mandag 13. desember 2010

LILJENE PÅ MARKEN


Rampejenta (2006)
- Mario Vargas Llosa

Lydbok lest av: Duc Mai-The
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Originaltittel:
Travesuras de la niña mala






Mario Vargas Llosa er årets nobelprisvinner.
Endelig en nobelvinner jeg har lest. Fjorårets Mûller hadde jeg ikke hørt om engang. En Mario bok har jeg på samvittigheten,
Til Stemorens Pris
(92) og ei står i hylla, Dommedagskrigen (82).
Denne lånte jeg på biblioteket.

Story.
Ricardo forelsker seg i mambodansende 'chilener' Lily da de begge er 15. Hun overser han og forsvinner. Så dukker hun opp igjen i voksenlivet. Vakker og revolusjonær. En het natt er alt han får før hun igjen forsvinner - og kommer tilbake - og forsvinner - igjen og igjen.


Ricardo er den trauste, han som elsker betingelsesløs, redder, fikser og trøster. Jakter verden rundt på sin chilener ramp. Hun tar imot, suger til seg og stikker av.

Han slites mellom overstadig glede og fortvilelse. Boka beveger seg sakte gjennom følelsene hans, fra ungdommelig overmot og stahet, til voksen selvmordsfortvilelse og aldrende aksept. Han elsker henne, og kanskje blir det en dag gjengjeldt.

Lily er en streber, som svinger seg opp fra fattigdom til penger ved skjønnhet og kløkt. Ricardo er ikke rik nok, ikke ambisiøs nok og - luft, kjærlighet og forstadsliv kommer ikke på tale, heller penger og fornedrelse. Eventuelle følelser kommer i annen rekke. Ingen innrømmelser, ingen svakhet.

Det er ei god, men veldig frustrende bok å lese.
  • Jeg ble så lei av Lily, ville Ricardo skulle sparke henne til pepperland - back to the curb.
  • Så lei av Ricardo og ettergivenheten.
  • Så lei av sårhet og brustne hjerter.
  • Lei av jeg til tross for curbkicking og vingling synes synd på dem begge, spesielt Lily.
Andre ting:
Tittelen, Rampejenta.
Lolitapreget tittelen ga Lily stemmer ikke med hvordan hun framstår. Mer beinhard vilje og manipulering enn barnlig koketteri, ihvertfall ovenfor Ricardo. Da synes jeg Bad Girl som er den engelske tittelen passet bedre. Det er jo det hun er BAD, ikke naughty, ikke noe rampete bleiebarn.

Oppleser Ducs stemme som kokette Lilly og påtattheten når han som Ricardo kurret Rampejenta mi ol, gjorde at det klødde litt på ryggen og fikk meg til å lengte etter papirutgaven. Dette til tross for at jeg har han som topp5 oppleser. Det er bare noe med stemmen i enkelte roller og situasjoner, eg svake menn og/eller kvinner. Reagerte på akkurat det samme i Elskede Sputnik (ikke omtalt ennå) - der historien også innbefatter en mann som elsker en utilgjengelig kvinne. Sammenheng?



Rampejenta hos tanum.no

& Vargas Llosa hos wiki. Der du kan lese at han har skrevet ei hel rekke bøker og nesten ble president i Peru i 1990.


Dette ble en tjuvstart på et av 2011s lesemål som garantert kommer til å inneholde flere Nobelvinnere.
For inspirasjon og perspektiv les også Solgunns omtale.

11 kommentarer:

  1. dethøres ikke ut som jeg gjorde noen stor tabbe da jeg leverte denne tilbake uhørt!

    SvarSlett
  2. - men jeg likte den altså :-)

    Har selv nettopp levert Maskeblomstfamilien ulest, fikk meg aldri til å begynne.

    SvarSlett
  3. Hallo og god kveld!

    Skjønner godt hva du mener om stemmen til Duc, men syns du han var puslete og pipete som kvinne her, så ville du kanskje ha kastet cden i veggen hvis du hørte Edens have - der er han bare grusom, eller som Pål sier, han høres ut som en narkoman!
    Men rampejenta, ja hun er ikke lett å like, og Ricardo fremstår jo som ganske veik. Men likevel, det er jo en god historie. Du nevnte ikke sexscenene - ble det ikke vel intimt?

    SvarSlett
  4. hehe, jeg tror jeg er immun mot sexscener etter all vampyr/varulv lesingen - de bedriver jo ikke stort annet enn grafisk sex og zombiejakt, gjerne samtidig.

    Jeg slo den av noen ganger når barna entret, men det måtte jeg gjøre med Jarle Klepp også - spesielt i de kapitlene der han bare vil pule - og har lengre sekvenser der han hyler -
    JEG VIL PULE, JEG VIL PULE - NÅÅÅ!

    Nesten så jeg blir litt fristet til å høre den Edenboka :-)

    SvarSlett
  5. Uff den Jarle Klepp, jeg
    er ikke så veldig begeistret altså! Kjenner at jeg blir litt forventnigsfull over tanken om at du skal høre Edens have.....jeg holdt jo på å få alle sykdommer man kan pådra seg av å høre en lydbok, som skonk, deformerte tær og ører og nervøse rykninger. Så egentlig vil jeg jo ingen så vondt, men samtidig - det kan jo hende at andre, mer fintfølende sjeler klarer å finne noe positivt i lesingen til Duc, og det gjelder spesielt i de to første cdene - oh my god!

    SvarSlett
  6. Skonk??
    - og med det setter jeg den ihvertfall ikke øverst på lista :-)
    Sannelig godt at han har utviklet seg!

    SvarSlett
  7. Skonk er vel egentlig mer en tilstand enn en sykdom.

    SvarSlett
  8. Høres uansett dødelig
    og nordnorsk ut.

    SvarSlett
  9. Surret litt tilfeldig rundt og se hva jeg fant - en flaske skunk!

    http://nakri.co.uk/words/?cat=12

    SvarSlett
  10. Å drikke seg til overmot er alltid en god ide, virker HVER gang :-)
    - eller fra skonk
    som siden igår har fått meg til å gruble på dette ordet som Pippi fant opp, lyden tær lager gjørme, noe skunk, spunk-aktig??

    Likte også godt sushi-to-go - en i hver hånd.

    For å ro meg sakte tilbake til Rampejenta
    - mistet jeg helt tråden da han plutselig bodde i Spania med en ung kvinne. Tok flere kapitler før jeg hentet meg inn.

    SvarSlett
  11. Det der med den unge kvinnen i Spania var et rart mellomspill, men livet tar jo rett som det er uvante vendinger. Jeg tror at han har opplevd alt han har skrevet om.

    SvarSlett