HJELP JEG ER PÅ ET JAPANSK GAMESHOW.

Battle Royale (1999)
- Koushon Takami

Dystopisk, japansk mareritt.

42 - 15.åringer kidnappes på skoletur, settes ut på ei kontrollert øy med et våpen og får 3 dager til å drepe hverandre, 1 vinner.


Høres det kjent ut? Jeg var faktisk litt skeptisk til å lese denne da jeg var redd for at den hadde for mye til felles med Hunger Games og at et mulig plagiat ville tainte hele triologien.

Det er veldig mye likt. Fiktive diktatorunivers med begrenset personlig frihet. The Games eller Prosjektet som det heter her som skremsel og kontroll av massene. I motsetning til Katniss & co som plasseres på en manmade og styrt arena - plasseres de her på en forlatt øy - husene er tomme men de kan forsyne seg med det de finner. Øya innskrenkes også etterhvert ved innføring av forbudte soner, trespass og du dør. Begge plasser får de utdelt en sekk med tilfeldig våpen og utstyr - fra maskinpistoler til gafler.

Overvåkning skjer begge steder. The Hunger Games er jo et realityshow på tv med den ekstra dimensjon det tilfører. I BR blir de overvåket vha et bombehalsbånd. Gloom & Doom. Mangel på tv-kamera gjør at det er ingen restriksjoner eller kontroll, hverken på sjefer, ledere eller spillere, ingen bekymringer om hvordan de framstår for andre - noe som er et viktig element i HG. (Fascinerende med tanken om at du kun oppfører deg skikkelig når storebror eller massene ser på :-)

Alle disse fellesnevnerne og likevel er det 2 vidt forskjellige leseropplevelser. The HG er karakterene. Katniss og Peta, litt lovedovey men alt sentrerer rundt hovedpersonene som du allerede har identifisert deg med på side 5 og der ligger også spenningen. Hva skjer med Katniss? Det er også et mer strippet univers, fattigdom og sult er sentralt, spillet tar mye plass og er en vesentlig del av liv og overlevelse.

I Battle Royale er alt mer tilfeldig. Pulp Fiction og TV-spill. Vinneren får kun en signert bilde av diktatoren og et blaff på nyhetene. Folk flest har ikke kunnskap og ingen spesiell interesse. Det er et fiktivt Japan men likevel nærmere et isolert, restriktivt Kina enn en dyster framtidsvisjon.

Tidvis mer 10-små-negerbarn og Lord of the Flies enn dødslekene. De 42 skytes og drepes i rivende tempo. Mange er anonyme, andre har bakgrunnshistorier som forklarer personlighet og motivasjon. Den harde kjerne er 5-6 personer som du får et litt nærere forhold til. Likevel er det på overflaten og selve spillet er viktigere. Dette understrekes med at alle elevene har nummer (i tillegg til navn) - male student 16, female student 21 - eg.

Fokuset ligger på det praktiske. Hvordan overleve? Kan man unnslippe? Kjenner du dine klassekamerater og viktigst av alt - hvem kan du stole på - noen i det hele tatt? Beskrivelsen av tapt trust og hvordan redsel og mistro får de stilleste, snilleste til å gå amok med øks og ishakke er bokas styrke og det som driver handlingen.

Alle er potensielle massemordere. No mercy og du aner ikke hvordan det kommer til å gå. Hver gang forfatteren setter spotlight på en stakkars elev - er det bare klikk, klakk - også var det bare 12 igjen. Skremmende og brutalt..

Slutten er delvis overraskende og jeg lot meg lure.


Filmen kom i 2000 ( i Japan that is). Jeg er litt usikker på om jeg tør se den. Morderiske 15 åringer som hugger løs på hverandre, ikledde japanske skoleuniformer og ser ut som de er 10 - kan muligens skade disneysjela mi for godt.

Battle Royale er også et kortspill - inspirasjonen?
Alt om filmen og whatnot?
og litt Wikpedia.


Ellers: Søye til fokus på hvem som har -crush- på hvem. Do you have a crush on someone? Litt barnslig men kanskje er det sånn for 15 åringer i Japan - kanskje er det bare forfatteren som ikke aner hvordan 15åringer egentlig er - eller kanskje - er det dårlig oversatt (leste den på engelsk). Nå tror jeg forfatteren selv oversatte - men det trenger jo ikke nødvendigvis bety noe - for alt jeg vet har de 3000 ord for - crush - og kanskje kunne han bare ett på engelsk.