JÆVLA PERVO KØDD

Kuren (2002)
- Mo Hayder

Lest av Ola G.Furuseth

Min andre lydbok ever og jeg har nok litt eksperimentering igjen før jeg blir en like komfortabel og effektiv lytter som 'alle' andre. Disse andre strikker, vasker, pusler og ting går unna i rykende fart. Jeg - mister tråden bare jeg rører på meg.

Kanskje er det positiv at det finnes så lite manuelt arbeid i mitt liv - positivt at hjernen er så stresset og opptatt, hele dagen, at jeg må stirre ut i lufta for å følge de enkleste resonnement?

Etter det ble pinlig innlysende at vanlig oppførsel og sysler ikke var noe suksess, måtte jeg desperat lete etter lydbok-aktiviteter. Jeg dro cd-spilleren rundt i huset (fant ikke discman) på jakt etter samlebånd jobber - klesvask, henge og brette - matlaging og spising (fremdeles mens jeg glante ut i lufta) - så ble det vanskeligere:

Stopping av ulltøy, febrilsk gjennomleting i skuffer og skap etter klær med hull - (småhull som ikke krevde skills) - og tilslutt - sying og julegaver - engleassistent under strengt oppsyn og sikkert første gang jeg har holdt ei synål siden ungdomskolen.


Tilbake til boka:
3 cd-er tok det før jeg var hekta. Oppleser Ola - glemte jeg ganske raskt og ble kun oppmerksom på han - de gangene han brølte - jævla kødd - noe som skjedde flere ganger. Oversetterens feil - kødd, gris og pervo - er ikke det eneste skjellsordene man kan bruke på pedofile

- litt av problemet ved oversatte bøker - jeg blir så nysgjerrig på hvilke ord som egentlig er brukt.

Dette er Hayders andre bok om førstebetjent Jack Caffery. De andre 3 har jeg ikke rukket å lese. Oppbygningen er standard formelkrim. Politimann med trøblete fortid bryter regler og løser saker på egen måte + et stk.politisk korrekt sidekick - overordnet lesbisk kvinne med former.

Et ektepar blir funnet bundet og mishandlet.
Den 9-årige sønnen er savnet.
Så skjer det igjen.

Ting du knapt kan tenke deg og helst ikke vil tenke på, skummelt, ekkelt og selv om jeg innimellom lurte på hvorfor jeg frivillig satt (og så ut i lufta) og hørte på slike uhyrligheter - var det likevel spennende og svært vanskelig å slå av.
Derfor: En advarsel. Det er ganske sterk kost - barnemishandling, pedofili og mishandling - levende og grafisk beskrevet - kanskje var det værre å høre det lest, leser man selv kan man beleilig hoppe over ting som er ubehagelige eller kjedelige for den saks skyld. Lydbokformatet tvang meg til å høre alt. Er du krimvant regner jeg med det går greit - if not - er du herved advart.

Slutten likte jeg ikke. Nå er jeg ekstremt kresen på slutter - åpne slutter, triste slutter, etterord og plutselig stopp - jeg liker det sjelden. Happy, happy er min ting - alle overlever, de får hverandre til slutt, stjernejobben, millionpotten for ever after.

Denne slutten var i mine øyne - unødvendig! Det ligger litt i forventingene til sjangeren at når man nærmere seg en løsning/redning - utallige ganger - skal og går det bra til slutt.
Men den opprettholder Hayders ry som dark-and-twisted kriminalforfatter og det er vel kanskje det viktigste.

Dette var min andre Mo Hayder bok. Fra før har jeg kun lest Tokyo - som var viden forskjellig, original og mindre typisk- men ikke like page-turner spennede.

Se denne utgaven hos tanum.no