Viser innlegg med etiketten VFF. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten VFF. Vis alle innlegg

tirsdag 19. juni 2012

HAPPY FEET (zzzum 32km)

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd det var gladjogg på gang??
Hestestien søndag.


Sykejoggen er offisielt over.
Det har ikke skjedd så mye, men jeg hoster mindre, kan løpe under 6 i nedoverbakker og humøret er bedre, sannsynligvis et direkte resultat av at jeg ikke segner om tårevåt på hver fortauskant. Jeg har fremdeles ikke løpt over 10km, kondisjonen er fremdeles dårlig og lommene er fulle av snørrpapir men det er allergi og ettervirkinger - og bare å finne seg i.
Verdens lengste 'forkjølelse' er herved historie.
Drikkebeltet passet til og med.

Siste uka har gått som følger:

Tirsdag 12.juni
8km Hjemme/Eidsvoll. 5,59/km
Litt sjokkert over at gjennomsnittstida ble under 6, men det er ei lett løype der siste halvpart er nedover. Opp til 2,5 var det mye rot. Tøyde på 1km. Lette febrilsk etter et tre og tisse bak rundt 2, ikke lett veialangs og jeg er ganske sikker på at jeg var godt synlig fra veien. Hva skal jeg si?
, hemningene forsvinner i tights og joggesko.

Fredag 15.juni
8,7km Hestestien, 6,31/km
8k slapp meg av i ene enden av Hestestien, den tunge enden. OPP gjennom skogen og hjem. Fremdeles tungt men jeg løp hele veien, stort sett sjuerfart. Det hjelper at tissepausen skjer like før de verste bakkene starter. Intens tøyehvile før strabasene. Fjell for meg, humper for de fleste andre. Fremdeles tung og sliten, men det beveger seg mot normalen, for jeg kvikner til mot slutten og kan øke farten nedover, akkurat nok adrenalin og endorfiner til å glemme alt slitet i begynnelsen.

Lørdag 16.juni
Skulle jeg egentlig løpt Iformløpet 2012. Hadde jeg vært påmeldt hadde jeg nok møtt opp, om ikke annet for å hente t-skjorte og goodiebag - så gjerrig er jeg. Men siden hele mai gikk bort i sykdom ble påmeldinga utsatt - like greit da jeg så hvor tung den nye løypa var
, jmf bloggene til Tone, Ania og Jannicke.

Søndag 17.juni
10km Hestestien, 6,16/km
Selvmedlidenhetjogg - fordi jeg hverken løp skogsmaraton eller iformløp. Plastret såret med 10km i skogen. Den første siden april. 5km inn fra allmenninga og tilbake. Første 5 opp, siste 5 ned. Krøp opp og suste ned.
, dvs susing på dagens nivå

 - og ganske idiotisk og sutre for at man ikke løper maraton 
når man aldri har løpt over 21km. Twisted brain. 

Etterpå var jeg i strålende humør

Mandag 18.juni  (igår)
7,61km Fivefingers på mølle.
Støl i leggene etter søndagens skogstur og det har blitt lite ff de siste ukene så jeg kjenner det i fotbladene etter 5/6 minutter.
Nogenlunde samme program som alltid.
1-2-4-6-8-8-6-4-2-1 
m/1min gåpause imellom.
Fart fra 8-10,2.
, før jeg snek meg avgårde til tannlegen
- med pepitakjeks mellom tennene.

Jeg har sagt det før - og kommer til å fortsette til de slutter:
Spenst? Hvorfor står det bøttevis med kjeks ved kaffemaskina?
Det er som man skulle delt ut halvlitere ved døra på AAmøter. Svake sukkerjunkies som meg takler ikke slikt, vi stapper full lommene og kjenner ingen begrensninger.

Idag:
Har jeg allerede spist ei hel plate blåbærsjokolade, drukket 4 kopper kaffe og fortært hele nøkkelosten (lukk munnen, det var bare litt igjen) 
- så hvis 8k kommer hjem og inviterer meg til skogs takker jeg ja
 - til tross for en øm hofteleddsbøyer og tofp fivifingerfølger.
Offisielt har jeg hviledag.

Planen for neste uke 
 er å begynne med langturer igjen.
Korte langturer til å begynne med - ca 11/12km.
Uka etter blir det ferie og nye utfordringer.
(les milk & honey)


mandag 14. mai 2012

SYKEJOGG (igjen)

Bang the drums og blås i hornet. Jeg har vært utendørs.


Dagens, Totalt 5km fivefingers i lusetempo
med hyppige gåpauser i jordbærløypa.
Etter 13 dager på rygg tvang jeg meg ut i vinden. Pøste på med spray og slimløsende og lot som jeg ikke hørte hamringen i bomullshodet.  
Ibux er forbudt på løpetur etter jeg leste skrekkhistorier i Kondis om langdistanseløping og smertestillende. Etterpå er det lov. 


 Nabokatt på jobb.
Kondisjon og pust var rævva.
Beina var ok.
Jeg er stiv, støl og tung etter all inaktiviteten
, og fikk kun på meg skibuksa.
Må slutte med sykdom og trøstespising
 & begynne med tempojogg og olympiadiett
 - i juni.

 + + glemte nesten.
11.mai hadde jeg 
3.års jubileum som blogger
Kanskje blir det konkurranse.

torsdag 29. mars 2012

FLOWRIDA (Totalt 28km)

Juhuu, nye sko, sa hun som hadde frigjort seg fra skoindustrien og var klar for å løpe i flipflops resten av karrieren. Per du lyver.


8 dager siden forrige rapport

, og jeg hadde egentlig tenkt å vente til imorgen. Nyinnkjøpet skal jomfrutestes ikveld og forhåpningene er skyhøye. De var gode på løplabbmølla, fantastiske på kjøkkengulvet og lette som fjær, men venter jeg til etter turen setter latskapen inn. GARANTERT.

Shopping:
Jeg trampet inn på Løplabbet med akkurat samme krav som forrige gang. - Jeg vil ha lette, no fiksfakserisko som ligger midt i mellom AdidasRide og Fivefingers -. Forrige gang ble jeg anbefalt Adidas Adios, sannsynligvis pga vekta. Denne gangen var selgeren mer på bølgelengde og det ble Brooks Pureflow. 4mm hæl/tå forskjell, og plasserer seg ganske så midt imellom Rides'n på 12mm og Fivefingers på 0. De er lette, pene og satt som støpt på foten. Støtdempingen er som en standard mengdesko, som var litt mer enn jeg ville ha, men den unge kjekke sa at jeg kunne subbe, avsted på asfalt i uendelige kilometer, uten bekymring eller tilvenning,

- også blir det så mye lettere å komme på forfot -
Noe som ble ytret cirka 10 ganger under løplabbetbesøket. Hadde jeg normalt landet på hælen ville jeg krøpet sammen i fosterstilling, bak tredemølla. For Løplabbets fokus på forfotløping er overraskende intens. Skokatalogen likeså - og nettsiden og de tilhørende bloggene tar den enda lenger. De sier de er inspirert av Born to Run - og ser ut til å ha lagt om hele bedriften etter McDougalls hode. Det burde gjør meg glad, for jeg er som kjent hjernevasket selv. Både angående Born to Run og minimalistiske sko - men istedet finner jeg det foruroligende.

Det er ikke lenger siden enn i fjorsommer/høst jeg handlet sko på løpelabbet og fikk ganske andre råd og tips. JEG kan bli hjernevasket, men en hel bedrift? Jeg klapper over at de snurrer 180 inn i noe jeg trur på, men det at de forkaster noe de hardnakket hevdet for bare 1år siden - forsterker min tro på råtne bransjer
(ikke bare sko - mat&kosmetikk industrien er like ille).
Nok om det.

Jeg sliter fremdeles med leggen (og ankel) og tøyer som en gal.

Jeg har trent
, men det er halvhjertet. Det skorter både på fysikk og mentalstyrke og ingenting planlagt blir fullført. Enten fordi jeg er: for sliten, for varm, for vondt her og der, dårlig tid, må på do etc etc. Jeg vet jeg sier det hvert år, men kommer jeg under timen på Sentrumsløpet iår er det kun de nye superflowsen som reddet meg.


Torsdag 22.mars
Totalt 7,72km, 6,30/km.
Hjemme/Eidsvoll
Stoppet på 1km. Stoppet på 2km. Gikk i flere minutter på flata. Stiv i leggene. Vondt i vilje og psyke og irriterende sekk på ryggen. 2 linjer syt er alt jeg har gitt meg selv lov til. Så jeg stopper her. - men kan legge til at avkommet ble spurt av noen som hadde sett meg - om det var årets første løpetur og om jeg hadde ligget på sofaen hele vinteren, med munnen full?. Sånn rent bortsett fra at det var uhørt frekt er det et godt bilde på hvordan turen føltes.

Lørdag 24.mars
Intervaller på mølle Totalt 7km
+ 1km barbeint + styrke.
Intervallene gidder jeg ikke snakke om. Jeg fullførte, som vanlig, ikke og var døden nær i oppvarmingsfart. Stort pluss derimot var styrketrening med både knebøy, armer og situps. Jeg er fremdeles støl - ei uke etterpå. Pluss også for barbeintlunting. 100m jogg på 7,5km/t og 100m gange - helt til jeg kom til 1000.

Mandag 26.mars
Totalt 9,09km. Jordbærløypa 6,30/km.
Måtte løpe hjem og skifte sko etter 1km. De nye adidasene gnager på ankelen og selv om det har gått ei uke siden 'skaden' oppstod er det ikke blitt bedre. Heldigvis går det bra i alle andre sko. Rides er høyere på ankelen enn noe andre sko jeg har eid - hadde samme problemet da gammelparet var nye. Stoppet hver 2.km for å snakke med naboen og ga meg en halvtime før jeg hadde planlagt. Skyldte på dårlig tid og bussen jeg måtte rekke, men vi vet alle at jeg bare var lat og lei.

Tirsdag 27.mars
4km Fivefingers rundt Mem'ry Bay.
8k sprang rundt Setreveien, jeg ble igjen i bukta. Første forsøk på fivefinger og asfalt siden alt gikk galt. Dessverre er alt det gale fremdeles på plass og det kom tydelig fram på tirsdag. Savner vinterdagene da jeg fivefingerfløy på mølle - kilometer etter kilometer. Ute er noe helt annet. Mølla lurer leggene. Trampet på noen store steiner og sleit med det meste, mens jeg håpet ingen så meg - selv om det var midt i handletida for oss bygdefolket.


Idag: Blir det Setreveien eller Råholt med nye sko og friskt mot. Beinet gnager etter tirsdag og gårsdagens høyhælte heldagsvandring, også kalt utepils med Line. Nei, det er ikke barhopping bare fordi man må flytte seg etter sola. Gikt. Men det går garantert over når jeg kommer i gang.
GARANTERT.

------------------------
Update: fredag 30.mars.
Fører på gårsdagens skotest her, det kan jo ta noen dager før neste rapport.

Jenta som ikke kom seg opp bakken.

Totalt 9,38km, 6,16/km.
Mem'ry Bay/Setreveien.
Kanskje distansen var i overkant for skotest, men jeg trodde ærlig talt ikke forskjellen mellom å løpe i 4mm og 12mm ville være såå stor. Skoene er fulldempet og i mitt hode var det kun vekta som ville merkes, ehh, skovekta. Har aldri løpt i 200g sko før - dvs, bortsett fra fivefingers og det teller ikke. De var så lette at jeg helt mistet kontrollen over beina. Floplandet i hytt og pine. Mye lenger bakpå enn i ordinære sko og MYE mer slitsomt.

Plattfot eller Flattfot.
Å løpe på for/midtfot i 12mm er en ting. Hælen er høy og tiden fra du lander til du setter ned hælen/veien til bakken, er kort. Det strakk i akillesen og jeg druknet i syre. Jeg må ha greid å regulere steget underveis, flyttet vekta lenger tilbake på midtfoten, for jeg hadde større kontroll på slutten, men det var vanskelig å finne rytmen, i og med at det gikk fortere og fortere, etterhvert som jeg fikk tilbake følelsen i leggene og nedoverbakken kom. Utslitt Bambi helt til mål.

Det blåste ekstremt underveis og hvergang jeg løp forbi et hus gikk farten fra 6,30 til 5,30. Jeg klarte rett og slett ikke å styre beina. Sykt. Jeg burde vært lur og tenkt fivefingers. De er jo enda lettere, men der er det så mye annet å tenke på, steiner, fotbuer og tåbein. Farten blir automatisk lav og steget forsiktig. Noe som selvfølglig er smart og ideelt. I flowsen var jeg som en ballong med kappet snor.
Virrende dunder i rykk og napp.


Mindgames?

Tror jeg må tenke når jeg løper i disse. I både ordinære mengdesko og fivefingers skjer ting automatisk, fordi jeg alltid har løpt slik. Det føles heller ikke unaturlig at steget forandrer seg fra 12mm til fivefingers, fordi når du først er barbeint eller har tatt på et par ff skjer ting av seg selv og føles innlysende.
I 4mm og demping - not so much.

Det lureste vil nok være å la fivefingersen være rådende og ta steget med over i flowsen, sette ned farten og glemme hva som foregår i andre sko. Noe som sikkert kommer til å bli vanskelig da de var FRYD å løpe i, numne legger, øm fotbue og mangel på kontroll tilside. Jeg er heller ikke så stiv i leggene idag som jeg trodde jeg kom til å være.
- og jeg løp i 12,7 ned asfaltbakkene (no control)


Stoppet 3 ganger de første 4km for å strekke høyreleggen. Den var nesten nummen av syre. Gikk opp helvetesbakken og noen minutter på ei flate. Ingen hvile nedover og jeg glemte nesten: La selvfølgelig i et par Soles. Et gammel par som var akkurat litt for små for skoene, kan ha hatt innvirkning på hvor sliten jeg ble under høyrefoten.

Ellers: Første km gikk på 7 blank, siste på 5,11.
Nå skal jeg ta det helt med ro og føle på senvirkningen.
OG: Det er de lekreste løpeskoene ever!
Noen som har 4mm erfaringer å dele?

onsdag 21. mars 2012

NESTEN FRISK (totalt 24km)

Gjennomsnittstid - 6,16/km, temp 8+
Sjokkerende varmt og brua ble omkledningsrom, i tillegg til foto/tøyestasjon



Gårsdagens Totalt 11,27km

Coop/Hjemme
Og stemningen er positiv. Noe som gjør at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. Har ikke erfaring med dokumentert glede og turlykke. Når man er igang, foten er under kontroll og man kommer seg til mål, ad omveier. Hva skriver man da?
Lykkelig? Tilfreds? Fornøyd? Håpefull?


Heldigvis var det mye sedvanlig kluss også
, og her kan jeg ytre meg med skråsikker frihet.
  1. Det var varmt, jeg var overkledd med skjerf, ulltrøye og jakke. Sola brant og alt havnet i knyte rundt livet. Det er bare tidlig på våren man bruker ull og jakke i 8+.
  2. Jeg er tung, som hovedsaklig skyldes 10 dager uvirksomhet med åpen kjøleskap. Depressive matvaner jeg ikke makter fri meg fra. Jeg antar at det ikke er god løpekutyme og spise en halv pose minde påskesjokolader til frokost (dvs, etter skivene), men jeg er fanget i egen umettelighet for tiden. Grep må tas. For jeg kan virkelig ikke møte opp til Sentrumsløpet 5kg tyngre enn ifjor. Jeg nekter.
  3. Formen er elendig. Jeg holdt på å sprenges på den siste kilometer'n - enda jeg bare sprang få sekunder raskere enn jeg gjorde på snø/is. Stoppet flere ganger enn jeg gjorde i vinter, peste høyere, og hatet sterkere.
  4. Fant aldri noe rytme, og skyggebilde av løpende meg var deprimerende. Krokete og dundrende.
  5. Ifjor på samme tid - trente jeg alternativt og var både raskere og mer utholdende. Nedadgående spiral?


Yep, denne tilsynelatende lettløpte flata var scenen for gårsdagens sammenbrudd. Gikk, tøyde, gikk - og gikk. Måtte et jerngrep i nakken til for å fortsette.


Puh, føler meg bedre nå som sytinga er overstått.

Viktigst: Jeg løp opp ALLE bakker og ga meg ikke på 10km, selv om det var hellig lovet da jeg sprang opp bakke nr.2.
- hvis du løper til toppen får du stoppe på 10, jeg lover, æresord. -

Jeg løy.

Oppsummert: Oppløftende!
, men forbausende stiv i lårene, kan være en senvirking av fivefingersen dagen før.



Jeg gir meg ikke!
Oppløftende var også mandagens fivefingertur. Den første etter jeg overbelastet leggen. Har bestemt meg for å late som om vinterens mølletrening aldri skjedde og starte opp igjen der jeg avsluttet i høst - ca 4km på mykt underlag.
Løp - 5 x 5min med 1min gåpause i mellom.

Oppvarminga var 5min gange opp bakken og på nedturen skiftet jeg sko. Tilbake til museskrittene. Gikk helt fint. Leggmurringa begynte ikke før runde2 - så ble det borte. Jeg ble stiv og sliten i leggene, men ikke mer enn forventet. Skjevt fordelt - høyreleggen er ok - venstre er hard og øm. Ligger nok i teknikken
, så jeg må vel kaste skoene for å finne ut av det.
Ekspertene påstår at kun barbeint finner man den ekte, teknikken
, og jeg tror fremdeles.

Best av alt: Det gjorde ikke vondt etterpå
- ikke på kvelden, og ikke dagen etter.

Lørdag 17.mars 6,31/km
Totalt 9,20km. Hjem/Mem'ry Bay/Hjem
Rehabilitering. Fremdeles småsyk - men på bedringens vei. Subbet avsted og tenkte på 8k som gikk Birken (på over 7t), hver gang jeg sleit i en bakke. Eneste grunnen til at jeg kom meg opp sistebakken. Kjente ingenting i leggen, bare i psyken.

- og snart åpner skogen!
Hvem gleder seg?

onsdag 7. mars 2012

HALT OG HYSTERISK (totalt 27km)

Psstt, se hva jeg har på beina.
Fra mandagens fatale fivefingersprint på asfalt.



Skjebnen har innhentet meg
Når overmot og vårløyse kombineres med mangelende motivasjon og en form man føler burde vært bedre - er konsekvensene livsfarlige. 3 løpeturer på 4 dager. Alle på asfalt. Alle i forskjellige sko, inkludert gammellefsene og nå til sist rosa lettpåtå
- i bakker, på grus, oppover og nedover
, OG etterhvert i akkurat samme fart som i normalskoene

Totalt 7,75km (inkl. 0,8km gange oppvarming)
Jeg fulgte programmet
1-2-4-6-8-10-12, med 1min gåpauser.
I begynnelsen gikk det som en drøm. Farten var lav og pausene mange. Overveide å løpe 10, helt ned til butikken for å snu, men et blaff av fornuft tvang meg til å snu på 3,5. Takk og pris, for rundt 5 startet problemene. Dragene ble lengre, det ble mer nedover og farten gikk opp. Et gløtt på klokka viste 10,5 - jeg har knapt løpt så fort iår - ikke i vanlige sko engang.


Det var sikkert sokkenes feil.

Stive legger og ømt fotblad var det eneste jeg kjente mens jeg løp.
Halveis ned hjemmebakken hadde jeg stashet fjellsko og da jeg stoppet for å skifte kom realitysjekken. Venstre legg, eller sene, eller kne, eller dette utsidebåndet. Noe var - og er - veldig feil. Jeg kan gå - men hver gang jeg legger vekt på eller må opp på tærne gjør det vondt - inni leggen, på utsida, oppmot kneet.
Når jeg sitter gnager det.
Halt og hysterisk.

Ingen kommentar & ingen så meg, for jeg var helt usynlig med rød jakke og hvit rumpe bak treet. La de heller undre seg over bigfootsporene i snøen.

Igår daffet jeg bare rundt i sandaler uten bedring.
Idag skal jeg til Oslo og bytrampe, så får vi se om litt bevegelse varmer og løser opp. Dagens planlagte innkjøp av Adidas Adios går ihverfall ut. Når man er så dum at man spurter asfaltnedoverbakker - på såre legger - i fivefingers - kan man ha det så godt.

Et varsko - for ingen har vært mer gradvis og forsiktig enn meg.
Glemte bare denne forærderiske overgangen fra mølle/snø til asfalt.
Jeg fortjener hverken Adios eller Fivefingers. Lisensen burde inndras.
Jeg forjener ikke hårfarge heller. Jeg forblir gammelgrå til leksa er lært.

Resten:

Fredag 2.mars
Totalt 10km, 6,30min/km
Setreveien/Mem'ry Bay.
Identisk med onsdagens tur med 8k. Bare tregere og kaldere. Lå et tynt islag på asfalten og det var flere nære-på-situasjoner. På plusssiden stoppet jeg bare en gang og løp alle bakker. Minus: Egne vrangforestillinger om vår. Var ikke mentalt forberedt for isløping.

Søndag 4.mars
Totalt 9km, 6,11min/km.
Coop/Råholt med 8k.
Gangsti hele veien og 90% bart. Det meste av den resterende isen lå på kilometer nr.1, noe som forklarer åpningsfarten på 7,17. På tilbaketuren derimot gikk samme km på 5,35, men det var fordi jeg lurte meg ut i veien. Tenk hvor fort det hadde gått hvis jeg hadde sluppet grøfta og trailerne.

Øm i knærne og stiv i hofta, spesielt venstre. Sluntrer med tøyinga
.
Skrev jeg i Sportstracks da jeg la inn økta samme kveld.

Heftig trailerspurt med fart oppmot 12,4 - på asfalt i lefsesko - avsluttet søndagen
7km friskt i fivefingers - på asfalt i nedoverbakker - begynte mandagen.
Og nå sitter jeg altså her.
Halt og hysterisk.

torsdag 23. februar 2012

5-2 TIL DØRSTOKKEN

Gjennomsnittstid - 6,13/km. Temp +3.
I ring rundt Rema for rundt tall.



Gårsdagens Totalt 8,01km

Hjemme/Eidsvoll
I eksakt samme habitt som da det var 16 grader kaldere. Kroppen er fremdeles i sjokk. Det var jo varmt. Plussgrader og bart midt i veien. Med øyne i bakhodet kunne jeg løpe i hjulsporene og hoppe i sørpisgrøfta når det kom bil.

3 dager løpefri og leggene var like invalidstive som da jeg avsluttet fivefingerøkta på lørdag. 3 dager fri på baken med Vestlandslefse. Det årlige lefsekicket.
Måtte det snart gå over.
Måtte all snø smelte.

Hvert år blir jeg like sjokkert over hvor vanskelig det er å løpe med feste etter all spølinga. Trodde at det kom til å bli lettere iår, sen vinter og asfaltløping helt til desember, men NEI. Istedet for å å skli oppå isen, suger asfalten deg ned og du må løfte beina og bruke leggene. Legger som godt kunne tenkt seg noen uker til på sofaen. Det gjorde vondt, men muskelvondt, som heldigvis er noe helt annet enn skadevondt. Gleden over å kunne bevege seg raskere enn 7min/km, gjorde at jeg ignorerte alt og til om med tok noen ekstrasløyfer rundt Rema.
Knær og hofter sensureres.



Den eneste andre treninga denne uka var
10km fivefinger på lørdag.
Nesten samme program som tidligere.
1-2-4-6-8-10-10-8-6-4-2-1
, et min gåpause imellom.
Leggene hadde ikke kommet seg helt etter forrige uka så jeg var stiv allrede fra starten. Etterpå var jeg glad jeg hadde tunge fjellsko med innleggsåler. Fotfleksing = tabu. Stivheten sitter i ennå og ble nok ikke bedre etter gårsdagens asfalt.

Prøver igjen i morgen.
Det er ihvertfall tydlig at rompesitting på harde kjøkkenstoler ikke har noe positiv effekt og asfalten må utnyttes før det begynner å snø igjen. At våren har kommet tror jeg ingenting på.

Lykkelig over bare veier
, eller sur i isete skiløyper?

fredag 17. februar 2012

DESPERADO (40km)

Søndagsidyll - og mens 8k gikk på ski i timesvis, luntet jeg mot bok og skolebrød. Nybakt rustikk og verdens beste valnøttbrød. Det tok 30min å gå 3,5km.


Truth or Dare?
Det er bare å akseptere at oppsummeringsdocs er min nye stil. Long gone er de tider da jeg styrtet hjem med 180 i puls og kastet meg over dokumenteringen. Se jeg har løpt. Se hvor langt, hvor fort og flink jeg er. Blasert? Eller kanskje bare nedtrykt over spølesnø, stadig langsommere kilometertider og evige gjentakelser. Den ene humørdrepende mølleøkta er den andre lik.


Benket på den hemmelige kafeen, hvor dagens samtaleemne er trygd - og den forskrekkelige kona, som tidligere i uka sa, da hun kom for å hente mannen:
Er det her dagdrivera holder til - ahh dramz og skingrende indignasjon.
Fremdeles våt i håret fra nok et avbrutt intervallforsøk
, men forrige fredag var det lys i tunnellen.



Fredag 10.feb
Totalt 10,70km. Fivefingers på mølle.
Ok, det var for langt, med en lang rekke følgeproblemer. Hovedsaklig leggene. En stølhet som kom snikende på søndagen. Jeg fungerer i sko og støvler, men i sokkelest og barbeint gjør det vondt. Tåhev gir kramper. Rart at dette skulle skje nå. Grensa må gå på 10km?
Program: 1-2-4-6-8-10-12-10-8-4. 1min gapause imellom.
Farten gikk fra 8 og oppover på første halvpart.
Fra 10 og nedover på siste.


Rekord:
Lengste totaldistanse
og lengste sammenhengende drag på 12min.

Lørdag
11.feb
Totalt 8km. Mølleintervaller.
Hadde på dette tidspunkt ennå ikke oppdaget at leggene var ubrukelige, men var sliten og tanken på kilometerdrag fristet ikke. Kort og kjapt er bare å glemme. Bestemte meg for en variant jeg ifjor sverget på å løpe hver uke, men bare gjorde en eneste gang.
5km - bestående av 4 raske minutter og 1 min på 8.
I utgangspunktet skulle de 4 raske gå på 12 - men det var ifjor. Iår er 12 et nummer kunne forbundet med tipping og - jeg håper ikke morra mi leser dette
- opphavets lønningsdag,


Farten ble istedet liggende mellom 10-11. Overlevde, fullførte - og satt igjen med en ok følelse. Ikke så mye over fart og distanse, men det var godt å gjennomføre. Det skjer altfor sjelden.




Etterpå: 30min styrke.
Årets første. Bittelitt armer, noen situps og mest tøying.


Det er jammen godt jeg ikke la ut på joggetur på nybrøyta solskinnsveier, men ventet på snø, mildvær og vind. Det kunne jo blitt altfor lett og hyggelig
, med null treningseffekt.



Tirsdag 14.feb
Totalt 8,50km. Mølle
3,5km NewBalance + 5,5km fivefingers.
Planen var 5 + 5, men det var nå uka begynte å gå skeis. Tett i hodet og småforkjøla. Ekle, klumpete sko og legger som ble helt paralyserte da fingersen kom på. Åtterfart er pyton
og hver gang de på naboobrdet sier noe morsomt, med høye stemmer
, ser de seg rundt for å se om jeg følger med. Det gjør jeg jo.


Onsdag 15.feb
Setreveien/Mem'ryBay 8km. (6,45/km)
Dysterheten senker seg og jeg korter ned. Eneste grunnen til at jeg løp var at jeg måtte ha møllepause. Grep muligheten.
Elendig timing. Elendig føre. Elendig form.

Spølte, sklei, stampet og snublet. Vonde beinhinner og ankler, sikkert pga merkelig teknikk. Ikke lett å fokusere på skøytebaner. Trampet også i et digert vannhull på brua og måtte løpe med klissvåte bein de siste 3. Syt, syt, syt.

Idag 17.feb
Totalt 7,1km Mølle.
Hvor var jeg? Jo, syt, syt, syt.
Mislykket forsøk på å gjenta lørdagens intervaller. Greide 4drag, men var etterpå så lei at jeg ikke engang gadd åttersubbing.

Men ikke glem at uka begynte bra og at jeg disiplinert har utbrodert det positive og kortet ned det sure. Imorgen blir det mest sannsynlig mølle og ff
, hvis jeg ikke holder senga til leggene friskner og jeg igjen kan løpe over 7km.


God Helg
, sola skinner.

lørdag 4. februar 2012

UKA SOM GIKK

On or off? Nysko på jomfrutur. Gjett hvor mange (kilo)meter jeg løp før jeg skiftet. Eller kanskje vi skal regne i minutter?

Det ergrer meg at jeg stadig må ty til oppsummeringer.

Igår: 12km på mølle. (Sko: NewBalance 1080)
Takk og pris for at jeg sjekket gradestokken.
Hvis ikke hadde det blitt -20 kveldsjogg.

Økta var todelt. Først 6,4km i håpløse NewBalance sko. De fungerer ute, men på mølle er de klamme og klumpete. Føttene hovnet opp, merkelige humper dukket opp inn i skoene og tærne ble numne. Såvidt jeg greide fullføre.
1km oppvarming
5km som SKULLE være under 30

, det er jo håpløst som jeg suller rundt i åtterfart.

Etterpå satt jeg mølla på pause og styrtet inn i garderoben for å skifte til fivefingers. Men å presse de svette, hovne inn i tålommene - i fart - gikk ikke like smidig som ønsket. Selv om jeg grep skoene og spurtet barbeint, barbeint, over gulvet, hadde mølla slått seg av.
Begynte på nytt.

Del2. 5,5km fivefingers.
6 x 5min, fremdeles med gåpauser på 1min.
Farten gikk enten fra 8 og opp - eller fra 10 og ned. Fungerte greit.
Overraskelse: hvor behagelige de var etter de tunge varme klossene. Det hadde jeg aldri trudd i høst. Fikk litt vondt under venstre fotblad på slutten, men alt småplukket som jeg prøvde å fortrenge på de første 6 var borte. Jeg kjente hverken knær eller stive hofter.
Nå - hvis jeg bare kan gro vett og begynne å trene legg og hoftestyrke
, tror jeg dette bli en sommersuksess.

Neste år løper jeg barbeint i skogen med hund og kvikklunsj.

Ut med det: GRRR til han influensasyke på sidemølla, som hostet og nøys og snøt seg, mens han forsøkte å løpe geriljaintervaller. Etterpå forlot han mølla uten å tørke over?? Aldri har jeg følt meg mer bitchy gammelkjerring.

Tirsdag 31.jan
12km i jordbærløypa. 6,24/km. Temp -9.
Etter alt maset med gamle kontra nye sko - og alle rådet meg til å kaste/selge/pensjonere de gamle - har jeg løpt i lefsene på hver eneste tur. Ute. På mølla. Langsom subb og forsøksvise intervaller. Jeg innbiller meg økt komfort for hver tur og lukker øynene for alle mulige bivirkninger. Tidligere har jeg hatt som vane å bytte sko for hver tur. Nå: løper jeg i adidas hver eneste gang. Tenåringsbarnslig rebel without a cause. Ensidig og sta.
Et blaff av selvinnsikt - og jeg tok meg sammen.

Nye adidas på beina. De gamle i en plastikkpose i snøfonna.

I akkurat 4min og 6sek varte det. Løp tilbake til snøfonna og byttet sko. Iskalde, steinharde gammelsko, som formet seg perfekt etter foten og sikkert ga meg vonde knær.

Tabbe nr1 var at jeg ikke byttet såler. Tenkte at det sikkert gi bra uten Soles nå som jeg begynner å mestre fivefingers. Man skulle jo tro at hvis man kan løpe på tynne gummisåler blottet for støtte, trenger man ikke spesialsåler i mengdesko? Nix. Her finnes som vanlig ingen gylden midtrabatt. Enten tilnærmet barbeint - eller tunge, oppbygde mengdesko med ekstrasåler. Null logikk. Men jeg bøyer meg og prøver med såler neste gang - på mølle.

Det største problemet, bortsett fra vondt i ankelen, fotbuen og innsiden av leggen, var ubalansen. Det var ujevnt brøytet og glatt, og 2 ganger vrikket jeg foten i ei snøfonn. Hadde ikke kontroll på underlag og bein, og ble mer og mer anspent for hvert skritt. Det var også den største fordelen med å bytte tilbake
- jeg slappet av.



Vinter, vinter, vinter - og 8k i farta.

Søndag 29.jan:
Gikk jeg igjen 6km PÅ SKI i lysløypa. Tok i overkant av en time og er lengderekord (tsk). Fram og tilbake på flata, med bare antydninger til helling, der jeg, uten at noen så meg, krøket meg sammen og øvde på hockey (og ploging.)

Lørdag 28.jan:
Mølleintervaller som var identiske med forrige ukes intervaller
og kjapt kan sorterers under: gamle sko, vond vilje og stor frokost.

Idag: Er det -21 og dagen 3k bestemte var passende for å friske opp slalomkunnskapene. 3år siden sist. Bare 13-åringer anser -20 for å være en strålende dag for nedoverski.
Jeg
skal til Oslo og lære om hvorfor Charles Dickens fremdeles huskes og leses - i 3 lag ull og verdens tjukkeste stilongs.
Nåde den som hoster på meg.

Hvem løper ute i kulda?

torsdag 26. januar 2012

LØPESTRENG (11 + 9)

Gjennomsnittstid - 6,28/km, temp -12
Opptur og 4min kjappere enn sist.



Mandagens Totalt 11,52km
Løype Coop/Hjemme.
Helt siden jeg kom hjem fra juleferie og det ble vinter og kaldt har jeg gått i løpestreng. 8k slipper meg av og jeg lunter hjem, med varierende energi. Det er det enestepe motivasjonen rekker til. Jeg har forsøkt å ta meg ut på egen hånd, løpe sirkler og hjemmeløyper, men dørstokken har makta. Det blir mølle eller et puff ut bildøra
, og det kommer jeg til å fortsette med til humøret snur.

På plusssiden var det bedre føre, og late helger gir energi. Nok til at jeg nesten ikke behøvde stoppe ved 3km brua. Jeg gjorde det selvfølgelig likevel. Hvordan skal man ellers få tatt bilder.
Løp opp alle bakker. Løp hele veien hjem
Helt til døra.

Mer pluss: Kulda. -12 ga bedre stivere underlag.
Minus: Kulda. Alt av drikke frøys.
Ringlende isbit slushies er ikke optimalt i Sibirkulda.
, og hvor invalid man blir i lårene man blir av is og snø.



Igår? 9km Fivefingers på mølle.
Det er ny lengderekord og i meste laget.
Farten ligger mellom 8-9km/t og jeg herjer vilt med mølleknappene. Intrikate programer som gjør at hjerne og pekefinger er mer sliten enn leggene når jeg omsider står i dusjen.
9km med fivefingers tar tid.
Igår så det slik ut: 1 - 2 - 4 - 6 - 8 - 10 og ned igjen.
Lengste periode idag var 10min - som også er det lengste jeg har løpt sammenhengende - ever. Pausene imellom er 1min gange.

Planen for året er som sagt å løpe 10km, uten disse pausene. Bare snøen går og jeg kommer meg ut og unngår overdrivelser tror jeg dette blir det ene punktet på ambisjonslista jeg faktisk kan nå.

Pluss: Konverserte med fremmede om mine rosa tåsko.
Minus1: Fanatismen som trenger seg fram hver gang jeg får fivefingerspørsmål. Lange tirader og glanset galskap. Utsagn om sterke fotbuer og bare bein i skogen er ikke godkjent svar på spørsmål om slike passer på jobben.
Minus2: Stive legger.

Idag? Skjemmes jeg over nok engang å ha avbestilt styrketimen.
Det er ikke enkelt livet som maniskbedaglig mosjonist.

søndag 15. januar 2012

TRENINGSUKA + SKO

Calling all skoexperts! Meld dere, la stemmene runge og visdommen råde.
Min variant av joggebloggernes skoporno.


Gårsdagens 7,75km fivefingers på mølle
Det er over ei uke siden sist og jeg har en nagende følelse av at jeg løper for sjelden og for langt. Subbende mot veiskillet - fornuft - eller for mye. Kjenner at det er lett å løpe mot 10, fordi bena føles ok og fotbuene tolererer - etterpå derimot er jeg leggstøl og det er stivt å gå. Det er rart dette med fotbuene. De blir slitne underveis - men vonde kun når jeg går - så jeg løper.

Burlesk mamelukke med utapåtruse - for jeg glemte tightsen.
Noen har ryddet bort Greteboka mi - så jeg improviserer. Har 1min gåpause mellom hver runde og øker med 1min hver gang - 2-1-3-1-4-1 - osv - helt opp til, 9 denne gangen - og ned igjen, så langt jeg kommer på 1 time.


Fornuften roper - ikke en hel time hver gang - men det er vanskelig å stoppe på 30min - når fart og puls er lav og beina ikke klager.
- som jeg sa - overdrivelsenes veikryss.

Før jeg ramser opp resten av treningsuka

Jeg har skoproblemer.
(adidas ride 2)
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det har blitt gispet av sjokk over mine utløpte adidas - og at jeg har et par ekstra liggende i skapet - innkjøpt på salg da jeg anså disse skoene for å være gave fra oven. Det var tidlig i sommer - som ting forandrer seg.

Jeg tok de fram forleden. Tenkte det kunne være greit å sammenlikne, men begynte nesten å gispe selv. Jeg har jo slitt de gamle til margen. Dundret bort gummi, plastikk og vitenskaplig frambrakt aerodynamisk teknoloig (?). Jeg er som også nevnt i uendelige poster ingen lettløpt fjær, men at mine 70kg kunne gjøre slik skade - gjør at jeg nesten må revurdere dietten.

1 år og 5mnd, 123 timer og 1073km gamle.
Mest foruroligende. Stivheten, klakkende plastikk og stiletthælen.


Jeg brainstormer:
(for det er altfor tidlig med bare fivefingers)
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle løpe i disse til det gikk hull på sålen, men tvilen råder.
  • Kan det være at grunnen til at jeg har fått gradvis mindre skader og vondter er at jeg har klart å slite bort skohælen. Flatet ut det såkalte toe-heel droppet - og løpt bort hard plastikk?
  • Eller er det mer sannsynlig at skoenen nåværende tilstand heller vil gjøre vondt verre med å komme snikende med skjevstillinger og piner jeg enda ikke vet noe om.
  • Som - alle andre som løper med gamle sko?
  • Vil det være gift for ben og hinner at jeg begynner å løpe med de nye. Tilbakeslag og kanskje til og med hælløping. Siden jeg ikke begynte å legge merke til eget løpesett før i høst kan det godt være jeg hælsyndet i disse ifjor. Er ikke sikker, men det kan forklare mye av den økende leggstivheten jeg har slitt med iår - og de er betraktelig mer slitt fra midten og bakover - enn foran.
  • Meget seriøse videoanalyser av egen løping, nettopp i disse skoa, fra i sommer - viser at jeg lander på midten - som et fly på vann - og så kommer hælen slepende. Jeg kommer altså i et lavt sveip og drar foten midt/hæl langs bakken. Kanskje ikke så rart at skoene er vandalisert.
  • Mye mer underholdende og flikke på andres teknikk enn forstørrelsesglass på egen.
  • TELL ME WHAT TO DO
  • Nye, gamle eller handle??
Ok - måtte få det ut
- regner nå med at autoritære svar kommer fra fjern og nær.


Resten av treningsuka i få ord og bilder.

Knall og fall og spøkelsesjogg.
Brukte forresten NB180 på begge disse snøturene.


Fredag 13: Intervallforsøk mølle - 10,5km (ble mest subb)
Onsdag 11: Subb rundt MemryBay - 8km 6,49km/t og blytungt.
Mandag 9: Coop/Hjemme - 11,2km og 13minus. 6,35km/t
- men løp opp alle bakker - igjen.
Ingen, styrke, ingenting alternativt.


Det er ikke rart at jeg knapt greide å løpe kilometerintervaller på 5,40. Jeg har subbet rundt på 7min/km - helt siden sykeuka i desember - og snøen gjør det ikke lettere. Blir stiv i lårene og kjenner hint av ankel og beinhinneømhet jeg ikke har hatt siden ifjor.

- men er det snøen, nedslitte sko
, dårlig form eller elendig teknikk?

mandag 26. desember 2011

GOD JUL (10km)

Gjennomsnittstid - 6,08/km (10km)
Rakk akkurat å trimme unna før stormDagmar satte inn.
På bildet: 8k og donRoss - fotograferende baktropp = moi.


MEN, før julesmalltalk,

GOD JUL & NYTTÅR.


, som kan sees fra bildet over er det langt fra white christmas i midten. Vi løp på Lade, rundt Ladhammer'n, for der er det nesten alltid vår. Bart, noen flekker med is og godt strødd. Perfekt.



Jula så langt har fulgt - same procedures as last year, james -
Stille, rolig og full pakkefrenzy. Vi har vasset i konfektesker, spist fjell med julemat og åpnet julegaver til langt på natt. Et direkte resultat av 5 generøse katter, en påtenkt hund og diverse engler.
Pur nødvendighet i små familier.

Bloggrelevante julegaver:
3 bøker (men den viktigste er på vei i posten iflg. 8k)
og 2 gavekort på XXL.
Utfordringen her blir å IKKE kjøpe mer ullundertøy.
Bøkene var Mesteren og Margarita, (tusen takk Line - jeg har ikke lest den.)
Ei bok om lydige hunder og ei om kinesisk kultur.
Hundeting var høyt oppe på ønskelista - selv om jeg nå etter en samtale igår, innser at jeg kanskje burde allergiteste meg og 3k
, før hundekjøpet.
Hmpff, jeg hadde tenkt meg en mer hode i sanden approach - slutt å nys gut, du er bare forkjøla. Må gå noen runder med selvet, skjønner jo at testing er smart, men allergi betyr ingen hund og det blir for trist.


Ellers:
Jeg har lest ca 20s Michael Connelly, som en tjuvstart på prosjekt 2012
og løpt 2 ganger.

6km fivefinger på mølle og gårsdagens vårlige prestorm 10km. Første tur ute etter sykdommen og det føltes såååå mye bedre enn mølle at jeg tror jeg holder på å bli frisk.
How's that for positivity??

Nå skal jeg ta fram juleskrubben og klargjøre for juleselskap.
Diverse oppdateringer og alvorlig framlegging av neste års mål kommer etter nyttår. Alle sider og skritt må med.

- fortsatt god jul til alle!

tirsdag 20. desember 2011

DAGENS TRENING (mer sutring)

Ikke tar hun bilder heller. Ikke siden 13.des.
Sykt barn sovende over lekser. Massert og overvåket.
Timer senere lå jeg under samme 70-tallsdyne.


- og siden har det vært slutt på det meste.
Selvtillit, mot, motivasjon og utholdenhet har forlatt meg.


2 mølleforsøk siden sist.
Fredag - 1t = 7km med fivefingers, noe som forøvrig er ff-rekord.
Mandag - 1t = 8km. Uendelige gåpauser.
Farten på begge disse øktene lå mellom 8-9km/t, med hovedvekt rundt 8. Å løpe raskere er bare å glemme.
Forsøkte men kollapset etter 2km.

Har ikke turt å prøve ute. Plutselig ble jeg redd både is og kulde - og faren for sammenbrudd kilometer hjemmefra. Likevel var jeg så varm på beina igår at jeg fantaserte om barfotløping i snø. Forstår ikke hva som foregår med NBskoa og mølla. Føttene kokte og det gjorde vondt under høyre forfot. Sistnevnte er sikkert etterslep fra ff - men dette med varmen er begredelig, spesielt fordi skoene heller ikke gjør seg ute med ullsokker. Når skal de brukes da?
Kun på kjølige sommerdager?


Heldigvis har jeg et ekstra par Adidas i skapet. Planen er at de blir mitt siste ordinære skopar - EVER.
Først slite hull i det gamle paret
- så det nye - deretter kun paddeflatt, bart
(og stiletthæler) resten av livet.


Desperat jakt på lyspunkt.

Til og med 12.des, var dette et utmerket løpsår.
7km er ff rekord og igår tok jeg 10 situps.

Ellers går det bare i sjokolade og ingerfærøl. Ikke leser jeg heller.

søndag 4. desember 2011

DAGENS TRENING (Totalt 26km)

Tenk at en slik solskinnsdag kan være desember? Jordbærstarten onsdag etter at jeg hadde stoppet for å fjerne jakke, lue og skjerf.

Onsdagens 30.nov
Totalt 11,34km
Først 7,6km oppe på asfalten, resten i Jordbærløypa. Helt korrekt oppsummering vil bli 7,6km jogg og resten søndagstur. Sprang 2 runder jordbær. 4km inkl. 2 lengre nabostopp, som varte dobbelt så lenge som jogginga. Meter løpt er meter løpt, uavhengig om man tar en halvtimes kaffepause mellom hver kilometer.
Pluss/Minus: Hei og hopp, tunge kropp - la oss heller snakke om bakken. Den jeg løp opp for aller første gang. Nå har jeg ikke prøvd siden i sist vinter - men den er lang - bratt - og langt fra så slitsomt som antatt. Noe som betyr at uansett hvor pyton det kjennes ut, er det framgang.

Fredag 2.des
Fivefinger uke5 - totalt 4,2km i Jordbærløypa.,
Jeg skal vel egentlig begynne å nærme meg 5km nå, men siden jeg ikke logger oppvarminga, og fremdeles jukser på gåpausene, ligger jeg fremdeles og vaker rundt 4.
Må være tidenes langsomste tilvenning.
Blir ikke jeg minimalistløper i løpet av 2012 - blir ingen det!

Pluss: Det gikk lett. Pausene kjentes eviglange og ble halvert. Farten ligger mellom 8-9km/t, og det er koselig. Skoene er såpass lave at den merkelige kulen på vrista ikke gnager, plagsomt i vanlige sko.

Lørdag 3.des. (igår)
Totalt 11,3km
Mølle - og jukseintervaller.

3 x 3km + gåpauser og oppvarming.
En mellomløsning fordi jeg var for lat både for normale intervaller og sammenhengende distanse. Da er det like greit å ta en gåpause hver 3. kilometer.

Følte meg ganske lur. Greide ikke helt å gjennomføre i bestemt fart, men pluss for at jeg holdt meg på mølla i over 1t.
ALLE vet vel hvor vanskelig det er.
Mer pluss: Det kneet jeg trodde jeg hadde vondt i var slettes ikke vondt.
Minus: Kulen på vrista og svak psyke.

Ellers?
8k har meldt seg på Birken
, mens jeg er sjeleglad for at gårsdagens snø er smeltet vekk.

onsdag 30. november 2011

DAGENS TRENING (nok ei oppsummering)

Forrige onsdag. 8k mente bestemt dette var en alpakka. Jeg er enig, basert på intet annet enn at det er hverken sau eller lama. Overrasket over det nysgjerrige uttrykket, minnet egentlig mer om ei geit. Ullkongen.


Confessions of a sofaholic

Det er mørkt, forblåst og 4 dagers siden siste tur.
Bortsett fra en fivefinger halvtime på mølla, søndag.
Høyt oppe under solen, etasje 35 eller noe på OsloPlaza. Det hemmelige treningsrommet. 2 heiser, låste dører, vindeltrapper med ganger som minnet mer om østblokkpensjonat enn plazapenthouse. De hadde 2 møller + ellipse og flere svettende menn, som ikke tørket av apparatene etter seg. Bad form. På den positive side landet ingen av disse uhygeniske på hælen. Good form. Den ene sprang faktisk så høyt på tå, at jeg tror det begynte å svi i leggene til samtlige oppmøtte.


Jeg skulle egentlig skrive denne oppsummeringen igår, etter jeg kom hjem fra langtur. Kom meg aldri over dørstokken og havnet i sofaen med bok og pepperkakeboks - det er jo snart jul. PlanB var å sitte på med 8k idag å bli sluppet av ca 20km hjemmefra.
Meen
8k er dratt og her sitter jeg fremdeles.

BeritBlåst holdt meg våken i hele natt og jeg har spist for mye kalkun.
Tanken på å løpe 20 i storm fristet ikke. Kunne jo ha sittet på til Spenst og tatt mølla, men jeg var for trøtt, lat, mett, slapp og tiltaksløs. Hvorfor skal det være så vanskelig?
I morgen er det desember. Bar asfalt og plussgrader.
Burde ikke være noe å tenke på - en hel bonusmåned.


Forrige uke gikk det bedre.

Brua rett ved Eidsvollbygningen. Like før vi snur inn i medvinden.

Onsdag 23.nov
Eidsvoll/Råholt, 8,6km, (6,14/km)
Sur vind og yr. Vi startet på Coop og snudde ved Eidsvollbygningen. Kraftig medvind hele veien tilbake. Bakkene har aldri vært lettere og jeg hadde snitt fart over 12, de siste 600m. Det var flatt og hellende og medvinden har skylda - men flyfølelse er magi uansett.
Alt jeg vil si om de første 4 er at jeg stoppet 1 gang. pr km. Beina nektet å samarbeide. Men som sagt til det kjedsommelige
- de første 3 er oppvarming. Utropstegn.


Ekstrapluss: Opplyst gangsti hele veien
så her kan man til og med løpe om kvelden
(hvis man tør)

Tilbake i jordbærløypa. Strålende vårsol. En time senere famlet jeg i mørket. Eneste lys kommer fra huset, langt der oppe.

Fredag 25.nov
Jordbærløypa 12,1km (6,16/km)
Hunden bjeffet, men spiste bestikkelsesservelaten. Bør vel trappe opp hyppigheten for at den skal huske meg fra gang til gang, men vil jo ikke drive jordbærnaboene til vanvidd heller. Vi er en gjeng einstøinger i dalen. Trå meg ikke for nære. Piggtrådgjerde. (yo)
Igjen tok det 4km før jeg kom igang. Stoppet for hunden, for leggen, for blæra og klesjusteringer. Hadde jeg ikke også stoppet klokka hadde tiden vært nærmere 10min/km.
Minus: Stiv i legger og hofter, men ellers greit.

Søndag 27.nov
4km fivefingerjogg på mølle.
Denne økta ble nevnt innledningsvis - men jeg kan jo legge til at jeg spiste ENORM middag kvelden før. DIGER hotellfrokost - og selv om jeg var moden og voksen på bytur, setter det spor. Er jo vant til å legge meg klokka 10.
Positivt: Tyngste ff økta yet
, men den var tung pga andre årsaker enn legg og fotbuer. Framskritt.


Nå? Skal jeg umiddelbart iføre meg joggeutsyr. Et plagg av gangen så psyken mister tråden. Så skal jeg late som jeg går med søpla. Og når jeg først befinner meg der oppe i blåsten i løpeutstyr, kan det alltids hende jeg tar en tur.
Smartemarte., kanskje lar jeg meg lure.

tirsdag 22. november 2011

DAGENS TRENING (Hele Uka+++)

Krysser fingrene for at været holder seg slikt fram til jul.
I'm dreaming of a green christmas



10 dager siden forrige treningspost
Og 6 treningsøkter. 3 i fivefinger. 3 i vanlig sko. For det meste slappissubb og finvær. Bortsett fra torsdag, da det var vinter og en forsmak på glatt snøspøling. Fornøyd med innsatsen og sjeleglad for at været holder seg på tørr høst.

Let the oppsummering begin:

Mandag 14.nov
10km i jordbærløypa, 6,07/km
Dørstokken var tung og det var allerede skumt på vei ut døra. Svart på de siste 5. Ingen gatelys, kun svakt skjær fra husvinduer. Hadde aldri turt å løpe så mørkt på ukjent sted, men jeg har vært opp og ned nok ganger til å vite hvor steiner og hull befant seg. God trening å løpe slakke nedoverbakker i mørket.
Alt annet enn lett-på-tå er livsfarlig.
Pluss: Hunden tok servelat på første forsøk
Minus: NewBalance skoene er for trange for ullsokker = numne tær.

Tirsdag 15.nov
4km fivefingerjogg på mølle
Uke 4 - økt1. Jukset mindre på pausene enn vanlig da det føltes tungt. Seig og dorsk og alt for 7km/t var pyton. Følte meg synlig rosa og beglodd - og veldig proaktiv. Håper de på nabomøllene gikk hjem, googlet, og tropper opp barbeint neste uke.
Pluss: Økt gjennomført
Minus: Forsøk på styrketrening. Maktet kun 1 mageøvelse. Mister all energi bare ved tanken og jeg tror rockbottom er nådd på styrkefronten.
Var mye sterkere før jeg begynte å jogge.


Tidlig torsdagmorgen på Jessheim. Freezing fog central.



Torsdag 17.nov
11km Jessheim. (5,47/km)
Kun et stopp, leggtøying midt i en nedoverbakke. Merkelig følelse, for det var kaldt og beina gikk av selv, helt til de ga opp. Etter tøye/fotostoppen var det bly i 2km til alle plager var bortløpt og jeg seilte i berusende småfog til mål.
Positivt: Høyere fart, uten å gi opp.
Bad: Vinterglatt og isete.


Vinterfaren er over. Uforberedt med alt for mye klær, men deilig med mildt duskregn sent i November.

Søndag
20.nov
10km, Hjem/Mem'ry Bay, (6,17/km)
Rett etter frokost, med blybein, hivende pust og utallige stopp. Satser på at det var barnebursdag og lite søvn som ødela. Blir alltid så nedtrykt når jeg har over 2 dager løpefri uten å oppnå ekstra overskudd. Et lykketreff at jeg lot muffins og kaker vinne over Jessheim maraton. Hadde sikkert løpt ennå. (fegis)
Pluss: Tidlig ute - og kom meg opp hele sistebakken.
Minus: Alle de andre bakkene jeg gikk + generelt dårlig form.





Mandag 21.nov
4km fivefingerjogg i jordbærløypa. Still uke4.
Sjokkert over hvor mye lettere det er å løpe ute. Sannsynligvis terrengvariasjon, nedover, oppover, grusvei. Like sjokkert over hvor stiv jeg ble i leggene. 4km i ff = 12km vanlig, minst.
Pluss: Hunden var ikke hjemme.
Minus: Iskald på beina, første 10min, deretter nummen, før sokker og sko endelig slo seg til ro. Juryen er fremdeles ute på sokkefronten - men hun tror det blir bra. Tok akkurat like lang tid og presse sokketærne inn i skoene som 2 runder i jordbærløypa.

Nå? Sjokoladekakerester og treningsfri. Opphavet, også kalt anonymeDora er reist hjem til midten og jeg er mor til 2 tenåringer. På tide å drukne alderdomskvaler i fiskegrateng
og forberede seg til bestemordagene,
- og aldri la det gå 10 dager imellom treningsrapportene igjen. (puhhh)

Kom plutselig på at jeg kjøpte ski ifjor
, forpliktet til å glede seg til snøen???