søndag 22. januar 2012

GREAT PRETENDERS



Dette Burde
(2011)
Skrives i Nutid
- Helle Helle

En av favorittene fra 2011.
Denne gangen lest på dansk.




Story:

Dorte har flyttet hjemmefra og bor ved togstasjonen. Praktisk da hun hun må ta toget til byen for å studere. Upraktisk da hun ikke får sove. Hver dag pakker hun sekken og later hun som hun drar på skolen. Istedet suller hun rundt i park og kjøpesenter. Lever på sparepenger. Går gatelangs og vil skrive
, men får ikke sove og later som.

Later som alt er bra, oppgavene skrives og kjærligheten blomstrer.
Men som alle Helle heltinner drives hun viljeløst, styres av tilfeldigheter og impulser og tar ingen aktive beslutninger.
Venter.

- Vi går jo bare og venter på det går i stykker. -

Ikke rart man ikke får gjort noe.
Alle kreftene går med til å holde øyeblikket sammen.
Slik er den som alle de andre Helle romanene jeg har lest og elsket. Stille overflater og dype daler, men denne er mørkere, og kjennes på kroppen. Ensomheten. Tomheten. Balansen på depresjonsgrensa, og hvor man panisk søker mot andre for trøst. Om natta.
På overflaten reiser de på ferie.

Hun skriver festsanger og deler navn med ei tante som driver en delikatessebutikk. Tanta har et psykisk sammenbrudd, tapte muligheter, tapt kjærlighet. Kanskje den framtiden boka skjermer seg fra. Skriv i nutid, lev ikke fortiden, tenk ikke på framtiden.
Men Nutiden sklir og sklir.

- og engang lot jeg også som jeg studerte, rekte rundt og var trøtt.
, nå later jeg som jeg skriver.

Heller ryster meg.


Jeg anbefaler, uten tvil!
Kilde: Rykende fersk fra biblioteket
Andre?: Bentebing, og Dagsavisen
, sistenevnte i mangel på norske blogger.

Alle burde lese Helle Helle Helle:
Såvidt jeg vet er boka ennå ikke oversatt til norsk, men dansk er et eventyr. Jeg er nybegynner og alt begeistrer. Eksempel: Kondissko. Det er jo innlysende at man løper fortere i slike. Ordet joggesko pensjoneres herved.

11 kommentarer:

  1. Det jeg egentlig under meg over er navnet - heter hun virkelig Helle Helle, eller er det forfatternavnet hennes? (Hvis man heter Helle til etternavn og så får man en datter, da kaller man vel ikke dette barnet Helle??)

    Det høres ut som en interessant roman, og jeg noterer den ned på den eviglange skal - sjekke - ut lista mi ;-)

    SvarSlett
  2. Hun het egentlig Helle Olsen, men mormora het Helle til etternavn, så da skiftet hun. Innlysende?
    Har ikke du også heller lyst til å hete Silje Silje?

    Det fine med Helle bøkene er at de er korte og lettleste. Det sklir så lett, og man innser ikke hvor vanskelig det var - før etterpå.
    Som sagt. Alle burde lese HH.

    SvarSlett
  3. Jeg skal lese Helle Helle, jeg skal, jeg lover, men aller først skal jeg bare, bare lese noe annet. Dickens og Gibbons, blant annet.

    Digresjon, siden Silje nevner det og det var en diskusjon forrige gang du skrev om Helle Helle (overbevisende innlegg, BTW, begge to): Jeg studerte sammen med en som het Tiedemann til mellomnavn. Siden jeg heter Tidemann til etternavn, bestemte vi oss sporenstreks for å få en sønn sammen som skulle hete - fanfare - Tiedemand Tiedemann Tidemann.

    Planen gikk overraskende nok ikke i vasken fordi han hadde kjæreste (de er fortsatt sammen og hun var innviet i planen), men fordi jeg til slutt til min forskrekkelse oppdaget at mellomnavnet hans ikke var hans mors etternavn, men et fornavn nummer to. Og da går det jo bare ikke.

    Men synd er det, for med et slikt navn vil verden ligge for ens føtter og det er bare å forsyne seg mens folk hypnotisert lurer på hvordan de ulike navnene staves og om man kanskje er rik tobakksarving og VIP?

    Ikke helt det samme som dølle Helle Helle, men nært nok. I mine memoarer skal jeg vie et helt kapittel til den anekdoten. I mellomtiden kan vi bare konstatere - både ut fra innlegget ditt og min digresjon - at studiedagene, det var gyldne tider, det.

    SvarSlett
  4. , og jeg konstaterer at studiedagene ikke var spesielt travle for noen av oss (?)

    Det var forresten helt rett å avblåse Tiedemann Tidemann prosjektet. Skal man første ustyre avkommmet med rimenavn som hos de aller fleste frambringer røykhoste og bruderferd må det ligge et strengt regelverk i bunn - og fornavn diskvalifiserer.
    Det vet jo alle.

    Til og med Helle Helle, plukket ikke Helle navnet ut av den himmelblå. Mormora het det, da er det lov - spørsmålet er hvorfor foreldrene valgte å gi henne Helle til fornavn. Skulle de først oppkalle etter mormor, kunne de vel valgt Bergljot, Olga eller Jette.
    (aner ikke hva danske bestemødre heter -)

    Løftet om Helle lesing er notert
    , på blokka.

    SvarSlett
  5. Denne skal jeg lese - UTEN TVIL! Selvfølgelig fordi du anbefaler men også fordi den er kommet på norsk nå i år og alle som har lest boka elsker den! Så jeg gleder meg nesten litt vilt og uhemmet for jeg bruker å elske slike bøker.

    SvarSlett
  6. Vel, dette var en av grunnene til at jeg alltid måtte lese i helgene, for studiehverdagen gikk med til slike viktige diskusjoner. Men god dekonstruksjon går jo ut på å snu opp ned på hierarkier, så de uvesentlige diskusjonene var kanskje de mest karakterbyggende?

    Anywho. Helle Helle skal leses. Denne boken høres ut som et bra sted å begynne; grensedepresjoner blir en naturlig fortsettelse på høstens lektyre.

    Skriver ikke hun korte bøker? Ajajaj, for et overfladisk innfall. Slik går det når man leser for mange mursteiner.

    SvarSlett
  7. Solgunn: Jeg visste ikke at den er kommet på norsk allerede. Det er gode nyheter. Da blir den nok lest av mange etterhvert. Hurry!!

    Line: Alle Helle Helle Helles bøker er korte. Det er derfor de alltid havner på toppen av leselista.

    Men du må også lese Ned til Hundene, for ei bok om ei dame med skrivesperre som busser rundt etter et sted å gråte - er sååå 2012.
    Den er nesten like god som denne.
    (kanskje bedre)
    Peis og varme dyner.

    SvarSlett
  8. Fin omtale, jeg får nesten lyst til å lese den en gang til;-) jeg har ikke lest Ned til hundene, men etter din anbefaling så må den bare finne sin plass på leselista!

    SvarSlett
  9. Takk, Bente!
    Etter og ha tenkt nøye tror jeg faktisk jeg liker Ned til Hundene enda bedre enn Nutid, men det er close call, og da er det selvfølgelig best å lese begge.

    SvarSlett
  10. Fin omtale! Nå fikk jeg veeeldig lyst å lese noe av HH! Kanskje jeg skal begynne med den du nevner, Ned til Hundene?

    SvarSlett
  11. Ned til Hundene ble forresten også nominert til NordiskRådsLittPris i 2008, så det er jo et solid sted å begynne.

    Gleder meg til å lese omtalene.

    SvarSlett