Everest (2016)
- Odd Harald Hauge
Kilde: Lesereks. fra Kaggeforlag
Kryss: 2/20 norsk 2016.
BBP16 nominering? det skal mye til.
Uenige bloggere: Anita og Tine.
Everest skulle egentlig være en del av årets kommende påskeinnlegg, som forøvrig kun handler om krim, seriekrim, svensk seriekrim. Men det ble for langt og da boka hverken er serieoppfølger eller svensk, og dessuten, i motsetning til mine øvrige påsketips - ny, ble det eget innlegg.
La oss kalle det en påsketeaser!
Skulle jeg ikke bli ferdig med svensken til påske
, er anbefalingene fra ifjor like aktuelle!
Mer thriller enn krim.
Det er sjelden jeg har hatt så lyst til å lese en norsk nyutgivelse.
Det er har mindre med Mount Everest å gjøre enn det har med A.S Byatt og 1001/Bookerboka Possession. Ei lag på lag på lag bok, der den røde tråden drukner i brev, journalinnføringer, tilbakeblikk, andres brev, dagbøker, akademiske rapporter, eldgamle bibliotekbøker, enda gamlere brev, seminarinnlegg, brev, brev, brev. 100s har tatt 1,5mnd.
Det har også med alle eventyrberetningene i Biosirkelen å gjøre:
Vi har blant annet lest Shackleton, Krakauer, Amundsen
, Scott, Uusma og Hjalmar Johansen
Trangen etter rett fram, synsvinkelbanalt og plottdrevet var så sterk at Everest var ferdiglest kun timer etter den var i hus. Jeg var klar.
Forberedt.
Målgruppen.
Skuffet!
Det er rimelig å forvente at en roman fra Mount Everest er mer spennende, mer helhetlig og overdrevet enn dokumentarer og biografier. Jeg vet det påstås at virkeligheten ofte overgår fiksjonen, men her har man alle muligheter til å gjøre noe storslagent. Bruke språket, fantasi og dikting. Hauge har vært på Everest (2007), han har skrevet utallige sakprosabøker, biografier, og han har skrevet romaner. Han burde ha klart å gjøre en roman om Everest til noe mer enn en skygge av en hvilken som helst dokubiografi.
NB! Les Haruhis blogginnlegg om Into Thin Air
, og du forstår hvor jeg vil!
Han burde i det minste ha hatt et plott. En god historie.
Annet enn en gruppe mennesker, med ulik motivasjon, som skal bestige Everest, og gir blaffen i om de kommer seg ned.
Eller som det står på forlagssidene:
- Everest er en thriller om hva som driver mennesker til ekstreme handlinger, hvor ære og berømmelse blir viktigere enn å leve. - En setning som gjelder ALLE som vil opp på Mount Everest. Given den prosentvise sjansen og store sannsynligheten for at, akkurat DU, aldri kommer ned. Vil du opp - setter du ære og berømmelse høyere enn livet. Punktum. No fiction. Just life.
Noter i margen at jeg er verdens minst eventyrlystne person
, med null forståelse for ekstremsport.
Historien:
Hovedpersonen, fortelleren, er, den verdenskjente eventyreren, Martin.
Han har krysset poler og ørkener, men har høydeskrekk. Han lar seg likevel presse til fjellklatring pga en sponsorkontrakt med Audi. Han velger seg en ekspedisjon ledet av en klatrelegendarisk, og adelig, engelskmann. Andre deltakere er ei italiensk værdame. En amerikansk bankmann. Ei fjellgeit fra alpene. Ingen snakker sant om hvorfor de vil opp. Likevel har løgnene ingen betydning, annet enn å vise at trangen til å bestige verdens høyeste, og farligste fjell, kan ha mange årsaker. Shocker!
2/3 av boka dreier seg om akklimatisering.
Den siste tredelen opp og nedturen.
Alle tenkelige ting, som har skjedd før, skjer.
Ei gir blaffen i oksygen, ei seiler utenfor kanten, en klatrer for å dø på toppen
, en annen ekspedisjon blir begravd i ras, været er ustabilt, ehm kaldt, sherpaer risikerer egne liv
, noen har glemt pc-laderen, noen mister en vott, pengemangel...
Og uten å spoile avslører jeg at Martin kommer seg ned
, hvem skulle ellers, synsvinkelenkelt fortalt historien??
NB2: Nar jeg sier synsvinkelenkelt er det med lettelse, kronologikjærlighet
, og nesepek til parallellhistorieelskerne.
Pluss: Aktualitet
Jeg så nettopp en film om Red Bull
, hvor de ble beskyldt for å (indirekte) presse ekstremsportere til stadig farligere stunt, i reklameøyemed, der flere har dødd.
Jeg likte også forsøket på å problematisere forholdet/livet til sherpaene
Selv om det ble blekt og halvhjertet.
Jeg mistenker at sakprosaen Hauge faktisk har skrevet om Everest
, blant annet sammen med Cato Zahl Pedersen, er mer lesverdig
, og knapt å skille fra denne romanen. Noen som har lest?
Det jeg egentlig ønsker meg:
High drama, neglebitspennende
, trebindsverk med sherpaer i hovedrollen.
, fordi
Jeg foretrekker min fiksjon stranger than life
Bilde fra kagge.no
Kort oppsummert, er han en friskusjournalist, turned sydpolfarer, turned forfatter, og har skrevet både om Drillo, Orkla, samt flere uautoriserte biografier, før han i senere år har holdt seg til romansjangeren.
Slik gikk det da Hauge og Zahl Pedersen
prøvde seg på fjellet i 2007.
Ha!
SvarSlettDet var det jeg egentlig viste.
Selv om jeg også umiddelbart ble gira, satt den rett inn på leselista og tenkte at dette måtte være noe for meg. Så kom tvilen, nå bekreftet. Holder meg til Krakauer og co, - håper at du gir deg i kast med flere Everest bøker, så jeg kan få tips - det er en jungel der ute.
(Har omtrent like lite forståelse for ekstremsport som deg, - og hvertfall ikke noe medlidenhet, samme hvor galt det går).
Det er, indeed, en jungel, og garantert et utakknemlig emne å skrive roman om. Markedet er mettet med spennende, dødelig virkelighet. Men hver gang jeg synes jeg var for strengt - måtte jeg minne meg på at verden er full av mord - og kjærlighet - også - likevel diktes det spennende og originalt om emnene.
SlettFøler meg litt som en evig misfornøyd pose/sekk leser. - fra - nei dette er ikke troverdig, bort med det - til - argh, dette er for virkelig - finn på selv.. men sånn er det altså.
Kjærligheten til crossoverbiografier er ikke grunnløs.
For syns skyld, kan jeg legge til - at bok ble lest i rykende fart, så helt u-spennende var den ikke -).
(Bear Grylls er et av alternativene til neste eventyrbok. Han har også vært døden nær på Everest.)
Jaja, så er vi uenige om denne da.;)
SvarSlettJaja!
Slett, men vi er uenig på likt grunnlag, ergo leste vi boka på samme måte, og fikk det samme ut av stunden. Forskjellen, kanskje den eneste, er at du likte realismen, mens jeg ville ha mer.
Ja, du ville kanskje ha bloddryppende psykopatiske mord i løypa? Eller på bascamp? Kinesere som dytter nordmenn utfor kanten etc? Eller en av Dalai Lamas disipler sporløst forsvunnet og Indiana JOnes ala Martin får i oppdrag å lete etter ham i fjellheimen? feks.. For meg ble det mer enn nok spenning med det som skjedde , han trengte ikke dikte opp så mye ekstra. Jeg har også Krakauers bok liggende her, skal bli gøy å sammenligne.. God påske når tiden kommer Ingalill. Nå er jeg ferdig med DNA av Yrsa S, kanskje du liker den bedre enn meg? dvs jeg likte den, men den gikk ikke helt til topps som jeg skrev på min blogg i går.
SlettJa, ja og ja -)
SlettEt plott der Martin og co måtte redde sherpaer i dødsonen feks, med et hint av krimmagi der det viser seg at Indiana Martin kan puste uten oksygen - og etterpå bosetter seg på ei fjellhylle med ei sherpaprinsesse - nå det hadde vært noe. Eller ihvertfall litt mindre tid i basecamp. Jeg skjønner at det er realsistisk - og at han vil vise at det er mer stillstand og venting enn farligheter i fjellet - men og men og likevel!
Jeg er spent på om du revurderer ditt syn etter å ha lest Krakauser.
jeg tenkte egentlig at jeg skulle lese denne, men nå hopper jeg over den. Takk for grundig omtale Ingalill :)
SvarSlettVærsego, Gro!
Slett- men sånn i fall, og med høyde for at jeg er unødvendig kravstor og hadde for store forventninger, kan du dobbelsikre med å lese Anitas omtale. Kan jo hende du ombestemmer deg...
Ja, lese og bedøm selv Gro.:)
SlettFøler alltid skrekkblanda fryd om tema som dette, dvs. store høgder, kulde og ekstreme påkjenningar. Men eg merkar at denne boka dalte nedover på ønske/skal lese- lista mi etter denne omtalen. Trass i at Anita hadde ei veldig god leseoppleving. Vel - boka skal lesast, ein gong.
SvarSlettHar vært litt fram og tilbake på om jeg har vært for streng mot denne boka. Men ble nettopp ferdig med biografien til Bear Grylls (survival man), der forøvrig det bare var Everestbiten som var interessant. Nesten som et blueprint til Haugeboka - i ventedelene. All nedetiden i de kjedelige campene, forventinger, utstyrskriser, nyheter om andre døde, venner i trøbbel, sykdom, oksygen - you name it. Helt til det kom til den mest spennededelen der det skjedde mer med Grylls på vei opp/ned - en hele karaktergalleriet til Hauge. Eg. Fjell som forsvinner, fjellsprekker som åpner seg, tau som ryker, etc etc.
SlettJeg ble ikke fan av Grylls etter boka - var ikke det før heller (bare resten av familien), men det forsterket ihvertfall meningen min om romanEverest - tror jeg. Den er jo lesverdig på sitt vis. Får lese flere og se om jeg står på mitt!