torsdag 30. oktober 2014

TIL TORE FRA GROUPIEKORET


Angrep fra 
Alle Kanter  (2014)
 - Tore Renberg

Lydbok lest av: Tore Renberg






Husker dere den gangen jeg bare stemte på Renberg til Bokbloggerprisen, serenerte hans gudbenådede lesetalent, skarring og dirtytalk, og ble så forbitret over at han ikke kom seg til kortliste og premieutdeling at jeg slaktet alle nominerte jeg gadd skrive om?

Nei?

Det var ifjor.
Etter jeg leste Vi Sees i Morgen.
Nå har jeg lest oppfølgeren
, og jeg vært på, hvorfor-er-ikke dette-obligatorisk?-rockeboklansering.

Tore er et mediageni.

Jeg, en hjernevasket groupie.

Tenk å slå sine pjalter sammen med en musiker man aldri får av hjernen. Bok med soundtrack. Bok med egen sang. Show med Knausgård, som faktisk var morsom. Imagine that. Han leste selv, med patos og aggresjon. Sinne og selvironi. Husker du den gangen(e) jeg sa at Renberg burde lese alle norske utgivelser? Nei?
Vel, Knausgård burde ha lest egne kamper. Alle seks.

Fremtiden ligger i performance art og pene omslag.

Se til Vigdis, hun har opptredd som forfatterHjorth i årevis.
I år kommer hun også på en close andreplass i min indre omslagskonkurranse.
Etter Hegazi Høyers Unnskyld. Lekre bøker.
Det er framtida. Med show og stil skal streaming bekjempes.
, hva var det Cora Sandel sa igjen?
 - klovner på sirkus - I llllove it.

Llllove it!
Til tross for at Angrep.. ikke blåste samme vindtunnel gjennom hjerte som forgjengeren, varmet showet boka. 3t Knausgård/Renberg/Tønes på SentrumScene og jeg smiler fremdeles. En blanding av konsert, intervjuer, boklansering og mimring. Parodisk talkshow. Soo morsomt, varmt, smart og identifiserbart at jeg har hørt kontinuerlig på Tønes de siste 2 ukene.

Hver gang jeg hører Tønes, tenker jeg på Tore, så på Rudi, JanI og hvor forbaska de roter det til for seg selv. Shuffle. Cecilie. Repeat. Beverly
, og ufattelig irriterende Ricky.
Svart. Natt.

Groupiesladder fra gølvet.
Hun til høyre ga Tore sitt hjerte og revurderte sitt Knausgårdsyn.
Hun til venstre gikk hjem for å lese alle seks kampene - på nytt.
Hun i midten hører bare på Tønes.


Superfotografen slår til igjen. Men det er virkelig Renberg og Knausgård der oppe. Du får ta meg på ordet. 90.tallsrock. Entusiastisk dunkende nok at jeg følte meg beruset og headbangende teleportert til bakrom 3B, der jeg nå begynner å innse at jeg må ha tilbrakt all min tid i tell-all samtaler med Carl Frode Tiller.



  - litt av en sjanse å få
, springe rundt levande -
 Jeg hører selvfølgelig på Tønes
 mens jeg skriver dette også.
7 hele album.
Det kommer til å bli mai skjønne milde
før jeg får dette ut av systemet.




Teksas - del 2. 
Enern tok meg meg på senga - med storm.
Toern var ventet. Startet tregt. Gikk innimellom på tomgang. For lange samtaler. For mye Ricki, som igjen var alt for lik Rudi. Jeg hvinte ikke av fryd - og jeg spolte ikke tilbake. Ikke var den trist som forgjengeren heller. Mer irritasjon enn omsorg.

Fra sentrumscenen sa Renberg at boka ikke var like stramt strukturert som  
Vi Sees i Morgen. Der alt var plassert med tyskerpresisjon, og både rekkefølge og kapittellengde var meningsbærende og signifikant. Angrep hadde av plottmessige årsaker ikke like stram inndeling - og kan - og framstår som mer tilfeldig og rotete. Muligens en av grunnene til at jeg følte at JanInge og vyene slet meg ut og  Ricki dominerte hele boka med Rudi-light-pjattet sitt.

Første halvpart: En svart rotete snøball, som skyves med strev og møye opp, den brattbratte bakken. 2 sekunder pustepause på toppen. Før alt begynner å rulle.
Andre halvpart: Fortere. Fortere. Svartere. Svartere. Bedre og bedre.
, og nå tør jeg ikke engang tenke på hvordan det skal gå i bok3.

Handling? Direkte fortsettelse.
 Livet i velferdnasjonen, i oljebyen Stavanger, medaljebaksida, syltet i forgangen populærkultur, der de skakkkjørte samler seg rundt kjøkkenbordet i JanInges forfalne villa. Tilhørighet. Samhandling. Prosjekt.

Samfunnskritikk og skjeve observasjoner varmt innhyllet i Rudis inspirerte, ufiltrerte ordflom og Jan Inges snusfornuftige indre monologer. 

Spesifikt: Hillevåggjengen er ferdige som kriminelle. Cecilie er gravid og alt skal hvitvaskes. Flyttebyrået. Huset. Livet.
De må bare skaffe penger først. Mange penger.
Et klassisk siste opplegg. Det siste brekket.
Vi vet alle hvordan slikt ender.


Kollektivroman
, kalles det når det fokuseres på en gruppe mennesker istedet for enkeltindivider
, Tore vrir det til favorittsjangeren min
, ikke innadvendt, ikke navlebeskuende, ikke selvbiografisk
, men rent oppspinn, røverhistorier, fantasi, eminent historiefortelling
, spredt over en hel by, et helt galleri
, og skikkelig godt håndverk.
, at ikke alle karakterene fortjener sidetallet sitt
, glemmer jeg hver gang jeg setter på Tønes.

Andre bøker er i øyeblikket glemt
 
Men, Tore
, den hunden du drepte i bok1, er det bare å innrømme var overilet.
Jeg lette med lupe etter den litterære nødvendigheten, og står fast på utilgiveligheten i å bygge spenning basert på potensielt mishandlede kjæledyr.
Plottpolitiet nekter.


Boka er lånt av en venn.
Den eneste bloggeren jeg kunne finne:  BokbloggBerit
, avisomtalene får du lete opp selv.


Pic: Anders Minge

Synge kunne han og, - hoppe og danse
, og lese, selv om jeg plukket opp en aggressive nyanse i scenelesingen av Rudi
, som ikke er å finne i boka. Litt underlig, og skiftet stemningen nok til at regnbuebarnet Rudi plutselig hørtes farlig ut.

SynskeInga spår at dette var et frampek.
Rudi breaks bad, bok3.
Du hørte det her - først!


18 kommentarer:

  1. Coolio! Da skal jeg lese den. Jeg vurderte å stå over fordi det var litt vanskeligere å relatere seg til bøllemiljøet her, men nå er jeg klar. Skal bare fullføre fantastiske Ken Follett først.

    Rulle-r skulle vært skarre-r, skulle det ikke?

    Hilsen stolt skarre-siddis.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herregud - skrev jeg rulle-r. Det er jo sånt jeg driver med selv, skal umiddelbart gå inn å redigere. Deretter er det bare å håpe på at ingen leser kommentarene. Dette er nesten like ille som den gangen jeg skrev fåreslo.

      Klart du må lese, bølleidentifisering eller ikke.
      Jeg hører for tida Tiller, og henger meg opp i småbagateller, som: det er da vitterligen ikke flust med vinduer på 3B. Tenker det må være akkurat sånn for dere Stavangerfolk å lese Renberg?
      Fremdeles favorittdialekten.

      (Follettkjøret har jeg foreløpig prioritert bort.
      Altfor, altfor lange.)

      Slett
    2. Skrev du fåreslo?? Takk, den likte jeg! Dagens beste. :)

      Jeg snakket med en som prøvde seg på Tiller og irriterte seg dønn ihjel over sånne "sa hun/sa han"-kommentarer. Og at det hørtes kunstig ut når .. åh, hva heter hun, hun du vet skulle lese på nynorsk.

      Akkurat passe lange Folletts. Jeg koser meg.

      Slett
    3. Ja, jeg har hørt flere som ikke blir helt komfortabel med hun sa/han sa, og alle sekundene som går, selv elsker jeg rytmen i det. Jeg er snart ferdig med treern nå, og de repeterende frasene og dialogene får meg til å smile. Det ville ikke vært Innsirkling uten. Så glem det denne personen sa. Tiller må OGSÅ leses som betyr høres HØRES.

      (også er det selvfølgelig litt rart at bøkene er på nynorsk, men jeg har hørt at det var fordi Tiller tvilte på at nord trøndersk ville være forståelig for de fleste - nynorsk er ihvertfall nærmere midten enn bokmål.....)

      Slett
    4. Bare en liten innskytelse her : Man skal ikke glemme hva personer som irriterer seg over hun sa/han sa - så sa hun, og så sa han. For vi er flere - og det er min hovedinnvendelse mot Tiller. Det er jo så kjedelig å høre på : så sa hun, han sa, hun sa - herregud. Så bare husk det. Som tør å si ifra når Tillermaniaken tar dere.....

      Slett
    5. Her har jeg redigert bort noen av de siste setningene. Men mitt poeng var og er at vi er flere i dette kongeriket som ikke jubler i kor når Tiller gir ut bøker, og vi sier ifra, selv om noen ønsker å tie oss bort, slik som du prøver å råde Chassi til. Men altså - vi er her.

      Slett
    6. Hæ? Hæ? Sa du noe?
      Jeg hørte ingenting, tier, ignorerer og sensurerer. Du vet du er den eneste med MILD Tillerfobi i hele Noregsland? De som bare blir småsliten av hunsa/hansa, trenger all den oppmuntring og lesepress de kan få. Gud forby at det verves flere til enmannsklubben din, med øks må slikt forkjempes.

      OG: Under høringen av Innsirkling3 har jeg funnet meg en ny potensiell kvinnelig norsk favorittleser. Charlotte Frogner. Har du hørt henne? Hun leser fantastisk på treern, makter å høre snobbete østlands og traust skogtrøndersk ut - på nynorsk. Alle tillerfølelsene dirrer i stemmen hennes, så om ikke annet anbefaler jeg å høre hennes kapitler.
      (da legger jeg bort øksa).

      Slett
  2. Eg misunner deg.
    For det fyrste misunner eg stilen din. Bokomtalestilen, som er heilt særeigen og gir ei heilt spesiell oppleving. Sjølv er eg altfor sterkt prega av den saklege byråkratiskrivestilen som eg har lagt meg til.
    Dernest er eg misunneleg på alle som har vore så heldige å delta på dette boklanseringsshowet. Der skulle eg gjerne ha vore!

    SvarSlett
    Svar
    1. Misunnelse er det beste kompliment
      , så tusen takk for det, selv om det er litt ufortjent, hadde jeg kunne skrevet saklig og akademisk, kan det godt hende jeg hadde gjort det -)

      Når det gjelder showet er misunnelse akkurat riktig følelse. Alle burde vært der. Akkurat som de sa i avisa (tror det var Aftenposten) - at boklanseringer aldri blir det samme. Den beste strategi her er nominere, misjonere og stemme fram Renberg til kortlista, slik at vi alle kan oppleve han live neste september. That's the plan.

      Slett
    2. Bra plan. Kjem Tore - ja, då kjem eg óg! :-D

      Slett
  3. Leste denne på mobilen på jobben i dag.. Sier nå hei! :) Du er utrolig overbevisende når det gjelder Renbergs bøker.. må vel ta en titt..i jula kanskje..;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei - &
      Du kan ikke vente til jul.
      Husker ikke i farta om du har lest enern, men det er uaktuelt å starte med nr.2. Hør på meg, din grimme samvittighet, og slutt med Tillersomlinga, du vet den som førte til at du måtte lese 3 på rappen.

      (Forresten, svært svært synd at du ikke kom deg på Samfundet, men håper i det minste NIghtwish var bra.)

      Slett
    2. Nei, har ikke lest enern.. Jeg har utrolig mange bøker som må leses før jeg kan hive meg på de to der..?? Tiller ble jeg jo ferdig med, og så skal jeg også greie å gire meg opp på Renberg? Tja, kanskje lydbok og mulittasking er redninga..;) Nightwish kommer ikke før 29 august 2015. Her er det langtidsplanlegging skjønner du, være ute i god tid, sikre seg…:) God helg.:)

      Slett
  4. Jeg var der. Sammen med deg. Og hurra for en opplevelse. Og så lurer jeg på hvorfor jeg plutselig er begynt å kommentere i stikkordsform? Merkelig. Jaja. Det kan være fordi jeg har brukt de to siste timene til å takke for koselige hilsninger på facebook - og det var jo koselig. Men tilbake til Renberg - og bok to. Den må høres. Selvfølgelig. Jeg er også helt enig med deg i vurderingen av boka. Det gikk litt tregt til å begynne med - mye monolog, men så tar det jo helt av, og når Renberg snakket til meningheten sin på Sentrum Scene var det bare helt vidunderlig, og alt gikk opp i en høyere enhet. Jeg kunne ha hørt på ham i timesvis. Vent litt - det er jo akkurat det jeg har gjort, og jeg har kost meg med det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var du, derfor har jeg nevnt deg i innlegget også
      , som hun til høyre.

      Det var rett og slett surrealistisk å se mannen stå der alene på scenen med bok - for så å la hele teksasgalleriet strømme ut. Magi. Spesielt siden jeg nettopp var ferdig med boka - og som deg - hadde hatt samme stemme på øret i dagesvis. Måtte lukke øynene underveis.

      Like greit å forhåndsbestille billetter til neste år med det samme - og - gratulerer igjen med gårsdagen!

      Slett
  5. At Knausgård burde lest sine Kamper selv er hevet over en hver tvil. Kanskje det hadde vært en ide for forlaget å utgi en de luxe-spesiallest-utgave med musikalske innslag? Den turneen (som jeg gjerne skulle ha fått med meg) må i alle fall være tidenes salgs-gimmick!

    Og godt luring-tips å be oss om å (/og?) nominere Tore til shortlisten. En forutsetning må være at han tar med seg hele ensemblet :)

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvem kunne ant at Knausgård kunne lese, jeg husker ennå hvor fomlete og usikker han var under de første tv-intervjuene. Keitete. Og det er slik han fortsetter og beskrive seg selv også. På scenen, på toreshow, derimot, rant han over av humor, og selvironi, av det morsomme slaget.
      Det skadet ikke at det ene utdraget han leste handlet om hvor misunnelig han var da Tore fikk antatt sitt første manuskript -)

      Jeg stiller meg bak de-luxe-utgaven
      , og nyinnlesing, så kan Ribu gå tilbake til de historiske romanene og alt er igjen riktig i verden.

      Nominere-misjonere-diskutere-kverulere-nominere
      , med så skummel pompel&pilt-stemme, at ingen tør mukke. ( - men tar han en Jacobsen og ikke møter opp - blir det boikott til evig tid.)

      Slett