Joda, jeg har løpt idag - og nei - bildet er fra søndagens Oslotur og har ingenting med dagens slit skit å gjøre.- som skar seg fra det øyeblikket jeg oppdaget at gps-en var glemt hjemme.
- som gikk bad to worse da jeg gispende etter vann hadde tomt drikkebelte, flaskene lå i bilen.
- som hadde en ubrukelig høyrelegg som ikke har kommet seg av gårsdagens syreangrep og har tatt en lengre siesta, fikk melkesyre på vei til kjøleskapet for noen minutter siden.
- I tillegg ble jeg løpt ifra av 8K (uten Ipod), han forsvant før jeg engang rakk å rope etter vann (?)
- og mer enn det er det ikke å si - bortsett fra at jeg hadde ingen interesse av å løpe full runde og ga blaffen i runde km-tall - hva er vitsen uten kart og graf lissom, jukset en snarvei og lyktestolpetøyde midt i løypa- hvis garmin ikke ser det er det ikke sant.
Potetgull og tigerbalsam flekker overalt.
Åneeei! (gisp!) Hva er det vi driver med egentlig? Jeg foreslår at vi begge tar en uke på sofaen... Dette er jo bare tull&tøys.
SvarSlettIkke gps og ikke ipod - da er det bare å stappe pulsbeltet ned i halsen.
Tigerbalsamstinkende vibber på vei!
(hehe), ikke mye vits i det pulsbeltet nei.
SvarSlett- ja til uke på sofaen, selvfølgelig i tillegg til planlagt sykling, svømming og zumba med vekter.
- også friskmeldt til lørdag!
Huff, for en forferdelig økt. Det er bare enkelte dager man slett ikke skulle stått opp!!
SvarSlettPå de positive siden: Her kan ting bare gå en vei; opp og fram!
Suger til meg all positivitet!
SvarSlettDet er litt morsomt da. Hos meg så teller ikke treningen hvis jeg ikke har pulsklokken og kan loggføre det. Iallefall føles det sånn. Da gidder jeg ikke. Merkelig innstilling, men den er virkelig et must. Neste økt så klaffer alt ;-)
SvarSletthehe..er det sånn det blir altså??
SvarSlettI dag kom garminklokka til meg...jeg har innstalert og ladet..i morgen er jeg klar for testtur:) Så får jeg se om jeg skjønner grafene og sånn der da...
Der er ikke bare det at det ikke teller og innsatsen daler - men jeg JUKSER i tillegg, lurer meg selv, tar snarveier, pauser og trikser med distansen.
SvarSlett- det er bare å glede seg Marit :-)