mandag 14. april 2014

BIOGRAFISIRKELEN 6 - SPORTSUTØVERE


Eat & Run  (2012)
My Unlikely Journey 
to Ultramarathon Greatness
 - Scott Jurek, w/Steve Friedman.

Mitt bidrag i sjette runde av
Biografisirkelen
Kategori: Sportsutøvere
Nummer på brystet, vett i panna, stål i ben og armer.



Jeg har valgt Scott Jurek.
Ultraløper og veganer, som siden han vant sin første 100-miler (160,9km)  i California i 1999, har dominert sporten. Ihvertfall i USA.

Jeg starter med ren joggeblogging:
Et fenomen!  (bare with me)
Første gang jeg hørte om Scott Jurek
, var som mange andre, i boka  Born to Run,
Han ble invitert av Micah True, aka Caballo Blanco, eks.bokser turned mexican løpevillmann - (hva Micah synes om BTR on McDougall kan du lese her) til å delta i Copper Canyon Ultramarathon 2006, slik at han kunne konkurrere mot raramuriene, de hemmelige superatletene, som McDougall kaller dem.
Premien var 1000pund mais og $750.

Jurek hadde ikke mulighet til å reise - enter Christopher McDougall.
McDougall arbeidet på ei bok om raramuriene, eller tarahumaraindianerene, (som han kaller dem) og ville ha med seg en gruppe vestlige løpere til å delta i Micahs løp. Dette løpet ble senere kjernen i boka Born to Run, som revolusjonerte både skoindustrien, og løperhjerter verden rundt. McDougalls bok, forhold til sannheten, forskning og kulten han i etterkant har blitt konge av er omstridt, men det får være til en annen gang.  Dessuten har jeg foreløpig bare Tequiladagbøkene og egen magefølelse som dokumentasjon.

Jurek selv er ordknapp og diplomatisk om reisen.
Han skriver om løpet, tarahumara-ene og deres skyhet, Arnulfo som slo han med 6min (selv om han fikk revansje året etter.) og hvordan truen til Mexico ga han en utvidet forståelse av løping som langt på vei støttet tanker han allerede var inne på. - Run Free.- 

- The Tarahumara were later immortalized in McDougalls book Born to Run, where he called them superathletes. I would quibble with that. I would say they were superefficient. They were just much more in tune with their bodies and their surroundings. They knew things we had forgotten, with all of our stopwatches and sports foods and fancy running shoes.-

I motsetning til de mest fanatiske barfotløpere, McDougall og andre skoindustrihaters dog, vandrer Jurek den gyldne middelvei. Han tror på en perfekt balanse av modernitet og gamle dager. En kombinasjon av Run Free og hypermoderne teknologi, akkurat som Tarahumariene.

- But should training be an intuitive free-form affair or a structured science? I try to let science steer my training while staying open to the animal joy of running. I take days off when I feel I need them, even if my training plan doesn't call for it. Ultrarunners need to bring all the knowledge we an bear to our training, but we can't afford to be rigid.  - 

 - og når det kommer til barfotløping
, hevder han bestemt at 'form' eller teknikk er mye viktigere enn hva du har på beina, men at det ultimate fottøyet, selvfølgelig etter gradvis tilvenning er, lette og/eller flate sko.  
Han sponset forresten av Brooks, som helt irrelevant for dette produserer mine yndlingssko.
 - racing flats and minimal shoes provide the best of both worlds: comfort and performance.-
OK, det var joggebloggeren imeg.




Normal biografilesing:
- I was a shy kid with high blood pressure. I grew into a skinny adolesent whom other kids teased and called Pee-Wee. I wasn't the fastest kid in my school, or the strongest, or even the smartest. I was common as grass, longing for something I couldn't even name. I ws like everyone else, the same. Then I found something. - 

Scott Jurek, opprinnelse polsk, ble født i en liten by i Minnesota i 1973.
Det var lite penger, mye jakt og fiske, faren var streng og mora hadde MS.
Løping begynte han først med som tenåring etter han ble med på skolens skilag. Han løp for å bli en bedre skiløper, og for å gjøre en lang historie innlysende og kort, tok løpinga etterhvert over. Det endelige vendepunktet var da han ble overtalt av kamerat og konkurrent Dusty (His name was Dusty Olsen and he changed my life), til å delta i 50mile løpet Minnesota Voyageur i 1994. Dusty måtte knyte skoa. Scott løp forbi og vant.
En ultraløper var født.

Lev - løp - spis.
, bok i korte kapitler

Livet:
, om livet som løper, kjærligheten, skolen, jobben, han utdannet seg til fysioterapeut. Sterkest her står forholdet til mora og hennes stadig skralere helse (ms) og opp og nedturene med vennen Dusty. Samholdet til andre ultraløpere og miljøet rundt løp og trening er kanskje det jeg likte best
, selv om alt har en vag rosenrød øldrikkende hippieglød.
- ultras tend to attract seekers of all kinds, including recovering addicts and alcholics, seers, sages, some very wacky engineers and poets, and assorted windmill-tilters. Not to mention the monks and holy men.- 

Det er litt haltende og jeg skulle ønske han ville utdype mer. Slenge mer med leppa. Både angående problemene i vennskapet med Dusty, ekteskapsbruddet og hva som 'egentlig' foregår i ultrakretser. Det er mildt og snilt, men muligens er det fordi Jurek er en snill mann og anser seg selv for god til sladder
 , jeg er ikke like snill, og deler derfor at kona hans stakk av med Barefoot Ted
, han er også med i Born to Run, og har tjent seg styrtrik på den nye minimalistbølgen.
, så sier ihvertfall internettets ryktebørs.

En annen snill ting Jurek gjør, som gir han glorie i mitt hode:
Han venter ved mållinja etter han har vunnet/kommet i mål, for å heie på etternølerne. Med tanke på at dette er ultraløp som gjerne tar timesvis - kanskje hele døgn for de siste - gir det blanke stjerner i boka.


Løpet:
Racerapportere fra alle de store løpene.
Leadville, Badwater, Sparthalon, Hardrock, Western Trails.
Inskutte løpetips om teknikk, form, bakker og sko.
Men han er også opptatt av løping som filosofi, flukt eller endelige mål. Og spør seg stadig om hvorfor han løper. Hvorfor vinne, hvorfor bruke all sin tid, og ikke minst løping som sin egen addiction, med tanke på hvor mange som både skader seg alvorlig og til og med dør i de hardeste ultraløpene.

Dietten: (kunne nok vært mer løping og mindre spising)
Jurek er veganer. Ikke fanatisk, han understreker at han spiser hva det skal være for survival og tar til takke med det som tlbyes når han er ute og reiser. Finnes det ikke veganske løsninger legger han ikke ut på 100km løpeturer uten niste. Men så langt det lar seg gjøre spiser han plantebasert og lager sin egen mat.

Favorittoppskriftene deles med oss gjennom boka og inkluderer burritots, rismelk, guacemole, chiligryter og de beste tipsene til lommemat på tur. Hadde jeg visst opp ned på en kasserolle og befunnet meg i et mer urbant shoppingmiljø, ville jeg umiddelbart ha byttet ut standardaprikosene med hempmilk og long run pizzabread, men som det er får jeg klare meg med Kiwi.
 - satser på at oppskriftene også finnes på nett skulle jeg på et senere tidspunkt gå over til et sunnere kosthold, akk for en lang vei man har.

Hva med Atkins og lavkarbo?
Han er opptatt av å motbevise de gjeldende mytene om at det er umulig å være langdistanseløper på et plantebasert kosthold og at grøntfor gir altfor lite proteiner til max ytelse. Han bruker seg selv som eksempel og bevis, beskriver reisen fra burgerspisende yngling til ren veganer, og hevder at dietten er hovedgrunnen bak suksessen han har opplevd som løper. Viktigere enn løpetreningen.

Dommen:
Fra et rent subjektivt og egoistisk ståsted likte jeg ikke denne fokusen på mat.
Det fikk meg rett og slett til å føle meg som en idiot og kjemisk matgris, eller en grisete halvfabrikat idiot. Antar det kommer fra en dyp indre overbevisning om at han har rett og jeg bare er for lat og svak til å gjøre noe med eget konsum. Old news og ferdig med det.

Løpebøker derimot liker jeg, og så langt, kanskje bortsett fra bio-en om Cora Sandel, er dette den biografien som har truffet meg nærmest. Jeg slutter aldri å forundres over hvor universielt opplevelsen av løping er. Om du yter ditt ytterste på 3km eller 160km, uansett hvilket nivå du befinner deg på, er det akkurat de samme tankene som farer igjennom hodet. Variasjoner av de samme plagene, og de samme ting du forteller deg selv for å fortsette. Derfor er det også lett å identifisere seg med løperen Scott Jurek.
Spiseren sliter jeg mer med.

Eat & Run hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket.
Andre blogger? Ingen bokblogger denne gangen, men to løpeblogger.
Frisomfuglen, og Alletingultra,


Bilde: Herr/fru Jurek og Barefoot Ted
, fra Copper Canyon 2007, lånt fra Teds blogg.
Moderne løpere er også på facebook & twitter
og har egen hjemmeside, scottjurek.com

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
CROSSOVERS:  
Kategorien der facts møter fiksjon og man aldri vet hva so mer sant.
Bloggdato er 15.juni.

34 kommentarer:

  1. Oioioi, ikke si det til noen, men jeg har lyst på flere runder med sportsutøvere. For etter å ha lest om din suntspisende løpemann, vil jeg også lese den! Og så hadde jeg glemt at jeg hadde lyst til å lese Born to run. Om du lover å holde tett, så skal jeg røpe en annen hemmelighet: Langt, langt inni meg er det en som stadig roper at hun vil begynne å jogge. Uff, tenk om jeg skulle gi etter og bli sprek!

    For å ikke bli bitt av løpebasillen eller sportsbiodilla, deler jeg linken min med en gang, og løper ut herfra fortere enn svint:
    http://piaskulturkrok.com/2014/04/14/bokomtale-heia-kabul-en-ung-kvinnes-kamp-for-livet-og-fotballen/

    Du - Ha en glitrende glad påske - håper ikke dagene løper fra deg :-P

    SvarSlett
    Svar
    1. Pia om Heia Kabul
      http://piaskulturkrok.com/2014/04/14/bokomtale-heia-kabul-en-ung-kvinnes-kamp-for-livet-og-fotballen/

      Ha, der sa du det - om dagene som løper sin vei, det er akkurat sånn det, dagene forsvinner.
      Hvis du går med en hemmelige joggedrømmer, vil det være som et spark i ræva og kaste seg over Born to Run. Ingen leser den boka uten å bli bitt av joggebasillen. Helt uavhengig av hva jeg synes om forfatteren er boka ei ren energiinnsprøyting.

      Jeg noterer meg ønske om flere sportsutøvere, tviler på at vi får med så mange andre - (bortsett fra Gro -), men biosirkelen har jo mange mange år foran seg, så det lar seg sikkert gjøre. Jeg skal jo uansett lese Zlatan engang.

      Slett
    2. Herre min hatt! Nå er jeg halvveis i Born to run, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg løper i stua mens jeg leser! For en vanvittig leseropplevelse! Du har fullstendig rett i at jeg kom til å bli bitt av løpebasillen - det klør i hele meg - hele tiden! Det henger ikke på greip at antijoggepia virkelig har begynt å tenke på marathon ...
      Jeg må definitivt legge Scott Jurek på lista - han traff meg midt i hjertet!
      ønsker deg en glitrende glad dag :-)

      Slett
    3. Fantastisk!
      Tenk hvor inspirerende det må være for McDougall og ha skrevet en bok som har en slik fysisk virkning på folk. Løpelysten er konkret. Man skjønner ikke hvorfor ikke alle gjør det og ultraløp blir plutselig det eneste fornuftige tidsfordriv. Velkommen i klubben -)

      Slett
  2. hei Ingalill, trodde ikke jeg skulle si det, men denne boken virker da spennende :) Syntes det virket kjedelig med en som bare løp, men omtalen var i hvertfall veldig morsom.

    Jeg har lest to bøker:
    en kort: http://groskrosverden.blogspot.no/2014/04/biografi-lesesirkel-vi-del-1.html

    Og en lengre og mye bedre biografi: http://groskrosverden.blogspot.no/2014/04/biografi-lesesirkel-vi-del-2.html

    Puh, sier jeg. Og som Pia ønsker jeg flere runder med sportsbiografier :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gro om Northug
      http://groskrosverden.blogspot.no/2014/04/biografi-lesesirkel-vi-del-1.html  

      & Gro om Amodt & Kjus
      http://groskrosverden.blogspot.no/2014/04/biografi-lesesirkel-vi-del-2.html

      Tenk at du lest 2 stk.= respect!
      Det sier seg da selv at du vil ha en sportsrunde til. Det sier seg også selv at du som hvert året løper OsloMaraton, bør lese både Born to Run og Jurekboka.

      Slett
    2. He-he jeg løper ikke Oslo Maraton, jeg går..., jeg er jo så treig, men prøver så godt jeg kan. Tror jeg skal slenge med på tieren i år også :)

      Slett
    3. Det er klart du må gjøre. Hva med alle disse jenteløpene i Oslo forresten, du har ikke tenkt på de. KK-mila. Iformløpet osv. Goodiebag og bare damer. Jeg lurer litt på om jeg faktisk skal prøver disse igjen i år.

      Slett
  3. åduådu - nå fikk du meg nesten til å vurdere løping.. men boken skal jeg lese :-)
    Mitt lille bidrag finner du på:
    http://www.evelynsommer.no/biografisirkelen-6-sport/

    SvarSlett
    Svar
    1. Drengen om Mons Monsen Øhren
      http://www.evelynsommer.no/biografisirkelen-6-sport/

      Hvis du har lest både Born to Run og Monsenboka uten å ta joggeskoene (eller bærføttan) fatt, er du immun, og kan også trygt lese Eat & Run. Tenk at dumme meg trodde den handlet om å løpe slike at man kunne spise hva man ville ?? Imagine??

      Slett
  4. Løping virker fristende, men det er som om noe i kroppen min stritter i mot og sier; gå, gå, gå, gå!! Og jeg har jo ikke lest noen biografi, så jeg skulle bare si at jeg har lest og så ønsker jeg deg en strålende påske.

    SvarSlett
    Svar
    1. God Påske til deg også!
      Hjernen slutter aldri å si GÅ GÅ GÅ!
      Ikke Scott Jurek sin heller, den ropte også
      LIGG, LIGG LIGG, det finnes derfor en ultraløper i oss alle, spesielt fint sport for damer i sin beste alder. Dessuten er det fullt lovlig å gå opp fjellsider - og Jurek selv ble litt skremt da han skulle løpe et nesten 'flatt' løp der han måtte løpe hele veien.

      (takk for at du leser, biografiløst -)

      Slett
  5. Mitt bidrag: http://bokbloggberit.blogspot.no/2014/04/biografilesesirkel-anja-gro-mio.html?m=0 Boka var slett ikkje verst.

    Eg spring ikkje, eg går. Eller syklar, det er ein fin måte å mosjonera på om ein - som meg - er litt treig og doven. Ser fram til ny sykkelsesong! Sykkelturar kan dessutan fint kombinerast med lydbok :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit om Gro og Anja
      http://bokbloggberit.blogspot.no/2014/04/biografilesesirkel-anja-gro-mio.html?m=0

      Bare for å ha sagt det lydbok er perfekt på joggetur. Den Trettende Fortelling reddet meg gjennom fjorårets maraton. For ikke å snakke om alle treningsturene. De få ganger det går litt raskere dog må jeg ha musikk.

      Synes det høres mer skummelt ut med lydbok på sykkel, det går så fort, og jeg er en dårlig trafikant.

      Slett
    2. Musikk er skummelt når ein syklar, men bok går fint er min erfaring. Volumet er ikkje høgare enn at eg klarar å få med meg trafikklydane.

      Slett
    3. Godt!, med safe over sorry!
      Jeg må innrømme at når jeg løper alene er lydnivået ofte dundrende og bilene sniker seg innpå. Nå er jeg modigerer, men i flere år måtte jeg ha så høy musikk i skogen at jeg ikke hørte hverken voldteksmenn eller elg. Det man ikke vet lurer i buskene - har man ikke vondt av osv.

      Nå, med hunden, bruker jeg som regel bare en øreplugg, må være litt mer på vakt - og kommunisere underveis.
      Håper påska var fin!

      Slett
  6. Hilser fra Bodø lufthavn : Om Zlatan : http://artemisiasverden.blogspot.no/2014/04/moshonistas-biografilesesirkel-jeg-er.html?m=1

    SvarSlett
  7. Nå er jeg fremme i Lofoten, og har internett, og vertskapet har lagt seg så jeg oppdaterer meg raskt her i biosirkelen.. Interessant om løping, og han var jaggu meg høflig som venta ved mål for å heie.. Btw synes jeg det med veganmat var veldig interessant, selv om du ble sulten og følte deg mistilpass.. Ha en fin dag i morgen::)

    SvarSlett
    Svar
    1. God Påske til deg Anita.
      Håper været er ok i Lofoten.
      Alle vinnere burde vente ved målstreken, det hadde gjort det så mye moro-ere å delta. Dvs, jeg skjønner jo at det ikke går i svære løp med tusenvis av folk.

      En ting jeg glemte å skrive om er at jeg også liker opplegget med Pacers, altså at venn/trener/familie kan løpe sammen med det i siste del av løpet (ofte ikke lov før mile 60+). Jeg er sikker på at jeg hadde kommet under 5t på maratonene min hvis jeg hadde hatt en surmulende Dusty i løypa som fortalte meg hvor barnslig jeg var som lot krampene stoppe meg.-)

      Slett
    2. Været her er perfekt for å sitte inne og lese krim eller biografier.. Dvs ruskete regnvær, storm eller sterk kuling, surt og fyttikatta.. Bare lystjoggere kan tenke seg ut i dette været. Pacers hører spennende ut.

      Slett
  8. Spennende innlegg! Er nok ei stund til før jeg blir bitt av joggebasillen, men fyren virker innmari fascinerende.

    To dager etter skjema kommer mitt innlegg: http://boktanker.blogspot.no/2014/04/biografi-enquist-i-munchen.html

    Fortsatt god påske!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hedda om OL ala Enquist
      http://boktanker.blogspot.no/2014/04/biografi-enquist-i-munchen.html

      Beklager sen tilbakemelding, jeg skylder på sjokoladeinduced påskesløvhet.
      (Joggebasillen kommer snikende når du minst venter det -)

      Slett
  9. Jeg frekket meg til og forespeilet deg noe hot stuff om "Mini" Jakobsen. Jeg har "desverre" forkastet ideen og kommer om litt med et hooligan-innlegg. Ikke helt idrettsutøver, men det var det nærmeste jeg kom av interesse..

    Jeg er ganske fascinert av slike som Jurek som løper og løper. Men den løpegreia er nok mer teoretisk enn praktisk (selv med edomondo, 10-20-30 og Strava) og veganer? Hørtes helt krise ut for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hooliganinnlegg høres da utmerket ut, sikkert mye hottere enn Mini - uansett hvordan du vrir og vender på det. Jeg har påskefri og selvpålagt internettbegrensning, derfor alle disse seeene svarene. Godt jeg har innlegg og gledet meg til når hverdagen setter inn igjen.

      Slett
  10. Hei Ingalill! God påske!

    Fin anmeldelse. Jeg liker at du leser løpebøker, for der er det kjekt å få tips. Jeg skjønner ikke heller at de er så sære i matveien disse ultraløperne, de var kjempesære i Born to run også. Selv leser jeg Renberg sin siste og tenker på deg. Kosebok! Fiksjonstid skal fly, you know.

    Håper du har en fin ferie. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Lottis,
      strålende påske til deg også, du har vel tilbrakt den på en fjelltopp, går jeg utifra? Jeg har forresten ennå ikke sluttet å fnise over 1.april innlegget ditt om den forbudte affæren med hunken Martin. Nesten så jeg brøt min gyldne regel om innlogging på offentlige maskiner bare for å kommentere. Stavangerhumor burde få egen gullrekke på fredagskvelder.

      , som bringer meg til Renberg - igjen!
      , og den flyvende fiksjonstiden.
      Kosebok er akkurat riktig ord, også minner du meg på at jeg må beordre deg til å lese Harry Quebert, der får fiksjonstida virkelig fart på seg.

      (pstt, Scott Jureks matvaner er enkle som en McDonaldsmeny sammenliknet med dine, en ultraløper waiting to happen -)

      Slett
  11. Bare innom som snarest for å takke for en koselig, men litt "rar" påske. dagene går som alltid fort i godt selskap. grunner enda litt på boka jeg leste, likte jeg den, eller?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den ble litt anderledes denne påska.
      Boka likte du. Mer kuriøst - jeg liker den også. Jeg liker boka men ikke hovedpersonen (eh Herbjørg?), og tar meg i å ønske at hun kunne skrevet bøker som ikke er så knyttet til hennes egen person.

      Slett
  12. Dette må være det endelige beviset på hvor dårlig jeg liker idrett. Jeg har nå lest innlegget to ganger, og husker fremdeles ingenting om verken bok, mann eller løping. Men jeg likte det som handlet om deg og mat. Sånne ting forstår jeg. Jeg liker mat! Finnes det noen biografier som handler mest om mat?

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare vent, det siver inn i underbevisstheten. Der ligger det og ulmer til du en dag like over 40, våkner opp, tar på joggeskoene og forsvinner løpene ut i oslogatene - for så å komme tilbake tilbake, så full av endorfiner og tiltakslyst at du spyler sigarettene ned i do.
      Jeg er overbevist.

      Nigella Lawson, eller dawson eller hvahunnåheter, har sikkert en bio.
      Nå skal jeg ta med meg Vestronten og gå tur i regnet.

      Slett
  13. Hei! Vet du om Eat and Run er utgitt på norsk? Jeg finner kun engelsk utgave.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Vet du, det tror jeg ikke. Ihvertfall finner jeg ingenting hverken hos forlag eller google. Men - jeg fant den på svensk hos - tanum.no - hvis det hjelper?

      Slett