onsdag 15. januar 2014

2013/BOKBLOGGERPRISEN/JACOBSEN/RAVATN/LANGLISTA/SUTRING/2014

Disse bøkene har ingenting med Bokbloggprisen eller bøkene nevnt i dette innlegget å gjøre, det nærmeste jeg kommer relevans er at jeg planlegger å lese noen av de innimellom årets norske 2014 bøker.  Og at jeg ikker orker å ta nytt bilde.


Bokbloggerprisen 2013.
Er det som opptar oss bokbloggere mest i disse dager.
Kort oppsummert: Norske bokbloggere leser norske bøker, nominerer og stemmer fram sine favoritter i 2 kategorier, og deler ut pris til de heldige vinnerne på neste Bokbloggtreff, i September.
Bak ide, planlegging, regler, kreativ utførelse og alt manuelt arbeid 
står komiteen bak Bokbloggtreffet. (yay!)
Flere detaljer finner du på den offisielle siden. 

Bokbloggerne har altså sprenglest fjorårets norske bøker
, nominert sine 7 favoritter i hver kategori og mandag var langlista klar.
Hvem som går videre til kortlista blir ikke klart før 27.januar.
, de røde er mine synske shortlistantakelser.

1) Romaner/krim:
- Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
- Politi av Jo Nesbø (Aschehoug)
- Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
- Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll (Tiden)
- Det finnes ingen helhet av Helga Flatland (Aschehoug)
- De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

2) Åpen klasse:
- Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen (Oktober)
- Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)
- Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
- Den onde arven av Thomas Enger (Gyldendal)
- Det vi kan stå for av Geir Lippestad (Aschehoug)
- Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)


Min første helt umiddelbare reaksjon?  BLÆH!
, hovedsaklig pga romanlista, åpen klasse er mer interessant.
, men etter et smekk på fingrene fra komitemedlem Tidemand
har jeg moderert meg. Den mer voksne reaksjonen?  Det kunne vært verre.

Egosutring selvfølglig, fordi lista ikke gjenspeiler min egen smak, og som strengeline så riktig påpeker har jeg minimalt med klagerett basert på min labre lese og lobbyvirksomhet. Jeg leste 20 norske bøker ifjor men dessverre var bare 5 av dem fra 2013. Måtte stryke Maurstadbioen da det viste seg at contrary to hva jeg trodde, kom den ut i 2012. Sånn går det når man surrer rundt på amazon og lystleser på engelsk.

Av mine fem leste fant jeg kun ei god nok til å bli nominert for pris
Vi sees i morgen - Tore Renberg.
Nå angrer jeg og innser at jeg kanskje var for streng.
Til tross for svakheter likte jeg både Fyrsten og Furuset, og jeg fant dem uten tvil bedre enn de 2 siste jeg leste, som faktisk også befinner seg på romanlista.
De Usynlige og Fugletribunalet, som jeg hadde SKYHØYE forventninger til.
, 2 bøker som ALLE liker og som jeg antar er selvskrevne på kortlista.
, 2 bøker som minner om andre bøker jeg liker bedre. 

Og siden jeg ikke har skrevet omtaler tidligere:




De Usynlige (2013)
 - Roy Jacobsen

Jeg hadde planlagt å ikke si et ord før jeg fikk skrevet de ned, men så har jeg latt meg friste hver gang jeg ser den nevnt og alle mine forbehold har lekket ut i utallige kommentarfelt. Sitter nå igjen med et meget utvannet: 
Not for me!



Boka foregår på ei øy uti havgapet. Helgelandskysten, tidlig 1900s. Ingrid følges fra barnedåp til tjueårene. Hun bor på bittelille Barøy med mor, far og den sære påstått enfoldige søsteren Barbro. Barbro får etterhver en sønn utenfor ekteskap. Vi følger dem gjennom vær og slit og død.

200s er for kort.  (6 cd-er)
Det virker som om om Jacobsen har tenkt at nå skal jeg skrive akkurat hvordan øylivet er, alt som kan skje, alt som er typisk, og alt som skjedde med mormor, farmor, onkel Isak eller hvem det når var i Roys familie som levde furet værbitt. Barndom, skolegang på fremmed øy, tørke, uvær, mentaliteten, øyfolk versus byfolk, farer utenfra osv osv osv. Han ramser opp,  pakker på
, ikke en stol eller hest glemt
og slenger på noen saftige nordnorske uttrykk
, av og til, for gjenkjennelsen skyld


Det er rett og slett en skam, utilgivelig latskap at han bare har brukt 200+ sider. De typiske livs og tidsmarkørene virker presset inn med makt og jeg følte ingenting. Fåmælthet er ingen unskyldning.

Skal jeg sammenlikne den med ei annen bok
må det blir Mankells Daisy Sisters.
Denne handler om svenske arbeiderkvinner og er lagt opp på akkurat samme måte, selv om den på langt nær er like språklig god som De Usynlige. Den er, helt ærlig, mye dårligere enn de Usynlige, men framgangsmåten er den samme.
Man bestemmer seg for en tidsepoke/problemstilling og drukner oss i tilfeldig valgte scener fra historieboka. Jeg synes det er aggreverende påtatt, men dessverre er det bare jeg som synes det, og da har jeg ikke annet valg enn å late som jeg er ydmyk og godta at jeg skjønner ingenting.

Dukker godeste Jacobsen opp som vinner på septembers bokbloggtreff, skal jeg smile, hilse og fortelle han hvor godt jeg likte Vidunderbarn.

Jeg understreker:
Roy Jacobsen kan skrive. Boka er fylt med både flotte metaforer, malerisk landskap og skumsprøyt, men alt JEG ser er et uferdig brainstormingprosjekt.

Jeg påstår:
At alle som liker denne boka enten selv er fra øy, har familie, forfedre eller nær historie fra øy. Og elsker den fordi - det var akkurat sånn mormor levde, oldefar fortalte, eller jeg tilbrakte hver sommer.
, og for å resirkulere meg selv fra en annen kommentar - hadde boka handlet om proletariat på La'mon istedet for Helgelandskysten
- hadde sikkert jeg også begistert hevdet.
 - ahh, truth, sånn var det - og begeistret trillet terning.

 


 Fugletribunalet  (2013)
 - Agnes Ravatn.

Ei bok om skyld, skam og soning.

I motsetning til Jacobsen som tross alt har fått litt språklig flisespikkkritikk fra litteraturviterhold, har jeg ikke lest et vondt eller ambivalent ord om Ravatn. Alle elsker, digger og synes den er skummelt, creepy, vakker, fiffig og blant de absolutt mest spennende utgivelsene i norske litteratur.

I beg to differ.
Hun bruker et eldgammelt, kjent og kjært utgangpspunkt.
Kvinne flykter fra fortiden, og tar jobb som hushjelp hos den mørke, kjekke, hemmelighetsfulle mannen. Han med et grusom drag ved den farlig tiltrekkende munnen og gal kone på loftet. (ok, sorry, det fant jeg på selv). Mr.Rochester. Heathcliff, (dog uten hushjelp) - og - og - og stiplet linje helt til ei bok av Sophie Kinsella, om den vakre advokaten som gjør en bizfeil og rømmer til forstaden og blir hushjelp hos et svært prototypt nyrikt up-og-fram-par, sannsynligvis skrevet med venstre hånd mens Sophie telte shopoholikerpenger med høyre.

Eller enda bedre, Anne B.Ragdes Kalde Dag i Helvete.
Gud vet hva Annes unge heltinne har flyktet fra. PolarHeathcliff er usmakelig, usedelig og skitten i varmedressen sin. Skitt, svette og vodka fra flaska. Han høvler over henne, roper og skjeller og hun gråter og greier ikke holde fingrene unna. Viktigst av alt. Jeg trodde på det. Det er tungt å stelle hus og fornikere i varmedress. Kaldt og håpløst. Og skal man først gå med på den eldgamle myten om at det bare er badguys som er goodguys
- kan han like gjerne være full og stinkende.
, hey, jeg holder med vilje 50.shades utenfor.

I Fugletribunalet er det for det meste sommer. Heltinne, Allis, har blitt avskjediget fra sin profilerte tv-jobb pga hanky-panky med sjefen og flykter i skam til bygda. Her er det ikke snakk om å stå for det man har gjort. Hun skal lage mat og stelle i hagen - for Sigurd Bagge. En Heathcliff blottet for sjarm. Han stenger seg inn på rommet og de spiser i taushet. Ellers så drikker de vin og gin i hagestoler og føler på ubehaget. Før de ulidenskaplig begynne med sex og liksomkjæresteri. For det meste er heltinnen alene i eget hode. Egogrubling og fantasier - og stadig flere skumlerier oppdages.

Hvorfor?
Hvis den underliggende drivkraften er at hun vil ha han bare fordi han er pen, utilgjengelig og kaller henne hore - og hun er en skadeskutt kvinne som trenger bekreftelse og dessuten bærer på en fortid som gjør at hun oppfører meg som en textbookmishandlet og ikke kan gå - og han en voldelig løgnhals med kontrollissues og avlegs kvinnesyn ..
, la oss finne sammen og elske hverandre
, til alt går galt....
Ingenting nytt med dette plottet - og ingenting galt med det.
I dette tilfellet tror jeg bare ikke på det.

Hun prøver Agnes. She does. Men det er ingenting som stemmer. Null kjemi mellom karakterene. Null dybde. Jeg skjønner ikke hvorfor hun blir. Skjønner ikke hvorfor hun ligger med han, hvorfor han blir så overrasket over måltider han må ha smakt før. Skjønner ikke hvorfor slutten er så forutsigelig. Og skjønner ihvertfall ikke hvorfor forfatteren ikke i det minste kunne gjøre isolasjonen mer endelig. Det finnes jo både postkasser, mobiltelefon og mor innen rekkevidde. Noe som gjør at hele scenarioet virker påtatt og leke-creepy.

I Ragdes helvete hang livet på en snøscooter.
I Jane Eyre,, well it's complicated.
Heathcliff og Cathy var meant to be.
Men Fugletribunalet mangler magien, the x-factor.
Den usynlige lille ubenevnelige ingen vet hva er men alle vet når mangler.
 - eller noen vet det
, I do.

Jeg innser:
at dere alle elsker den, men dere tar feil.
Kommentarfeltet er åpent for uenigheter. 
, shh, jeg innser selvfølgelig også at jeg er mer enn normalt opptatt av plott.
, jeg innser til og med at jeg hopper over både dette med fuglene, den ufrivillige komikken og alt dette norrøne om Balder jeg ikke fikk på plass
, og har skrevet alt dette basert på magefølelse.

Jeg understreker:,
, at Ravatn kan skrive, akkurat som Jacobsen.
Hun skriver i tillegg på nynorsk, etter Eirabu er jeg svak for nynorsk
, nesten like magisk klingende som svensk.

Jeg dementerer: 
Etter å ha googlet etter andre blogginnlegg om boka, fant jeg ut at det faktisk er flere som ikke jubler, bokmerker Kristin, som er lei av indre dialoger og innesluttede vestlendinger, og  Krøger som mener den mangler nerve. Er du av disposisjon en som heller mer mot fornuft og godt begrunnede argumenter enn usensurert magefølelse, anbefaler jeg Rose-Maries omtale, og siden hun der har linket til alle andre som også har skrevet om boka, har du der et godt utgangspunkt for videre research.



Tilbake til Bokbloggerprisen.
Jeg må rett og slett finne en annen strategi for neste års pris. Lese flere nyutgivelser, blogge høylytt om de jeg likte. Like flere. Håpe det er flere å like. Jeg mistenker at til tross for mine motforestillinger er likevel både Ravatn og Jacobsen bedre enn storparten av fjorårets utgivelser - det  betyr ikke at jeg liker dem bedre - bare at jeg er glad jeg ikke leser ALT som kommer ut.

Jeg må rett og slett lære å lese kataloger
- å luke ut både skit, kanel, klint og hvete
, slik at bokbloggerprisen ikke blir et irritasjonsmooment som holder meg borte fra lystne besøk i amazonkorridorene.

Jeg tipper kortlista blir slik:
Romanen: Jacobsen, Ravatn og Wassmo.
, som vil si at jeg må lese Wassmo og krysse alt jeg har på den er bra
, jeg har tross alt likt Herbjørgs tidligere bøker bedre enn jeg likte Heivolls forrige
, og jeg tror også jeg likte Fugletribunalet bedre enn De Usynlige.

Åpen klasse: Urd, Odinsbarn og Den Onde Arven.
, alle tre er bøker jeg har lyst til å lese
, spesielt de 2 første.

Til tross for alle disse gode intensjonene
- ser det sålangt ut som 2014 blir det året jeg bare leser krim.
- fra Amerika.

72 kommentarer:

  1. Kan ikke du lese og gjøre folk oppmerksomme på bøker som ikke allerede er bestselgere? Slik at jeg slipper.. Jeg lurte litt på om jeg skulle lese noen av de nominerte romanene hvis det kom med noe spennende, men alt var jo bestselgere som jeg allerede er lei av selv uten å ha lest dem (siden jeg selger så mange av dem).

    Hvis du blogger entusiastisk om en bok av en mindre kjent norsk forfatter lover jeg å lese den! Og å hjelpe deg med å spre ordet slik at den havner på listen til neste år (hvis jeg deler din begeistring). Men jeg kan desverre ikke hjelpe deg med å finne frem til de ukjente norske perlene, jeg har mer enn nok med å finne og lese potensielle Bookernominasjoner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du reverserer den planen slik at du finner perler og skriver entusiastiske bokomtaler, så JEG, slipper - er jeg med. Lover å lese også -).
      Jeg har nå lest igjennom flere av disse vårreklamemailene forlagene sender ut - og klarer ikke å finne en eneste diamond in the rough, så her må det seriøs skjerpings til.
      Hos deg,
      Jeg skal også lese booker, og er ikke til å stole på, ser du ikke at jeg bare leste hype og bestselgerne.

      Angrer veldig på atj jeg ikke somlet meg til Bergeners og Vareopptelling, tror begge de kunne fått en plass på nomineringslista. Ihvertfall den første, Jeg har såvidt begynt og er litt betatt, selv om jeg sverget på at jeg aldri skulle lese Espedal - og heller ikke ville gjort det hvis ikke Rose-Marie hadde insistert!

      Slett
    2. Jeg leste Rose-Marie sitt innlegg om Bergeners og ble ganske interessert i å lese den selv. Dessuten er det jo alltid gøy å lese fra egen by. Men det blir for dyrt for min del, må vente til den ikke er ny lenger og kommer i pocket, med mindre jeg får somlet meg til å spørre sjefen min om hun kan bestille leseeks.

      Øh, nei nei, jeg tar meg av å oppdage potensielle Bookerperler, du tar deg av de norske. Det er rettferdig! Dessuten er det bare tøv at du kun leser bestselgere, hva er Paringslek liksom? Eller The Monk? Under the Greenwood Tree? Ishiguro? Finn en norsk Ishiguro så skal du se jeg kan opparbeide entusiasme for bokbloggprisen ;)

      Slett
    3. (pstt, jeg lånte Bergeners på biblioteket)

      Du har selvfølgelig rett, det er bare på norsk jeg leser bestselgerne, engelskbiten er mer variert og eklektisk. Det nærmeste bestselgere der må vel være prisvinnerne.

      Rush har forresten kommet med ny bok, begynner å bli en stund siden, og den ligger klar på kindelen, sammen med alt annet jeg skulle lese ifjor - du får se til å publisere det Paringslekinnlegget så jeg blir inspirert.
      Jeg har en sterk mistanke om at det var derfor du tok bloggfri et år - for å skrive det ferdig - og nå som du er tilbake, ....

      , forresten jeg har funnet en norsk Ishiguro til deg. Går ut fra at det du mente var norsk debutant av asiatisk opprinnelse som skriver mer nasjonalromantisk enn en setesdøl, Jeg lette høyt og lavt - og fant en debutant adoptert fra Korea.

      Anne Kyong Sook Øfsti
      Hun gir ut bok på gyldendal iår.
      Riktignok handler den om å lete etter røttene sine i Korea, men det trenger jo ikke bety at den er blottet for Grieg og rosemaling.

      Slett
    4. Bibliotek ja, jeg glemmer at de eksisterer. Det var jo en tanke.

      Nyeste til Rush må jeg kikke på, men han har vel også en del gamle som kan være verdt å vurdere, har han ikke? Haha, jeg tok bloggfri for å slippe unna ;) Neida, jeg har et halvferdig innlegg et sted, skal lete det frem og skrive det ferdig.

      Hahaha... joda, norsk debutant av asiatisk opprinnelse som skriver særdeles nasjonalromantisk var akkurat det jeg mente! Det var på ingen måte en som skriver like godt som Ishiguro jeg mente, som overrasker like mye som Ishiguro gjør. Neida, du kunne faktisk stoppet på norsk-asiatisk. Mer enn godt nok! Skal ta Anne Kyong Sook Øfsti (herlig navn) opp til vurdering.

      Slett
    5. Han har ikke skrevet så mange bøker Rush, det er denne Mortals (roman) + Whites, som også handler om Botswana og er ei novelle/story samling, Paringslek og nå denne nye Suble Bodies, som jeg nesten begynte på i fjorhøst. Så leste jeg Meg Wolitzer The Interstings istedet, som også handler om mennesker fra fortiden som kommer sammen i nåtid - eller i Wolitzer tilfelle hadde de holdt kontakten hele veien - men jeg innbiller meg likevel at de er beslektet. Det er jo påstått at The Interestings er det kvinnelige svaret på Franzens bøker, og Rush går jo ofte enda lenger både i sære komplisere ordvalg og mennesklige forbindelser. Men så fort jeg får muligheten skal den leses. Gleder meg.

      Gleder meg også til du skal lese Øfsti.
      So much so at jeg også skal velge meg ei bok fra den debutantlista, ,, (selv om Tiller vinner alt). 2014 here we come!

      Slett
  2. Hehe, du godeste...slakterinne.
    Vel var anmeldelsen din av Fugletribunalet overbevisende og interessant, tatt i betrakting av at du sammenligner med Eyre og Ragdes bøker med likedane kompliserte parforhold. Ragdes bok har jeg lest en gang og Jane Eyre har jeg sett på film. Triste triste filmen... Likvel, jeg likte nå Fugletribunalet godt, og De usynlige ganske godt, men den var ikke blant mine nominerte.
    Jeg tror du kan ha rett i de tre som går videre til kortliste, selv om jeg er usikker på om Politi kan havne der.. Mulig at flere har lest og stemt på Politi enn de andre bøkene, når man teller stemmer på de enkelte bøkene (det er sannynlighetsberegnign ikke synsket fra min side) Klarsynet sier derimot at i åpen klasse kommer Urd, Fugl og Odinsbarn på kortlista. Men lysten vil at Mysteriet mamma skal med...Urd og Odinsbarn skal jeg nok lese, og etter presset i alle kommetarfeltene på face og her, må man jo også bare kikke i Fugl, i et bibliotek eller bokhandel nær seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Siden jeg er i det påståelig hjørne.
      Kan det være at du liker Fugletribunalet fordi du sammenlikner med de andre norske bøkene du leste som kanskje ikke var like gode? Du har jo tross alt lest ekstremmengder nyutgivelser i året som gikk?
      (Jeg vil helst at du svarer, yepp, akkurat sånn er det, så jeg slipper og gremmes over alt jeg kan ha gått glipp av.)

      Jane Eyre må du absolutt lese, den er ikke så trist i bokform, men veldig fin likevel! Og hva synes du om Ragde iforhold til Ravatn?

      Jeg er livredd for at Politi skal havne på kortlista. Ingenting imot Nesbø, og jeg har absolutt tenkt å lese serien - en gang - med dette er tross alt siste boka i en laaang serie. Det sier seg jo selv at kronologislaver hverken kan lese selv eller oppfordre andre til kronologibrudd.

      Har fått med meg at Fugl skal være bra, muligens litt for sart og vakker for meg, men, som du sier, vel verd å sjekke ut, i en bokhandel i nærheten. Urd er selvskreven - og kanskje også Odinsbarn.

      Slett
    2. Nei, jeg har lest mange gode norske bøker fra 2013.. Jeg leste ravatn med en gang den kom og likte den veldig godt, før "alle andre" også likte den og gjorde den til en nynorsk såkalt bestselger. Selger den så godt da?
      Jane Eyre har jeg da i hylla, eller er det Jane Austen? Hm.. sjekk sjekk en dag.. Har aldri tenkt på å sammenligne Ragde og Ravatn.. Men de jo egentlig ganske frekke begge to, store i kjeften, Ravtan mer humorsitisk, sofistikert kanskje? Ragde er bare trønderrå.. Jeg liker henne og har lest det meste av Ragde, men kun denne ene boka til Ravatn, men jeg hørte henne på Lillehammer for tre-fire år siden..

      Slett
    3. (Da får jeg legge bort den teorien da -)

      Jeg aner ikke om Ravatn selger godt, man skulle jo tro det basert på hvor godt hun er likt blant bloggene, men verden der ute er jo noe helt annet. Mangel sliter blant annet med nynorsken, har jeg hørt, eller innbiller meg. Ville vært morsomt å se faktiske salgstall.

      Så i noen av omtalene jeg leste om Ravatn at hun er god som essayist, så kanskje jeg prøver det istedet, jeg liker jo også rått og morsomt, og er selvfølgelig villig til å gi henne en sjanse til - - - hun har jo så pent navn.

      Slett
    4. Ja Ravatn er god på korte tekster.. Det var noe slikt hun leste opp på Lillehammer. Hun har fått gode kritikker, men jeg har ikke sett henne på toppen av salgslistene hos Bokhandlerne..Hun er kjent for å være morsom, men Fugletribunalet brøt litt med den imagen...

      Slett
    5. Jeg skal holde utkikk etter korttekster, det passer uansett inn i årets fokus på ikke-romaner. Og er hun morsom er det enda bedre.

      Slett
  3. Jeg har dessverre ikke skrevet ferdig min anmeldelse av Ravatn, men kortversjonen er at jeg ble sugd inn i denne historien og at jeg satt med er stort trykk i brystet av godt ubehag. Jeg synes rett og slett den er veldig god og skremmende, og da spesielt det underlige forholdet mellom Allis og Bagge. Jeg ble dratt mot Bagge, selv om jeg innerst inne visste at han ikke var noe bra. Nå skal det sies at jeg elsker Stormfulle høyder og Heathcliff sin lidenskapelige galskap.

    De usynlige har jeg ikke lest, og dersom den ikke kommer på kortlista, så kommer jeg nok ikke til å lese den.

    Gode anmeldelser, og det er bra med en motvekt til alle de positive anmeldeldene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, Silje, du vet vel at vi fungerer på forskjellig frekvens når det kommer til enkelte bøker, så din motsatte reaksjon er ikke overraskende. Godt er det.
      Tenk bare på Murakami, og den andre, som jeg har glemt, og Murakami..

      Wuthering Heights og Heathcliff derimot er jeg helt enig i er fantastiske.

      Slett
  4. Åh, stikk mot sin hensikt, får jeg NÅ lyst til å lese både Fugletribunalet (for mye hype) og De usynlige (for norsk). All rosen gjorde meg bare sikker på at jeg burde stå over, men nå ble jeg plutselig nysgjerrig.

    Ellers var min første reaksjon på lista også blæh, men ikke i caps lock. Jeg heier på urd, men kommer aldri til å lese verken Lorentzen eller Lippestad - og kan derfor ikke bedømme eller sammenligne at all hvis de henger seg på shortlist (ikke at jeg tror de gjør det, ikke Lippestad i alle fall).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ah, noen faller alltid for omvendt psykologi i motvind, upstream -)

      Det blir nok hverken Lorentzen eller Lippestad på meg heller, men jeg tviler på at de kommer seg på kort'n, så det bekymrer meg ikke. Det som plager meg nå er at alle elsker Urd, i caps. Blir det min første diktsamling siden skoledagene kommer jeg garantert til å knekke under presset. Tror jeg må finne meg noen lettere å varme opp med.

      Slett
  5. De usynlige inneholder død, sier du? Wohey sier jeg mens jeg løper til bokhandelen.
    Holder på med Disse øyeblikk, storgleder meg til å lese Urd, har utviklet uovervinnelig aversjon mot Odinsbarn. Hvilket er dumt siden jeg vet boka vil vinne. Forfatteren er smart med sosiale media... og okay, jeg tror dere når dere sier boken er knasende god. Jeg tviholder åkke som på retten til å være sær og tverr.

    SvarSlett
    Svar
    1. Død som i - mett av dage.
      , noe til og med jeg takler, og derfor ingenting å løpe til bokshoppen for.
      Hva synes du om Wassmo, merk at svaret ditt kommer til å bli tungen på lesevektskålen.
      Sår? Sart? Mørk?

      Jeg hadde tenkt å vente med Odinsbarn til hele trio-en var ferdigskrevet og lest av alle, men havner den på kortlista blir den framskyndet, og det gjør den selvfølgelig. Jeg tror også den vinner - kun fordi flere har lest den en Urd, og fantasy er lettere tilgjengelig enn lyrik.
      Ihvertfall for meg.

      Slett
  6. Har ikke lest De usynlige - skal vente litt med den, men likte Fugletribunalet, men selvfølgelig ikke så godt som En kald dag i helvete. Jeg nominerte bare en bok i hver kategori, så jeg må visst også lese flere norske bøker hvis ikke jeg skal føle meg helt udatert, men jeg har lest Disse øyeblikk, men nominerte den ikke, selv om den var god. Det holder ikke med god, det må jo være smashings.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp, Helvete var bedre.
      (jeg skjønner at det betyr at Fugletribunalet ikke automatisk er dårlig - just saying -)

      Tenkte også at jeg kun skulle nominere de fantastiske og smashing, og endte derfor opp med en eneste nominasjon (Renberg), men tenk hvis (alle) andre bare rangerte bøkene de hadde lest og fylte opp kvoten - uten å ta hensyn til - smashing. Det kunne jo kanskje forklare bestselgerfokuset blant romanene.

      Vi må helt klart lese mer nytt norsk iår!
      Ihvertfall 10, eller 14, gode nok.

      Slett
    2. Ja,nettopp.. jeg tror mange har setmt på de de har lest og likt, ikke tenk at det skal være smashings.. bare en deilig bok, eller en god bok, eller whatever er terskelen for smahings for den enkelte da? Skulle jeg bare nominert oversmashings, altså bare seksere pluss, da vet jeg ikke altså.. Gode bøker er gode bøker og derfor nominert..fra meg.

      Slett
    3. Det er litt tricky det der, for ja, gode bøker er gode bøker, men jeg fikk meg likevel ikke til å nominere, say, firere (hvis jeg hadde gitt terningkast). Jeg angrer jo litt, for med en litt åpnere smørøye kunne jo både Furuset og Fyrsten blitt nominert fra meg - begge har jeg plassert på OK, som kanskje vil tilsvare 3-4 hos andre.

      Bakdelen er jeg vil ha ei liste med sekserbøkene, ikke de som bare er gode. Problemet er jo som du nevner, individuell smak og ulike kriterier - det er derfor jeg angrer, andre har kanskje nominert midtsjiktebøkene sine, andre diska sine.
      Umulig å unngå, kanskje med mindre vi nomineringsantall ble halvert - kun 3 bøker pr. klasse, men det ville kanskje igjen føre til enda mer forutsigelighet?
      Vanskelig!

      Slett
    4. Ja, vanskelig, for uansett hvilken strategi man bruker, aner man ikke hvordan den slår ut..

      Slett
  7. Nok ein gong eit herleg innlegg og tusen tusen takk for at du ikkje hyllar Jacobsen og Ravatn slik "alle" andre gjer. Men - jøss - eg reagerer jo slik som Haruhi over; eg fekk nesten lyst til å lesa desse bøkene etter dette.. Barnsleg? Ja.
    Sidan eg også nominerte og heia på Renberg, vart eg litt snurt, - men fokuset på den norske nye litteraturen ER der - og det er viktig og bra.
    Wassmo vert neppe lest, eg fekk nok då eg las Glassveranda-trilogien. Så mørkt og depressivt at det gjer vondt enno, mange år etter. Lippestad derimot, han er "min mann" - og boka hans skal lesast om det passar slik.

    Ellers les eg vårlister og noterer meg bøker som handlar om død, mord og bestialitetar. DET er kos for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akk Renberg burde vunnet.
      Han hadde holdt en fantastisk tale.

      Både Ravatn og Jacobsen kommer på kortlista (sa synske Inga) så da får du samlesemuligheter på begge to og barnsligheten kan slå ut i full nellikflor.
      Jeg er forresten heller ikke noe Glassverandafan, og har mer eller mindre boikottet Wassmo siden videregående, bortsett fra Dinas Bok, (kanskje jeg nå tabber meg ut og det er Elstad, , gasp, en mer dedikert blogger ville googlet for å unngå slikt men the thrill is to strong -). Lippestad går jeg i bue rundt eller sparer ihvertfall til en kommende biografisirkel om advokater - ( når alle andre forslag er oppbrukt).

      Norske 2014 bøker om bestialiteter vil jeg gjerne høre om. Må være perler der. Må.

      Slett
    2. Glassveranda bøkene er mye mye bedre enn Dina, og det er Wassmo sine alle fire. Toer mine hender over at du ikke skiller Wassmo fra Elstad

      Slett
    3. Jeg tullet selvfølgelig (!), for jeg vet jo at Elstad er Innhaug og Lena. Lenabøkene som jeg faktisk har lest flere ganger og er mye bedre enn Dina. Når jeg tenker meg om er jeg ikke engang sikkert på at jeg har lest Dina - bare Tora.

      Uansett, du har rett i å toe dine hender
      , det er en bokbloggers plikt å vite slikt!

      Slett
  8. Så bra at du bidrar til å dempe forventningene noe til Ravatn og Jacobsen om de skulle komme på kortlisten. Selv om jeg helt ærlig må innrømme at jeg allerede synes de høres litt kjedelige ut. Noen av forventningene mine til denne prisen var jo nettopp å utfordre meg selv og det blir jeg ved å lese de tilsynelatende trauste samtidsromanene.Og da tenker jeg egentlig først og fremst på Wassmo og Jacobsen, for Ravatn har jeg hatt lyst til å lese, men mer andre bøker enn akkurat denne. Jeg har ikke lest noen av de på langlisten i beste roman-klassen og nominerte tre andre bøker, men blogget bare om en av dem, så ja skjerpings i 2014. Håpet virkelig på Meyer Kroneberg som var min favoritt der. Tenker som deg at hvis jeg skal lese Politi må jeg lese bøkene som kom før jeg ikke har lest. I mitt tilfelle er det bare to, men de er ganske tjukke og i tillegg har jeg ikke lest dem fordi jeg gikk litt lei Harry Hole. Må kanskje lese litt mer norsk krim til neste år for å finne noen perler der også. Jeg har ingen spådommer, men heier på Flatland siden jeg har både lest og likt den første boken hennes veldig godt.

    Åpen klasse synes jeg er kjempespennende og håper på å lese alt. Har lest og nominert Fugl og Odinsbarn, og har mest lyst til å lese Den onde arven og Urd, men leser gjerne de to andre også om de kommer på kortlisten. Har det på samme måte som deg med lyrikk og tror vi er mange flere, så vi skal nok takle presset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skal se jeg mot min hensikt og med nedkjølte forventninger får stemmene til å flomme inn på både Jacobsen og Ravatn. Selv startet jeg i den tro at De Usynlige kom til å bli fjorårets favoritt. Alle elsket den, og jeg likte begge mine to foregående Jacobsen, (Vidunderbarn + Marions Slør).
      Hører dere, forfatters, takkepostkort er på sin plass.

      Når jeg tenker meg om trenger vi ikke stresse sånn med 2014 bøkene, Tiller kommer jo tilbake. Innsirkling3. Er den like god som forgjengerne vinner han på walkover. Trenger ikke lese flere da. Med mindre man ikke har lest de to første (Flatlanddilemma).

      Alle man til årene.
      Alle som ikke har gjemt seg, alle som ikke har lest Innsirkling 1 og 2. Her må det innsats til.
      Men her er det snakk om VIRKELIGE forventniger, stakkars mann, det kan jo ikke gå bra.

      Slett
    2. Jadamasa, har planer om å lese Tiller sjø, Jeg er jo også født i Namsos, så det er på tide. Skråninga var jo kjempegod, så jeg skjønner ikke hvorfor Innsirkling en og to enda står ulest i hyllene mine.. det var vel noe med timing, da.

      Slett
    3. ((GASP)), en namsosværing som ikke har lest Innsirkling - og tør skrive om det på den store utilgivelige verdensveven?? Jeg er både sjokkert og imponert.

      (Skråninga tør jeg ikke lese).

      Slett
  9. Jeg er mest bekymret over å måtte lese Odinsbarn, Urd og den boka til Helga Flatland. Gruer meg. Sikkert gode bøker men trolig ikke min greie. Jo mere det snakkes om disse jo mindre lyst får jeg til å lese dem. Jeg skjønner ikke når i 2013 (kanskje det vvar 2012) at jeg utviklet denne fobien mot bøker i samme stil som Odinsbarn?

    Morsomt innlegg du har skrevet! Egentlig enig i det meste du skriver, bortsett fra det om Renberg. Virkelig? Tore Renberg?!?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja, hver gang jeg tenker på Odinsbarn, tvinger jeg tankene over på Eirabu og hvor mye jeg elsket den serien + Solgunn liker den. Nå ble jeg litt nervøs, med tanke på at jeg nettopp skrev kommentar om Tiller. Solgunn har Tillerfobi... shh.
      Tenk på Eirabu. Eirabu Eirabu.

      OG DU.
      Den siste Renbergboka var virkelig god. Ekte historieoppbygging, klingende språk og karakterer du bryr deg om. Null papp, bare lag på lag med mennesklighet - også er han morsom - og leser som en skarrende vestlandsk gud.

      Slett
  10. Tidemand? TIDEMAND?! Det sårer meg langt inn i hjertet at du staver navnet mitt feil. Men Tore Renberg sitt navn, dét klarer du å få til. Jeg antar at du liker ham bedre enn meg. Jeg antar du gjør det med vilje, fordi jeg kjeftet på deg. Herregud, for en kald verden vi lever i!

    "Boka er fylt med både flotte metaforer, malerisk landskap og skumsprøyt, men alt JEG ser er et uferdig brainstormingprosjekt." Hehe, nå fikk jeg veldig lyst til å lese romanen, faktisk. At noen innleder prisbonanzaen med å sable ned to av favorittene, det liker jeg. Det kan bli en actionfylt samlesning hvis alle fortsetter i dette sporet.

    Ellers er det imponerende at du ikke bare spår hvem som kommer på shortlist, men i tillegg har funnet vinneren i 2014 før boken er gått i trykken. Vurdert å starte bettingselskap?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg påstår det var med vilje
      , mens jeg krympet meg under den strenge pekefingeren og skyllebøttene haglet, forvandlet den unge vakre frøken Tidemann seg, rett foran mine livredde øyne, til komitemedlem Tidemand. (med bart)
      Jeg skjelver ved tanken.

      Jeg glemte helt, i det øyeblikket jeg satte meg ned for å fortelle verden sannheten om Ravatn og Jacobsen, hva den egentlige effekten av negative omtaler er.
      Nysgjerrighet og leselyst.

      Alt jeg kan håpe på nå er at noen skriver like ampre omtaler av både Heivoll og Wassmo for å jevne ut. Når det er sagt er jeg bombesikker på at Ravatn vinner. Og som du påpeker, Tiller, i 2014. Du har jeg enern allerede, vett jag.

      Forresten skal jeg lese biosirkle Enkekeiserinnen i februar - (takk igjen), det må være den årets heiteste biografi siden vi allerede er 3 på samme bok. Med mindre antipatien om å være (og lese) som andre tar over og vi kaster oss over Sonja isteden.
      , sa
      , online gamblINGA.

      Slett
    2. Unge vakre frøken Tidemann er smørblid igjen nå, men litt bekymret over at hun kanskje har en bart som ingen har våget å fortelle henne om før.

      Jeg kan dessverre bare love deg et udelt positivt innlegg om Heivoll, men den boken har du jo allerede bestemt deg for at du ikke liker, og da er det jo greit. Jeg venter med å lese noen av prisbøkene til shortlisten er klar og samlesningen begynner. Først skal jeg lese ferdig Mørke grener (som jeg liker), deretter er det lesesirkel-Kain. Jeg skal lese Tiller en og to før treeren kommer, den planen er allerede spikret. Happy?

      Godt at enkekeiserinnen er populær i biokretsene, jeg er overbevist om at den er noe for deg. Gleder meg til innlegg!

      Slett
    3. Happy!, og barten kommer bare fram når Tidemand svinger pekefingeren. Ingen grunn til å bekymre seg mer enn sånn passe.

      Skal man tro dette kommentarfeltet er det bare slakt og sureminer som frambringer leselyst - så hvis du virkelig liker Heivoll og vil tvinge fram lesing og stemming, må du fram med de negative glosene. Det bli en omtale b are du makter. Positiv leseropplevelse + NEGATIV anmeldelse = Alle bloggere til bibliotek og stemmeurner. Jeg er upåvirkelig, ødelagt av Heivolls brennende busker.

      Det var sannelig godt du ga meg den keiserinnen til jul, ellers hadde jeg aldri hørt om den og ville endt opp med Mette-Marit. Det ville vært svært trist da jeg sikker på at det kun finnes uautoriserte kronprinsessebios.

      Mørke Grener tror jeg kanskje det blir på meg også, ihvertfall hvis den kommer seg på kort'n som jeg er sikker på den gjør.

      Slett
  11. Å, så enig! Ikke at jeg burde si noe som helst siden jeg ikke lest ei eneste norsk 2013 bok. Burde få meg lånekort på biblioteket sånn at jeg kanskje får lest iallefall en 2014 bok. Nyttårsforsett?

    SvarSlett
    Svar
    1. Herregud! Har du ikke lånekort.
      Det er krise og bokbloggskam og kan ikke brukes som nyttårsforsett engang. Skaff it now!
      Jeg har funnet en debutant til deg også, perfekt start på nyttårsforsettet ditt
      Minoo Koefoed (Aschehoug)
      , dokuroman om selvpåtenning i Tibet.

      Slett
    2. Jeg liker at du driver og tipser om bøker til andre bokbloggere sånn at du slipper å lese de selv. I see right tru ya.

      Slett
    3. Altså - en debutant som skriver om selvpåtenning i Tibet, nekter det at det er for deg, nekter jeg at mine motiver er alt annet enn edle. Har altfor mye klær på til å være gjennomsiktig.

      (For en plan det ville ha vært dog, hele debutantfeltet samlest av norskeblogger, mens jeg koste meg meg andre ting -)

      Slett
  12. Hmmm, egentlig kan jeg ikke uttale meg for jeg har ikke nominert noen bøker (fant ut at jeg falt utenfor reglene..) Nesbø sin Politi har jeg lest, Heivoll sin står ulest i bokhyllen.
    Følger med fra sidelinjen jeg, hvis lysten blir stor kan det hende jeg finner tid til en fra kortlisten. Ellers skal jeg bruke tid på biografier og booker og Vigdis.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva mener du utenfor reglene? At du ikke kvalfiserer som bokblogg? If so, det kan da umulig stemme, du har da blogget jevnlig om andres bøker i over 6mnd - var ikke det det eneste kriteriet?

      Nå det er sagt, er bios, booker og Vigdis fornuftig prioritering av året - men skulle du nå få lyst å lese en 2014 debutant, foreslår jeg Øysteins Lies:
      Løp. En roman om hvordan joggebølgen tok en mann.

      Det høres ut som nok en midtlivsmann som har kastet seg på barfot og intervallbølgen - men kanskje er det bra likevel. Tror ihvertfall det blir min eneste debutant iår - med mindre glødene rapporter kommer fra andre hold.

      Slett
  13. Takk for din skarpe penn og for at du er kontrær. Fortsett med det, fordi da blir disksjonene bedre ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Clementine
      ( Jeg innrømmer aldri at jeg måtte google kontrær, aldri!)

      Slett
  14. Hehe, jeg er kanskje ikke enig i alt du skriver, men du skriver det så godt at det driter jeg i.. ;) (Jeg var ikke super-overbegeistret for "Fugletribunalet" jeg heller, som du så - men syns den var helt fin. Nerve og kjemi mangler den litt, det er jeg definitivt enig i.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Karen, en ekte form over innhold kompliment - det liker jeg -)
      Nå har jeg lest 2 nye omtaler av Ravatn bare idag, og alle er enten begeistret eller ambivalent, men synes den var ok. Har du lest Ragdes En Kald Dag i Helvete forresten? Jeg er svært nysgjerrig på hvordan den vil plassere seg hos de som liker Ravatn?
      Kanskje det er samme boka fra forskjellig ståsted? Tror du må lese den straks.

      Slett
  15. Eg krysser armar og bein for at ikkje Jacobsen skal bli short-lista, for eg orker seriøst ikkje lese han igjen. Eg brukte lang tid på Seierherrene og eg kan ikkje fordra den heseblesande skrivemåten hans. Det er som om han har det så travelt med å flest mogleg innskot, avbrot, digresjonar og sidespor inn i kvar einaste setning at eg nesten blir gal av å lese han. Korfor liker folk slikt? Korfor kjøper folk desse bøkene?

    Wassmo kan eg lese, viss ho blir short-lista, men eg har eigentleg bestemt meg for å ikkje lese henne igjen. Eg likte veldig godt Tora-bøkene då eg var ung, og så begynte eg på den boka som heiter noko med Frank, i voksen alder. Og eg fann ut at enten har eg utvikla meg eller så har ho tapt seg. Men eg skal ikkje falle for fristelsen til å lese Tora-bøkene igjen, eg vil helst tru at dei er gode.

    Ravatn kjem eg til å lese. Den rakk eg bare ikkje i fjor. Eg sitt og med eit inntrykk av at ho har fått litt blanda mottaking, så det var fint å lese modereringa di.

    Men eg er einig med deg i at lista var skuffande. Eg hadde ikkje forventa så mange bestselgjarar. Kanskje vi bloggarar ikkje er så smale og sære som vi liker å tru, og må gjennom ei kollektiv korrigering av sjølvbiletet vårt og gi bokdama rett? Eg får vondt i magen av å tenke på det. Men viss Jacobsen eller Wassmo vinn, må vi nok gå i oss sjølv her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må nok bare belage deg på å lese Jacobsen for han er garantert på kortlista. I motsetning til Seierherrene er ihvertfall denne kort med fokus på natur og fåmælthet. Og nå kom jeg faktisk på det jeg egentlig skulle skrive om de Usynlige men glemte helt bort:

      Mangelen på poeng å historie, akkurat som i Mankellboka. Akkurat som et helt element er bortglemt. Han har miljø/tid/natur og karakterene, men har glemmer å sentre det rundt en historie. Ca midt i boka trodde jeg endelig det kom et brudd, et skfite - en fremmed kriminell kommer til øya - men så fislet det også ut i intet. Alas - man kan gjerne ha som mål og beskrive mennesker i en spesiell tid, i et spesielt landskap - men det må jo være en historie i midten - noe å bygge rundt.
      Det undrer meg om ikke Jacobsen glemte de kapitlene på hytta - gadd ikke reise tilbake, og skitta au au, ingen merker noe likevel.
      Could it be?

      Jeg er ikke noe Wassmofan men leste nylig Ellikens omtale og tror jeg skal prøve - hvis det kommer på short'n, Og som jeg har sagt tidligere Ravatn vinner.

      (at bokdama skal ha rett er en tanke jeg under ingen omstendigheter la entre min bevissthet. Kollektive endringer av selvbildet er så slitsomt - og gjør så vondt -)

      Slett
    2. , ok ,jeg burker som regel la typofeilene i kommentarer stå, men siden det er deg, the kommaqueen, og siden den lyser imot meg som 10 uår
      - det heter selvfølgelig
      poeng OG historie
      , og nå tør jeg ikke lese igjennom resten i skrekk for what else jeg røsket ut av meg!

      Slett
    3. Takk for at du sa det. Og, altså. Og du har nok rett i at eg må belage meg på å lese Jacobsen. Eg heier veldig på barnebøkene, av den enkle grunn at eg ikkje orker tanken på at Bokdama skal få rett i at vi bare les bestselgjarar. Det ville vore trist. Sånn sett kan ein kanskje støtte Ravatn og, utan at eg har lese Fugletribunalet endå.

      Slett
    4. Bokdama kan aldri få rett, fordi hun ikke vet hva hun snakker om - og bare leser tweets, og til tross for at vi om få timer kommer til å finne ut at både Jacobsen, Wassmo og Ravatn er shortlistet. Vi får klamre oss til åpen klasse, (selv om jeg bare leser romaner) og stemme alt vi kan på Urd (som jeg ennå ikke har lest), alt for å holde fasaden på plass.
      It's Bouquet - not Bucket.
      (som Hyancinth sa)
      , dessuten kan vel Ravatn knapt kalles en bestselger??? (say no!)

      Slett
  16. Bare ikke Odinsbarn vinner... Sjokkert over å se den på kortlista. Makan til sølete debutroman, altså! Alarm!

    SvarSlett
    Svar
    1. Neiii,!
      Ikke si det, for den hadde jeg tenkt å lese, og håpet sterkt på ny Eirabu. Alle liker den jo, faktisk tror jeg det er mer enstemmighet rundt Odin enn både Jacobsen og Ravatn. Er den virkelig klissete?

      Slett
  17. Nei, ikke klissete, men bærer preg av å ikke ha blitt jobbet godt nok med. Ideen er god, veldig god, men det blir rett og slett ikke bra nok. Her burde en redaktør strammet inn manuset kraftig. Det er rotete og altfor altfor langt siden Pettersen etter min mening ikke skriver så godt som boken krever. Det er derfor jeg synes det er så rart at så mange har trykket den til sitt bryst... Men for all del, den kvinnelige hovedpersonen er sterk, tøff og kul, og det er bra, men det holder ikke i lengden. Nå er jo forfatteren debutant, så det kan jo hende at med litt øvelse så blir dette bra etterhvert. Nå har jeg ikke lest Eirabu, men jeg innbiller meg at den språkmessig er hakket hvassere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse ordene kommer nå til å sitte klistret når jeg omsider åpner boka. Forhåpentligvis fungerer de kun som en forventningsdemper som gir en bedre leseropplevelse. I verste fall, for det aner meg at du har rett, blir det helbom. Det er noe mistenkelig og massesuggerende i odinkjærligheten.

      Det som blir spennende her er at så langt har de som allerede leser fanasy lest og likt boka. Jeg undrer meg på hva som skjer når de som ikke liker sjangeren entrer samlesinga. Eirabu vant jo over mange - (anbefales), så hva som skjer med Odin - og lyrikken, skal bli interessant.

      Slett
    2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
    3. Huff, det var ikke meningen å påklistre deg masse vonbrotne ord om Odin. Det blir uansett interessant å høre hva du synes om den! Jeg tror nok du kommer til å gjøre deg opp din egen mening uavhengig av min. Mistenkelig og massesuggererende, der sa du det. Hehe. Det hadde vært interessant å diskutere den med noen som ikke er fullstendig blindet av kjærlighet. Let me know! Og det kan jo hende at både den andre og tredje boka i serien blir bedre.

      Jeg er veldig glad i fantasy, og spesielt ya-fantasy. Philip Pullman synes jeg er et godt eksempel på en forfatter som virkelig har fått det til, men det er ganske langt mellom de skikkelig gode fantasy-bøkene.

      Første bind av Eirabu ligger hjemme, og den har jeg store forhåpninger til, så den blir nok lest etterhvert.

      Slett
    4. Kløner med en gammel bloggprofil som ikke er slettet, men nå ble det vel riktig. Hehe.

      Slett
    5. Pullman noteres.
      Selv har jeg stort sett lest vampyrfantasy, gud vet hvordan sub-kategori det havner i, mye såkalt paranormal romances ihvertfall -). Når det gjelder norsk, står Eirabu alene. Jeg sliter i det hele tatt med norske ungdomsromaner, til og med oversatt ya.

      Slett
  18. Oops, eg skreiv i bokmeldinga mi at eg endå har til gode å sjå nokon som slaktar "Fugletribunalet, og det hadde eg då, men no... Kanskje var det ikkje slakt, men i alle fall meir negativt enn mange andre har skrive. Eg likte boka, men eg forstår òg at det fort kan bli litt for mykje. Men heldigvis er det lov med ulike meiningar, og ein kan jo vere einige om å vere ueinige :D ha ei fin helg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Uenige enige er fint -)
      , og om det ikke var slakt så var det ihvertfall ikke langt unna. Det verste er at jeg lite den likevel bedre enn De Usynlige, som vil si at mm Wassmo er ubeskrivelig god, vil jeg bli tvunget til å stemme Fugletribunalet når den tid kommer. Bakvendtland.

      Det er interessant at for hver gode omtale jeg har lest nå i etterkant blir jeg tvunget til å sette spørsmålstegn ved eget syn - og hver gang vakler jeg - helt til jeg leser igjen om ordene over og husker hva problemet var. Hver gang prøver jeg også å oppsummer i en ny setning. Denne gangen:
      Hun går ikke langt nok.

      (God helg til deg også mailene!)

      Slett
  19. Nå har jeg også lest Ravatn. Jeg er heller ikke overbegeistret, men det kan du jo se sjøl.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forfriskende - og ikke minst betryggende at det er flere på ambivalensgjerdet.

      Slett
  20. Likte den heller ikke særlig godt, handlingen falt helt igjennom http://www.denharjeglest.com/2014/04/a-ravatn-fugletribunalet-shortlistet.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Tankespinn:
      Jeg synes det er interessant at det har kommet flere dårlige/ambivalente anmeldelser nå i det siste, eller ihvertfall blant de som har lest den sent eller i forbindelse med samlesinga. Kan nesten virke som om det forsterker teorien om at bokblogger ofte er positive fordi de velger bøkene selv - bøker det er store sjanser for at de vil like? For jeg vil jo anta at de aller første som leste den ble trukket mot den av seg selv?

      (på vei til å lese anmeldelsen din.)

      Slett
  21. Ah! Jeg husker å ha lest om talen din av De usynlige, og tenkt at du må ha vært helt på jordet (siden jeg hadde lest så mange gode omtale som gjorde meg sikker på at jeg kom til å elske denne bok). Men nå er den lest, og jeg kan ikke annet enn å si at du var right on the spot! Skjønt jeg synes ikke språket hns er det store heller ... Og i alle fall ikke malerisk. Dønn kjedelig. Med 400 sider til, og mange, mange flere skildringer fremfor allslags kjappe oppramsinger av et utall hendelser, har historien i boka godt potensiale! Nå skal jeg videre og skrive slakteomtale ...
    Uff, håper ikke den vinner. Jeg heier på Fugletribunalet, dog, så helt enige er vi ikke, hehe :-)

    SvarSlett
  22. Så bra at det er noen som ikke liker De usynlige! Nå har jeg skrevet en fæl slakteomtale, så håper mister Jacobsen himself tilgir meg ;)
    Fugletribunalet likte jeg derimot enormt godt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sannelig på tide med litt skikkelig Jacobsen-slakt!!
      Jeg liker Fugletribunalet mye bedre enn Jacobsen, og synes på mange måter den er grei nok, det er bare noen elementer som trekker fryktelig ned.
      , som er synd, for jeg VILLE virkelig like den.

      Slett
  23. Nå har jeg prøvd å kommentere dette innlegget tre ganger, og går det ikke nå, så går det ikke ...
    Jeg husker jeg leste dette innlegget da du skrev det i vinter, og tenkte at du måtte være riv ruskende gal. For jeg hadde lest så mange flotte omtaler, at jeg var sikker på at dette var ei glitrende bok som kom til å fange meg med kropp og sjel. Lite visste jeg at du hadde helt rett! En rett og slett kjedelig bok. Den kunne blitt bra om den hadde fått 400 sider til, og puttet på litt skildringer. Godt å vite at jeg ikke er alene om å slakte boka, så får vi krysse fingrene for at den ikke stikker av med Bokbloggerprisen! Jeg heier på Fugletribunalet, dog ...
    God sommer :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. (hehe!, tenkte jeg skulle slette den andre kommentaren, men så er de jo ikke helt like og da synes jeg de fortjener å stå.)
      Jeg var forøvrig også overbevist om at jeg kom til å like Jacobsen. Har likt han før og med bakgrunn i alle de strålende anmeldelsene var det ikke noe jeg tenkte på engang. Boka kom til å bli strålende.
      Så feil kan man altså ta.

      Jeg får gjenta det jeg sa høyere opp i feltet, han har glemt bort kapitler. Utelatt den viktigste delen av alt. Historien. Skjelettet man bygger på. (eller konflikten - for å sitere Line.). Man kommer aldri innpå karakterene - og det skjer ingenting på det personlige plan. Oppramsing. Oppramsing.

      Du så enige vi er -)
      (kanskje du må lese Fugletribunalet en gang til?)
      Jeg heier på Wassmo.

      Slett