torsdag 27. oktober 2011

WHO SHOT THE SHERIFF?


Stellas Nye
Flamme
(1996)
- Terry McMillan

Oversatt fra engelsk av: Isak Rogde
Originaltittel:
How Stella got her Groove Back.






Ei bok jeg absolutt ikke burde ha lest på norsk
, men jeg plukket den opp på bibliotekets posesalg, og da er man ikke kresen .
Fra før har jeg lest ei bok av McMillan.  
Waiting to Exhale (Åndenød) 
- og til og med sett Whitney Houston filmen 
- fra da hun fremdeles så ung, pen og drugfree ut.

Historien er enkel.
Vakre men akk så gamle Stella drar på soloferie til Jamaica og får seg en ung elsker. Hun er 42. Han er 21. - og hun er så gammel, så gammel
- og han er så ung så ung
, og pen og sexy og klok og smart og forelsket.
Men det skulle bare mangle, for Stella er virkelig et grepa kvinnfolk. Både over, mellom og smurt utover linjene får vi Stellas kvaliteter.

Hot cougar chic!
Hun har penger, god jobb og økonomisk sans.
Hun er den kuleste mora, med den mest veltilpassete sønnen.
Kropp som en 20åring. Tren, smør og flett.
Ungdommelig danseløve
Ubeskrivelig elskerinne - med menn i kø.
- og den unge Winston har gjort et skikkelig varp.
- og love is in the air,
Hvis hun bare kan komme over hvor ufattelig eldgammel hun er.

Long story i en setning.
Sommerflørt blir kjærlighet og etter 200s med elsker/elsker ikke og fordomsfulle slektinger
- blir det frieri!

Boka er garantert bedre på original black-flavor-english. Den spiller på det svarte, som i alle McMillans bøker. Flettene. Huden. Identiten. Historien. Men med mindre du har sterkt behov for å lese om GAMLE kvinner som tenner UNGE menn, kan du godt styre unna.
Ja, det var nettopp derfor jeg leste den.

Fordi:
Den var kjedelig. Lang og repeterende. Stellas fantastiske attributter. Winstons blanke hud og følsomme lepper. Hun prøver på edgy og vovet, men det er er jo ikke akkurat vampyrsex hun skriver. Ferierende likegyldig
- men at 40 kvinner er uimotståelig for 20 menn
, tror jeg selvfølgelig på
, skylappet og uten tvil!


Det trodde også forfatter Terry, (historien)
Boka er inspirert av en ung mann hun selv møtte på Jamaica. Alderforskjellen var den samme. De giftet seg og levde lykkelig i flere år - til hun fant ut han var homofil. Skilsmisse, rettsaker og ugliness.
- so beware - old woman
- når ungguttene blunker.





Kilde: Salg på biblioteket.
Mitt eksemplar sendes ut på bookcrossingreise.
Bokas Reise
(kanskje finner du den på OsloS i november)

6 kommentarer:

  1. Den dagen kongen skal dele ut sin fortjenestemedalje i gull til Norges beste bokslakter, kommer du til å stå først i køen. Jeg klapper i hendene og ler ondt mens jeg leser. Og er ille berørt på McMillans vegne på så fryktelig mange plan. Aller mest fordi jeg også har lest Waiting to Exhale, sett filmen, pluss filmen basert på Stella-boken, pluss lest en bok som heter Forsvinningsnumre (heldigvis ingen film der). Da jeg leste den siste ble jeg helt forbløffet over hvor mye sort hud og kåtskap det var mulig å presse inn i en totalt sett begivenhetsløs bok. Det er mange år siden jeg leste den, men husker at den var skodd over samme lest som sexy groovy eldgamle Stella.

    Nå lurer jeg fælt på hvordan McMillan fant ut at fyren var homofil. (Tatt på fersken med en banan?) Og så lurer jeg på hvordan i alle dager hun fant på å skrive en bok med happy ending som ville trekke alles oppmerksomhet til hennes egen pikante parallellhistorie med skandaløs ending. Konklusjonen min er som vanlig at omtalen din er mye bedre enn boka. (Og ikke prøv noe lureri på BC-møtet; eventyret om hot young lover skal IKKE bli med meg hjem!)

    SvarSlett
  2. Premiering for dreping av leselyst?

    Denne boka er forresten selvskreven for deg, du har jo tydligvis lest og sett alt annet av forfatteren -)

    Hun må ha vært hinsides forelsket i slyngelen, ikke bare tok hun notater, men forelskelsen egentlige vanvidd ser du i spriket mellom originalen og TayeH i filmen.

    (Var det slik han så ut i hennes øyne, er det lett å overse diverse alternative tendenser.)

    SvarSlett
  3. Jeg tenker heller på det som en form for litterær minerydding. Du dreper ikke leselysten, men sørger for at vi andre slipper å utsettes for bøker som kan komme til å drepe den. Edelt og heltemodig:-)

    Hmmmnja, på et sted må det gå en grense for hvor inngående man skal kjenne et forfatterskap man ikke liker. Bortsett fra med Knut H, der slipper jeg visst aldri unna.

    Synes forresten det er så fint at McMillan sa "he never gave any indication he was gay", og som belegg for det sier hun at han pleide å børste håret hennes. Hallo?! Hvor mye mer indikasjon trengte hun?

    SvarSlett
  4. Jeg er så enig med Line, kanskje det finnes noe sted vi kan nominere Ingalill.? He he.

    Nei, jeg tror jeg heller vil ha litt vampyrsex i bøkene mine, så sant scenene er velskrevne vel og merke. Jeg får forresten nesten litt assosiasjoner til Twilight med tanke på at det virker som enkelte ting gjentas til ørene omtrent detter av(eller øynene ramler ut i dette tilfellet).

    SvarSlett
  5. Mari: Rungende ja til velskrevet vampyrsex. Håper Ward tar seg sammen til neste Brotherhood bind.

    Jeg lo også godt til hårbørstinga - og at hun bare trodde han var narssisistisk (hmm til alle s-ene).

    - men denne edelmodige innsatsen i bøkenes minefelt, slår feil ut. Jeg vil jo at dere skal lese de, så vi kan klage og hovere
    - sammen! Fra nå av, blir det bare godord fra meg. Ord som:
    Klassiker
    Mesterverk
    Sikkerstikk
    Perle
    og Latterbombe
    kommer til å ledsake ALT.

    SvarSlett
  6. - for alle
    vet jo hva ledsakelse er!

    SvarSlett