lørdag 14. mai 2011

BUMMER!


Mørketid
(2011)
- Chelsea Cain

Lydbok lest av: Anne Ryg.
Oversatt fra engelsk av: Guro Dimmen


Beautykiller nr.4
Min ville begeistring
for de 3 første.


De 3 første hørte jeg feberaktig iløpet av et par dager. Vi skulle på ferie og jeg kunne ikke reise uten slutten. Det er nesten et år siden. I mellomtiden har jeg anbefalt og skrytt til alle som giddet høre.
Under juletrærne med den.

Jeg gledet meg med den type forventninger som bare må bli nedtur.
Så mange spørsmål:
  • Hvordan ville Cain løse Gretchen Archieproblemet, uten å gjøre det platt, kjedelig og repeterende?
  • Var det i det hele tatt mulig å opprettholde spenningen?
  • Det er jo grenser for hvor mange ganger man kan rømme fra fengsel eller drive Hanibal exchange.
  • Kan Archie i det hele tatt rettferdigjøre et nyktert forhold til Gretchen?
  • Må hun dytte han av vannvogna for å muligjøre en fortsettelse?
  • Susan i midten?
  • Vengeance?????
Dette er reading for the plot på høyt nivå. Chelsea Cain har skapt en nattesvart historie. Virkelighetsfjernt mørke og plumbodryppende spenning. Du vet det er på kanten, men du klarer ikke legge det bort og du vil, krever, at hvert bind skal sjokkere og overraske like mye som de foregående.

Skuffelsen!
Den måtte jo komme. Sånn går det når man venter et år på fortsettelser og spinner sitt eget historienett.

Cain gjør det hun må, kanskje det eneste hun kan gjøre, hvis målet er en evighetsserie. Hun lager en transportetappe. En viftende pekefinger og en klar beskjed om at dette universet kommer til å eksistere en stund, forever, og inneholde mye mer enn bare
Archie og Gretchen.
Resultatet blir ei ok krimbok med et litt søkt plott om flom og blekkspruter. Alle karakterene er bleke skygger av seg selv og det kunne like gjerne vært ei Arnaldur eller Theorinbok.
Her var det ikke mye tvangstatovering. (jmf 1-3)

Pluss for at de holder seg til samme oppleser Anne Ryg.
Oversetter har de derimot forandret.
Irks. For uansett hvor god Guro Dimmen er vil hun avvike fra han som oversatte de første 3, slikt tukler med stemningen.


Boka er ok.
Men nr.5 bør være #### mye bedre.
Mørketid hos tanum.no
Andre blogger: Anita & Olaug.

Know your writer?

Nsync, Chelsea?
Da er det ikke rart du har mistet edgen. Kanskje hun burde legge seg mer på denne linja:
- I'm anti-Backstreet and Ricky Martin
with instincts to kill N'Sync
, don't get me started -
(eminem).


7 kommentarer:

  1. Oh no, til bummer! Betyr det at jeg ikke skal lese den engang? Jeg kunne trengt noe lett etter en laaang kamp mot Ken Follett som egentlig er bra men som er altfor tjukk.

    SvarSlett
  2. Du kan godt lese den, hvis du har lest de 3 første, men det er ganske intetsigende med vesentlige mangler.
    Uansett en lettlest pause fra Follett.

    SvarSlett
  3. Okei. Tanx! Jeg har ennå ikke lest En dåre fri, kan kanskje prioritere den heller.

    Du skal ikke løpe i dag altså? Ha en fortreffelig helg uansett! :)

    SvarSlett
  4. Hadde vi ikke lest de tre første, tror jeg boka hadde vært helt grei, for å si det sånn... MEN HVOR ER GRETCHEN???

    SvarSlett
  5. Anita: Shhhh, Gretchen er i fengsel vet du vel. Jeg er sikker på hun rømte like etter vi klappet igjen, klokkeklar for bind 5.

    Tross nedturen er jeg fremdeles spent på utviklingen.

    Chassi: En Dåre Fri er en mye mer fornuftig tidsbruk enn Mørketid,
    & jeg har løpt.

    SvarSlett
  6. NSYNC, altså. Det er det jeg sier, man bør helst ikke vite noe om forfatterne man leser. Jeg skal i alle fall aldri mer google Cormac McCarthy, i tilfelle det skulle vise seg at han er Celine Dion-fan.

    SvarSlett
  7. (hehe) Du har så rett.

    Forfattere burde vært tvangspålagt pseudonymer. Så hadde vi stakkars lesere blitt spart for slike sjokk.

    SvarSlett