tirsdag 3. november 2009

FRISKMELDT.


Hekta (2009)
- Lise Askvik

Dette er en Biografi og handler om Marit Dahl.
 Hun fra Kjør meg til Slottsparken.

Intervju fra Norsk Ukeblad.





2 Parts Spoiler (Min egen 2-deling).
Del 1 - Old News.
Marit begynner å eksperimentere med drugs som 12åring og er allerede tung heroinmisbruker som 17åring. 22år gammel møter hun Gale-Gustav-Psyko-Alkis-Galåsen som blir hennes redningsmann. Han skriver suksessboka - Kjør meg til Slottsparken - en klissen fiksjon (iflg.Marit) og utgir den mot hennes vilje. De får barn, gifter seg og Marit forblir rusfri i summarum 10år.



Del 2 - Skilt. 
Skilmisse, barnevern, Psycho Gustav & junkiemyra ++ noen sider om hvordan hun til slutt kom seg bort fra stoff - for godt (eller ihvertfall over på metadon)

Dette er forsøk 2 på å nedtegne min opplevelse av boka. Jeg var egentlig ferdig og hadde en nokså sur og detaljert klageliste ferdig men så snublet jeg innom kanal Fem igår og så Marit i Studio Fem sofaen. Ble litt angrepet av beskyttelse og silkehansker og slettet mesteparten av innlegget.

Fordi: Som et vitnesbyrd over et langt liv som narkoman, som et spark til narkopolitikk, helsevesen og barnevern, som skremsel og prevensjon for unge i grenseland, som en personlig kamp og oppreising - og som en historie for oss som alltid vil vite hvordan det går - er det en ok bok. 
 En viktig bok og en bok i tiden (jmf Engelen ).


MEN - og her har jeg beholdt mine opprinnelige irritasjonspunkter dog færre og mindre utbrodert.
  • Den er dårlig skrevet. Oppramset og oppstyltet. Språket er fullt av klisjeer og adjektiv repeteres utrettelig. Et eksempelord - Tømme - brukes for alt det er verdt i alle mulige betydninger. Eg. Fysisk (oppkast, diare), Verbalt (kjefte), Seksuelt (ejack), Emosjonelt (gråte) - og det er bare de jeg husker i farten. Ikke går det mange sidene mellom hver gang - noen tømmer seg - heller.
  • Den kan noen ganger virke som hovedmotivasjonen for boka er hevn over Gale-Alko-Psyko-Gustav. Han beskrives i de mest foraktelige ordelag der han humper i vei og får - metta si - på en distansert, bortreist og svært passivagressiv Marit.
  • Selvølgelig - er det bare en ørliten flik av objektiv sannhet i hennes versjon av GaleG unner jeg henne all hevn hun kan få - og litt til - men her smøres det på - brune rødvinstenner, aldrende kåtslamp, psykopat, svindler, løgner, fråtser, terrorist, voldtektsmann, idiot, klisseskribent, horekunde og elendig far. Sjelden jeg har vært borti værre fyr - uavhengig av litterær sjanger - knapt et formildende karaktertrekk.
  • Det ligger hele tiden under at Marit kunne gjort ting bedre og er bedre enn G i det meste - inkludert skriving - GaleGs ulne klisjespråk kritiseres flere ganger (han var jo Romantikk forfatter) - nok et bevis på at man burde holde glasshuset stenfritt.
Språket, komposisjon, oppramsing og mangel på nyanser holder jeg forfatter Askvik ansvarlig for. Selv om dette er direkte fra Marits munn er det jo hennes jobb å kle det opp og ikke minst spre litt språklig variasjon - og da mener jeg ikke å luke ut såkalt - gatespråk - bare litt mindre flommende morslykke østenfor månen.



Men som sagt dette er en Biografi og bortsett fra en håndfull sportshelter og forfattere, samt obligatoriske Madam Curie og Helen Keller (og Hard Asfalt (good) og co way back when) har jeg ikke lest så mange og ikke har jeg vært spesielt positivt innstilt heller.

Glemte nesten Hells Angels duden Sony Barger - elendig på en artig måte. Ingrid Kristiansen - elendig. Dæhlie sin knuste heltestatusen. Grete Waitz sin(e) derimot likte jeg godt - et pluss til forfatter Gloria A.

Oppsummert:
Valg av biograf/forfatter er altså alfa romeo og mitt førstevalg ville vært (dessverre avdøde) Herbert Svenkerud - ingen kan flere adjektiv!!
- og selvfølgelig - all hell og lykke videre til Marit.

2 kommentarer:

  1. Trodde Galåsen var en ok fyr jeg, leste masse romantillblader i min ungdom jeg, og da var han jo vågal, ifølge min mor. Tror nok han reddet Marit, ihvertfall vil jeg gjerne tro det. Må vel lese Marits bok og da.

    SvarSlett
  2. Tror nok mange får et lite annet syn på G etter å ha lest denne boka.

    SvarSlett