- AT LEAST HE NEVER WALKED. -

What I Talk about when I Talk about Running
- Haruki Murakami (2009)

Denne boka gikk i lynfart. Liten, tynn, lettlest beskriver den hvordan Haruki gikk fra jazzman til forfatter og maratonløper. Hvordan løpingen ble selve fundamentet og verktøyet for å opprettholde et levende forfatterskap og friske ideer.

Den minner meg om Dean Karnazes - Ultramarathon Man. Haruki prøvde seg jo også på et ultraløp så selv om Mr.Karnazes er et par 100 miles mer ekstrem - har de en felles filosofisk løpeplattform. Begge gjør de et forsøk på å forklare hvorfor de løper - hvorfor hver dag - hvorfor så langt og hvordan løpingen er selve grunnlaget for alt annet i livet. Begge gir de også detaljerte lidelses og gledeshistorier fra diverse styrkeprøver.

Jeg liker å lese om mennesker som løper langt. Nerdy og innsnevret - men det er noe med det universielle i fysisk utfoldelse. Det spiller ingen rolle om det er et jomfruløp eller blaserte ultraløpere. De samme fasene passeres. Den lette begynnelsen, problemene underveis, legemees svakhet, knekken, kampen og mållinja. Akkurat det samme jeg opplever på 10km og før gjennomgikk på 3km :-). Unike forskjeller kun i hvilke knep man benytter for å fortsette. - bare et skritt til - en telefonstolpe til så stopper jeg.

Det er både visdom og gode sitaterog hente hos Haruki. For eksempel dette mantraet. - There will be pain - but suffering is optional - . Spørs om jeg noen gang når et nivå der hjernen går på denne. Stadiet der det er hjernen som oppmuntrer kroppen. I min toppetasje er det bakvendtland - heller hjernen som prøver å innbille kroppen at den er døden nær.

- An unhealthy soul requires a healthy body - dessverre er jeg redd jeg også er i besittelsen av en sådann sjel. En av disse introverte, tandre og elusive som trenger sterk disiplin og hardt fysisk arbeid for å ikke begi seg til luftslott, hypokondri og tungsinn. Jogging som instinktiv innertier med disiplinerte kneløft og båndtvang - homerun minus et par frosne pizza og nirvana neste. Det er altså håp.

Nå er Haruki av den oppfatning at alle forfattere innehar usunne sjeler. Forfattere, skribenter, poteter og bloggere burde da sortere under samme paraply - så kanskje litt hode-skulder-kne-og-tå er på plass for de fleste som snubler seg inn her.

Jeg gjetter kondisspirer liker boka bedre enn sofagjengen - men for min del virker Haruki være en ok fyr med et lesbart liv og siste lesedøgn har gjort meg mer nysgjerrig på resten av forfatterskapet. Hardkokt boka er nå mer fristende (det burde jo gjøre noen glad). Anbefaler herved både Dean og Haruki og de som har tenkt å ta seg en løpepause idag bør lese sitatet under.

Muscles really are like animals, and they want to take it as easy as possible; if pressure isn't applied to them, they relax and cancel out the memory of all that work. Input this canceled memory once again, and you have to repeat the whole journey from the very beginning.

DAGENS TRENING. (Roing)

Nok ei roøkt. Samme opplegget fremdeles - alt for mentalt sløv til å tenke ut noe nytt. 5 x 1000m - 3 grep og ca 30s pause. Så på oversikten at det ble mer 40s pause - men tiden flyr jo så fort når man morer seg. Lystige friminutt.



Liker disse intervallgrafene da man se at pulsen ihvertfall detter litt når jeg slapper av. Innbiller meg at det peker i retning av litt bedre form :-)



45min Styrketrening etterpå. Armer, ben og mage i lapskaus og hulter til bulter øvelser. Fikk en stikkende smerte i venstre kne under knebøy og måtte avbryte - har også litt småondt i høyre kne etter løping. Foruroligende - men foreløping ved godt mot - (ihvertfall treningsmessig).

DAGENS TRENING. (6km)

Jeg visste det kom til å bli tungt idag. Fra jeg våknet til fossregn og tjukk, sår hals og bomullshode har det gradvis spredt seg en indre, lammende apati. Mulig det er en sedvanlig bursdagsderpå. Myrstrå-vipper-Blues. Tidens tann og alt vannet som renner i elva.

Jeg hadde rett - det ble sinnsykt tungt og kun 6km.


Oppdaterte Sportstrack i går så grafene ser litt fremmede ut. Bakkene er da visselig ikke så bratte som de ser ut her - mulig det er en innstilling en plass jeg ikke vet om.


POSITIVT - Kom meg ut tross alt. Holdt ok fart på slutten.

NEGATIVT - Tror det er noe som bryter i meg. Kan ha blitt smittet av sykt barn forrige uke. Svarthyll, hvitløk, vitC & tran - here I come. Pinnestive legger.

... & SO GOES THE DAYS OF OUR LIVES

-- og idag av alle dager. Dagen da jeg ydmyk skulle ta imot lykkeønskninger og gode ord på veien - i eget festinnlegg - har jeg altså vært bloggsløv.

Takk for alle hilsner, koselige kort (se bilde) og tilskudd til sko og diverse. Det er synd det ikke er bursdag en gang pr.mnd. Jeg tror ingenting på at man blir lei av pakker og kake. Propaganda.

Dagen har jeg tilbrakt i stille og rolig rehab med lesing og spising. Fikk eggefrokost med bokpakke og selvbestemt extra hot pastamiddag med blåskjell. Deretter dro 8K på jobb og Rebellberta i konfirmasjon og mens jeg leste - spilte nr.4 Counterstrike (voldelig zombiespill) - en perfekt søndag med andre ord.

Gaveboka var forresten Haruki Murakami - What I Talk about when I Talk about Running. Lovende tittel og omslag - så det kan hende den bumper noen fra leselista (Hardkokt og Bisettelsen bla).

GJERDRUMSMILA 3

Gjerdrum med t-skje og sten i skoa.

Som de små aspbergerspirene vi er, var vi klare flere timer før start og hadde god tid til å studere konkurrentene. Det stod fram tydligere og tydligere at vi stilte i en klasse helt for oss selv. Langdistanse utgaver av Bolt of FloJo hvorhen du snudde deg. Ben lange som flaggstenger og harde som telefonstolper. Mager som knekkebrød og siste skrik i vitenskapelige mini-tights og så var det oss. For anledningen antrukket i falmet frelsert t-skjorte og caps.

10 sekunder etter startskuddet gikk var jeg helt sist og 30m bak alle andre. Gjorde mitt beste for å henge på 8KJ og kompisen noe som resulterte i altfor hard åpning med påfølgende kjempesprekk opp bakkene. Ikke kunne jeg noe om løypa heller så det var fanden og kjerringa hele veien. Nesten på toppen av bakken bar det inn i pollenskogen og så var det Laderunde i 3km. Opp og ned om og om igjen. Jeg er enda dårligere i nedover bakker enn oppover og jeg ble lengre og lengre bak og helt alene. Hele sløyfa du ser på bildet var i skogen - helt til borettslaget og det gikk VELDIG sakte.


På 3,5km hadde jeg bestemt meg for å bryte og gjøre dette til en 5km istedet. Drikkestasjonen ville være et passende sted - nå dukket den plutselig opp rundt 4km - og man kan ikke bryte på 4 så jeg sneglet irritert videre. Når jeg kom til 5km var det midt inne i skogen og ikke en sjel å se - fram og tilbake like langt - så jeg hadde ikke egentlig noe valg - kan ikke bryte alene i skogen - det ville blitt manngard og helikopter - jeg var jo helt sist allerede. Resten av feltet var i mål rundt 35-45min.



6km - over halveis og nedoverbakker i sikte. Begynte å våkne litt og det ble lettere jo nærmere mål jeg kom - til og med de siste bakkene på slutten gikk greit. Tok igjen 8KJ på 7km og ei rødjente på 8km. Kom altså i mål med to stykker bak meg :-) på tiden 1.00.00 - iflg Garmin (har ikke sett noe offisielle tider ennå). Hadde jo egentlig tenkt meg under timen - men med alt tullet inne i skogen og idiotåpningen - må jeg bare være fornøyd.

Jeg så 3 mennesker under hele løpet (bortsett fra medlidende funksjonærer) - 8KJ (1,01, kompisen som kom i mål på 56 og den røde jenta. 4 mosjonister totalt. Resten er kun luft og irrelevante. See nothing - hear nothing.

Bananer, saft og medbrakte rundstykker ble fortært i bilen på tur til Coop. Lørdagshandling done og nå skal resten av kvelden tilbringes i en stol. Det snorkes allerede bak meg.