KULTURKJERRINGER OG RASISME

Litteraturhuset en mild novemberlørdag. Forøvrig kveldens eneste bevis, og kulturdokument. Doc2, nærbildet av Wergelandsdøra med plakat ble på uforklarlig vis slettet. Doc3, bildet av 2 svette kulturkjerringer med blokk, ble aldri tatt.
Prosjektet er ungt og dokumentforfalskeren uerfaren.


Lørdag 26.november
Hadde Prosjekt Kulturkjerring 2012 sin første sammenkomst.
Kun 2 deltok. Lines Bibliotek og undertegnede.
Vi skulle lære, oppfylle kulturkvota og notere på blokk.
Sted: Litteraturhuset
Emne: Rasisme og høyreekstremisme i Europa
Hvorfor: Line hadde lest, ehh, er i gang med boka.

Wiki om Lisa.
Lisa Bjurwald (forfatter/journalist)
holdt foredrag med bakgrunn i sin nye bok Europas Skam.

Hun har reist rund i Europa og kartlagt, overvåket og intervjuet - rasister på frammarsj (bokas undertittel).
I 2009/2010 hadde hun problemer med å få bøker om emnet utgitt i Sverige. Man anså høyreekstremisme som et filleproblem sammenliknet med terror/islamtrusselen.
Nå er det høyaktuelt.


 
På blokka?

• At det farligste er hvordan rasismen infiltrere ulike lag i samfunnet, media, politikken og språket. Bruker vi ekstremisters og terroristers språk er det første steg mot å legitimere og ufarligjøre. Stjerneeksempelet her er ordet - snik-islamisering. Først brukt av høyresiden, nå en mediaklisje og antatt reell situasjon for mange.
• At internett har gjort det enklere både å holde styr på ulike miljøer og grupperinger - og vanskligere å ta enkeltpersoner. Et uovervinnelig rekrutteringsvåpen - med gode overvåkningsmuligheter.
• At det hverken hjelper å inkludere eller ekskludere ekstremistiske partier. Det eneste som ser ut til å ha hjulpet så langt er en sterkere polarisering av eksisterende politikk. Klare høyre/venstre skiller - for velgernes del - + landspesifikke tiltak.
• At kvinner og feminismen brukes som våpen - en sånn myk&pen dame kan da ikke ha farlige hensikter
• At de i øst infiltrere system og politikk ved å ta seg av ungdom/fattige/sosiale problemer der byråkratiet svikter. Foten inn døra. Godt hjulpet av finanskrisa.
• At velgerne trekkes mot høyre pga en mer abstrakt beskyttelse av egen pure kultur i motsetninge til 90-tallets - de tar jobbene og kvinnene våre -
• At i Øst-Europa gir de blaffen i muslimer. Der er det sigøynerne som er problemet.
• Ikke verst på en time?

Bjurwald var klar og tydlig. Engasjert - og svensk. Alt blir mer interessant med syngende sch-lyder. Alle foredragsholdere burde snakke svensk. Lisa klang som ei klokke, der spørsmålsstillerrne gryntet på østlandsk innpust. Hun sa selv at hun er bedre i skrift
, så da er det vel bare og anbefale boka.
Regner med Line skriver omtale når hun er ferdig.



I mangel av annet. Et bilde av Karl Johan fra trappa, som jeg alltid tar når jeg er i nærheten og Plazagymmen, søndag morgen - 2 heiser, 4 trapper og 2 låste dører. Plaza trening krever både standhaftighet og retninssans. Et bevis på at de modne voksne spiser sin romantiske middag med måtehold - vokter sin sengetid, unngår sin bakrus.

Etter kulturen?
Skålte vi beskjedent. Diskuterte romfolket og mesket oss i bokbloggsladder - de kjedelige, de fantastiske, de inspirerende og de antatt drikkfeldige, shh hemmelig, slikt må man på kulturtreff for å få med seg. Også snakket vi om bøker, språk og forfattermyter. Storparten av det jeg sa var rotet i løgn og amnesia. Men det har jeg tatt på kammerset i ettertid og hele treenigheten er enige om at neste gang må man være enig med seg selv før rabbelbabbelet velter ut. Form over innhold.
Kanskje er det akkurat sånn det er å være kulturmenneske?

Det siste jeg hørte før vi skiltes var Birger Baug.
Så dro Line på kino og jeg på 'romantisk julebord'.
Neste gang blir du vel med?

Nå har jeg jo også hatt et kulturprosjekt gående for 2011.
10 kulturelle/litterære arrangementer iløpet av året.
Dette var nr.3. Det er jo innlysende at jeg trenger hjelp av andre kulturkjerringer.

KULTURMENNESKET?

I går så jeg Innsirkling på teater.
Et ledd i nyttårsforsettet med å delta på et litterært/kulturelt arrangement pr. månedet - eller 12 i 2011. Dette var nr. 2 - kulturmennesker blir ikke skapt over natta. Tenkte å bøte på etterskuddet med å se Änglagård3 på kino - men det protesteres rundt meg om juks
- svensk oppfølgerfilm på kino teller ikke som kulturelt arrangement
- ikke engang når den inneholder svensk natur og Helena Bergström.
- da kunne jo liksågått sett ferdig Stieg Larsson3 på DVD
, eller The Reader som jeg nettopp lånte på biblioteket.



Teaterstykket 1
Ubestridelige fakta.
Det var fullt. Ikke så mye som et sete ledig. Tror det var nest siste dag før man starter opp igjen i mai.
Sikkert så skuespillerne skal få tid til å gå på ski.
Jeg så Odd Børretzen komme ut fra do og løpe opp trappa iført dongeri og stokk - alt mens han samtalte med ledsakerkvinnen, kona? om hva han likte med stykket. Hadde jeg vært PerezH hadde jeg knipset og spurt hva han egentlig synes - men i mitt norske skamvett, holdt jeg opp døra og lot som ingenting
- men du og du hvor jeg spilte den CD-en i sin tid - et viktig ledd i 8ks norskundervisning - det er svært lite han ikke vet om måker.

Prekulturelle aktiviteter var Thaimat og mintsjokolade - kamuflert som teaterkonfekt på etasjebrett, men akkurat som favoritten, mint girlscoutcookies, + vin i moderate mengder.
Postaktiviteter - pesende lynspurt til OsloS for å rekke halvelleve toget. Kanskje er jeg nærmere kulturmennesket enn jeg tror - fjellsko med innleggsåler holdt akkurat for å komme seg fra teater til togstasjon på 15min - inkl.5 min i kø for billettkjøp, for ALDRI om jeg betaler det provoserende 20krs tilleggsgebyr de tvinger på deg for å løse billett på selve toget.
ALDRI. Da venter jeg heller 2t på en benk. Kan lese mye på 2t - samtidig med at man gjør tåhev. Noe som ville ha skjedd hvis jeg hadde gått for høye hæler og skjørt.

Teaterstykket 2.
Hvem som har regissert, produsert, sufflert og hvem skuespillerne var kan du lese på Det Norske Teaterets nettsider, detnorsketeateret.no.

Teaterstykket 3
Hva synes jeg egentlig?
Jeg har jo begeistret lest bøkene, både Innsirkling, som stykket bygger på og oppfølgeren Innsirkling2. Sammenlikninger mellom bok og film er alltid automatisk, og boka vinner alltid. Jeg hørte lydbøkene i begge tilfellene, ekstra dimensjon med flere stemmer i hodet enn bilder.
Vi satt på bakerste rad og jeg hadde foggy linser (bør byttes ut straks) så det var ikke alltid jeg så ansiktsuttrykkene - noe som gjorde stemmene desto viktigere - akkurat som i lydboka - stemmer og ord.

Dialekt.
Jeg har tidligere småklaget på at bøkene er skrevet på - og lydbøkene lest på, nynorsk, og ikke trøndersk. Her derimot var det trøndersk hele veien. Nå er jeg bytrønder og benytter langt flere æ-er enn den varianten det var lagt opp til her - stilistisk og forståelig midtnorsk med innslag av inntrøndersk e-bruk? Nå aner jeg ingenting om skuespillerne, bortsett fra Britt Langli som jeg tror er trønder, ihvertfall var hun det i Bør Børson - men hvis hele casten var østlendinger var det godt gjort. Jeg vet at svaret er bare et googletrykk unna - men akkurat dette interesserer meg ikke nok til at jeg orker. Den inntrønderske øynamsosværingen, med ungdomskjennskap til Tiller, jeg så stykket sammen med - hadde derimot flere dialektinnvendinger.

Rekkefølge?
Kronologien er hulter til bulter, forståelig plukket litt her og der, slik at de 3 hovedpersonene kunne uttale seg omtrent samtidig, og ikke i bokas strenge rekkefølge. Det ødela litt av reisen og gjorde at synet karakterene hadde på seg selv ble sterkere enn hvordan de ble sett av hverandre, noe som i boka er motsatt. Der presenteres de et eget selvbilde, som deretter blir smadret av nestemann.
Spesielt Jon og Arvid får gjennomgå på denne måten. - likevel var det ok løst, et selektiv utvalg må jo uansett gjøres i slike adapsjoner
, sa hun tilgivende velvillig.

Skuffelsen!
Der stykket falt igjennom for meg - både i seg selv - og i forhold til boka, var dialogene. De fantastiske kranglene. Det var mye roping, puffing og bank i bordet. Det at mye av dialog og gjentakelser i boka foregår inne i hodet, det går eit sekund - og hun høyrer hvor sant det er, gjør at alt blir stillere, introvert og mer innbitt.
Mer fortvilt, stygt og hatefullt.

Det er forskjell på å høytlese
- jeg blir så lei av deg ropte han, overrasket, og slo hardt i bordet.
Til å brøle Æ BLI SÅ LEI AV DÆ og dælje hånda gjennom bordflata.
(egen tilfeldig dialog).

Siden gjentakelsene, tankene og rytmen er det jeg elsket
- elsker med bøkene, mistet krangligen mye av sin magi for meg. Det ble bare 2 personer som ropte til hverandre, trampet med bena og slengte beskyldninger. Finessene og takten ble borte.
eg. mistet vaffelstekingen hele sin brodd.
MEN: Jeg vet at mange ikke tåler all denne repeteringen, og i så måte vil de sikkert like teaterstykket mye bedre. Hører dere, - haters?

Tilfeldig!

• Ane Dahl Torp leste en fabelaktig Silje i lydboka. Dypt savnet.
• Jon fremstår sterkere og mindre labil på teater.
• David som interesserer meg mindre og mindre etter å ha lest nr.2, var her trompetist i bakgrunnen, noe som jeg synes var teit.
• Teit var også alle disse jazzsnuttene de spilte, disse gikk meg hus forbi i boka, kun bisetninger og jeg likte ikke at de stjal så mye tid fra dialogene.

Anbefalt?
Rart, men sannsynligheten er stor for at jeg ville ha likte det bedre hvis alle 3 hadde sittet på hver sin stol og framført lydboksporene. Med mimikk og teaterfakter, jatakk til acting, men lest hvert ord, hver gjentakelse og hvert tankesprang. Brevene kunne de bukkehoppet.
- kanskje jeg bare skal kjøre lydboka en ekstra gang?

Andre som har vært på teater, i det siste?

På torsdag ble Innsirkling2 lest i forbindelse med
Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt.
Vi samleser bøker som er nominert til
Nordisk Råds Litteratur Pris.
Da jeg allerede hadde lest den
får teaterstykket bli mitt bidrag.

Alle de sprikende omtalene av toern kan du lese HER.