mandag 1. april 2013

SIN BRORS VOKTER


Dommeren 
og hans Bøddel  (1952)
 - Friedrich Dürrenmatt

Originaltittel: Der Richter und sein Henker
Oversatt fra tysk av: Kaare Lervik





Årets bok nr.3 i Lines lesesirkel.
Der vi i år leser bøker vi godt kunne unnvært
før vår død. 2013 i samfunnstjenestens ånd. 
Vi leser, så slipper du.

Dürrenmatt var sveitser, maler, filosofistudent, teaterkritiker
og i dette tilfelle krimforfatter av ei miniflis av en krimroman på ca 120 sider.
, som selvfølgelig er grunnen til at jeg så lett hoppet på marssirkelen. Overfladisk er mitt middle name
, det kortere bok, det mer entusiastisk lesing.

Slike frivoliteter straffer seg selvfølgelig. 
Boka tok hele mars. Innimellom føltes det som jeg leste hver side 7 ganger. Jeg sovnet, startet på nytt, og sovnet igjen med brillestengene i alle retninger og boka klemt over nesen. Uten minne om hverken plott eller hvor lang jeg var kommet.

I flere innlegg nå har jeg beskyldt Udødelighetens Elixir for drap av lese og livslyst, men Dürrenmatt slipper fiolemeg ikke unna han heller.  
En kombo jeg ikke unner noen. 
Udødelighetens Elixir på øre og Bøddeldommeren i senga.


Historien
, inkludert morder, bøddel, dommer og offer.
Normalt ville jeg her advart om spoiler og morderavsløringer, men siden boka mangler både spenningskurve og skikkelig mordetterforskning, taper du ingenting på å lese videre.
Igjen: - jeg har lest, du slipper.

Ok: En politimann blir funnet død og gammeldetektiv Barlach med magekreft, settes på saken, sammen med unge progressive Tschanz. Sporene fører i retning av en gammel kjenning, yrkesskurk Gastman, som ender opp skutt av Tschanz, som deretter tar selvmord. Så tilsynelatende enkelt.
, men nei: egentlig er det misunnelige Tschanz som er morderen, men Barlach trekker i tråder og får Tschanz til å skyte Gastmann for tidligere synder, før han avlørere at han vet hva Tschanz har gjort, noe som tvinger ynglingen til å ta sitt eget liv. 

Alt dette klekker altså Barlach ut på egen hånd, uten å dele med leser eller politisjef, mens han gjør alt for å hindre normal etterforskning ved å generelt oppføre seg som et sidrumpa drog. At Tschanz var morderen er også innlysende, hvem skal det ellers være hvis det ikke er Gastmann, og ikke politisjefen?

At boka er en dårlig unnskyldning for krim, og genren kun virker valgt for å belyse et ekstensielt og/eller moralsk dilemma rundt skyld, uskyld og hvem kan heve hammeren på dommens dag, klandrer jeg ikke Friedrich for, dette var hans første forsøk - jeg kommer ikke til å lese nr.2 
, og noe må man da bruke filosofistudiene til.


Dilemma?
Spørsmålet: Er det ok av Barlach og sette seg til dommer over skurken Gastmann ved å få han drept for en forbrytelse han ikke har begått, kun fordi han har sluppet fri fra andre forbrytelser? Sånn rent  bortsett fra dødsstraffaspektet og at jeg ikke vet nøyaktig hvilke udåder Gastmenn beskyldes for, svarer jeg JA. Har du voldtatt A og sluppet fri, gjør det meg lykkelig at du blir dømt for voldtekten på B, selv om du ikke gjorde det. Hvis Bs egentlige voldtektsmann i tillegg skyter seg selv er alt som det skal være.
Alles in ordnung, sans dilemma.

 , det eneste som mangler er at også Barlach bukker under for å ha satt seg over Gud, på øverste pidestall for å dømme levende og døde, mennesker og dyr, beleilig da med denne magekreften og kanskje er det her ekstensialismen kommer inn,  i form av god gammel religionsdiskusjon.
Er jeg min brors vokter? 
Et tu, Brutus?

Barlach hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere norske bloggere:   
Hele lesesirkelen.

Know your confused writer:
Ifølge Store Norske Leksikon
handlet alle Dürrenmatts verker, om rettferdighet og nåde, og han skrev alle sine dramaer som komedier. Dette forklare nok mangt for hadde jeg ikke sovet så mye under lesingen av denne kan det godt hende jeg hadde ledd. Det var jo morsomt både med sær etterforskning, liket i bilen og hvor vrang Barlach var hver gang det ble snakk om moderne detektivarbeid.

Årets første 1001-bok.
Årets målsetting er 20.

21 kommentarer:

  1. Takk for ditt store samfunnsengasjement - og hurra for at jeg ikke var med på denne. Er på slutten av cd 2 med Gabi, så jeg hadde ikke klart det her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg lest så mange positive omtaler av bøddelen at jeg ikke kan forstå annet enn at også dette er gabis skyld. Hadde jeg ikke lest de 2 samtidig hadde jeg sikkert synes dette var stjernebok.

      (herregud cd2 av gabi, du blir jo ikke ferdig før til jul -)

      Slett
    2. Sånn, midt i cd 3 skjønte jeg at dettane går bare ikke. Farvel Gabi!
      Nå skal jeg pakke silkekjolen og paljetter, putte klunken i en fancy beholder og finne noe helt annet jeg kan forlyste meg med på turen sørover.
      Gleder meg til samisk fyll og fanteri og vil du ta kontakt med meg så begynner nummeret mitt på 91 - og jeg er jo ikke akkurat vanskelig å finne :-), i motsetning til deg - både mann og kvinne som du er. Håper du har stusset skjegget slik at det blir mulig å kjenne deg igjen :-)

      Slett
    3. Velkommen til østen.
      Føler meg nå stolt og accomplished over å karret meg gjennom helt til cd20
      , men verd det var det ikke.

      Tlf.nummer er notert, i tillegg kan jeg nåes på mail helt til fredag ettermiddag. Mailadressen finnes i høytremargen. Skjegget barberes for anledningen, og for at du ikke skal føle deg helt alene i paljetter og strass skal jeg sjekke om kjolen (my one and only) fremdeles passer.

      Slett
  2. Jeg likte jo Gabi også, selv om jeg leste den med en lang pause midtveis. Bøddelen var heldigvis kortere og fortere lest. Men jeg likte jo den også, til slutt.
    Du er virkelig en real jente som leser for andre så de slipper...det er virkelig hederlig. Og det er enda godt at brillestengene ikke ble ødelgat--da måtte vi tatt en kronerulling.
    Ha en fin kveld..)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis du likte Gabi er jeg ganske sikker på at du ikke hørte lydboka? Papirboka har jeg hørt flere som liker, og hadde jeg ikke vært så lat og lei av å holde i tjukke bøker er det nok der jeg burde satt inn støtet.

      Durrenmattdigging har jeg større forståelse for, spesielt etter å ha blitt minnet på mange av gullkornene jeg glemte. Eg, de sitatene du la igjen i en annen kommentar. De var jo morsomme!

      (Kronerulling er forresten helt på sin plass, brillene henger knapt sammen.)

      Slett
  3. Hahahahaha!! Hvis Aschehoug noengang skal utgi denne boken på nytt (noe de selvsagt ikke skal), må du blurbes på forsiden med: "Hadde jeg ikke sovet så mye under lesingen av denne kan det godt hende jeg hadde ledd."

    Nå føler jeg at det var vel verdt å lese boken, for ellers hadde jeg jo ikke forstått hvor brilliantly spot on dette innlegget er. Boken i et nøtteskall, ingen flere trenger å lese den.

    Jeg er dessuten så enig, så enig, i dommen over skjebnen til voldtektsmann A og B. Og: Hvis vi visste med sikkerhet at alle som fikk dødsstraff rundt omkring i verden var lystmordere og onde mennesker som Gastmann, ville dødsstraff ikke ha vært omstridt. Hvorfor lærte ikke Dürrenmatt det i filosofistudiene sine? Sov han?

    SvarSlett
    Svar
    1. Blurbes ja, that will be the day,
      Etter fire år i bokbloggenes tjenester har jeg lært at jeg ikke kan de rette adjektivene for en slik ære, eller kanskje at jeg bruker feil adjektiv på feil bøker?

      Jeg gjetter på at det soves mye på filosofiforelesninger, selv om de prøver å kamuflere det som dyp tekning med øynene lukket. Litt mindre zzzz-ing og sannsynligheten er stor for både meningen med livet og filleproblemet gudseksistens? ville vært løst århundrer ago.

      Slett
  4. Fantastisk motto for lesesirkelen. Jeg regner med at Line setter det øverst på sine sider Med Stor Skrift!

    Det rare er at jeg liker denne boka bedre jo mer jeg tenker på den og leser omtalene. Den hadde jo absolutt noen gode problemstillinger når alt kommer til alt. Utfordringen er jo at man må ha lest ferdig boka for å kunne filosofere videre:) Jeg ble ikke tatt med storm av denne, og jeg er dessverre sikker på at jeg ville synes den var like kjedelig dersom jeg måtte lese den på nytt...
    Det behøver jeg jo heldigvis ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi leste ei snål flis av noe krimgreier fra Grønland da knirk hadde nordisksamlesing i 2011 (akk hvor årene går). Alle skrev vi lunkne omtaler og ristet uforstående på våre beleste hoder. Men så fikk jeg akkurat samme opplevelse som du beskriver her, det flere omtaler og kommentarear jeg leste, og det flere jeg selv skrev, det bedre ble boka.
      Til slutt var det bare Tiller og Grimsrud som var bedre og i etterkant er det definitivt den boka jeg husker best. Tiller og Grimsrud var gode, men jeg kommer aldri til å glemme Grønlandsolsen!

      Interessant, hvis Durrenmatt har samme effekt.

      Slett
  5. Det er én vesentlig feil med omtalen din:
    Om du skal lese så jeg slipper, må du lese og blogge mye tidligere enn sirkelmester Line pålegger deg. Nå HAR jeg jo allerede lest, og kommet til samme konklusjon på egenhånd, så det du egentlig gjør er rubbing my nose in it. Pffft...
    (Derimot litt usikker på hvor mye sirkel det vil være om du leser på forhånd og advarer alle mot å delta. Kanskje om du spiser veldig, veldig, veldig, veldig mye sjokolade mens du leser, og legger all denne mosjoneringen du bedriver på hylla en stund, at du greier lage en sirkel alene, men jeg har mine tvil...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe!
      Det var en bommert det der.
      , eller var det det, mhauaha, for det er jo som du sier, hadde jeg blogget for tidlig kunne effekten blitt frafall og ingen lesesirkel. Det er jo ikke moro. I dette tilfelle ville det vært direkte tragisk, for jeg ville gått glipp av både av gode, kostelige (din) omtaler og fremdeles levd i den villfarelsen at min lesing reigns supreme og boka var dårlig.

      Og dermed gått glipp av alle tolkningne og sitatene som motbeviser all min søvnedrukne lunkenhet. (Egentlig stod det drukne lunkenhet, men heldigvis var jeg årvåken og fikk rensket ut, freud og slipsene hadde ikke en sjanse -). Påske, vin og amerikaner machts ingen drukkenbolt.

      (For å legge inn mitt eget ekstensielle dilemma, er det bedre å være en lusebyer enn en overbyer - og er det rettferdig å vinne?)

      Slett
    2. Det er alltid rettferdig å vinne. Spesielt i Monopol - over sine barn - på påskeferie! Revansj mamma? Ikke over mitt lik! Jeg vant, jeg vant - og den skal jeg jammen leve på lenge! Du hører nemlig lyden av noen som aldri pleier å vinne i spill! Vinner man da automatisk i kjærlighet? Svaret er NEI! Og DET er urettferdig det, om man skal diskutere eksistensielle spørsmål! Nemlig!

      Phhahhh... Durrenmatten ja, for å komme tilbake til lesesirkelen. Det morsomste med hele Dommeren denne gang var som da vi leste Murakami tidligere. Omtalene er morsommere, mer engasjerende og definitivt mye mer verd å lese enn hele lesesirkelboka! Jeg satt med samme idé som Elisabeth, hvorfor ikke pushe deg en måned før alle andre for å sjekke ut 1001-bøkene? Enig i at det ville blitt en dårlig sirkel, men jeg er overbevist om at det kunne blitt et genialt enmanns-show mens vi andre spiste sjokolade og drakk vin!

      Når det er sagt - genial omtale som alltid! Det må den jo være, siden du fikk mye mer enn meg med deg, og det i tillegg mens du sov! Og før jeg glemmer det: JA til obligatorisk selvmord hos voldtektsmenn!

      Slett
    3. Monopol er alltid rettferdig, som alle terningsspill, og barna kommer til å vinne på sikt når vi er gamle og skrøpelige og de fremdeles suser ned bakker og løper opp fjell. Amerikaner on the other hand er vanskeligere. Er det nå egentlig rettferdig å vinne når man underbyr og samler alle sine poeng ved å ødelegge for andre.

      Hvor er forresten logikken i at dere skal får vin og sjokolade hvis jeg lager enmannsshow - burde det ikke vært motstatt? Stash til den som advarer
      (- noe jeg forøvrig har holdt på med i snart fire år. Arkiver fulle av advarsler. Ikke min feil at folk fremdeles insisterer på å lese Hypnotisøren -)

      Fniste litt til obligatorisk selvmord hos voldtektsmenn - det hadde vært litt av en lovtekst!

      Slett
  6. Du har lest, jeg slipper. Det er strålende. Selv om jeg trodde denne skulle være bra, jeg har tross alt lest en god bok av mannen.

    Men jeg må si jeg begynner å bli seriøst bekymret for hvordan det skal gå når vi skal lese Krig og Fred (legg merke til at jeg skrev VI). Hvis ingen av lesesirkelbøkene dette året er gode blir det forferdelig tungt å komme seg gjennom den mursteinen. Får håpe Tolstoy bryter rekken av kjipe bøker. Eller, for deres del håper jeg en annen forfatter lykkes med det lenge før vi skal lese Tolstoy.

    SvarSlett
    Svar
    1. Shhh, jeg bare overdriver.
      Januarboka, The Monk, var riktig fornøyelig og februars Murakami hadde jeg lest fra før. Neste bok, Northanger Abby er jeg en stor fan av og kommer til å bli DØDSJOKKERT, hvis omtalene blir dårlige -)


      Jeg likte forresten Dürrenmatt bedre enn Kafka på Stranden, men muligens er det kun fordi den var kortere. Altså ingen grunn til bekymring. Krig og Fred blir fest på lekeplassen,(for DEG), selv har jeg gode intensjoner, men vingler.

      Var det the Pledge som var god?

      Slett
    2. Hva den heter på engelsk vet jeg ikke, men på norsk heter den Uhellet. Høres egentlig ikke ut som den engelske tittelen kan være The Pledge, men man vet aldri...

      The Monk var vel strengt tatt desemberboken og kan ikke inkluderes for å løfte årets dystre statistikk ;)

      Fest på lekeplassen høres noe spesielt ut, men jeg satser på at du har rett. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg bør begynne festen ganske snart, for å rekke å bli ferdig.

      Slett
    3. Ahh, hvor fort man glemmer. Selvfølgelig var Monk desemberbok, det var bare jeg som la ut omtale alt for sent, i samme øyeblikk har jeg også klart å glemme hva som da var januarbok, - sikkert noe fantastisk bra!

      Ingen ting å vente på, start opp med K&F med en gang. Jeg velger foreløpig vampyrer. Venter med krigen til du rapporterer at det er ei gladbok.

      Slett
  7. Du skriver så fornøyelig! Jeg likte jo boken, til tross for min skepsis til å begynne med. For meg gikk det en stund før det ble opplagt at Tschanz var morderen, men når du sier som du gjør, hvem ellers skulle det vært.

    En ting er i alle fall positivt: du har funnet en utmerket måte å kurere søvnvansker på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Når jeg tenker meg om kunne jo Barlach selv vært morderen, men da hadde jo hele dommeraspektet falt bort.

      Det er vår (her ser jeg kun på datoen og ikke ut vinduet) og allergien er på inntog, narkolepsi er nok mer sannsynlig enn søvnmangel framover. Som vil si at jeg alle vanskelige bøker utgår. Her må det leses actionbøker, med mord og biljakter, ihvertfall helt til august.
      Altså ikke mer Dürrenmatt.

      Slett
    2. Hm, ja det ville nesten vært et litterært selvmord! Huff, den allergien - minner meg på at det er på tide å gjøre allergimedisinen klar.

      Slett