mandag 14. mars 2011

DAGENS TRENING (Intervall)

Totalt 12km.
Intervaller på mølle
Akkurat som jeg fryktet har dette Spenstmedlemskapet fått meg til å sky snøen. Jeg har løpt så mye på mølle den siste måneden, at jeg kommer til å få asfaltsjokk. Dørstokken er høyere og jeg lar meg skremme av oppholds og plussgrader.
Lange rolige uteturer prioriteres.

Intervaller derimot er best på mølle - ikke det at jeg noengang har prøvd ute. Nye takter. Change it up. Jeg løper jo alltid 5/6 x 1km, har gjort det i hele år, og fjor - uten spesielle framskritt. Heldigvis finnes det kloke og erfarne joggebloggere rundt meg, som:
Anna og hennes inspirerende intervallinnlegg
- just hva jeg trenger.

Nå er dette lightversjonen. Jeg blir fremdeles svak og livredd ved det første tegn til syre, men er likevel ekstremt fornøyd med dagens.

Spesielt med de 5 x 200m på slutten. Har aldri løpt fortere på mølle enn 12km/t, noe som også idag skulle være toppfart.
Etter 100m på første drag la jeg plutselig merke til at jeg løp på 13, må ha klønebumpet fartsspaken.

Ble så inspirert at jeg tok 4 ekstra, annenhver 13 og 13,5.
Kortere intervaller er var nesten gøy.

Nå hadde jeg noen turer på Spenst i forrige uke også.

Torsdag 10.mars.
løp jeg 11km lapskaus + 30min mage/rygg.
Jeg var ufattelig sliten og støl etter styrketrening tidligere i uka (tirsdag), spesielt i mage og armer, standard øvelser som planken var helt umulig. Jeg ristet og skalv bare musklene rørte på seg, ikke så rart kanskje at det ble 3 dager på rompa i etterkant.
- Mage/Rygg timen likte jeg godt og tror jeg kommer til å fortsette.

Tirsdagen: 8.mars
Var dagen jeg skulle gjøre alt.
40min fjell på mølle, Zumba (ja du leste riktig) og 1t Styrke, uten vekter.
Fjellturen var som vanlig.
Styrketreninga helt ok, jeg er svak og slapp
, men det er som forventet etter å ha nedprioritert alt annet enn bein i årevis.

MEN seriously: Zumba = SUCKS.


Første og siste gang, selv om det sikkert er ingen på moderjord som trenger hofteoppløsning mer enn meg. De er helt ubevegelige og responderer hverken på rytmer, instruksjon eller taktfaste tramp. I tillegg skulle det hoppes og svinges med hodet. Whiplash, kvalme og såre joggelegger.

Jeg innser at jeg er gammelkjerringsur men lover at jeg var strålende solskinnspositiv ved oppmøte. Mine medpasienter kom i alle størrelser og aldre og jeg følte ikke at jeg skilte meg ut på noe måte
- helt til musikken satte igang og nordtømmeinstruktøren ropte (((ZUMBA)))
Vips var alle slitne husmødre, pensjonister og lunchtrimmere forandret til fyrrige salsadansere. De smilte, lo, vrikket og svettet, mens jeg begynte å telle minutter etter et kvarter.
Aldri mer!

Kommer jeg meg opp i morgen blir det
, inspirert av Astrid, SPINNING!
- og blir jeg modigere nå blir det sprangridning neste!

8 kommentarer:

  1. Hey, hey, her var det mye moro på en gang! Der ser du, intervaller er ikke så verst likevel. Zumba er også noe jeg kan styre unna, bortsett fra når lattermusklene trenger trim da;-)

    SvarSlett
  2. Var ikke mye zumbalatter på meg ihvertfall, ble surere for hvert minutt og hver bevegelse jeg ikke mestret.
    - men alle andre hadde det selvfølgelig strålende :-)

    Du har helt rett, intervaller er ikke håpløst. Ikke alltid .-)

    SvarSlett
  3. Imponerende! Både intervallfarten og antall treninger per dag!
    Jeg har ikke en eneste gang turt å prøve intervall, er redd jeg skal falle omkull. 10 er den høyeste farten jeg noen gang har vært oppe i, og det varte ikke lenge..

    SvarSlett
  4. Så morsomt at du fikk en intervall-opptur! Hi hi, skulle gjerne vært flue på veggen i den zumba-timen... Kjenner den følelsen, man blir surere og surere, mens alle andre lever seg inn i bevegelsene så det halve kunne vært nok :) Nei, spinning er tingen! Gikk det bra?

    SvarSlett
  5. Spinningen var gedigen opptur.
    Pulstime med belte og tall på veggen, ble så distrahert at jeg greide og ignorere mye av smertene.

    Kom ikke høyere enn rykkvise 160, mest rundt 140/50. Hver gang jeg satte meg ned datt pulsen, bena er altfor svake, så jeg måtte stadig opp å stå. Svetten silte og ingen visste hvor lite motstand jeg egentlig hadde.

    Nå lurer jeg bare på hvor lenge det er til kapasitetetn øker dramatisk og jeg løper som ei fjær?

    SvarSlett
  6. Lillesøster:
    Hør på Anna og parkcampen,
    intervaller må til.

    (hvis du faller av vet du ihvertfall at deg gikk fort nok -)

    SvarSlett
  7. Så bra! Bare vent, snart flyr du oppover bakkene lett som ingen ting. Men unngå å løpe dagen etter en spinningøkt, kanskje, ellers blir du bare pottesur ;)

    SvarSlett
  8. Haha, den zumbatimen skulle jeg gjerne vært flue på veggen i (en ikke zumbavrikkende flue). Hadde nok hatt den samme opplevelsen selv også - men beveger meg jo aldri innpå treningsstudio. Så bra at du fikk opp tempoet på mølla så høyt. Slike økter funker, det er min erfaring. Du flyr helt klart snart avgårde som en fjær, hehe.

    SvarSlett