mandag 21. oktober 2013

LAUBÆRMÅNEDEN (125km)

Vi leker ikke tur. Her går vi som om det gjaldt livet, overlevelsen og verdens gang.
Hodet ned, halen opp og fremdad marsj.


4 uker tildelte jeg meg selv til maratonskryt.
I hel måned der jeg i enhver samtale kunne pensle inn på styrkeprøven og motta beundring, klapp på skuldra og forundring. Som nevnt tidligere er det ingenting hverken i utseende eller løpestil som skriker maratonløper, så det målbindende sjokket har vært stort hos enkelte. Ikke bare for fullført og medalje, men fordi jeg løp i hele 5t.

Fem timer med uavbrutt jogg. De trenger jo ikke å vite at siste halvpart var subb, kryp og krampehelvete. Jeg har selvfølgelig nevnt krampene men mer som en godmodig hoderystende forklaring om hvorfor 4t var utenfor rekkevidde. We shall overcome. De som ikke løper selv har ikke peiling. 3, 4 eller 5 timer, spiller ingen rolle. Snakker jeg med mosjonister legger jeg mindre vekt på tiden og mer på arrangørproblemer.

O Hvilken laubærmåned det har vært. 
Men nå er det over. Det er på dagen 4 uker siden oslofesten og på tide å se framover. Jeg har kun 3 mål for neste forsøk - under 5t, bedre rustet og lett som ei fjær. Lårene forlanger kalorinedskjæring.

Under: Forklaringen på hvorfor flere har blitt tilgodesett med kun ett bilde fra løpet- de var alt for opptatt med å ta bilder av meg. Ta frem blokka future maratonrunners, legger man seg i baktroppen og åpner over evne slik at man havner i ei luke mellom 2 ballonger, (helst 4,45-5,00) har de ingen andre å knipse.

Glemte den fjerde tingen. Styrketrening. Lårene forlanger det. 
(Starter forsiktig - med tøying.)


- The say that its over baby,,,, (janis)
Mangel på treningsrapporter betyr selvfølgelig ikke at jeg har ligget på sofaen. Etter innkassert medalje så jeg på tv i 4 dager, ispedd de sedvanlige hundeturene, før jeg stakk til skogs med devildog. En euforisk 8km på lette bein med null plager - hvor jeg ødela ei tå pga for store sokker. Tåa har vært med som fart og distansedemper hele måneden. Den er bedre nå, ok under jogg, men stiv om morgenene og når jeg går.

Andre post-maraton issues:
Stive, svake lår. Såre hofteleddsbøyere og korsrygg.
De øvrige plagene forsvant etter 2 dager - leggene, skuldrene osv.

Laubær i bilder:


,,, og laubær i tall:  (125km)
26.sept    8,56km Hestestien/Hjem m/hund  (7,01/km)
29.sept  14,25km Hestestien tur/retur, tåproblemer,  (6,50/km)
01.okt   11,19km  Setr.v/Lysløypa, lårene streiket nedvoer  (6,25/km)
03.okt     8,00km  Hj/Eidsvoll, lårtøying + TÅA siste 2km  (5,56/km)
05.okt    8,50km  Forsøk på mølleintvervall - greide bare 2min i slengen.
08.okt  20,39km  MemrB/Eidsvoll, gikk oppover, tøyde nedover  (6,56/km)
11.okt  10,59km  Hestestien tur/r m/hund  (7,07/km) 
14.okt   8,23km   Hestestien/hj,  m/hund  (7,05/km)
16.okt   8,22km   Hestestien/hj  m/hund  (6,54/km)
18.okt 12,00km   Fløyta  m/hund  (7,13km/t - opp. 6,34km/t - ned). Pause på toppen.
20.okt 16,08km   Hesterunde,  flere tissestopp,  (6,28/km)


Distansene er akkurat som pre-maraton. Den magiske effekten der alt under 30 er sprint har uteblitt og jeg er tilbake i åtterland - men i maratonfart. Til og med 6,30 virker uoppnåelig. Oppgangen i hundejogg har med endt båndtvang og løst djevledyr å gjøre. Mye lettere å ha med når han kan løpe løs i skogen. Med blikket på rullende steiner, et øre på lydboka, i skrivende øyeblikk Knausgård, og et på dyret klamrer jeg meg til håpet om at møtende syklister, ulv, elg og bambis holder seg unna. Vi må ha skogen for oss selv.
Den er ikke for alle!

Hilsen Maratonløperen
, som har sett/hørt på Robinson/Paradise mens hun skrev dette.


32 kommentarer:

  1. Du er bare så flink og fortjener all den heder som er å oppdrive!

    SvarSlett
    Svar
    1. En laubædag på overtid, er jeg takknemmelige for all maratonmimring og godord -)
      Så forresten den sæla på fb, hvilken størrelse er det?

      Slett
    2. Ca. 10 kilos hund - altså alt for liten til Devildog.

      Slett
  2. Du har all grunn til å nyte og motta klapp i fullt monn. Å jogge i 5 timer krever sin kvinne, hverken mer eller mindre! Men du er jo kommet fint igang igjen også, med flere langturer, så dette er veldig bra! Og fremdeles er jeg veldig imponert over alle leseriene dine! Ha en god uke:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, de 2-timers-løperne aner ikke hva et maraton vil si,, shh. Jeg lurer dog på hvordan dere erfarne maratonere får opp farta igjen etterpå, jeg har gått i vranglås, uansett hvor kort og oppstykket jeg løper er farta stagnert på 6,30-7km/t.
      Jeg trenger eksperthjelp!

      Slett
  3. Postmaraton er jo hele grunnen til at vi løper maraton. Syns godt du kan dra den ut over fire uker - fire uker med skryting er jo nesten ingenting sammenlignet med 5 timer løping:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Må jo tenke litt på omverdenen. Jeg kan se av gjespene og de glassaktige blikkene at bygda begynner å bli rimelig lei. Må vel løpe en ny for å få fornyet lisens. Som nevnt i kommentaren over, jeg trenger eksperthjelp - eller kanskje det bare er å skifte tilbake fra lydbok til musikk?

      Slett
    2. Du trenger bare å finne tilbake lysten - og den kommer:) Det SKAL være lystbetont, så løp minimumsnivå nå, prøv f eks litt intervaller og kortere - det gir deg mer fart. Så kan du heller kjøre på mer mengde når våren får frem gnisten igjen, om ikke før. Det mener nå jeg;-)

      Slett
    3. Got it: Kort og fort.
      Får finne meg ei mølle, når snøen kommer, foreløpig må vær høstdag nytes som om snøen lusker i hver busk. Fikk en liten sneakpeak forleden og slaps og ankeldypt isvann i skogen var deprimerende.
      - me- no Råskinn -)

      Slett
  4. Har jeg syklet siste 3 ukene..? Nope! Fikk jeg dårlig samvittighet for komplett treningsbortfall nå? Jepp! Jeg lider av manglende evne til fysiske utskeielser over hvilepuls og er generelt dørgende lat. Ikke Jeg er imponert over linselusa! Robinson/Paradise har jeg imidlertid fått med meg - det er da noe... Heder og ære oversendes, både til deg og devildog!

    SvarSlett
    Svar
    1. Good, good!
      Jeg er aldri så glad og selvtilfreds som når jeg kan spre dårlig samvittighet. Hva skjedde her, du var jo ustoppelig og i ditt livs post-ferie form?

      Har ikke sett Robinson på flere år, det kjedet vettet av meg - men denne gangen ble jeg merkelig revet med. Er ikke helt ajour (viaplay) men fryder meg vilt over alle disse gamle forhatte deltakerne fra forgangen reality.

      Slett
    2. Jeg er fremdeles ustoppelig, men på andre områder! eehh... jo den holder den! Men altså, jeg har ikke lagt hjula på hylla, jeg har bare hatt litt vel få timer i døgnet i det siste. Normalt strekker 24 timer til, ikke nå. Det har dessverre gått ut over syklingen, som jo skulle være skikkelig oppkjøring til vinterens snowboardkjøring som krever noe over gjennomsnittet lårkapasitet for en gammel dame -) Trøsten er, det kan ikke bli verre. Er nå i Houston og jobber og trykker i meg mat døgnet rundt. Det gjør ikke saken bedre. Men - 1.november - DA skal jeg ta sykkelen på veien igjen. Uansett vær! (og så skal jeg fjerne alle klærne fra spinningsykkelklesopphengeren min så jeg ikke har været å skylde på heller...) Robinson så jeg sist når Christer Falch var deltaker. Lurer på om Poppe var med også da? Jeg har nemlig sett poppepappa også tidligere, i en forgangen tid...

      Slett
    3. Houston? Nå igjen?
      , var det ikke der du syklet så mye sist gang, forresten? Du har rett ang. Poppe, men det vet jeg bare fordi jeg så et klipp i først episode -). Det mest interessante her er hvordan realitydeltakere avler realitybarn. Vi kan dermed rose og klappe oss selv på skuldra for vellykket foreldregjerninga. Bare det å ha unngått BigBrother er et mesterstykke)
      (hvis du har en fortid som villa medusa deltaker og har avkom på bartenderskolen vil jeg ikke vite det.. eller jo, men ikke fortell det likevel....)

      Slett
  5. Ja, laubærmåneden er jo meningen med det hele! :-)

    Nå skal jeg snart ta en joggetur med beistet jeg også - har funnet en løype på kanskje 5-6 km der han kan løpe fritt hele tiden, og da er det jo lov. Blir bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du går over i et nytt glorious kapittel når han kan løpe med. Slipper dobbeltarbeidet med først tur, så jogg, så tur igjen, som blant de svake (meg) fører til mindre løping og mer jaffacakes.

      Min - har ikke stått opp ennå. Jeg er i sjokk og har listet meg rundt på tå i en hel time. Noe som gjør at hele dagen blir snudd på hodet, for vi skulle vært ferdig med første tissetur og foring allerede, før planlagt løpetur og daglige plikter. Nå ser det ut som løpeturen må utsettes.
      Maratoneffekten er borte - og jeg sliter igjen med å komme meg ut. Også må jeg spørre som jeg alltid spør - om løpet jeg alltid later som jeg skal delta i - - skal du løpe på Jessheim?

      Slett
    2. Ikke stått opp kl NI? Min vekker meg alltid før kloka ringer halv syv... Urk

      Ja jeg er litt på glid, da! I hvert fall hvis jeg får med noen andre! Så du skal ikke se bort fra det. Hadde vært moro hvis det ble noe av :-)

      Slett
    3. Jeg sier det hvert år, men jeg skal kanksje også - hvis jeg iløpet av de neste 2 ukene, makter å få opp farten bittelitt - kjedelig å komme inn halvtimen etter alle pakket sammen, lizzzzom.
      ( - men det har jeg selvfølgelig sagt før -)

      Slett
  6. Har du lagt merke til hvor lange turer du løper nå. Etter maraton er alt til og med 20km bare blåbær. Jeg må si at etter min første maraton ble jeg så redd de stive lørene igjen at jeg fulgte slavisk maraton program til Szalkai på maraton.se og den andre maraton i Stockholm gikk over 12 min fortere, med konstant jogg (bare litt gåing i drikkestasjoner) og uten den berømte veggen. Konklusjon du får det du gir!!!
    Nå er jeg fortsatt så redd den maratonveggen at jeg trener etter oppskriften, løper de lange turene og så lenge man holder på det så går det bare bedre og bedre. Så lykke til for neste maraton. e fellow marathonrunner ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha, fellow marathonrunner, I like it!

      Kanskje jeg også må finne meg et program til neste gang. Ville vært himmelsk å holde hele veien inn. Jeg har ikke tenkt på det man du har kanskje rett i at jeg løper lenger - jeg løper ihvertfall saktere, så hvis jeg bare kan få kvinnet meg opp til blodsamk og intervaller kan det bli bra -).

      Slett
  7. Å det var jo nydelege laurbarbilder!!
    Hmm eg synst jo ikkje at skryteperioden etter fullført maraton skal ende etter ein månad. Skal ikkje den vare i minst like lang tid som ein har brukt til å trene seg opp til den? Og sidan me alle har drøymt om maraton ein gong (då kvalifiserar dette som mental trening), så betyr det jo ganske lenge? :D

    Eg må seie at du har noko vanvittige løpemengder, og eg som var så stolt over å greie å løpe 3x i veka (dette er ofte til å vera meg). Løper jo berre 6km av gangen ca. Men eg har jo ein litt større "devildog" med meg, dvs så mykje som han drar og bråstoppar så kan me godt kalle løpeturane mine styrkeløp :P

    Men eg gjer som du gjer av og til: Lukas får springe laus og eg berre HÅPAR at eg ikkje møter nokon. For Lukas vil gjerne hilse på alle og einkvar (inkludert sakte forbikøyrande bilar).
    Eg har funne ut at det er kjekt å løpe i skogen når det er mørkt, med hodelykt. For då ser eg på lang avstand om eg møter nokon. Og ser Lukas frå lang avstand (sjokoladebrune hunder blir heilt svarte og bortevekk i mørket altså).

    Ha fortsatt gode løpeturar!

    Ja forresten så er jo triatlondagboka degradert til online-arkiv og eg har starta friskt med ny blogg på ny adresse (for å rista av meg nokon).
    Stikk gjerne innom der!
    (Berre klikke på navnet mitt her trur eg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt å høre at du har gjenomstått på ny blogg, ikke like artig å måtte flykte, men må man, osv. Applaus for å tørre jogge i mørk skog, det er jeg alt for pinglete til, ser spøkelser selv i skogssola, i tillegg er dyret like nevrotisk og kommer sikkert til å tro at hver skygge er elg. Uroligheten sprer seg bare ved tanken. Min vri er tidlig på morgenen eller i så dårlig vær at ingen andre våger seg ut -)

      Det jeg er mest redd for (minus slabbedasker og vilt) er sykler. Det hadde garantert blitt crash og ukvemsord - i tillegg til at dyret er av føre var typen og før man vet at folk/dyr/hva som helst har gode hensikter prøver han å skremme det bort ved å fake FARLIG.
      (hoggorm er forresten også høyt på lista)

      Hey, du er jo multisportwoman, så det er jo trening innimellom sekserne - og ikke la deg lure av mine tall - det er mye innblandet jogging og mest åttere - helt uten alternativ aktivitet.

      (i all hemmelighet, laubærene er ikke over, bae å skrive i dette kommentarfeltet gjør at jeg gjenopplever -)

      Slett
  8. Love love love. Flink å løpe, men enda flinkere (og det er bra gjort!) å skrive. Yndlingsbloggen.

    Lykke til med styrketrening!

    SvarSlett
    Svar
    1. Styrke?
      Nå er det skrevet - engang må det skje
      , ikke sant - IKKE SANT?
      , ihvertfall i 2014.

      Gøtprinsessen.
      Gjett hva jeg spiser - i akkurat dette øyeblikk, med sukker og kanel? - I say no more!

      Slett
    2. Yay!!! Jeg samler på oppskrifter: Bruker du melk eller vann, og hvor mye gryn?

      Slett
  9. Har du foresten lest Egalias døtre? Jeg holder på nå, og klarer ikke bestemme meg for om jeg liker den eller ei. Kanskje fordi den leses av en overivrig Gisken Armand på lydbok.

    SvarSlett
    Svar
    1. , forresten, glemte i kommenatere over:
      Det er jammen bra jeg er bedre å skrive enn å løpe, hvis ikke hadde det ikke blitt mye til blogg -)

      Har ikke lest Egalia, men er normalt veldig fan av Gisken - sier normalt for jeg ble litt smålei site bok jeg hørte, og nå fikk jeg blackout - husker rett og slett ikke hva min site giskenbok var - æhh. Må være Knausgård, Ribu og de 45t jeg nå er godt over halveis i. Jeg er LEI LEI LEI, Ribu - men takk og pris at Knaus ikke leser selv. Har du lest seksern?

      Slett
    2. Jeg har lest alle Knausene, både Min kamp og de som kom før, og er megafan. Flink mann! Gisken er sikkert flink hun også, men hun la til noen barnestemmer som fikk det til å høres ut som en barnebok.

      Slett
  10. Fantastisk! Elsker vekslingen av skryt/ samtaletema mellom løpere- ikke-løpere. Du har nok helt rett i at folk flest ikke har peiling og at bare å tenke maraton er galskap og verdt hurra-rop og bunnløs beundring.
    Men det jeg lurer på nå er: SKAL DU GJØRE DET IGJEN?? Eller tenker du, been there, done that? Sjøl var jeg på det siste i ett år, nå er jeg jammen ikke sikker...

    SvarSlett
    Svar
    1. Selvfølgelig skal jeg gjøre det igjen, det visste jeg i samme øyeblikk jeg krysset mållinja. Må bare trene litt mer - ihvertfall nok til å stå distanse, unngå kramper og stuff. 3 turer over 20 var rett og slett ikke nok -). Ikke tvil i min sjel på at du også gjør det igjen!
      , for å si det med Ania - we marathonrunners.

      Slett
  11. Vi elsker bloggen din, både når du skriver om løping og lesning. Og vi kjenner jo deg ikke engang. Gla i dæ

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - for håpe denne kjærligheten bare tilfeldigvis er fordi dere ikke kjenner meg...

      Slett