tirsdag 3. november 2009

FRISKMELDT.


Hekta (2009)
- Lise Askvik

Dette er en Biografi og handler om Marit Dahl.
 Hun fra Kjør meg til Slottsparken.

Intervju fra Norsk Ukeblad.





2 Parts Spoiler (Min egen 2-deling).
Del 1 - Old News.
Marit begynner å eksperimentere med drugs som 12åring og er allerede tung heroinmisbruker som 17åring. 22år gammel møter hun Gale-Gustav-Psyko-Alkis-Galåsen som blir hennes redningsmann. Han skriver suksessboka - Kjør meg til Slottsparken - en klissen fiksjon (iflg.Marit) og utgir den mot hennes vilje. De får barn, gifter seg og Marit forblir rusfri i summarum 10år.



Del 2 - Skilt. 
Skilmisse, barnevern, Psycho Gustav & junkiemyra ++ noen sider om hvordan hun til slutt kom seg bort fra stoff - for godt (eller ihvertfall over på metadon)

Dette er forsøk 2 på å nedtegne min opplevelse av boka. Jeg var egentlig ferdig og hadde en nokså sur og detaljert klageliste ferdig men så snublet jeg innom kanal Fem igår og så Marit i Studio Fem sofaen. Ble litt angrepet av beskyttelse og silkehansker og slettet mesteparten av innlegget.

Fordi: Som et vitnesbyrd over et langt liv som narkoman, som et spark til narkopolitikk, helsevesen og barnevern, som skremsel og prevensjon for unge i grenseland, som en personlig kamp og oppreising - og som en historie for oss som alltid vil vite hvordan det går - er det en ok bok. 
 En viktig bok og en bok i tiden (jmf Engelen ).


MEN - og her har jeg beholdt mine opprinnelige irritasjonspunkter dog færre og mindre utbrodert.
  • Den er dårlig skrevet. Oppramset og oppstyltet. Språket er fullt av klisjeer og adjektiv repeteres utrettelig. Et eksempelord - Tømme - brukes for alt det er verdt i alle mulige betydninger. Eg. Fysisk (oppkast, diare), Verbalt (kjefte), Seksuelt (ejack), Emosjonelt (gråte) - og det er bare de jeg husker i farten. Ikke går det mange sidene mellom hver gang - noen tømmer seg - heller.
  • Den kan noen ganger virke som hovedmotivasjonen for boka er hevn over Gale-Alko-Psyko-Gustav. Han beskrives i de mest foraktelige ordelag der han humper i vei og får - metta si - på en distansert, bortreist og svært passivagressiv Marit.
  • Selvølgelig - er det bare en ørliten flik av objektiv sannhet i hennes versjon av GaleG unner jeg henne all hevn hun kan få - og litt til - men her smøres det på - brune rødvinstenner, aldrende kåtslamp, psykopat, svindler, løgner, fråtser, terrorist, voldtektsmann, idiot, klisseskribent, horekunde og elendig far. Sjelden jeg har vært borti værre fyr - uavhengig av litterær sjanger - knapt et formildende karaktertrekk.
  • Det ligger hele tiden under at Marit kunne gjort ting bedre og er bedre enn G i det meste - inkludert skriving - GaleGs ulne klisjespråk kritiseres flere ganger (han var jo Romantikk forfatter) - nok et bevis på at man burde holde glasshuset stenfritt.
Språket, komposisjon, oppramsing og mangel på nyanser holder jeg forfatter Askvik ansvarlig for. Selv om dette er direkte fra Marits munn er det jo hennes jobb å kle det opp og ikke minst spre litt språklig variasjon - og da mener jeg ikke å luke ut såkalt - gatespråk - bare litt mindre flommende morslykke østenfor månen.



Men som sagt dette er en Biografi og bortsett fra en håndfull sportshelter og forfattere, samt obligatoriske Madam Curie og Helen Keller (og Hard Asfalt (good) og co way back when) har jeg ikke lest så mange og ikke har jeg vært spesielt positivt innstilt heller.

Glemte nesten Hells Angels duden Sony Barger - elendig på en artig måte. Ingrid Kristiansen - elendig. Dæhlie sin knuste heltestatusen. Grete Waitz sin(e) derimot likte jeg godt - et pluss til forfatter Gloria A.

Oppsummert:
Valg av biograf/forfatter er altså alfa romeo og mitt førstevalg ville vært (dessverre avdøde) Herbert Svenkerud - ingen kan flere adjektiv!!
- og selvfølgelig - all hell og lykke videre til Marit.

3 kommentarer:

  1. Trodde Galåsen var en ok fyr jeg, leste masse romantillblader i min ungdom jeg, og da var han jo vågal, ifølge min mor. Tror nok han reddet Marit, ihvertfall vil jeg gjerne tro det. Må vel lese Marits bok og da.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kom over denne siden,og med hånda på hjertet,jeg fikk til slutt Lise Askvik(som ikke var forfatter,men journalist den gangen.)Hvorfor?Fordi jeg fikk en vemmelig telefon en natt om at "Kjør meg til Slottsparken"skulle gis ut på nytt.Forrige gang de prøvde på et 2.opplag,var barna i en helt feil alder,og jeg fikk stoppet boka.Det gikk ikke denne gangen,da de er voksne nå.Men det samme forlaget ville gjerne høre min side av saken,også,og at jeg burde fortelle hvordan jeg virkelig hadde det...etter å ha tenkt NEI;NEI;NEI et par dager,ombestemte jeg ,og jeg kan love at virkeligheten faktisk var verre.Vår datter på 29,vil ikke ha noe med ham å gjøre,ikke en eneste krone satte han inn under dåpen til barnebarna sine,fordi hun ikke ville oppgi p.nr.til barna,kun kontonr.De som har lest min bok,veit hva som skjedde med begge våre barns konto,han tømte de.Og misbrukte p.nr.iallefall til min sønn og meg selv,så vi,han student,jeg ufør,fikk rundt 10-11.000 i restskatt.Alt som står i Hekta er sant,det er mange som har vært med og fortalt om en del av dette.Så nei,dette var ikke hevn,men en brøkdel av det som skjedde.Boka mi er også gjennomgått av advokater og andre,noe måtte selvsagt strykes-det ble for mye,selvom det var sant,dessuten hadde vi et visst antall sider å holde oss innenfor.Hadde ikke Slottsparken kommet ut igjen,hadde heller ikke Hekta sett dagens lys.Mvh.Marit

      Slett
  2. Tror nok mange får et lite annet syn på G etter å ha lest denne boka.

    SvarSlett