Viser innlegg med etiketten Heidi Halvorsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Heidi Halvorsen. Vis alle innlegg

mandag 15. mars 2010

WHO'S THAT GIRL?


I Sin Hånd (2009)
- Heidi Halvorsen

Debutbok.

Boka ble mottatt i forbindelse med en bokring på bokelskere.no - i regi av forfatteren.



Fotballproff Johnny tar en Carew eller er det jomfrufødsel? Gal kvinne myrder voldtektsmenn, kjærligheten er flyktig, navn forvirrer, det tilgis og kysses ømt.

DILEMMA.
  • Jeg kommer aldri til å ta imot bøker fra forfattere igjen. Følelsen av begrensing, høflighet og folkeskikk ødelegger hele fundamentet for ærlige bokopplevelser - men jeg vil ikke være den som sender livsløgner til idolaudition så etter noen runder bjørkeris til egen bak - vant sannhet over silkehansker.
  • Det er rettferdig - med tanke på at jeg har slaktet, sakset og brent småbiter av andre som sammenliknet med denne framstår som litterære mesterverk - (Marstein og Granateplene feks).
  • (trekker pusten og aksepterer rollen som bittersureste bokblogger)

Hardnakket subjektivt.

Det er en god grunnide.
Plottet kunne ha fungert hvis det hadde vært mer gjennomtenkt, gjennomarbeidet. Men det er latterlig lettvint. Alt hviler på en navneforvirring, karakterene er ikke troverdige, grunne og alderen til Renate i de første kapitlene er håpløs - en 6åring som tenker og handler som en tenåring.

Viktigst! - men det som ødelegger hele boka for meg er språket - to the point at det er ingenting jeg kan si om det uten å virke ondskapsfull - alle kyss er ømme, all dialog avsluttes med - sa han ertende/flørtende, klisjeer i kø, brukt i fullt alvor uten humor. (nesten leserfornærmet). Det er skolestil og rødblyanten skalv. Har man ikke språkvaskere til slikt??

- og mer vil jeg ikke si!

Forfatterens hjemmeside og blogg.
Boka kan også kjøpes hos bokkilden.no


Andre som har deltatt i bokringen
(for å gi et litt mer nyansert syn).
Vestlandets Leirgjøk, Beate
og Teskjekjerringa som er nestemann på lista.


Mange liker altså boka godt og selv om jeg er uenig stiller jeg meg i køen som ønsker lykke til videre - så lenge fortellerglede og historier er til stede er det absolutt håp for fremtiden - bare ikke glem språket!