torsdag 11. oktober 2012

WHEN I HEAR THAT WHISTLE BLOWING....



Sensommerdager 
 - Joyce Maynard  (2009)

Originaltittel: Labor Day
Oversatt fra engelsk av: Børge Lund






Sannheten: Den eneste grunnen til at jeg leste denne boka var Solgunn. Hun elsket den, leste med hjertet, overså svakheter og Alta gikk tom for kleenex. En uimotståelig anbefaling, og det til tross for at hun påpeker at det er en dårlig setning på side 14, karakterene er endimensjonale og klisjeene står i kø.  
Jeg har lest side 14 med lupe og linjal - og kommer til å havne i en seng på hospitalet hvis ikke nevnte setning avsløres i kommentarfeltet. 

Planen var å kindlelese på engelsk, men da den skinte som en gyllen kornåker på bokbloggtreffets goodiebagbord, havnet den rett i kariusnettet. Jeg kjøpte inn kleenex, kun en boks, for Solgunn har tidligere vist seg å være hakket mer sentimental enn undertegnede, trenger hun en pall, holder det med en boks i øst.
Jeg fylte vin i glass, greit med hjelp til å numme hjernen
- og åpnet hjertet:

 - og her er avsnittet hvor jeg forgriper begivenhetenes gang.
Jeg brukte en eneste kleenex 
-, helt på slutten  
-da helten sendte brev.

Historien: 
Trettenårige Henry er på butikken med sin vakre deprimerte mor for å kjøpe skoleklær. Der blir han kontaktet av en blodig mann som de tar med seg hjem. Han viser seg å være en rømt fange.
Han viser seg å være handyman fra himmelen
, gudsgave til kvinnen og den faren alle tenåringsgutter drømmer om.
Så går det galt:, men ikke på den måten du tror. 

Det handler om upopulære Henry som lever i tilnærmet isolasjon med mor.
Om kjærlighetsforholdet mellom den rømte fangen og den vakre kvinnen. 
Og om sjalusi, sex, kjærlighet og tilhørighet.


Solgunn har helt rett. Den er sprekkferdig av klisjeer.
Ikke nødvendigvis av språklige utslitte vendinger
, men av typen: ting du har hørt, lest og sett før.

Exhibit A:  
Alice Hoffmans Second Nature.
Denne er innlysende. Kvinne redder livsfarlig ulvemann fra fengsel/sykehus og søt musikk oppstår. Her finnes også en hormonell tenåringssønn som betror hemmeligheten til sin elskede som fører til at de blir avslørt. Jeg sa det ikke i oppsummeringa, men ja, også SensommerdagerHenry betror hemmeligheten til ei jente som betror det videre.   
Shh, når det gjelder feelgood er det lov å spoile.

Jeg følte vel også at Maynard legger seg ganske nær opptil Hoffmans magiske realisme. Hun går ikke like langt, men karaktertrekk og kvaliteter overdrives, Kjærligheten gnitrer synlig og hele verden ligger i blikket
Jeg liker det. Når helteparet mangler vinger og hoggtenner hjelper det på innlevelsen at de har magisk kjemi.

Exhibit B:  
Nick Hornbys About A Boy.
På grunn av mora som gråter, isolasjonen og depresjonen. 

Exhibit C:  
Filmen Pay it Forward.
Jeg har grublet lenge på hvorfor, for annet enn at en mann kommer inn og ordner opp her det ingen andre sammenfall i historien. PIFmora er sterk og foretaksom. Mannen er lærd. Barnet dør. Helt ulikt. Likevel tenkte jeg på filmen gjennom hele boka. Mulig det var stemningen, det at de hjelper hverandre uselvisk og uten å vente noe tilbake. Uansett, jeg gråt under hele PiF og tror halve kleenexen ble brukt fordi jeg sammenliknet.
Bær over, jeg assosierer, det er lov i løssnippete bokblogger.
Kanskje er det bare fordi jeg gråt manipulert og JonBonJovi er med.

Jeg er stor fan av både AB og C - og derfor er det også umulig å mislike Sensommerdager.
Den er en blek kopi men de lånte elementene og formelen fungerer
, så til tross for at jeg ikke greide å lese den kun med hjerte
, og at jeg synes at det tidvis ble både enkelt, stereotypt og platt
, leste jeg med lyst.

Best?
Henry og hormonene. 
Det må jo være beyond håpløst og være overkåt tenåringsgutt og ligge bak tynne papirvegger og høre sin mor kopulerer, sorry - elske - høylydt med en fremmed. En god nr.2 er forholdet mellom fangen og mora, det er ikke nyvinnende og som nevnt veldig hoffmansk, men:
Nydelig sa Gro
Elektrisk sa Solgunn
, og jeg - er egentlig enig, det er bare hjernen som ikke vil slutte å skurre.

Sensommerdager hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Silke Forlag, donert til bokbloggtreffet
Norske bloggere:  Pervoluto, Groskro og Solgunn

Neste gang jeg er i Oslo havner den i bookcrossinghylla på OsloS 
Bokas Reise, vil du ha den før den havner i hylla må du skrike ut.


Know your writers youth:
Ja, jeg er enkel, akkurat nå:  ferdig med omtale og tekst, ut på nettslang for å finne et passende bilde av Joyce, kom jeg over dette bildet med påfølgende artikkel. Om hennes forhold til J.D.Salinger som 18åring. Han var 53. 
Who knew:  Så godt skrevet, spennende og opplysende at hele mitt syn på forfatteren og hennes forfatterskap ble endret 
- og jeg fikk lyst til å prøve en bok til.
  - forøvrig er hun født i 1953, kjent for å skrive om sitt liv og har en skuespillersønn jeg aldri har hørt om = wiki


20 kommentarer:

  1. Ja - da smiler jeg igjen :-) Den dårlige setninga er på side 12 (sorry, sorry) - ...Og da jeg så nærmere på ham, fikk jeg øye på at han blødde fra den ene foten....... - og det var egentlig bare det at det står:"fikk jeg øye på" - og det var en parantes som jeg egentlig bare brukte for å si at jeg glemte å ta flere notater, men damene på forlaget (sa på bokbloggtreffet - som er den eneste gangen jeg har snakket med dem), sa at de lurte veldig på hva slags setning på side 14 som var så dårlig.

    Jeg tenkte ikke på Alice Hofmann mens jeg leste, men jeg er jo veldig glad i bøkene hennes, så det kan være noe der.

    Så forresten at Mo Yan var sammenlignet med Joseph Heller, tror det var i Aftenposten eller NRK i dag, og DA tenkte jeg på deg! Nå må jeg jobbe mer, sitter i skranken på Finnmarks fineste bibliotek og her er det ganske så stille. Men har Sensommerdager foran meg - fant et eksemplar på reservasjonshylla :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Side 12 ja, da kan endelig Silkedamene og jeg puste ut, nysgjerrigheten holdt på å ta overhånd, og det var nesten så jeg tok et bilde av side 14 og satte inn slik at almuen kunne leke detektiv.

      Har du lest Second Nature forresten, synes det var mye her som var utrolig likt. Bortsett fra at det er mer lidenskap i Hoffman.

      En nobelvinner som sammenliknes med Heller må jo være et sikkertstikk, tenker det foregår mye i Kina man kan skrive absurd og meninsgsløst om. Faktisk første nobelvinneren som har fristet meg på lenge. Jeg låner dem stadig på biblioteket, men rekker aldri å lese før fristen går ut.

      (også tenker jeg på hunden i Tromsø
      , det virket særs unødvendig!)

      Slett
    2. Vil ha, vil ha, jeg skriker såååå høyt at han i toppetasjen kommer løpende ned for å se hvorfor sin elskede skriker

      Slett
    3. Skal få. Skal få.
      , men jeg registrerer den likevel
      (ifall du bare tuller -)

      Slett
  2. Nå er jeg kommet hjem, har trimmet tur med den vordende mor og faren (kanskje, man vet jo egentlig aldri hvem dem byr seg frem til disse tispene når dem er løpsk), og jeg har lest alt høyt for Pål. Som i likhet med meg ikke kan forstå at du ikke er hovedanmelder i f.eks VG og Dagbladet. Det ville jo fordoblet salget - fordi - tralala - du skriver så morsomt! Og ja, selvfølgelig har jeg lest Sinn og skinn som den heter på norsk. Det var i gamle dager, faktisk sommeren 1998 - vi var vandrehjemsferie i Dannmark, og jeg var helt oppslukt. Det var sånn at jeg nesten ikke hadde lyst til å dra på temaparker de to dagene jeg leste boka - som jeg selvfølgelig elsket! Likheter med sensommerdager og skrivemåte - ja!!!!! Jo mer jeg tenker på deg, jo mer enig blir jeg med meg selv og deg!

    Og det med Meyer var særs unødvendig! Man skiller ikke to hunder som slåss med hendene - det er jo å be om å bli bitt!

    SvarSlett
    Svar
    1. ahhh, disse valpene kommer til å bli til å spise opp, uimotståelige, som glasur og kakepynt. Dere skal vel beholde - alle?

      Om morsomheten:
      Takk, men som vanlig sterkt overdrevet. På 90-tallet derimot, da var jeg morsom da. Ute i verden og sosial. Nå er jeg eremitt i en dal, da fløy jeg rundt på i storbyen og snakket med folk - hver dag. Og vi slo oss på knærne og gikk på kino.
      Og leste Alice.

      90-tallet da Alice fremdeles skrev hoffmansk, sukk, for jeg får meg bare ikke til å lese den nyeste. Sinn og Skinn (heter den virkelig det?) er den beste, og det sier seg selv at temaparker har ingenting å stille opp med.

      (Meyer: er det virkelig så lett å få avlivet hunder, litt sjokkerende med tanke på hvor mye om og men det er med feks kastrering. Dyrlegen burde satt ned foten!)

      Slett
    2. Valpene : Vil bare bli solgt til mennesker som vi vet er mest snill. Og finnes det ikke nok sånne folk får vi utvide hundegården. Så sånn er det med den saken. Og Meyer; Ja!

      Slett
  3. Hei Ingalill,

    enig med Solgunn altså - du anmelder morsomt og burde ha vært hovedanmelder i en større avis :-)

    Men ja, jeg syntes også det var en del klisjeer, men den var veldig fin. Men jeg fant aldri frem Kleenexen, jeg er ikke så soft skjønner du... :-) Jeg griner kun av Hotell Cesar (da Liv ble påkjørt og Runa fikk kreft) eller store norske sportsprestasjoner :-D

    Så nå skjønner du hvor spennende liv jeg har hatt som har fulgt med på Cesar i ny og ne..., men jeg har faktisk sluttet nå. Prøver å finne på noe annet i stedet, som å finne leselysten :-)

    Du får ha en riktig god helg Ingalill :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, hei - og takk for sist.
      En gang gråt jeg da Angela Channing ble skuffet

      , og selvsagt når noen vinner gull, små barn, gamle menn og alt på firebein. Det rare er at etterhvert som jeg selv blir eldre må bestefedre bli stadig gamlere og barna yngre for at krana skal skrues på.
      I mitt hode må man ha rundet hode for å kvalifisere som gammel mann.
      (sikkert en bivirkning av Marquez og de triste horene)

      (haha til hotell Cesar)

      Slett
    2. Jeg fulgte fast med på Hotell Cæsar i årevis i studietiden og planla til og med en temafest i kollektivet. De andre feiget dessverre ut, så jeg tenker fortsatt på hvordan det ville vært å være Astrid Anker Hansen med egen butler Blom for en kveld...

      Ikke meningen å kuppe dette kommentarfeltet til å handle om Hotell Cæsar. Jeg er helt enig med de andre her om at du skriver utrolig morsomme omtaler som flere burde lese. Tror ikke denne boken er noe for meg. Av erfaring blir det for mye av enten grining eller irritasjon:-)

      Slett
    3. host host og host
      , det jeg prøvde å si var at man må ha rundet 100 for å regnes som gammel mann.
      Der ser du, nå måtte jeg slå meg på knærne igjen - rundet hode DA LIKSOM.
      (HAHAHAHAHA)

      Slett
    4. Silje: Helt alene på, som Astrid, på Cesarfest er ihvertfall nok til å få meg til å grine. Du får invintere grandprix-gro og grandprix-line neste gang, de har jeg hørt er veldig glade i kostymekalas (og grandprix).

      Slett
  4. Betyr dette at jeg slipper unna Sensommerdager inntil videre? Kan jeg f.eks. spare den til sommeren 2015? Og heller lese Catch 22 og Carl Frode Tiller? Ja, vi sier det sånn. Jeg er riktignok fryktelig sentimental, men vet ikke om det er sånne bøker som får meg til å grine, det må heller handle om selvmord eller mobbing eller noe.

    Var du enda morsommere på 90-tallet? Du verden. Har du bevart noen skrifter fra den tiden som du kunne tenke deg å dele med oss? Eller var du for travel med å slå deg på knærne til å rekke å skrive noe? Hehe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, til å lese både Catch22 og CFT før denne, men siden det begge er bøker du blir ferdig med i 2012, kan du ta Sensommerdager i juleferien. Slike som bare gråter til selvmord og mobbing - trenger en skikkelig sørpete historie til nyttårsfesten.
      Ikke glem å skru av hjernen.

      90-tallets morsomheter er historie.
      Og jammen er det et lykketreff.

      Slett
  5. pass deg for talentspeiderne

    de kan jo gjøre deg ssosialll

    raviross er enig med alle andre kommentarer
    bokanmelderne i media(alle) er bare peanuts
    i forhold til ingalill

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett, ssoiallet er absolutt noe man burde sette alt inn på å unngå. Hvordan skal man få tid til å være sammen med seg selv da?

      (jeg tenker det skulle blitt populærintellektuelt ramaskrik hvis jeg skulle begynt å tvangslese i avisene, humretanke -)

      Slett
  6. Å skrive kommentar før jeg er innlegga skal jeg ikke gjøre mer, for det forsvant👝.beklager at du ikke ble med, men jeg fant ikke ditt innlegg på Google ... Tenker det handler om overskriften at den ikke dukket opp de fleste fire sider .. Skal linke deg inn etter jobb.. Bare mobilknoting her nå .,

    SvarSlett
    Svar
    1. mobilknots.. innlegga? innligga-innlagt? innlogga? kanskje..nå er i alle fall ditt innlegg linka til mitt.

      Slett
    2. Balansen er gjenopprettet -)
      Det er ganske riktig overskriftene sin skyld, men jeg får meg aldri til å skrive tittelen som overskrift. Så innlysende og kjedelig.
      Nok en tvangsnevrose?

      Slett