søndag 9. oktober 2011

DAGENS TRENING (Hele Uka)

Vorma tirsdag. Været kan jeg ikke klage på. Så varmt var det at både jakke og skjerf havnet kreativ tvinnet rundt drikkebelte. Typisk frossenpinn på joggetur.

Jeg har vært slapp med treningsinnleggene denne uka. Formen er fremdeles ustabil. Hals, hode og alt det vanlige, men jeg mistenker at det er en blanding av lett forkjølelse og en allergi som ikke vil slippe taket, hjelper ikke at det snart er jul når naboer fremdeles klipper gress og kattene ruller seg i høyet.
Får vel gå på tabletter til snøen kommer.
- men jeg har trent, lange turer i hjernevaskingens navn, for det eneste jeg snakker om, skal man tro onde tunger med påstått kjærlige hensikter, er nakne føtter og 'running form'.

Jeg har fotografert, filmet og plaget alle passerende til å kommentere landinger, rakhet, steglengde og graden av ekte smil og løpsglede.
- og konklusjonen:

Jeg er en tung, spenstløs, krumrygget midfotløper, med en lett subbende stil og hang til overstriding på mølle - og ingen trodde på bakkelatteren, så jeg holder meg til et mutt åsyn og skotupper, er man nesten barbeint er det greit å vite hva man tråkker på. Her stiller jeg med en stor fordel, for nærstudier av asfaltsprekker har jeg øvd på i flere år. Fallet under OM er et glimrende eksempel på hva som skjer når jeg prøver å skue horisonten.

Det positive her er at jeg ser ut til å være en naturlig midfotløper. Jeg løfter såvidt foten over bakken og klasker den ned, med en foroversveip som ville dratt all huden av tåballene hadde jeg vært barbeint. Form, form, form. Men, uansett gode nyheter da jeg slipper den slitsomme overgangen fra hællandinger. Kanskje har jeg alltid løpt på denne måten, kanskje har det sneket seg inn iløpet av det siste året med all subbing og nedoverbakker. Det kan ihvertfall forklare leggproblemene jeg har slitt(er) med i sommer.

Uka som gikk:

Mandag 3kt.
Totalt 14,77km, Hestestien tur/retur. (6,45/km)
Skulle egentlig være rolig langtur, men ble en oppstykket stakkato sak, full av pauser av ymse slag. Tissing, tøying, fotografering, filming, klatring og rolige studier av naturen. 3 x 5 i er en bedre beskrivelse. Klatre til topps, eller telle årringer?

Born to be barefoot? Helt uten sko og i tillegg til alt annet - kalde søledammer!


Tirsdag
4.okt.
Offisiell start på Fivefinger tilvenning.
Har bestemt meg for å følge GreteWs nybegynner program helt til jeg når 5km uten problemer. Uke 1, består av 1min gå/1 min løp x 6 + gange før og etter. Totalt 22min. Fram og tilbake foran huset holdt i massevis. Ute var noe helt annet enn på mølle, stener, grener og skuldrene limt til ørene. Tross gummisålen var det umulig å slappe av, livredd for skarpe steiner og snubletråder. Tror jeg prøver asfalt neste gang.

Det største problemet jeg har med Fivefingers så langt er å få på plass tærne. Trenger ikke oppvarming for når tærne endelig er brutalt separert og presset inn, er pulsen allerede over 160 og frustrasjonsadrenalinet klar til å blokke ut alt ubehag.

Fredag 7.okt
Totalt 17km, (6,11/km)
Råholt/Hjemme
Siden forrige langtur egentlig ikke telte og jeg hadde hatt 3 dager løpefri, ble det langtur igjen. Denne gangen av typen A-B. 8k slapp meg av på vei til jobb også var det opp til meg hvordan jeg kom meg hjem. Iskaldt morgengry men så kom sola og kuldegradebekledningen min ble ulidelig, omtrent samtidig kom selvfølgelig også tissetrang og melkesyre - og kun 2 av 17 var unnagjort, alt veialangs.

Gir utrykket soft in the middle en helt ny betydning.
Men jeg var smart, både telefon og penger var lagt igjen hjemme så taxi og syteringing var utelukket. Det er godt man har selvinnsikt.

Pluss: Jeg sprang opp 2 av bakkene jeg normalt går, i henhold til den ubrytelige regelen, - bare lov å gå på flata, dessverre ble jeg så selvforherligende stolt av denne bragden at jeg glemte å løpe opp de 2 siste.

Minus: Insanely stiv i begge leggene, mye mer enn etter OM, sannsynligvis pga asfalt og mange nedoverbakker, i overkant mange nedoverbakker, men liker det ikke da jeg trenger friske legger til fivefingerløping. Hadde et par runder med motivasjonssvikt men kviknet til på slutten.
Hesten, høyet og stallen.

Lørdag 8.okt (igår)
Styrke + Fivefingermølle
Totalt 2,2km. Følger fremdeles Grete, og dette var uke1, dag2. Meeen, i filmingens navn måtte jeg selvfølgelig overdrive. Hvorfor er det så umulig å være gradvis og fornuftig?? Forrige gang på mølle, løp jeg 1km i strekk med fart fra 5-8km/t. Denne gangen starter jeg rett på 8 og gikk til 10, idiotisk, selv om det bare var 1-2min i slengen, men jeg ville se forskjellen på hurtig og langsom.
Overdriving til ingen nytte, da kameraet likevel bare viser blur hvis det går for fort, på toppen av det hele gikk minnekortet fullt, så hele den hurtige sekvensen, ble ikke med. Det var tegnet, og nå er jeg tilbake til skynde seg laaangsomt.


Oppdaget en merkelig vridning på venstrefoten like før landing. Jeg vrir tærne oppover mot høyre, slik at landingen havner på utsiden av for/midfot. En forklaring på hvorfor venstre legg er så mye stivere enn høyre? Men det kan jo hende at jeg gjør det samme på høyresiden også, har nesten ikke tid til å løpe med all denne filmingen. Onetrack brainwash.

Idiotien: Ga meg en venstrelegg som er så stiv at jeg er tvunget til å gå i 10cm hæler hele neste uke, thankgod for kilehæle, fotbuer som skrek om hjelp og krampe i de to minste tærne. Gjorde i tillegg også leggøvelser, knebøy og utfall, så det er vanskelig å si akkurat hva som utløst hvilke smerter. Det får bli noen dager med subb i skogen før jeg prøver igjen.

- og det var uka som gikk.
Lekse og mantra til neste uke: Vi lister oss så stilt på tå.. når vi ska ut å....

14 kommentarer:

  1. Mutt åsyn? Jeg har litt vanskelig for å se det for meg, må jeg tilstå. Samtidig er de umenneskelige påkjenningene du utsetter deg for regelmessig og kaller trening, nok til å forklare både mutthet, subbing og all verdens plager.

    Jeg skulle egentlig jogge i dag, men så begynte det å regne. Det tok jeg som et tegn på at himmelens makter hadde andre planer for dagen min. For eksempel sofa, bok og godteri. Kunsten å holde hviledagen hellig, ahhh!

    SvarSlett
  2. Haha, du tar barfotløping til nye høyder!
    Snart kommer du til å sette avgårde som en gaselle på nakne føtter. :o)

    SvarSlett
  3. Tone (haha), det blir nok ikke noe gaselleløping på denne siden av 2020. Men det er moro med prosjekt!

    Line: Her var hviledagen så hellig at jeg ikke kom meg ut av huset engang, på med peis og stilongs. Faktisk lurer jeg på om jeg ikke skal slenge på en ekstra dag hvil, sånn for å være sikker på at man er uthvilt -)

    SvarSlett
  4. Du har veldig fin stil på mølla, og ser kjempekul ut! Ikke tenk på stivheten, snart får du vinglassformede legger!

    Gleder meg til neste rapport allerede :)

    SvarSlett
  5. De blir kulere for hver dag -)
    I begynnelsen var jeg, i motsetning til resten av familien, mer beskjemmet over at de var rosa enn at de hadde bigfoottær, nå har jeg vent meg til begge deler.
    (dvs, vent meg til alt utenom utfordringen med å få de på.)

    (,men vinglassformedelegger, er det det vi ønsker oss??)

    SvarSlett
  6. Ingen kan si at du ikke går seriøst til verks. Begynner imidlertid å bli usikker på hvor "naturlig" barfot-løping egentlig er... (c;

    SvarSlett
  7. Du mener min 'lette naturlige' gange på grusen ikke overbeviste deg?
    Er det mulig?? -)

    (seriøst, jeg tror det blir veldig bra - til slutt!)

    SvarSlett
  8. Du har herved inspirert meg til å (nok en gang) gå i kast med å tre på meg FF, som er et dagsverk i seg selv. For ikke å snakke om med våte, klamme tær sånn de siste 5 minuttene av økta...

    SvarSlett
  9. Jepp, det er visstnok hemmeligheten til Kenyanerne, de har vinglassformede legger: tynn, tynn stett og stort volum!

    SvarSlett
  10. Supert Anna, tenkter vel du har slike etterlengtede kenyalegger allerede!
    Har ikke helt nådd det stadie med klamme siste minutter ennå, da hele treninga bare varer 10min, men jeg har lest at de kan stinke.
    Har du opplevd det?

    Astrid: Det er jo egentlig på tide at leggene blir like omfangsrike som resten, karaffellegger it is!!
    Heldigvis har jeg fivefinger i str.36 så den tynne, vinglete stetten kommer naturlig.
    Det kommer vel Hattori rapport fra deg snart også?

    SvarSlett
  11. Må vente til jeg kan gå normalt først... Hilsen Haltepinken

    SvarSlett
  12. Krysser for at du ikke fikk varige men, ingen vits å ta sjanser, nå i kenyaleggoppkjøringen.
    (fremdeles litt skeptisk til dette karaffelopplegget -)

    SvarSlett
  13. Ser du har Bikila, samme som meg. Jeg har løpt max 5 km på mølle med skoene. Tror jeg løper best når jeg ikke "tenker" på stegene. Løper som regel 2-3 km med Vibram, og resten (av de 5 km) med vanlige sko.

    (Jeg løper ikke særlig langt av gangen i det hele tatt, det skyldes vel at jeg ikke er noen "løper" og at jeg drasser på litt vekt..sukk.. Se evt bloggen min om løping.)

    SvarSlett
  14. Det høres jo ut som fornuftig tilvenning. Jeg ligger nå rundt 4km, som er en blanding av jogg/gå.

    (ekstravekt gir ekstrastyrke
    , det er mitt nye motto)

    SvarSlett