3 DAGER (24km)

Vårdans, for det var lyst ved start - og krigsdans fordi jeg satte ny subbrekord.
Gjennomsnittsfart 7min/km - det er godt jeg ikke hadde pulsbeltet
for det eneste som kunne ha gjort det verre var å se en snittpuls på 170.


Gårsdagens Totalt 8,21km
8-tall rundt Mem'ry Bay.
En ikke-eksisterende subbistur for å tvinge meg selv til å løpe i nye sko.
Tredje løpedag på rad, selv om det egentlig ikke teller da jeg bare løper liksomturer. Ingen gammelsko i plastikkposer igår. Stappet i et par slitte Soles og det gjorde hele forskjellen.
Livsløgn avslørt - og sannheten?: Jeg er nok fremdeles lysår fra barbeintløping og mer på ortopedmengdesålestadiet.

Sklei, stoppet, tøyde og fotograferte på de første 4 - for jeg skulle jo egentlig bare løpe 5km lett tilvenning. Sleit med leggene, og høyre lår. Beskjemmende tungt. Stoppene kom fordi jeg ikke maktet løpe. Men alt før 3 er fremdeles oppvarming, selv når man bare løper 5 - og kommer man seg først gjennom oppvarminga - kan man like gjerne løpe 8. Det var uansett alt jeg hadde tid til - for i 2012 tar det en hel time å løpe 8km. For senere referanser vil jeg legge til - at hadde jeg hatt tid kunne jeg løpt lenger - uendelig mye lenger - i åtterfart.


Bevis på vårlys, nysko og underlag. Dette var blant de bedre partiene.


Tirsdag 7.feb (6,11min/km)
Løp jeg 10,4km på mølle. Det er årets så langt beste prestasjon, selv om jeg stadig også her måtte ned i åtterfart (doomed). Alle vet jo at 10km sammenhengende på mølle er tilnærmet maraton ute.

Jeg hadde skrytt på meg:
ihvertfall 1,5t
, men jeg skryter altfor mye
og ingen hørte det.


Mens jeg løp, i lefsesko, så jeg Days of Our Lives, for første gang på 15 år og jammen så ikke skuespillerne yngre ut enn de gjorde dengang. Må være dataanimerte karakterer?


Mandag 6.feb
Desperat etter en 3 dagers loveaffair med Nidar og komplett løpefri, tok jeg til Jordbærløypa med lommene fulle av servelat. Hver kilometer stoppet jeg. I bunnen for å smiske med hunden og snakke med naboen. På toppen, fordi hund nr2, veltrenet og hyggelig, smisket med meg. Jeg luktet som en pølsefabrikk.

Totalen ble 5,5km, med 10 stopp på veier så glatte at jeg fremdeles sliter med lårene. Nok ei av disse ikke-eskisterende øktene man nesten skjemmes av å føre opp på månedstotalen.
Tok sikkert en time.


Know your city:
Digresjon: I Oslo har man bare veier selv i Februar. Bildet er fra lørdag. Det var -21 på landet og halvparten i byen. Jeg var kulturkjerring og hva jeg lærte om Dickens kan du lese hos Line. Mer relevant for denne posten er turen innom Løplabbet.

Jeg spurte den meget tålmodige, unge, kjekke om hvilke sko han kunne anbefale som lå midt i mellom Adidas Ride og Fivefingers. Han foreslo Adidas Adios, og mente jeg med Fivefingererfaring (ja jeg innrømmer jeg overdrev), lett kunne løpe i disse uten tilvenning. Jeg spurte 5 ganger, med ulik ordlyd og mimikk om ikke nedslitte Rides var det samme som minimalistisk? Han svarte, like tålmodig, omenn med stigende bekymring, at nei det var det ikke.
Jeg kommer til å fortsett å spørre til noen sier ja.

Så Adidas Adios, blir mest sannsynlig mitt neste skopar. Kanskje ikke før til sommer og ferietid. Pluss til mannen på løplabbet. Han gjemmer seg nok neste gang jeg dukker opp.
Noen erfaringer med Adios? Andre favoritter?
((gasp, først nå så jeg det stod konkurransesko))

TRENINGSUKA + SKO

Calling all skoexperts! Meld dere, la stemmene runge og visdommen råde.
Min variant av joggebloggernes skoporno.

Gårsdagens 7,75km fivefingers på mølle
Det er over ei uke siden sist og jeg har en nagende følelse av at jeg løper for sjelden og for langt. Subbende mot veiskillet - fornuft - eller for mye. Kjenner at det er lett å løpe mot 10, fordi bena føles ok og fotbuene tolererer - etterpå derimot er jeg leggstøl og det er stivt å gå. Det er rart dette med fotbuene. De blir slitne underveis - men vonde kun når jeg går - så jeg løper.

Burlesk mamelukke med utapåtruse - for jeg glemte tightsen.
Noen har ryddet bort Greteboka mi - så jeg improviserer. Har 1min gåpause mellom hver runde og øker med 1min hver gang - 2-1-3-1-4-1 - osv - helt opp til, 9 denne gangen - og ned igjen, så langt jeg kommer på 1 time.


Fornuften roper - ikke en hel time hver gang - men det er vanskelig å stoppe på 30min - når fart og puls er lav og beina ikke klager.
- som jeg sa - overdrivelsenes veikryss.

Før jeg ramser opp resten av treningsuka

Jeg har skoproblemer. (adidas ride 2)
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det har blitt gispet av sjokk over mine utløpte adidas - og at jeg har et par ekstra liggende i skapet - innkjøpt på salg da jeg anså disse skoene for å være gave fra oven. Det var tidlig i sommer - som ting forandrer seg.

Jeg tok de fram forleden. Tenkte det kunne være greit å sammenlikne, men begynte nesten å gispe selv. Jeg har jo slitt de gamle til margen. Dundret bort gummi, plastikk og vitenskaplig frambrakt aerodynamisk teknoloig (?). Jeg er som også nevnt i uendelige poster ingen lettløpt fjær, men at mine 70kg kunne gjøre slik skade - gjør at jeg nesten må revurdere dietten.

1 år og 5mnd, 123 timer og 1073km gamle.
Mest foruroligende. Stivheten, klakkende plastikk og stiletthælen.


Jeg brainstormer: (for det er altfor tidlig med bare fivefingers)
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle løpe i disse til det gikk hull på sålen, men tvilen råder.

• Kan det være at grunnen til at jeg har fått gradvis mindre skader og vondter er at jeg har klart å slite bort skohælen. Flatet ut det såkalte toe-heel droppet - og løpt bort hard plastikk?
• Eller er det mer sannsynlig at skoenen nåværende tilstand heller vil gjøre vondt verre med å komme snikende med skjevstillinger og piner jeg enda ikke vet noe om.
• Som - alle andre som løper med gamle sko?
• Vil det være gift for ben og hinner at jeg begynner å løpe med de nye. Tilbakeslag og kanskje til og med hælløping. Siden jeg ikke begynte å legge merke til eget løpesett før i høst kan det godt være jeg hælsyndet i disse ifjor. Er ikke sikker, men det kan forklare mye av den økende leggstivheten jeg har slitt med iår - og de er betraktelig mer slitt fra midten og bakover - enn foran.
• Meget seriøse videoanalyser av egen løping, nettopp i disse skoa, fra i sommer - viser at jeg lander på midten - som et fly på vann - og så kommer hælen slepende. Jeg kommer altså i et lavt sveip og drar foten midt/hæl langs bakken. Kanskje ikke så rart at skoene er vandalisert.
• Mye mer underholdende og flikke på andres teknikk enn forstørrelsesglass på egen.
• TELL ME WHAT TO DO
• Nye, gamle eller handle??

Ok - måtte få det ut
- regner nå med at autoritære svar kommer fra fjern og nær.

Resten av treningsuka i få ord og bilder.

Knall og fall og spøkelsesjogg.
Brukte forresten NB180 på begge disse snøturene.

Fredag 13: Intervallforsøk mølle - 10,5km (ble mest subb)
Onsdag 11: Subb rundt MemryBay - 8km 6,49km/t og blytungt.
Mandag 9: Coop/Hjemme - 11,2km og 13minus. 6,35km/t
- men løp opp alle bakker - igjen.
Ingen, styrke, ingenting alternativt.

Det er ikke rart at jeg knapt greide å løpe kilometerintervaller på 5,40. Jeg har subbet rundt på 7min/km - helt siden sykeuka i desember - og snøen gjør det ikke lettere. Blir stiv i lårene og kjenner hint av ankel og beinhinneømhet jeg ikke har hatt siden ifjor.

- men er det snøen, nedslitte sko
, dårlig form eller elendig teknikk?

JEG DOKUMENTERER

Gjennomsnittstid - 5,49/km, temp +7
Bildet er fra hjemturen.


Gårsdagens Totalt 11,22km
Krampetrekning da jeg ser at økter hoper seg opp uten dokumentasjon - og uten dokumentasjon, avslørende grafer, og et par beskrivende ord eksisterer ikke turen. Sånn er det og alle vet det. Kanskje hadde det hjulpet hvis jeg kunne fortelle om det, daglig, til noen som overbevisende kunne hostet om noe mer entusiastisk enn hmm, åja og jasså. Overstadig behov for å detaljert beskrive hva som skjedde rundt 4,56km og variasjon i smertenivå.

Rant over - tilbake til gårsdagens.
11km på Jessheim. I regn. Akkurat nok regn til at jeg trengte regnjakke. Akkurat kaldt nok til at jeg beholdt ulltrøya under. Langermet. - og akkurat nok luretemperatur til at jeg overopphetet etter 2km. Holdt ut til 4, før jeg åpnet og brettet opp, men da jeg stoppet for å gå på 4,5 (legg&lår), ble det plutselig kaldt igjen.
Stoppet også på 10, men fordi jeg var sliten og ikke gadd mer, tok 50m med rusling før jeg tok meg sammen og subbet den siste kilometern.

Rykk og napp løping ser ut til å være standarden på alle ukas turer. Løper for fort og har hverken kondis eller mental styrke til å holde ut - noe som fører til deppestopp, istedet for senking til et mer fornuftig tempo.

Schizoforhold til egen fart - for jeg tror jeg tar det med ro - det føles jo lett og greit - helt til det ikke gjør det lenger. Ekte subbelangturer ordineres, og det må skje mens det ennå er bart.

Sjuerfart blir redningen.

På plusssiden er både knær og legger under kontroll. Leggene er såre og ømme og jeg kjenner at knærne er det der - men ingenting har blitt verre. Stølhet tilskrives fivefingerjoggen.
Mer pluss - høstvær ruler.


Onsdag 2.nov
Fivefinger Uke3-2, Mem'ry Bay.
Turene begynner nå å nærme seg 4km - med overvekt av jogg. Ja, jeg innrømmer det, jeg jukser. Programmet sier 3min jogg, 2min gå - jeg løper 3/4 og går 1. Det går jo så rolig - og skoene fungerer bedre til løp enn gange. Har aldri gått i helt flate sko - ever - og det er når jeg går ubehag i hæler og fotbue dukker opp.


NB - føler hele tiden at jeg må bremse
, har nettforlest meg på horrorstories og overdrivelser.

Eksempler jeg plager omgivelsene med:
Kjent Fivefinger problem (+ bf og andre mininmalist sko)
TMTS - Svært utbredt og står, selvfølgelig for Too Much Too Soon. Årsaken er at de aller fleste som ifører seg såkalte barfotsko blir overlykkelige over at joggeplager forsvinner, hvor lett det er å løpe, beina som flyr og hvor fantastisk alt nå skal bli:
- at de glemmer all sunn fornuft og at føtter som er oppvokst i sko trenger tilvenning, opptrening og styrking.
Derfor sier også ekspertene at det er lurer å begynne helt barbeint
- fordi beina da vil bli så såre og vonde - og trenge så langt tid på herding - at snegleprogresjon kommer naturlig.
- men det får bli til våren, vinteren kommer.

En annen kjent plage er TOFP - Top of the foot Pain
, som oftest er et resultat av TMTS.
Foten får rett og slett litt sjokk over å være ubeskyttet og bevegelig.
Slow, slow, slow and easy. Men jeg skjønner det, det er ufattelig lett å overdrive - og foten blir øm på oversiden.

Forresten ble jeg veldig våt på beina denne turen. Det var mørkt og jeg så ikke alltid hvor jeg landet. Sølepytter, 2 skarpe steiner og ekstra skummelt at det bare var et tynt gummilag mellom meg og verden. Og: Oppoverbakker i ff er insanely tungt


Jeg nekter å tenke på hva de ser der ute. Farlige ting i mørket aggreverer meg, for egentlig er det koselig med gatelys og hagelykter - og da er det for jævlig at man må bekymre seg for elg, råkjørere og slabbedasker.

Mandag 31.okt
Totalt 10,1km i Jordbærløypa. (6,05/km)
Hadde skinkeskiver i drikkebelte for å lure hunden i bunnen. Naboen sa den hadde bitt postmannen, men hun sier så mye. Hunden er redd, liker ingen og nektet å ta imot. Jordbæreieren valgte til slutt og stenge den inne. Vi får jobbe med forholdet. Jeg må bli venner med den hunden, for når snøen kommer, skogen stenger og veiene blir glatte, kan det hende jeg jordbærløper oftere.
Håper jeg ikke blir like møllefeig som ifjor.
PMS: Hadde glemt at klokkestilling gir mørkere kvelder, så den siste runden gikk i blinde.

Søndag 30.okt
Fivefinger jogg til kafeen for å spise skolebrød.
Lengste tur til nå, med bakker og asfalt. Ble i overkant av 4km og veldig moro. Ikke minst med alle nysgjerrige blikkene. Skiftet til vanlige sko før jeg gikk inn. Dette er igrunnen rart, fordommene må sitte dypt. Uforståelige fordommer.

Jeg skiftet altså fra fivefingers til vanlige joggesko før jeg gikk inn døra. Svett ulltrøye og løpetights derimot ble ikke skiftet
- (8k påstod jeg stinket, men jeg nekter)
Ergo må jeg på et eller annet nivå tro at folk tar anstøt av bare føtter, og som en forlengelse, sko som ser ut som føtter.

Spørsmål: Noen som tar anstøt av nakne tær på kafe?
På vinteren? I flipflops? Er det bare meg?

Dokumentasjon slutt!

GÅRSDAGENS TRENING (10km)

Gjennomsnittstid - 6,16/km, (9,6), temp 21+
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 159/172
Snittpuls under 160 med et nødskrik.

Gårsdagens Trening.
5km sykkel - 10km løping - 5km sykkel.
Fulgte 3k til trening, løp og syklet hjem. Planen var pulstrening. Jeg hadde på forhånd lest entusiastiske rapporter om rolige langturer og lavpuls, hos lynjoggerne Jannicke og Silja. Herme, herme så gåsa,
å løpe som om man føler seg snytt sa Silja.
Den følelsen kjenner jeg godt, oppstår jevnt på vinteren da man spøler rundt og ikke tør sparke fra. Noe som alltid gjør meg sur, men jeg skjønner jo at det sikkert er anderledes hvis man forhåndsplanlegger.

Steg 1, var å tukle med Garmin, stille inn slik at vinduet viste kun puls. Denne tuklingen endte med katastrofe. I tell you - DISASTER. Modeknappen falt av, den var trykket så langt inn at den uansett ikke virket og mine iherdige forsøk på kontakt gjorde at hele greia falt av. Klokka virker fremdeles, men jeg er stuck med dagens innstillinger til evig tid.
Dvs, helt til jeg får meg en ny, som leder meg til følgende alfa/omega spørsmål:
Garminelskere,
hvis deres elskede 305 plutselig avgikk ved døden ville dere da:
- kjøpe ny 305?
- eller 310?

Snittpulsen min ligger normalt mellom 160-170. Under Sentrumsløpet lå den over 170 hele veien, med 183 i snitt på oppløpet. Tenkte derfor at puls under 160 ville være et fornuftig utgangspunkt. Det nærmere 150 det bedre, men regnet med at allergi, sviktende form og fuktige 21+ ville gjøre det vanskelig.

Mem'ry Bay løypa er lett, stor sett flat, med kun 1 oppoverbakke, noen humper og mye slakt nedover - mesteparten er asfalt.

I begynnelsen gikk det greit. Kun puls på displayet. Var ok oppvarmet av syklingen, men beina var vonde og stive og farten begrenset seg selv, trengte ikke jobbe for å holde pulsen nede. Helt til den første bakken. Jeg prøvde å løpe så sakte som overhode mulig, men under 160 var umulig, på toppen fortsetter det slakt oppover - og jeg jogget så sakte at en bil tutet på meg, så etterpå at det var kjente (som sikkert lo høyt), men bestemte meg uansett for å prøve en mer normal fart på neste runde.

Andre gang opp bakken, tok det laang tid før jeg fikk pulsen ned og 3 gang ga jeg opp. Pulsen var nå godt over 165 og ville ikke under. Prøve å roe helt ned på nr.9, men da det ikke gikk ga jeg - føle seg snytt ideen - på båten og løp 'normalt'. Siste km hadde et snitt på 167.


Greide altså ikke å styre unna dopaminene, høyt over alpene, noe man lett kan lese seg til fra bildene, serohigh.
+ for delvis pulssuksess
Generell stemning og inspirasjon:
- it is ten past ten, another sixpack in,
I can feel the rumble like a cold black wind. -


+ også for at det var fin variasjon
og ikke ane hvor langt eller hvor fort det gikk.
Sjekket distansen første gang på 8.
- Leggene var livløse og vonde de første 5, deretter gikk de over til å kunne være slitne. Låret er bedre, selv om sykkelturen hjem var pyton. 3k føyk ifra og var sikkert hjemme 5min før meg. Vi snakker kun om 5km her. Umulig å stå i oppoverbakkene, bena skalv.

Ellers?
Løp jeg på mølle på mandag. Lapskaus restitusjon. Løpedelen holdt i 3km + oppvarming og en lunte kilometer til slutt - resten ble fjelltur - med stigning fra 0-10%. Hele greia ble 9km.

Idag skulle jeg egentlig ha step/styrke + mage, men sovnet av, til tross for at jeg la meg rundt 22. Allergiskit. Uansett hvor mye jeg sover blir det aldri nok.

Oppsummert: (((garmin)))

ATTER EN OPPSUMMERING

Gjennomsnittstid - 5,53/km, temp +12
Glemte både pulsbelte og kamera så bildet er fra mandagens skittur i lysløypa.
Årets siste snøflekker.

DAGENS:
5km sykkel - 8km løp - 5km sykkel
Løpetur mens 3k var på trening. Effektivt!
Jeg har utsatt denne treningsoppsummeringen i flere dager nå. Først fordi jeg var på påskeferie og det er vanskelig å finne tid, deretter på mandag fordi alt var bare skit og elendighet. Løpsaversjon og svartsinn. Bare tanken på turen framkaller tårer og fosterstilling.

Dessverre var det ikke så mye rosagladjogg å snakke om idag heller. Tømrete, tungt og lårene var uforståelig dirrende. Den eneste forklaringen jeg har er at det må være en senvirkning fra all bakkeløpingen i Trondheim.

Step/Styrke timen jeg har meldt meg på imorgen kommer til å bli en farse - en hel time med lårbasert kondisjon, juhuu, hvor gøy det skal bli.
Rockbottom selvtillit etter alle sykkelstoppene.

The good? Fram med lupa, for allergifurtinga overskygger alt
, og leggene, spesielt høyre har permanent melkesyre, men:
Sportstracks påstår raskeste fart var 12,3, det var sikkert midt i nedoverbakken, men likevel, over 12, det skjer jo aldri.
++ bortsett fra den første var alle km-tidene under 6.
(det kunne nå kjentes litt lettere ut da, jeg er tross alt på mitt 3. løpeår.)


Mandagen 25/4
Totalt 8,3km i Lysløypa.
Det var grusomt.
8k sprang fra meg.
Jeg måtte gå og tøye 300 ganger
og ikke bare oppover.
Når du må stoppe på 2km rett etter en nedoverbakke, fordi du ikke får puste og leggene har maratonsyre, og du vet det er 6km igjen, halvparten i skogen - gråter du da? Store krokodilletårer av selvmedlidenhet og frustrasjon?

Neiiii, selvfølgelig gjør man ikke det.
Ingen taisjllljogg her.


Fredag 22/4
Nytt forsøk på Laderunden. Gammelk & jeg. Han sprang i forveien og ventet tålmodig ved bilen. Det gikk heldigvis lettere enn forrige gang (onsdag). Den giktiske stivheten var borte og det føltes ok. Nesten lett. I ei hvilken som helst annen løypa ville det blitt kosetur, men tida ble 2min raskere. Det til tross for at det nesten var 16+ grader og stiene var full av folk man måtte zikkzakke rundt.
- skjønner de ikke at stier er for joggere?
Totalt 10km.

Pause på Kjerringberget. Snu og tøyepunkt. 5km

Ellers: Rakk jeg også en tur i Pirbadet på ferieturen. Selve treningsdelen ble 1000m. Ufattelig hvor tungt det er å svømme 1km. Tror det var her leggene ble imidlertidig kurert. Plasserte dem strategisk i boblebadet og lot varme og vibrasjon gjøre jobben - sikkert til stor irritasjon for kosebaderne.
- skjønner de ikke at boblebadene er for sårmusklede atleter?

Imorgen? Styrke/Step & Mage/Rygg.
Hvis humør og energi holder.

HELE TRENINGSUKA

Bildet er tatt på tirsdagsturen. Det tok 15min å gå ned bakken. Balanserende i grøfta. Nå 2 dager sendere er den bar og gruset. Vårgleder!

Dette er den absolutt beste tida på året. Snøen forsvinner, sola varmer akkurat passe og asfalten bejubles. Vinteren blir aldri lenger unna og man kan løpe i nedoverbakker.
Jeg feirer og nyter, for jeg vet det bare er uker før all snø er borte, knoppene spretter og allergien setter inn. Piller og ubehagelig varme, leggproblemer grunnet overdrevet asfaltløping, og klissete solkrem - forresten er vaskemaskina også ødelagt - bare for å få ut all negativitet i samme avsnitt.

Tilbake til vårgleden:
Mitt indre løfte om ei trening pr.innlegg er umulig å overholde, så dette blir nok ei oppsummert uke. Måtte ta treningsfri for å få tid og krefter til dokumentasjon. Det har vært så moro med Spenst og ulike saltreninger at jeg balanserer på grensa over hva pinglebeina tåler. Spesielt har det gått hardt utover lårene. Jello.

Mandag 21.mars.
30min fjelltur på mølle/TRX/Spinning

Trx er en form for styrketrening med kroppsvekt der du henger i stropper/slynger og kjemper, i mitt tilfelle, mot egne begrensninger. Det var litt slit med innstillinger og teknikk - men jeg har ALDRI vært stølere og følt meg mer mørbanket - og det kun med å stå og nappe svakt i tauet.

Helt på slutten, under mageøvelsene, der vi skulle stå planke med bena i bøylene og trekke knærne mot brystet x 5, hvert halve minutt - ga magen opp. Det var ikke syre og slitne muskler. De sluttet rett og slett å fungere. Å prøve å få de igang igjen var like virkningsfult som billøft.

Som sagt, egne begrensninger, for et kjapt blikk rundt i salen, kunne konstatere at jeg i tillegg til gelelår også har Jessheims svakeste magemuskler + landets mest ubrukelig triceps = old news.

Etterpå hadde jeg 5min på å hente pulsbelte og komme meg på spinningsykkelen. Overoptimistisk da lårene nektet å løpe i trappa. Kom sist inn i salen og fikk sykkel med jernsete. Sikkert karma så jeg ikke skulle blir fristet til kosesitting. Min andre spinningtime ble blå og advanced. 1 hel time med intervaller.

Bla, bla, blå lår, bla, blå tett luft og for mange mennesker - men greide likevel helt til slutt å presse pulsen opp mot 160 - det var helt i kanten på den røde sonen og verd medalje.
Hadde aldri kunne gjettet at spinning skulle være så moro.
Glemte:, dagens oppvarming, før trx-en var 30min oppover gå/jogg på mølle.

Tirsdag 22.mars.
Planen var kort joggetur hjem fra foreldremøte. A-B. Men beina nektet all kontakt med hjernen. Fremdeles i sjokk etter all ettbensknebøyen mandag (trx). Gikk i alle oppoverbakker og stigninger - løp på flata - og selvfølgelig nedover.
BART nesten hele veien. Fryd!
Ca 5km totalt.

Onsdag 23.mars
Totalt 10km, rundt MemryBay.
BART absolutt hele veien. Lårene var fremdeles tunge og høyre legg sleit med syre nesten fra start. Verst var det rundt 2/3km, da vurderte jeg seriøst å gi opp. Sannsynligvis fordi jeg er mølleprogrammert til å stoppe på 3km.


Gjennomsnittstid - 6,08 (9,8), temp +5
Gj.puls/Max - 162/182

Den ene, bratte oppoverbakken dro opp pulsen, ellers prøvde jeg å ta det rolig. Kunne, helt ærlig, heller ikke løpt fortere. Rolig langtur og 10km spurt på en og samme tid.

Årets første ordentlige tur på barmark. 70/30 asfalt og grus. Nå gjelder det bare å ikke overdrive. For uansett hvor moro det er med slynger og sykler
- slår ingenting avslappet løping i slakke nedoverbakker!


Torsdag 24.mars.
Step/Styrke + Mage/Rygg.
Innser først nå at jeg har trent hver dag denne uka.
+ hvor mye av all denne saltreningen er basert på lårmuskulatur. Step/Styrke er ihvertfall ikke noe unntak. Knebøy og hopping på kasse til du ser dobbelt. Det er ihvertfall meningen du skal se dobbelt. 2+2+2, Catch22 style. Lårene var her i full streik, så pulsen ble ikke like høy som ønsket. Hoppingen halvhjertet, pga leggene.
Hva er vitsen da?, spurte 8k - - - fordi man må begynne en plass, vel - duh!!

Fredag 25.mars, idag.
FRI FRI FRI.
Bortsett fra at jeg må vaske bak, under og ved siden av vaskemaskinen. Noe som ikke har blitt utført på 7år og har like høy dørstokkterskel som isende snøstormjogg.

UKEPLUSS: At jeg greier å holde 2 styrkeøkter pr.uke.
MINUS: Spenst, the pusher. Jaffacakes og Gjende.
En stakkar sukkerjunkie er sjanseløs.

DAGENS TRENING (summert)

3 turer på 4 dager.
2 på mølle. 1 i snøen. 2 tunge. 1 lett.
Ingen av turene gikk som planlagt, alle endte opp subbende og kortere enn målsetning. En kombinasjon av at jeg suger som planlegger og alltid gir opp.
- ååå - jeg blir så sliten, andpusten, lei, klar, sulten etc etc.

Først.
Fredag 4.mars.
Totalt 6,3km.
Planen var 10km rundt på Minnesund, identiske runder med tidlige turer, men bena var som bly. Det hjalp ikke hvor rolig jeg tok det eller hvor lav pulsen var.

Senvirkninger etter ondagens Step/Styrke. Shellshocka lår.
Gps-en fant ikke så mye som en mini-satelitt. Gledesdreper - men i denne løypa gjør det ikke så mye - kan den utenatt.
Hoppet av mellom 6 og 6,5.

See me stretch.
Etterpå hadde jeg ingen fornemmelse av å ha trent. Hadde det ikke vært for lukta og de elegante tøyebevisene, hadde jeg vært like lur.


Lørdag 5.mars.
Totalt 7,5km,
Tilbake på Sasmølla.
5km i raskt tempo sa jeg på forhånd. 3 ble det.

Puls 163/173.
Inspirert av VM adrenalin ble det vinterrekord på nr.3 (tror jeg)
- bare for å styrte ned på 8km/t sekundet etterpå.
Good news? Jeg holdt til 6 uten stopp og da har ikke farten så mye å si.

Før eller siden kommer jeg meg over 3km bøygen.
Det må jeg jo??

PlanB er å slutte å øve på disse positive splittene å gå tilbake til sirupsåpning og sluttspurt. Det kommer vel uansett av seg selv bare snøen smelter og jeg får psyket meg opp til lengre turer.

Mandag 7.mars, idag.
Spenst igjen. Mølle, dusj, vask, badstu og full pakke. Tatoveringer? Null tribals, 2 roser og 1 sommerfugl. - og det med øynene lukket, for det må man, har jeg lært
, jmf linken under.

Etter all dusjpraten i forrige innlegg ble jeg tipset om denne forumtråden: Kostelig lesing.
Skikk og bruk i damegarderoben?
Men bør helst leses av de som allrede er trygt forankret i gym-medlemskap og/eller de som aldri, overhode kommer til å nærme seg et treningssenter.
- de på gjerdet bør holde seg unna.
Aldri har jeg vært så selvbevisst under klesskift som idag.

Puls - 157/179
Treningsplanen var intervaller. 6 x 1km + subb. Rockbottom på nr.5. Aner ikke hva som skjedde - plutselig stoppet jeg, nok var nok, og alt over 8km/t var pyton.

- subbet litt, gikk, sirupsjogget og prøvde uten hell å få bena igang. Forsonte meg med at jeg ihvertfall kom over timen
, noe som selvfølgelig er langtur. Totalt 11,5km. inkl. oppvarming, gange osv.
Veldig irritert over at jeg gir meg når det bare er 500m igjen.

MEN:
3 turer på 4 dager er absolutt godkjent.

Imorgen?: Skal jeg kanskje prøve meg på Zumba.
Hvis jeg tør og det er ledig plass.
- men bare kanskje!

GÅRSDAGENS TRENING (2 i 1)

Gjennomsnittsfart - 6,32/km, (9,1), temp 12-.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 159/171
Bildet tatt like før start, ca 17,15.

Fredag Totalt 10,3km
Akkurat samme løype som onsdag, da jeg løp klokkeløs og forvirret. For å dobbelsjekke at jeg ikke hadde jukset på distansen løp jeg identiske runder. Øyemålet var perfekt. Jeg bommet kun med 0,30km. Den korrekte distansen er 10,3 - ikke 10blank.

Halve løypa var superbrøytet med godt feste, resten en veksling av knedyp og løssnø med is. Hadde ingen problemer så lenge det var lyst men det ble litt skummelt i nedoverbakken da mørket kom, også fordi dette er den eneste biten som er traffikert veialangs - resten er fortau/gangsti.



Det gikk mye saktere enn jeg trodde, var ganske stiv og sliten, regnet med det kom av høy fart - årsaken var vel heller tunge movillige bein - men jeg sprang da opp alle bakker og fullførte som planlagt, kroppen føltes generelt lettere enn onsdag:
- så turen stemples godkjent med stjerne i boka.
- snittpuls under 160 er jo grunn nok for jubel, selv om jeg usikker på om dette kan betegnes som en rolig tur. Det føltes som jeg slet hele veien, på rolige langturer skal man vel småprate og kose seg??

Lørdag - igår.
Fjelltur på mølle, totalt 4km.

Samme opplegget som jeg har fulgt de siste gangene, bortsett fra at syke barn gjorde at jeg hoppet over styrkedelen etterpå.
+ at jeg løp fra 0-6% - både på begynnelse og slutt.


Oppoverløpingen i begynnelsen gjorde at jeg var stokk stiv før jeg begynte den verste gåstigningen - og det ble endel holding i stanga rundt 13,14,15 %, mye lettere å holde seg fast.

ALLER BEST?
Nedoverfølelsen jeg fikk på slutten. Da jeg begynte å komme rundt 3-2% var det som om mølla tippet nedover og på 0 fløy jeg, ble så lykkelig at jeg spurtet inn siste 300m på 11-12km/t - noe som gjorde at jeg straks fikk vondt i leggen,
- men det var verd det.
No pain, no gain, no shins no wins
- og hovmod står selvfølgelig for fall - som vanlig.

Idag: Morsdag.
Alene hjemme med sure syke. 21- og kledd som en eskimo.
På fredag røyk hovedsikringa, el.anlegg fra 50-tallet, og ingen butikker innen 5mil radius hadde riktig sikring. Klokka var 22 og det var mørkt. Nabo to the rescue og vi kom ikke på å spørre før langt på natt. Lifesaver - men tør ikke vaske klær før det blir varmt i været. - nå skal jeg ringe morra mi.

DAGENS TRENING (10km)

Har du sett, treningsinnlegg på samme dag som akten utføres.
Lekker selvutløserjogg, fram og tilbake, til stor glede for spionerende smågutter.


Mandag: Totalt 7,5km.
Mølletur som jeg allerede har senket glemselens slør over.
Husker ikke engang at jeg kollapset på 2km
og såvidt greide å løpe resten i 8/km fart.


Idag: Totalt 10km+
Garmin må ha stått på helt siden mandag, for batteriet gikk etter 500m, ergo aner jeg ingenting om tid, puls eller lengde - bortsett fra at jeg har løpt løypa før og år med gps gjør at jeg kjenner nærmiljøet ned til hver 100m. Orakeljogger. Jeg tok en runde mer enn jeg trodde 10km var - trygt plassert mellom 10 og 12.
- sikkert nærmere 10.

Underlaget var perfekt, kun i nedoverbakken var det løst og farlig. Tempen vidunderlig, akkurat nok minus til at vannet ikke frøs. Farten garantert rekordrask, det er den alltid når jeg er klokkeløs - og selvfølgelig var pulsen godt nede i sone2 (shhhh)

Minus?
Ingenting bortsett fra at jeg hadde ALT for mye klær på overkroppen. Flere lag enn jeg bruker ved 15-, pluss et ekstra skjerf. Følte meg skral og frossen etter å ha sittet hjemme med sykt barn hele dagen. Vondt i halsen og safet med ekstra genser
, nesten så jeg ikke fikk drikkebeltet rundt midten.

Helsa nå? Løpeturer kurerer alt!

DAGENS TRENING (2 for 1)

Gjennomsnittstid - 6,55/km, temp 11-
Angrer at jeg la igjen pulsbeltet, kunne vært morsomt og se hvor høy puls man kan ha på 7/km.


Fredagens Totalt 10,31km
Hadde lyst å løpe flatt, men ute, så da 8 + 3 skulle trene på skolen benyttet jeg muligheten til litt rundt omkring Mem'ryBay. Sentrum er en Kiwi.

Først prøvde jeg rundt fotballbanen men runden ble for kort, utvidet med en liten sirkel, men runden var fremdeles bare 600m - kan jo bli svimmel - men med siste sløyfa - over og under E6 - ble det ca 1,2km. Sprang runde på runde - alle retninger og variasjoner. Fant til slutt den varianten som var lettest - dvs, mest lyst, minst snø og mest nedover og holdt meg der de siste 2km.


Det største problemet var at det var glatt - og mørkt. Ufattelig hvor stiv og forsiktig man blir når man ikke ser hvor man setter beina. Andre steder var det løst og kronglete. Men: jeg tror ikke jeg kan legge all skylda for den labre farten på underlaget. Har opplevd mye verre.

Ikke kan jeg legge skyld på torsdagens skitur heller.
Hvor støl går det an å bli av 3km? Armer, rygg, lår og hofteledd - insane! Det meste er vel heller komme-seg-opp-i-stående-muskler enn skigåingmuskler. Halebeinet er sårt, nakken kan knapt bøyes og det er et område øverst på lårene - fra hoftebeinet og ned - som er helt ubrukelig. Heldigvis et lite brukt område.

Men som sagt - jeg kan ikke legge skylda her. For bortsett fra litt hofteleddbøyer vondt, kjente jeg ingenting til dette mens jeg løp. Velger derfor å legge skylda - nowhere - og kalle det hele:
Rolig langtur på snø, det var tross alt over 10km.


Igår:
Styrketrening. (Årests første)
Ja, jeg vet at alle disse bildebevisene kan virke litt overveldende - hvor skal det ende, dagens bikinishot og se jeg har barbert armhulene? Men når bildet først var tatt ble jeg faktisk litt imponert. Det ser jo ut som ordentlig styrketrening - som om jeg har en plan og mål om muskler


- og jeg ser da til og med RETT UT I RYGGEN
- det har jeg lært er veldig viktig.

Det ble ikke mange øvelsene,
markløft, knebøy, benkpress, skuldre + noe mage.
- og til de virkelig interesserte er det 8kg + stanga. (liten stang, sikkert ikke mer enn 1-3kg.)

Overraskelsen?
Oppvarmingen - møllegange. 20min fjelltur.
Startet på inc4 og økte med 0,5/30s til jeg var på 15. Det ble jeg noen minutt før jeg gikk nedover. 1% ned/30s. Farten var 5km/t hele veien. Snakk om melkesyre. Leggene var kokt sønder før jeg kom til 10. Det hadde jeg ikke trodd.

Kommer altså ikke utenom disse bakkene. Får legge inn flere slike økter, så kan det hende jeg får psyket meg opp til møllestigning når jeg løper etterhvert.

Idag
, skulle vi igjen ut på ski. Men, 8k som etter 2 runder med taekwondootrening, har pådratt seg: 1 mulig brukket ribbein, 1 forstuet finger og legger som er i kontinuerlig krampe etter flere timer barfotløping i gymsal - vil bare late seg på sofaen (shhh). Det er lysår til jeg er skikket til å solitary skigåing, så jeg får gjøre det samme (sørgelige greier -))
Vi kommer uansett ikke ut før brøytemannen dukker opp - og hvem vet når det skjer. Vi er prisgitt denne ustadige mannen som er den eneste som tør brøyte km-bakken vår - og han vet det! Nei! Egen traktor kommer ikke på tale.

Oppsummert: Denne uka har jeg vært flink!