TRENGER MAN TRENE I MAI?

På vei til Fløyta, og hvor bliver montro baktroppen av?


Etter Sentrumsløpet har jeg løpt 2 ganger.
1.mai - 8km. 10.mai - 10km  (bilde)
, begge ganger med hund og begge ganger hostende, harkende og i et tempo som gjør det umulig å tro, nok en gang, at det er mulig å fly gjennom Oslo i elleverfart. På denne Fløytaturen spurtet jeg som en gal i nedoverbakker og kom likevel ikke høyere enn 10.blank. Puls i taket.
Gjennomsnittsfart på rundt 7min/km.

Det er selvfølgelig for at jeg ble syk - IGJEN.
Feber og hoste - IGJEN
, statistikkfreakene blant dere, mao alle, har sikkert full kontroll på fjorårets kilometertall for mai, men for en og annen forvilled bokbloggers skyld sier jeg det likevel.
I mai ifjor løp jeg 56km. Et tall så lavt at jeg etter Sentrumsjubelen trodde skulle kvadruples. Nichts. Nada. Nei og Selvfølgelig ikke.
Syk - IGJEN.

Pause halveis.
. det eneste positive jeg har å si:
, siden det nå regner og jeg sannsynligvis ikke krysser dørstokken idag heller, er at jeg begynner å bli frisk. Jeg peser, hoster og surkler, men jeg tror det som er igjen nå er allergi. Etter hostekjøret ifjor og på nyåret med ribbbeinsbrudd og månedsvis fri - tok jeg denne gangen ingen sjanser,  2 hostekuler og rett til sengs - i 10 dager.
, takk til freia og maarud for godt selskap.

, nå er jeg gjenoppstått.
, i skogen
, hvem løper iformløpet?

JANUARPSYKEN (syt, syt, syt)

Nei, hva er det jeg ser? Hund i snøen? Har jeg aldri sett i før. 
Tur i snø og skog sier du? Så nyvinnende?
NOT NOT NOT.


I januar har jeg vært syk.
Ikke dødssyk, sengeliggende og feberhet, men forkjølet og ibuxspisende. Hodepine, halsvonde og hoste vil IKKE forsvinne og hvis vi ser bort ifra forrige uke da jeg trodde det var bedring og tunnellys, har jeg vært variende grader av småsyk siden før jul.

Forrige uka var bedre, jeg løp på mølle, og prøvde meg til og med på litt hurtigere intervaller, dvs hurtigere enn den 6,30-7 farten jeg har subbet rundt i hele måneden. Det gikk over all forventning, bortsett fra at kroppen steilet på høy puls og sendte meg rett tilbake til sørpeforkjøla land. Hosten er tilbake, nesa renner og idag på hundetur måtte jeg sette meg ned på en stubbe, midt i lia, for å få igjen pusten.

Sånn ser jeg ut. Hver eneste dag. I til nå 171km. Det er akkurat 100 mer enn jeg har løpt og da har jeg kun ført på turer over 4km.
Hvor jeg skulle ønske det var motsatt.
Hvor LEI jeg er!

Hvor lei er jeg?

Akkurat så lei at jeg kledde meg i tights, hund og stinkende joggejakke. Nei, jeg vasker ikke jakke etter hver gang. Har skjønt etter diskusjoner at dette gjør meg til en joggegris, men hvordan skal den ellers vare i 100år?

 Ut på tur i sleipt sludd 
og det viste seg jo fort at jeg heller burde ha gått. Det var glatt og pusten maktet ikke fart over 8km/t, selv det var å ta i. Prakthunden derimot var i superslag og travet bedagelig tett ved min side, både der vi løp og alle gangene jeg måtte gå, ja gå, man vet man burde holdt seg hjemme når 8km/t i nedoverbakker gjør at man må stå tvekroket over gjerder å hoste.

Prakthund, helt til halvveis der jeg jeg jaywalker over en hage for å unngå hundepassering. Devildog bestemte seg nemligen i forigårs for at han ikke liker hunder og utvalgte menn. Jeg har lest om passering på hundeforum og hoppet i grøfta, trampet i blomsterbed og landet hostende rett foran en jogger.
Den første jeg noengang har møtt på tur.

Denne mannen falt (u)heldigvis i devildogs smak, men det var håp for han begynte å gå, sikkert sliten tenkte jeg, presset opp i maxfart 8,5km/t og kom meg forbi - slik at jeg skulle slippe å bli dratt etter en fremmed mann hele veien hjem. Akkurat i det jeg krysser gata og tror situasjonen er avklart, setter mannen opp en forrykende fart, og løper forbi, for livet. Devildog tisser på seg av ren glede. FART. SPRINGOMKAPP. YAYHAYYAY - og jeg ender opp med å bli dratt etter en fremmed mann i 3km.

Hjelper ikke at jeg gjemmer oss bak et tre til han er ute av synet. Denne intervallmannen er nå devildogs kjæreste venn og skal spores til dørstokken. Hence - istedet for sykejogg ble det forfrossen hundetur i alt for få og svette klær, der jeg henger som en bremsekloss bak en frådende hund. Til stor forlystelse for alle forbipasserende. Jeg gledet nok mang en hundeeier med denne oppvisningen, der de kunne dra hjem med fornyet selvtillit og tenke på hvor mye bedre kontroll på beistet de har enn hu hostekjerringa på veien.

Men riktig griseflaks var det at naboen kjørte forbi helt på slutten, da joggemannen var gått og lagt seg, jeg var midt imellom 2 hosterier og prakthunden løp klistret til hofta, uten å ense biler, fugler og hunder i hager. De tenkte nok jeg er en sprek friskus av en løpende hundetrener.
What a difference noen meter makes.

Og what a difference en idiottur gjør.
Feber, snørr og ei hostende våkenatt var prisen jeg betalte.
Skal se jeg holder på slik helt til vår og allergi overtar.
Sa jeg hvor lei jeg er!!!!

Jeg nekter nå å skrive et eneste joggeord
før jeg er frisk og har andre bilder å vise fram enn snø, skog og hund 
- sa hun på vei ut til skog og snø med hund.

FERIEFORMEN (and the toothpick)

Anaheim og Disneyland bak gjerdet ett sted. 6km før sola stod opp og så langt den eneste gangen jeg har hatt med kamera på joggetur - og i bakgrunnen, selvfølgelig McD.

Jeg trener selvfølgelig på ferie

Det må man når man ferierer hos sin kjøttelskende svigerfamilie rett før valgtid i et kriserammet Amerika.

Idag derimot skal jeg sitte på rompa under ei vifte, med foten høyere enn hjertet og late som jeg ikke hører dommedagsstemmene fra Foxnews.

Jeg er satt på anitbiotika, 3 dagers soaking i epsomsalt og med direktebillett til ER hvis det dukker opp røde striper oppover leggen, høy feber eller delirium.  
Og mamma - det er ingenting grunn til panikk, for det er allerede tegn til bedring.
Cellulitis kalte de det på sykehuset, bare et fancy utenlandsk ord for cellutlit? god gammel betennelse (med sjanse for blodforgiftning - lagt til kun for dramtisk effekt)
og takk og pris for at jeg ikke ble med å badet i elva i helga.

Ikke så lurt kanskje at jeg igår - før vi endte opp på sykehuset - joggehaltet en 3km tur med svigerinnehunden, møtte opp på styrketime med PT
og plasket rundt i poolen i 1000m.

Ok, det pinlige hvorfor
Fredag løp jeg endelig langtur, 2,2km til gymmen + 11 på mølle. Lengderekord for nyskoene som endte i 2 digre blemmer - rundt stortåa på hver fot. Jeg var alene hjemme, fant hverken nåler eller fyrstikker og grep en tretannpirker, pålet hull på begge og plastret med compeed
= rød, hoven og veskende venstrefot.

En aldri så liten smak på det amerikanske helsevesen - som selvfølgelig er helt ok - bortsett fra at du betaler med blod og sjel - med mindre du kan vifte med fancy reiseforsikring.

Vi ventet ca 45min før vi slapp inn, helt standard norsk legevakt - men jeg måtte selvfølgelig lyve på en ekstra time - fordi vertsskapet er overbevist om at sosialisert medisin vil bety at de må betale for andres aborter, øke ventetiden, forringe kvaliteten på legestanden og få folk til å vende seg bort fra Gud.

Da kan man ikke fortelle at legene var eksepsjonelt hyggelig - lysår fra min egen fastlegebitch. Gutten med forsikringskjemaet var hjelpsom og nøyaktig. Infomannen som sjekket veska mi for kniver var høflig. Og sykepleiersken som ville vite detaljerte syklusdetaljer?, om jeg følte meg trygg hjemme?, omfang av narkoforbruk?, og hvor ofte jeg drakk?, lo og spøkte.

Jeg fikk målt blodtrykket og har allerede glemt tallene.
Kanskje de heller burde målt hukommelsen.
Jeg mener hun sa 128/80. 8k husker 127/88.


Tjukka på lemmen
Tidligere på dagen, på treningssenteret fikk jeg også målt fettprosenten - til 33,7%, ved å holde i et nymoderne apparatus. Det var en livsfarlig høy prosent som blinket inn i den røde faresonen. DANGERZONE, og jeg står visstnok i fare for å dø av en endeløs kjede livstilsykdommer - og det beste jeg kan håpe på er å holde denne prosenten - for etterhvert som jeg kanskje blir gamlere vil alderen alene redde meg, som 70åring kan man drukne indre organer i baconfett og fremdeles regnes som kjernesunn, apparently.
pstt, jeg spiser ikke firbeinte.

Altså Biggest Loser deltakere har mindre fettprosent enn dette???

Jeg ble selvfølgelig pottesur.
Kjennsgjerningen at jeg er lubben og ikke har trent styrke på 1,5år, annet et sporadisk rykk og napp, kan jeg ikke vri meg unna. At overkroppen svulmer av alt annet enn ripped og buffed er sant. At jeg uten tvil kunne ha godt av å gå ned noen kilo har jeg skrevet om før.
MEN MEN MEN. DANGERZONE?

Toppen av tårnkaka kom da han i en lang monolog om muskler og hvordan langdistanseløping dreper muskelmasse (jada) - (men)
- and that's why marathonrunners are flabby - 
Jeg snudde momentant ryggen til tilbudet om rabatterte PT timer med garantert resultat og lurer på om jeg skal boikotte hele gymmen
- ihvertfall til fotproblemet er kurert
- selv om vi har betalt for en måned.

Til tross for betennelse og blubbesyndrom har jeg sålangt

Løpt 31km, 

Svømt 2km, 

Gått (småjogget) 9km med hund

 - og hatt (tarattaata) 1 PT styrketime.

Og ikke glem 10t vandring i Disneyland og 2 dager i kø på div. flyplasser.
Og overse alt det landet har å by på av kulinarisk delight
Jeg er tross alt på ferie.

Normal, mer hyggelige aktiviteter inkluderer.
Familiebesøk, bading, kino, utallige restaurantbesøk og tilfeldig tramping. Temperaturen veksler mellom 40-45+
og skal man løpe ute, må man opp før 5.

Det er det forbausende mange som gjør - helt uavhengig av fettprosent. Her er det joggere i alle størrelser og aldre.
Det subbes, sprintes og powerwalkes, før sola går opp.
 - resten står i drivethrukø hos McD - også før sola går opp.
Det er koselig - hjemme på bygda møter jeg sjelden joggere, og skulle det skje er det typen ultraløper i lett flyt fra Hamar-Oslo. Føler meg mer beslektet her, spesielt nå når jeg vet at jeg sannsynligvis har høyere fettprosent enn majoriteten av mine medsubbere.

Første bilde: Tradisjonell 4.juli med fyrverkeri av den lave sorten midt i gata, mens sirenene ljomer på jakt etter brannstiftere med ulovlige raketter.

Og tidenes massasjeapparat, og siste nyvinning innen spirituell healing iflg. massøren - innkjøpt på nærmeste autopartstore. En poleringsmaskin. Den mest blissfulle massasjen jeg har opplevd og gratis milliondollartips fra meg. Rumour has it at kundene til cousin massør nå heller vil bli massert med poleringsmaskin enn tradisjonell naprapat/kiropraktorgreier.
Alle mann til Biltema.

Innser nå at jeg aldri har tatt så lite feriebilder, ivhertfall av den typen der alle beholder sin delvise anonymitet og verdighet mens de utfører jublende ferieaktiviteter. Teller ikke med bilder av to halvsure tenåringer som surfer på hver sin maskin i et lite varmt rom. Vi er ihvertfall forutsigelig stabile - både i humørsvingninger og aktivitetsvalg. Spiller ingen rolle om vi befinner oss hjemme i dalen
, snøfast i Trøndelag
eller i solfylte California.

Quote: Ytret av en nysgjerrig medbader da jeg trakk mitt melkehvite legeme opp av bassenget. Howcome you have a Hawian car and no suntan?   
(vi har leiebil med hawaii skilt)
Uforstående duh svar: SUNBLOCK  (faktor 50)

NO MORE DRAMA (old mama)

Nytt år, og kakepynten er best - alltid.

Juni så langt.
Jeg innser at det finnes ei grense for hvor mange treningsrapporter man kan fylle med gråtetokter på bakketopper, skjelvende legger, tights som ikke passer og detaljerte begrivelser av hosteridd inkontinens
, så det ble en pause.

Nesten halve juni
, mens jeg annenhver dag har presset meg ut i pollentåka.

Jeg fatter meg i korthet:

1.juni - 7km Mølle - mest bakkegåing.

3.juni - 9km Mølle - forsøk på intervaller, mye gåing.

5.juni - 8km Lysløypa - har aldri vært så sliten - i hele mitt liv.

7.juni - 7km Fivefingermølle. Pluss.

8.juni - 8km Lysløypa - motsatt vei og uten tårer

10.juni -  9km Hestestien - greide faktisk en km under 6.

Dramaet ligger mellom linjene, klemt imellom tissepauser, bakkekryping, melkesyre og negative tvangstanker. Det er som å starte på nytt. MAN BLIR SÅÅ SLITEN.  Etter 7km i skogen, der jeg går opp og ned bakker, og såvidt makter å løfte beina over fartsdumper, segner jeg om på fortauskanter og blir sittende med hivende pust i 5min før jeg får igjen bevisstheten.
Jeg bruker ikke bli så sliten på løp engang.
 - og alt dette i fart mellom 8-9km/t.
Bildet under - en beryktet og begrått bakketopp.

Skumlere menn med verre våpen finner man ikke på bussholderplasser,  i dagslys.

Det skulle vært nattearbeid, allergikere er sjanseløse.

Framskritt?

1min på 12km/t på mølle

Jeg løp opp en Hestestibakke

Greide 4,5km i ett  på søndag

Fivefingers er pustepausen
 , og på mølle var det nesten like enkelt som i vinter

Det er lys i tunnelen og regn i lufta.
God dag for nytt forsøk.
, men Iformløpet på lørdag utgår.

STREK OVER MAI (+ noen kms)

.. and the saga continues... til det kjedsommelige...

Ble denne uka bedre?

2 turer var på bedringens rand

2 turer var rock bottom.
VARMT VARMT VARMT

Oppsummert:
, fordi begynner jeg med detaljene varer innlegget til imorgen.

23.mai:

Plan: Subb til Eidsvoll med buss hjem.

Execution: 24+, halvsvimet og uinspirert.
Vrikket ankelen og smalt i grøfta på 418m.
Spiddet tåa på en brøytepinne på 2km.
Bambusspyd midt imellom tærne og jeg måtte av med sko og sokker og trekke skiten ut. Snudde og GIKK hjem.

Resultat: 4km, hvorav 3,5km var gange.

Badet i pyrisept, for jeg har ikke glemt da 8k fikk flis i fingern og måtte operere albuen.

25.mai

Plan: Stå opp før sola og unngå varmen

Ex: Ikke så tidlig som jeg håpet men jeg var igang 6,00. Genistrek for jeg takler overhode ikke varme. Løp 6km i vanlige sko, før jeg skiftet til fivefingers. Hostet, spyttet og surklet men det gikk forbausende bra
og jeg følte meg smart, sprek og på bedringens vei.

Resultat: 10km, inkl. 4km ff.

Overopphetet, blodig og oppskrapt kastet hun frustrert fra seg boksen. 

26.mai

Plan: Tempo på mølle + styrke.

Ex: mhauaha til tempo, holdt på å besvime allerede under oppvarminga og angret at jeg ikke tok sjansen på sol istedet for uventilert kjellermølle. Ikke så rart at jeg slet for jeg har ikke løpt raskere enn standard oppvarmingsfart i hele mai. (7-8km/t). Prøvde likevel å legge meg på 10km/t etter oppvarming. Holdt i 2km før kondisjonen sviktet og hosten overtok.

Ny Plan: Intervaller. 

Korte pga dårlige kondisjon.
- you can do anything for one minute - . Det har jeg lært på Biggest Loser.
6 x 200m - med fart fra 11-12km/t.
Helt ok. Akkurat kort nok til at jeg ikke rakk å hoste.
Rom må bygges på nytt og jeg aner ikke hvordan.
Etterpå: 30min styrke. Armer, rygg og mage.

OG CORE + SIDEFLESK.

Søndag kunne jeg ikke bevege overkroppen. Det er tross alt nesten et år siden siste økt med vekter. Spesielt vondt på høyresiden. Gikk ut ifra at vektene hadde vært for tunge og teknikken dårlig.
Kjente ingenting på venstreside.

Gone er de dager da jeg lett innehentet 8k etter drikkepauser og skogstull, nå må jeg løpe 3km kortere bare for å komme samtidig til mål. 

Det finnes ikke baljer store nok til krokodilletårene.

28.mai

Plan 10km i skogen. 

Overkroppen var fremdeles støl, men på vikende front, bortsett fra høyre sidemuskel som var verre. Støle muskler har derimot aldri vært noe hinder for joggings og siden det endelig var blitt litt kaldere måtte det bli tur.

Løp de 2 første 7min/km, utslitt og med stadig mer vondt i siden. Stoppet for å gå i en bakke og 8k forsvant i klivende fart. Da jeg startet opp igjen på toppen ble jeg nesten slått til jorden av hvor vondt det gjorde. Gikk, slappet av, tøyde, tisset og fortsatte litt til. Nå nesten på gråten.
Så snudde jeg. På 3,6km.

3,6km tilbake til bilen.

I kupert skog, der nedoverbakkene viste seg å være mye verre for siden enn oppover. Tyngre landinger og mer risting? Jeg løp hele veien, for 3,6km gange tar hele dagen. Tok bittesmå skritt, prøvde å ikke vri på overkoppen - stiv og rett i ryggen - som et lys. (drømmeteknikk). Ved bilen var jeg ødelagt. Bevegelse var en pine- hosting tortur. Kunne nesten ikke gå.
Resultat: 7,3km med komplikasjoner.

29.mai

Flaks at jeg hadde fått framskyndet legetimen min.
Regnet med at det hverken var noe å gjøre med sidemuskelen eller hosten, men troppet opp likevel for å ta allergiprøver = ansvarlig hundeplanlegging.

Kortvarianten:
Legen klemmer. lytter og påstår jeg har hostet på meg ribbbeinsbrudd (???).
Overhører alle forklaringer om vekter og jogging
- og skriver ut en pamflett av resepter.

 - jammen - sier jeg  - nei hvis det skjedde på lørdag og det nå er verre, er det ribs - 

 - jammen - sier jeg - nei, ingen brister musker uten å kjenne det - sier turnuslegen, den unge.

-  jammen strekk da? hyler pasienten.

 - det spiller ingen rolle says the doctor

, du må uansett spise piller og holde deg i ro i 3-4 uker 

 speilvendt og vektene var egentlig på skuldrene.

Men tilfeldigheten er på min side.
Lørdag hadde jeg ingen smerter og utførte øvelsen på bilde med altfor tunge vekter. Søndag hadde jeg vondt. Mandag jogget jeg det verre.
Noe skjedde, brist, brudd eller strekk?  
Hva tror du?


Jeg nekter! 
Både på ribbbeinsbrudd og muskelbrist.
Det er en strekk - og imorgen skal jeg jogge.
Imorgen er det juni

OG JUNI MÅ BLI BEDRE. 

hilsen pilleinga

STILL STANDING (7km)

Går det oppover, så er det en bakke, og når man fremdeles ikke kan løpe mer enn 500m uten alvorlige hostekuler og manglende blærekontroll - går man opp ALLE BAKKER. 

GÅRSDAGENS TOTALT 7,25km  (6,45/km)
Og joggeren var ikke død - ei eller er hun døende, selv om kondolanseblikkene sitter løst hos diverse naboer som hoderistende har sett meg stå tvekroket, kryssbeint og rallende under ukas joggeforsøk. Jeg blir altså ikke kvitt faenskapen. 3 uker har nå gått siden førse sykedag, og bedringen går med museskritt. Bihulene er tette, nesen renner (allergi) og jeg hoster.  
HOSTER.

Det har gått med mer ibux, snytepapir, nesespray og hosteremedier enn i alle mine leverår. Straffa for å ha vært i relativt god helse de siste årene (minus allergiplager)?. Visste ikke det gikk an å være influensasyk i 3 uker engang, selv etter svinepest kvikner man til etter 3 dager  
- hvis man overlever.

Om gårsdagens tur er det kun 1 positiv ting å si - den får æren av at jeg for første gang på 3 uker sov hele natta. Ingen feber, ingen skramling ned trappa på jakt etter piller og snytepapir. Kun dyp, snorkende søvn.

Oppsummert: Jeg gikk i alle bakker og stoppet 5 ganger (tissing, fotografering, sammenbrudd osv osv), man er passe desperat når man bruker en frådende rottweiler som grunn til fotostopp. Hunden ble paff og stum
, hail to the dogwhisperinnen

Åsted for ukas mest latterlige økt: adrenalindrevne bakkeintervallene.

Lørdag: Bakken + Jordbærløypa 6,32km
For det er jo helt naturlig at når man ikke makter tanken på å komme seg opp på veien for flat asfalt, velger man bakkeintervaller istedet
- da slipper man jo gå så langt.

Det er de samme jeg har løpt forut - dvs ifjor eller forifjor engang. Hvert drag er ca 110m, avhengig av hva jeg bruker som måler. Sjokkerende nok brukte jeg omtrent samme tid som sist - jeg kreket meg opp i sedvanlig gåfart ca 58-60s - og jogget ned. Forskjellen var at nedoverjoggen og pausene ble lenger og lenger med stadig kraftigere hosteanfall.

Smartemarte påfunn, og etter 8 drag ga jeg opp, prøvde på en runde nedjogg i jordbærløypa, men endte opp med å gå hele runden (ca 2km)
- med innlagt nabopause.

Pluss for gode intensjoner.

Minus for idioti.

Dobbeltpluss for at jeg fortsatt prøver.

Dørstokken = den kinesiske mur.

Neste uke blir bedre.

SYKEJOGG (igjen)

Bang the drums og blås i hornet. Jeg har vært utendørs.

Dagens, Totalt 5km fivefingers i lusetempo
med hyppige gåpauser i jordbærløypa.
Etter 13 dager på rygg tvang jeg meg ut i vinden. Pøste på med spray og slimløsende og lot som jeg ikke hørte hamringen i bomullshodet.  
Ibux er forbudt på løpetur etter jeg leste skrekkhistorier i Kondis om langdistanseløping og smertestillende. Etterpå er det lov. 


 Nabokatt på jobb.

Kondisjon og pust var rævva.
Beina var ok.
Jeg er stiv, støl og tung etter all inaktiviteten
, og fikk kun på meg skibuksa.
Må slutte med sykdom og trøstespising
 & begynne med tempojogg og olympiadiett
 - i juni.

 + + glemte nesten.

11.mai hadde jeg 
3.års jubileum som blogger

Kanskje blir det konkurranse.

OPPSUMMERENDE SYT (0km)

Better days, forrige onsdag. 1.mai i bysol.

Oppsummering siste 8 dager

Totalt løpt 0km

Total gange 1000m +/-

Lest? 50s

 Advarsel: Sykdom og syteprat.

Akkurat 2 turer rakk jeg etter Sentrumsløpet.
1 rolig fivefinger tur + en solsteikende 11km i skogen - før det helt bokstavlig smalt. Trerøtter, stein, gryende influensa og rett på trynet. Det var et englefall. Kne, hofte, skulder og hode - klask i bakken. Kamera fløy flere meter - og landet midt i mellom to steiner. Du vet det sekundet, der du ikke tør røre deg, ifall ting er brukket og lekk. Jeg lå i minutter, kjente ingenting. Åpnet øynene og så rett på en stor stein. Steiner og trestumper overalt, bortsett fra der de ulke kroppsdelen landet. Englevakt.
Jeg løp videre.

Den foræderiske, bittelille trerota. 

Tips: Er du for sliten til å løfte beina får du holde deg unna skogen.

Det var tirsdag. Ondag våknet jeg opp til enda verre form. Blytung og verkende - men jeg skyldte på solsteik og allergi, holdt et stødig inntak av ibux og dro til Oslo for å wine, dine og bookcrosse med, bla, Line og Silje. Vi satt ute til nesten 22 - det var astrologi, folketrygd og giftermål - og bøker.
Veldig, veldig hyggelig

, og ikke særlig smart.

Torsdag stablet jeg meg inn i bilen og ble passasjeret til midten.
Begravelse, famliesamvær - og trekk.
Trist, men hyggelig - og ikke særlig smart.

Siden har jeg holdt meg mer eller mindre liggende. Neddopet  og i  tørrhostehelvete. Etterdønningene av skogssaltoen kom snikende og imobiliserte både skulder og nakke. Først i går kunne jeg vri på hodet uten ibuxgel. Viktigere: knærne slapp fra det uten en skramme.

, & that's it.

8 dager siden jeg sist beveget meg. Pr. idag kan jeg ikke gå opp trappa uten heteslag og  hosteanfall, og bihulene blir tettere dag for dag. Ferskvareformen har muglet og tempojogg er lagt på hylla.

Babysteps?
Et lysglimt gjennom frustrasjonståka av flyktende kondisjon?
Jeg skrev et blogginnlegg.

Jeg har dusjet.

Og det regner.

SYKEJOGG (7km)

Gjennomsnittstid - 7,25/km, men det var ihvertfall sol.


Jeg har friskmeldt meg.
Ok, det hørtes i overkant Kjør Meg til Slottsparken ut, men så veldig langt fra sannheten er det ikke, hey my name is slimInga og jeg trenger et endorfinrush - it's been 10 days since my last confession, eller for å holde normaliteten ved like.
10 dager siden siste dokumentasjon.
12 dager siden siste skjebnesvangre fivefinger tur.
, en str. større i sportsbh og jammen godt man kan droppe stilongsen
, jeg er ikke den som ligger matt på senga og sulter meg.
Fosterstilling ved kjøleskapet.

Jeg har altså vært (er) forkjølet. Sengeliggende forkjølet, mulig lungebetennelse, bronkitt, skarlagensferber, tæring og gluttony, dog uten feber og hoste. Ei uke tok det før lyset kom på og dette med tidlig vår slo inn. For er det ikke sånn at hvis våren kommer 1mnd for tidlig, kan det også være lurt å grave fram allergipillene 1mnd tidligere? Jeg var syk ifjor vår også - i april.

Jeg har nå tatt allergipiller i 3 dager
, og igår tvang jeg meg ut på joggetur.


Og sånn så det ut for bare ei uke siden. Siste aktivitet for jeg havnet i senga var snømåking, 3min etter jeg var ferdig, kom solsmelten.


7km Sykejogg i Jordbærløypa.
8km/t maksfart i nedoverbakker. Kryping oppover. Tøye og pesestopp på hver kilometer. På toppen og i bunnen. Hver gang jeg så 1stk avkom, hund eller nabo, ble det smalltalk. Man jo begynne et sted, og jeg kan ikke sitte her og vente på at jeg skal bli frisk
, da går jo hele våren.

Etterpå skylte jeg ibux ned med vin og dusjet 1 time.
Bekymret elendighet.

PLUSS?
Foten. Tjukke såler og myk søle, men leggen var nesten kurert. Kjente det godt i begynnelsen, men etterhvert som jeg ble varm forsvant det helt. Sengeliggingen har derimot vært gift for vekt, rygg, knær og hofteleddsbøyere.

I morgen prøver jeg igjen.
1 hel pose smash, en halv boks pringles, 3 kopper kaffe, 2 knekkebrød med ost
og en halv avacado, ble fortært under skrivingen av dette innlegget.
Løpefri is not an option.

DAGENS TRENING (mer sutring)

Ikke tar hun bilder heller. Ikke siden 13.des.
Sykt barn sovende over lekser. Massert og overvåket.
Timer senere lå jeg under samme 70-tallsdyne.

- og siden har det vært slutt på det meste.
Selvtillit, mot, motivasjon og utholdenhet har forlatt meg.

2 mølleforsøk siden sist.
Fredag - 1t = 7km med fivefingers, noe som forøvrig er ff-rekord.
Mandag - 1t = 8km. Uendelige gåpauser.
Farten på begge disse øktene lå mellom 8-9km/t, med hovedvekt rundt 8. Å løpe raskere er bare å glemme.
Forsøkte men kollapset etter 2km.

Har ikke turt å prøve ute. Plutselig ble jeg redd både is og kulde - og faren for sammenbrudd kilometer hjemmefra. Likevel var jeg så varm på beina igår at jeg fantaserte om barfotløping i snø. Forstår ikke hva som foregår med NBskoa og mølla. Føttene kokte og det gjorde vondt under høyre forfot. Sistnevnte er sikkert etterslep fra ff - men dette med varmen er begredelig, spesielt fordi skoene heller ikke gjør seg ute med ullsokker. Når skal de brukes da?
Kun på kjølige sommerdager?


Heldigvis har jeg et ekstra par Adidas i skapet. Planen er at de blir mitt siste ordinære skopar - EVER.
Først slite hull i det gamle paret
- så det nye - deretter kun paddeflatt, bart (og stiletthæler) resten av livet.


Desperat jakt på lyspunkt.
Til og med 12.des, var dette et utmerket løpsår.
7km er ff rekord og igår tok jeg 10 situps.
Ellers går det bare i sjokolade og ingerfærøl. Ikke leser jeg heller.

DARK DECEMBER (4km)

Tvangsnostalgi & Livets evige bestanddeler = is, båt og hotpants.
(Hitra engang på 80-tallet. Dagens bilder er for deprimerende)

Dagens Trening Totalt 4,1km
Når alt er feil.
Blankt og livsfarlig overalt. Fremdeles syk.
Formen tilbakesatt til 2005.
Mer? Internettdingsen har løsnet fra taket og levernadøren påstår at det kan ta 3 uker å få sendt ut montør. (((3uker))). Det jeg ikke fortalte var de sannsynligvis hverken kommer seg ned bakken eller opp på taket. Innså plutselig at det betyr nettløst resten av året.
Is, is, is -

,og igår datt også jeg .
Hofte og albue smack i isen og dynket i skoldhet kaffe. Lå i flere minutter før jeg forkastet lårhalsbrudd og sprukket albue som gyldig grunn til vold og krampegråt. Idag er er venstresida stiv og blå.
Fram med fjellsko og museskritt.

Det som ihvertfall er certified sippegrunn er dagens trening. 4km på 40min.
Startet rolig på 8km/t og pulsen føyk rett opp til 170. Etter en km var den oppe i 178 og jeg løp fortsatt på 8 - uten stigning. Stoppet etter 1km. Prøvde å puste dypt og trippe lett - slik at jeg ikke forstyrret magesyra, som var et annet problem. Muligens var det stresset med å unngå å spy som kavet meg opp, men da det ikke ble bedre på andre forsøk, ga jeg opp etter 2km og gikk resten i oppoverbakke.
, dvs forsøkte å gå i oppoverbakke.

Tok bare 5min før jeg måtte flate ut og sette ned farten til 4km/t. Der holdt jeg meg til 40min.

Dyr i bur
Noen ville kanskje si at hvis formen er så dårlig at man såvidt makter å møllegå på 4km/t, så burde man holde senga. - og normalt ville jeg kanskje vært enig. MEN: Ikke når man hverken har internett, matlyst eller kondisjon - og veien er ufremmelig sørpeglatt.
Unntakstilstander!

Jeg forlater ikke biblioteket før de kaster meg ut.

SLAPPENFISKERI

Gjennomsnittstid - 6,14/km. Første km 7,04. Siste 5,11.
Fornøyde med at farten lå godt over 6.

Laber uke
Ikke blir det trening idag - og ikke løp jeg igår heller. Dagens faller ut pga. bookcrossingmøte og igår var det helsa og sønnens hårklipp
, som han ikke møtte opp til. Hadde jeg vært i bedre form med fungerende hjerne, hadde jeg hoppet inn og overtatt
- opppussing in demand.

Skjønner ikke helt hva det er som feiler meg. Har hatt vondt i hode ei hel uke+. Bihulevondt og har knasket chili og hvitløk som operamints i håp om at ting skal løsne. Kroppen er så stiv at jeg må røre meg i sakte kino - alle musklene virker angrepet og raske bevegelser gir kink. Ting som å bøye hodet, se til siden og krumme ryggen er neste umulig. Stikker jeg fingeren inn i skuldra rykker det i øyenlokket. Bøyer jeg nakken blir jeg kvalm.

Tirsdag: (tøyespion)
- men 13km i jordbærløypa greide jeg å gjennomføre. Montro om det er derfor ingen vil høre på klagesangene mine. Jordbærløypa ble valgt nettopp fordi det er 2km runder og jeg kan hoppe av når som helst - og er aldri lenger enn 1,5km hjemmefra.
Opp og ned. Lomma full av skinke - igjen, men hunden er like sær.

Jeg ble ikke verre (metinks),
men garantert ikke bedre.


Pc-lys, sittestilling og stive typingskuldre hjelper heller ikke, så jeg har prøvd å begrense meg. Blir det ikke bedre
- får jeg ta både data/lese/løpefri til det går over.
Eller ihvertfall skrive ultrakorte innlegg.
Her og nå er ihvertfall grensa nådd
- må hvile - på gulvet - til bussen går.

Ellers: Fivefingerjogg på mølla lørdag. (4km)

SYK OG SVAK OG DÅRLIG BAK.

Februar ser ut til å bli den verste treningsmåneden på flere år. Først hadde jeg en ukes opphold pga syke barn og dårlig planlegging. Men ikke før var barna oppegående før jeg smalt i gulvet.
2 treninger rakk jeg - & that's all she wrote
- eller var det murder, she wrote?

Verst av alt: Spenst prøver å hanke inn medlemmer ved å tilby gratisuker ut februar. Så jeg så for meg både spinning, boksing, slynger og zumba. Ei hel uke til å prøve alt det jeg vanligvis ikke tør - i researchens navn - for et eller annet treningssenter skal få meg som medlem - til høsten, spørsmålet er hvem - og hvor langt unna.

I morgen er siste dagen i gratisuka mi. Hadde tenkt å prøve en styrketime idag men da jeg måtte legge meg etter å ha forsøkt å dusje - får jeg vente - skal teste formen med litt snømåking senere - går det bra, blir det nytt forsøk i morgen
- noe med lavpuls og lite hodebevegelser.

2 treninger på 2 uker.

Forrige Torsdag 17/2.
Første dag i gratisuka og full av forventninger. Dessverre klaffet ikke bussen med noen spennende økter - og det var uansett nesten ei hel uke siden forrige trening - så det måtte bli løping.

Intervaller på mølle:
6 x 1km (+ for 6 drag).
3km rolig
1km ultrasubb
+ gåpauser imellom.(0,2km)
Totalt 12,7km (inkl.1,2km oppvarming).


Farten var som den pleier. Greide ikke presse noe som helst og la akkurat på grensa av hva jeg maktet - som vanlig - ikke intervall men terskel. Det var merkelig for normalt i denne farten er pulsen høy og er formen dårlig sliter jeg også med melkesyre. Signalene var slått av. Det tok evigheter å få pulsen opp, bena trampet uinteressert i vei - uten å være stive, det føltes bare som de tilhørte noen andre og jeg ikke hadde kontroll.

Grafen er faktisk riktig, pulsen ble lavere og lavere for hvert drag. Den rareste følelsen jeg har hatt, som om ingenting jeg gjorde hadde noe effekt - men ble samtidig tyngre og tyngre i kroppen. Først på 5.drag - fikk jeg kontroll - satte større fart fra start i noen min, før jeg gikk tilbake til marsjen - aner ikke om det var derfor - men pulsen forble ihvertfall høy helt til slutten - til og med når jeg subbet rundt på 8km/t.
Jeg burde nok ha ant uglene - kroppens skrik om hjelp.

Fredag 18/2.
Tilbake på Spenst.
Denne gangen for gruppetime. Spinning eller Step. Spinning? Step? Spinning? Step? Det ble step. Gul time som visstnok skulle ha enkle trinn og en intensitet passende for alle.

Sjokkert over den høye pulsen - spesielt med tanke på at det var lettere partier og pauser involvert.

Blytungt. Lår og legger var som gele hele veien
- itillegg stokkstiv etter intervallene dagen før.

Det var lagt inn hopp og knebøy
som jeg rett og slett måtte lure meg unna.
Konklusjon: - løping gjør deg kun flink til: - å løpe
- og jeg har desperat behov for alternativ trening.

Fikk krampe og smerter under fotbladene pga - joggesko og for mye strekk/bøy og hopping på tærne. Leggene skrek og lårene er tydeligvis helt uten muskler. Rundt meg spratt og hoppet jernkvinner i alle aldre og størrelser.

3 timer etter økta - lå jeg til sengs med nesten 39 i feber og ingen formening om hvordan jeg kom meg hjem. Husker kun alt jeg spiste i håp om at kreftene skulle vende tilbake. Bananer, BigBite, NonStop, VMboller og en hel pose tyrkiskpepper - fordi jeg hadde så vondt i halsen. Busstur i ørska.

- og siden har jeg ikke vært ut av huset.

Feberen er borte, men hodet er pakket i bomull og brystet pipende. Sjel og legeme = svake. Unntakstilstander - og ute snør det overalt -

Kanskje i morgen.
Nå skal jeg spise vafler og psyke meg opp til snømåking.
+/- Spenst kommer når jeg er ferdig med gratisuka, siste dag imorgen.

GÅRSDAGENS TRENING (10min)

Hvis sola skinner og du er glad, har det bra og gjerne vil fortsette i din våryre boble bør du snarest hoppe til neste blogg eller avkommets 17.mai program - her er det bare elendighet, sureminer, selvmedlidenhet, psykosomatpsykoser og deprimert pillemisbruk.


Trekker pusten -

• Jeg er syk, sviende bryst, bankende hode og hoste som flerrer halsen - ingen feber men det er også det eneste lyspunktet. Halsen er håpløs.
  
• ALDRI I HELE MITT LIV - har jeg hatt så stive legger og aldri har jeg vært like encellet idiot som da jeg bestemte meg for å debutere med bakkeintervaller tirsdag. Vet ikke om det var oppover eller nedoverturen - men det er såvidt jeg kan gå - og i motsetning til knebøystølhet har dette direkte innvirkning på jogg,
• - og under gårsdagens treningsforsøk på mølle - som varte i hele 10min før jeg hostende og svimmel måtte gi meg - var leggene så stive at jeg måtte klamre meg til møllehåndtakene - så mye melkesyre at de ikke ville bære.
• - likevel måtte jeg til Oslo å hente startnummer - til Sentrumsløpet - som jeg sikkert burde holde meg langt unna. 5km bytramp hadde ingen gunstig effekt - hverken på legger eller øvrig helse.
• Etter mye om, men, dertil, tog og Gardermoenhenting - greide jeg å bomme på foreldremøtedagen og måtte gå 4km hjem fra skolen (i vind, uten mp3 batteri)
  
• - sykere, sykest.
• SENTRUMSLØPET i morgen??, det kommer helt an på om jeg greier å kurere meg selv.
• og på toppen av alt dette fikk jeg ikke igjen buksa mi - som forrige måned var løs og ledig.
  

Ingen treningsgrafer - kun et kart over min syketramping i storbyen og et glimt av Sentrumsløpets åpningsbakke - tatt fra slottstrappa.


Noe positivt?? - smuler.

• Jeg fant fram til Litteraturhuset for første gang (jeg har lett før) - og spiste noe jeg tror må være en av de beste sjokoladekakene ever.
• Jeg fikk lest ut hele Hestenes Klan (inkl. public display av tårer, både på tog og kafe og ikke spesielt smakfullt - boka er en del av bokbloggturneen og mitt innlegg kommer 18.mai.
• Selma/salmalaks.
• - og har jeg nevnt at jeg er SYK!.

Psstt - på menyen kunne jeg lese at etter 22.00 er det kun 49,- for et glass rødvin. Hele denne uka er Russlandsuke , idag skjer dette - og - det aller meste er gratis.

Idag er det også Verdens Bokdag - noe jeg skal feire på sykevis i senga (med bok og ibux) - NÅ!

DAGENS TRENING. (Intervall)

Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 167/182

Nok en gang intervaller på mølle og fremdeles cirka hver uke.
Hvem ruler viljestyrken - jeg bare spør??

Hadde vondt hode og hals før jeg startet og oppvarming + første strekk var pyton. Vurderte og gi meg etter 2 eller 3 runder - men det lysnet litt på de 2 siste og holdt så vidt. Fremdeles ubrukelige lår etter knebøy - kjente de bedre idag - men det er værre å reise seg opp og ned fra stoler enn det er å løpe.

9km Totalt.
2km rolig oppvarming (8 - 9,5)
5 x 1km, m/2 min pause (10,5, 10,6, 10,7, 10,8, 11)
Ca 1km rolig .

Siste 500m gikk på 11,2 - 11,5.


Etterpå var jeg kraftløs, småsnufsete og sårhalset. Blir gal av alle hostende og nysende menneskene som ferdes rundt meg. Full paranoia - men jeg vil altså ikke bli syk - hverken med svinepest, vanligpest eller snue. Likevel kan man ikke gå noen plass uten å være akkompagnert av snufsing.


Syke folk burde holde seg hjemme.

Ikke stå i kassa på Sportsbutikken. Dama bak disken hostet sånn at jeg (alfabitch) ba henne holde seg unna mens jeg betalte (ny sports BH på salg). Hun påstod hardnakket at det bare var røykhoste (!). Hvorfor ikke bare beklage og flytte seg - hvorfor krangle og fibbe. PARANOIA. Bak meg i køa på Kiwi stod i tillegg en surklende Rudolf og vekselsvis blåste og viftet med ei diger våt snørrfille.

JEG NEKTER!!

DAGENS TRENING. (10km)

Gjennomsnittsfart - 6.00/km.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 171/179

Det kan jo ikke bli mer jevnt. 6,00 pr.km og 1time blank. Prøvde å løpe rolig men samtidig var det også det raskeste jeg klarte. Fremdeles bare en fart og fremdeles skyhøy puls. Det er vel en del ting som kan tyde på at det blir vanskelig å komme seg under en time under Oslo Maraton (10km).


Brukte 'gammel' skoene. (Update på de nye kommer senere). Foten var sånn passelig men på langt nær så vond som under skotest løpet. Tungt, dorsk og sjokoladebiten jeg spiste underveis for å lure til meg litt energi hjalp IKKE (men det burde jeg jo ha skjønt).


Naprapatsession etterpå. Teenwolf ble sendt hjem fra skolen pga akutt migreneanfall og måtte være med. Litt flaks da han påstod å være ekspert på migrene. Knakk nakken, satte nåler i hendene og som takk spydde hun full hele søppelbøtta. Resultatet ble at jeg bestilte migrenekureringstime til wolfen.

Ikke mye knaing og kurering på meg altså men han klemte litt her og der for å rettferdigjøre lønna si da.

Økonomitips til self og verden:
- Hold familien unna nap-kontor og taxistopp. Jada vi måtte ta Taxi også - lyssky solbebrillet og sjanglende klarte hun såvidt både å gå og snakke. Hjem og rett i en mørk seng. Der ligger hun ennå stakkar.
Rockstar material.

DAGENS TRENING. (Run)

Gjennomsnittstid - 5,57/km
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 173/181

Pulsen stemmer ikke. Jeg holder på å bli (er) syk og den er nok endel høyere enn normalt men likevel viser den alltid alt for mye i starten når jeg løper denne løypa. Bare jeg begynner å røre på meg fyker den opp i 180.

Hadde det ikke vært for at jeg skulle hente noe på Eidsvoll hadde jeg hoppet over all trening idag og holdt senga. Vond hals, vondt i hodet og begynner å bli skikkelig snørrete. Hypokonderen i meg roper svinepest - resten av meg later som ingenting (igår kunne jeg ikke gå opp trappa uten å pese) - full fornektelse og jernvilje. Man kan da ikke ha svineinfluensa hvis man er ute å jogger? -- eller??



Samme løypa som sist. Kjedelig - I know - men treningsblogging er altså ikke noe standupshow. Her er det revisortalenter og taktisk planlegging som skaper resultater. Humor og artigbilder kan du lete opp selv - eller ta en ekstratitt på muskelmannen min (hehe).


Det klør i nese og hals. Hele familen snufser og sykekulen på halsen min er hoven. De siste 2 dagene har jeg spist en hel hvitløk daglig. 2 oppskårne båter pr. brødskive, c-vitaminer, tran, manukahonning & makrell. Cytokine Storm or not - hvitløk fikser alt - sa strutsen til hypokonderen.