Viser innlegg med etiketten Løype Jordbær. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Løype Jordbær. Vis alle innlegg

mandag 14. mai 2012

SYKEJOGG (igjen)

Bang the drums og blås i hornet. Jeg har vært utendørs.


Dagens, Totalt 5km fivefingers i lusetempo
med hyppige gåpauser i jordbærløypa.
Etter 13 dager på rygg tvang jeg meg ut i vinden. Pøste på med spray og slimløsende og lot som jeg ikke hørte hamringen i bomullshodet.  
Ibux er forbudt på løpetur etter jeg leste skrekkhistorier i Kondis om langdistanseløping og smertestillende. Etterpå er det lov. 


 Nabokatt på jobb.
Kondisjon og pust var rævva.
Beina var ok.
Jeg er stiv, støl og tung etter all inaktiviteten
, og fikk kun på meg skibuksa.
Må slutte med sykdom og trøstespising
 & begynne med tempojogg og olympiadiett
 - i juni.

 + + glemte nesten.
11.mai hadde jeg 
3.års jubileum som blogger
Kanskje blir det konkurranse.

torsdag 29. mars 2012

FLOWRIDA (Totalt 28km)

Juhuu, nye sko, sa hun som hadde frigjort seg fra skoindustrien og var klar for å løpe i flipflops resten av karrieren. Per du lyver.


8 dager siden forrige rapport

, og jeg hadde egentlig tenkt å vente til imorgen. Nyinnkjøpet skal jomfrutestes ikveld og forhåpningene er skyhøye. De var gode på løplabbmølla, fantastiske på kjøkkengulvet og lette som fjær, men venter jeg til etter turen setter latskapen inn. GARANTERT.

Shopping:
Jeg trampet inn på Løplabbet med akkurat samme krav som forrige gang. - Jeg vil ha lette, no fiksfakserisko som ligger midt i mellom AdidasRide og Fivefingers -. Forrige gang ble jeg anbefalt Adidas Adios, sannsynligvis pga vekta. Denne gangen var selgeren mer på bølgelengde og det ble Brooks Pureflow. 4mm hæl/tå forskjell, og plasserer seg ganske så midt imellom Rides'n på 12mm og Fivefingers på 0. De er lette, pene og satt som støpt på foten. Støtdempingen er som en standard mengdesko, som var litt mer enn jeg ville ha, men den unge kjekke sa at jeg kunne subbe, avsted på asfalt i uendelige kilometer, uten bekymring eller tilvenning,

- også blir det så mye lettere å komme på forfot -
Noe som ble ytret cirka 10 ganger under løplabbetbesøket. Hadde jeg normalt landet på hælen ville jeg krøpet sammen i fosterstilling, bak tredemølla. For Løplabbets fokus på forfotløping er overraskende intens. Skokatalogen likeså - og nettsiden og de tilhørende bloggene tar den enda lenger. De sier de er inspirert av Born to Run - og ser ut til å ha lagt om hele bedriften etter McDougalls hode. Det burde gjør meg glad, for jeg er som kjent hjernevasket selv. Både angående Born to Run og minimalistiske sko - men istedet finner jeg det foruroligende.

Det er ikke lenger siden enn i fjorsommer/høst jeg handlet sko på løpelabbet og fikk ganske andre råd og tips. JEG kan bli hjernevasket, men en hel bedrift? Jeg klapper over at de snurrer 180 inn i noe jeg trur på, men det at de forkaster noe de hardnakket hevdet for bare 1år siden - forsterker min tro på råtne bransjer
(ikke bare sko - mat&kosmetikk industrien er like ille).
Nok om det.

Jeg sliter fremdeles med leggen (og ankel) og tøyer som en gal.

Jeg har trent
, men det er halvhjertet. Det skorter både på fysikk og mentalstyrke og ingenting planlagt blir fullført. Enten fordi jeg er: for sliten, for varm, for vondt her og der, dårlig tid, må på do etc etc. Jeg vet jeg sier det hvert år, men kommer jeg under timen på Sentrumsløpet iår er det kun de nye superflowsen som reddet meg.


Torsdag 22.mars
Totalt 7,72km, 6,30/km.
Hjemme/Eidsvoll
Stoppet på 1km. Stoppet på 2km. Gikk i flere minutter på flata. Stiv i leggene. Vondt i vilje og psyke og irriterende sekk på ryggen. 2 linjer syt er alt jeg har gitt meg selv lov til. Så jeg stopper her. - men kan legge til at avkommet ble spurt av noen som hadde sett meg - om det var årets første løpetur og om jeg hadde ligget på sofaen hele vinteren, med munnen full?. Sånn rent bortsett fra at det var uhørt frekt er det et godt bilde på hvordan turen føltes.

Lørdag 24.mars
Intervaller på mølle Totalt 7km
+ 1km barbeint + styrke.
Intervallene gidder jeg ikke snakke om. Jeg fullførte, som vanlig, ikke og var døden nær i oppvarmingsfart. Stort pluss derimot var styrketrening med både knebøy, armer og situps. Jeg er fremdeles støl - ei uke etterpå. Pluss også for barbeintlunting. 100m jogg på 7,5km/t og 100m gange - helt til jeg kom til 1000.

Mandag 26.mars
Totalt 9,09km. Jordbærløypa 6,30/km.
Måtte løpe hjem og skifte sko etter 1km. De nye adidasene gnager på ankelen og selv om det har gått ei uke siden 'skaden' oppstod er det ikke blitt bedre. Heldigvis går det bra i alle andre sko. Rides er høyere på ankelen enn noe andre sko jeg har eid - hadde samme problemet da gammelparet var nye. Stoppet hver 2.km for å snakke med naboen og ga meg en halvtime før jeg hadde planlagt. Skyldte på dårlig tid og bussen jeg måtte rekke, men vi vet alle at jeg bare var lat og lei.

Tirsdag 27.mars
4km Fivefingers rundt Mem'ry Bay.
8k sprang rundt Setreveien, jeg ble igjen i bukta. Første forsøk på fivefinger og asfalt siden alt gikk galt. Dessverre er alt det gale fremdeles på plass og det kom tydelig fram på tirsdag. Savner vinterdagene da jeg fivefingerfløy på mølle - kilometer etter kilometer. Ute er noe helt annet. Mølla lurer leggene. Trampet på noen store steiner og sleit med det meste, mens jeg håpet ingen så meg - selv om det var midt i handletida for oss bygdefolket.


Idag: Blir det Setreveien eller Råholt med nye sko og friskt mot. Beinet gnager etter tirsdag og gårsdagens høyhælte heldagsvandring, også kalt utepils med Line. Nei, det er ikke barhopping bare fordi man må flytte seg etter sola. Gikt. Men det går garantert over når jeg kommer i gang.
GARANTERT.

------------------------
Update: fredag 30.mars.
Fører på gårsdagens skotest her, det kan jo ta noen dager før neste rapport.

Jenta som ikke kom seg opp bakken.

Totalt 9,38km, 6,16/km.
Mem'ry Bay/Setreveien.
Kanskje distansen var i overkant for skotest, men jeg trodde ærlig talt ikke forskjellen mellom å løpe i 4mm og 12mm ville være såå stor. Skoene er fulldempet og i mitt hode var det kun vekta som ville merkes, ehh, skovekta. Har aldri løpt i 200g sko før - dvs, bortsett fra fivefingers og det teller ikke. De var så lette at jeg helt mistet kontrollen over beina. Floplandet i hytt og pine. Mye lenger bakpå enn i ordinære sko og MYE mer slitsomt.

Plattfot eller Flattfot.
Å løpe på for/midtfot i 12mm er en ting. Hælen er høy og tiden fra du lander til du setter ned hælen/veien til bakken, er kort. Det strakk i akillesen og jeg druknet i syre. Jeg må ha greid å regulere steget underveis, flyttet vekta lenger tilbake på midtfoten, for jeg hadde større kontroll på slutten, men det var vanskelig å finne rytmen, i og med at det gikk fortere og fortere, etterhvert som jeg fikk tilbake følelsen i leggene og nedoverbakken kom. Utslitt Bambi helt til mål.

Det blåste ekstremt underveis og hvergang jeg løp forbi et hus gikk farten fra 6,30 til 5,30. Jeg klarte rett og slett ikke å styre beina. Sykt. Jeg burde vært lur og tenkt fivefingers. De er jo enda lettere, men der er det så mye annet å tenke på, steiner, fotbuer og tåbein. Farten blir automatisk lav og steget forsiktig. Noe som selvfølglig er smart og ideelt. I flowsen var jeg som en ballong med kappet snor.
Virrende dunder i rykk og napp.


Mindgames?

Tror jeg må tenke når jeg løper i disse. I både ordinære mengdesko og fivefingers skjer ting automatisk, fordi jeg alltid har løpt slik. Det føles heller ikke unaturlig at steget forandrer seg fra 12mm til fivefingers, fordi når du først er barbeint eller har tatt på et par ff skjer ting av seg selv og føles innlysende.
I 4mm og demping - not so much.

Det lureste vil nok være å la fivefingersen være rådende og ta steget med over i flowsen, sette ned farten og glemme hva som foregår i andre sko. Noe som sikkert kommer til å bli vanskelig da de var FRYD å løpe i, numne legger, øm fotbue og mangel på kontroll tilside. Jeg er heller ikke så stiv i leggene idag som jeg trodde jeg kom til å være.
- og jeg løp i 12,7 ned asfaltbakkene (no control)


Stoppet 3 ganger de første 4km for å strekke høyreleggen. Den var nesten nummen av syre. Gikk opp helvetesbakken og noen minutter på ei flate. Ingen hvile nedover og jeg glemte nesten: La selvfølgelig i et par Soles. Et gammel par som var akkurat litt for små for skoene, kan ha hatt innvirkning på hvor sliten jeg ble under høyrefoten.

Ellers: Første km gikk på 7 blank, siste på 5,11.
Nå skal jeg ta det helt med ro og føle på senvirkningen.
OG: Det er de lekreste løpeskoene ever!
Noen som har 4mm erfaringer å dele?

fredag 16. mars 2012

SYKEJOGG (7km)

Gjennomsnittstid - 7,25/km, men det var ihvertfall sol.


Jeg har friskmeldt meg.
Ok, det hørtes i overkant Kjør Meg til Slottsparken ut, men så veldig langt fra sannheten er det ikke, hey my name is slimInga og jeg trenger et endorfinrush - it's been 10 days since my last confession, eller for å holde normaliteten ved like.
10 dager siden siste dokumentasjon.
12 dager siden siste skjebnesvangre fivefinger tur.
, en str. større i sportsbh og jammen godt man kan droppe stilongsen
, jeg er ikke den som ligger matt på senga og sulter meg.
Fosterstilling ved kjøleskapet.

Jeg har altså vært (er) forkjølet. Sengeliggende forkjølet, mulig lungebetennelse, bronkitt, skarlagensferber, tæring og gluttony, dog uten feber og hoste. Ei uke tok det før lyset kom på og dette med tidlig vår slo inn. For er det ikke sånn at hvis våren kommer 1mnd for tidlig, kan det også være lurt å grave fram allergipillene 1mnd tidligere? Jeg var syk ifjor vår også - i april.

Jeg har nå tatt allergipiller i 3 dager
, og igår tvang jeg meg ut på joggetur.


Og sånn så det ut for bare ei uke siden. Siste aktivitet for jeg havnet i senga var snømåking, 3min etter jeg var ferdig, kom solsmelten.


7km Sykejogg i Jordbærløypa.
8km/t maksfart i nedoverbakker. Kryping oppover. Tøye og pesestopp på hver kilometer. På toppen og i bunnen. Hver gang jeg så 1stk avkom, hund eller nabo, ble det smalltalk. Man jo begynne et sted, og jeg kan ikke sitte her og vente på at jeg skal bli frisk
, da går jo hele våren.

Etterpå skylte jeg ibux ned med vin og dusjet 1 time.
Bekymret elendighet.

PLUSS?
Foten. Tjukke såler og myk søle, men leggen var nesten kurert. Kjente det godt i begynnelsen, men etterhvert som jeg ble varm forsvant det helt. Sengeliggingen har derimot vært gift for vekt, rygg, knær og hofteleddsbøyere.

I morgen prøver jeg igjen.
1 hel pose smash, en halv boks pringles, 3 kopper kaffe, 2 knekkebrød med ost
og en halv avacado, ble fortært under skrivingen av dette innlegget.

Løpefri is not an option.

torsdag 9. februar 2012

3 DAGER (24km)

Vårdans, for det var lyst ved start - og krigsdans fordi jeg satte ny subbrekord.
Gjennomsnittsfart 7min/km - det er godt jeg ikke hadde pulsbeltet
for det eneste som kunne ha gjort det verre var å se en snittpuls på 170.



Gårsdagens Totalt 8,21km
8-tall rundt Mem'ry Bay.
En ikke-eksisterende subbistur for å tvinge meg selv til å løpe i nye sko.
Tredje løpedag på rad, selv om det egentlig ikke teller da jeg bare løper liksomturer. Ingen gammelsko i plastikkposer igår. Stappet i et par slitte Soles og det gjorde hele forskjellen.
Livsløgn avslørt - og sannheten?: Jeg er nok fremdeles lysår fra barbeintløping og mer på ortopedmengdesålestadiet.

Sklei, stoppet, tøyde og fotograferte på de første 4 - for jeg skulle jo egentlig bare løpe 5km lett tilvenning. Sleit med leggene, og høyre lår. Beskjemmende tungt. Stoppene kom fordi jeg ikke maktet løpe. Men alt før 3 er fremdeles oppvarming, selv når man bare løper 5 - og kommer man seg først gjennom oppvarminga - kan man like gjerne løpe 8. Det var uansett alt jeg hadde tid til - for i 2012 tar det en hel time å løpe 8km. For senere referanser vil jeg legge til - at hadde jeg hatt tid kunne jeg løpt lenger - uendelig mye lenger - i åtterfart.


Bevis på vårlys, nysko og underlag. Dette var blant de bedre partiene.


Tirsdag 7.feb (6,11min/km)
Løp jeg 10,4km på mølle. Det er årets så langt beste prestasjon, selv om jeg stadig også her måtte ned i åtterfart (doomed). Alle vet jo at 10km sammenhengende på mølle er tilnærmet maraton ute.

Jeg hadde skrytt på meg:
ihvertfall 1,5t
, men jeg skryter altfor mye
og ingen hørte det.



Mens jeg løp, i lefsesko, så jeg Days of Our Lives, for første gang på 15 år og jammen så ikke skuespillerne yngre ut enn de gjorde dengang. Må være dataanimerte karakterer?


Mandag 6.feb
Desperat etter en 3 dagers loveaffair med Nidar og komplett løpefri, tok jeg til Jordbærløypa med lommene fulle av servelat. Hver kilometer stoppet jeg. I bunnen for å smiske med hunden og snakke med naboen. På toppen, fordi hund nr2, veltrenet og hyggelig, smisket med meg. Jeg luktet som en pølsefabrikk.

Totalen ble 5,5km, med 10 stopp på veier så glatte at jeg fremdeles sliter med lårene. Nok ei av disse ikke-eskisterende øktene man nesten skjemmes av å føre opp på månedstotalen.
Tok sikkert en time.


Know your city:
Digresjon: I Oslo har man bare veier selv i Februar. Bildet er fra lørdag. Det var -21 på landet og halvparten i byen. Jeg var kulturkjerring og hva jeg lærte om Dickens kan du lese hos Line. Mer relevant for denne posten er turen innom Løplabbet.

Jeg spurte den meget tålmodige, unge, kjekke om hvilke sko han kunne anbefale som lå midt i mellom Adidas Ride og Fivefingers. Han foreslo Adidas Adios, og mente jeg med Fivefingererfaring (ja jeg innrømmer jeg overdrev), lett kunne løpe i disse uten tilvenning. Jeg spurte 5 ganger, med ulik ordlyd og mimikk om ikke nedslitte Rides var det samme som minimalistisk? Han svarte, like tålmodig, omenn med stigende bekymring, at nei det var det ikke.
Jeg kommer til å fortsett å spørre til noen sier ja.

Så Adidas Adios, blir mest sannsynlig mitt neste skopar. Kanskje ikke før til sommer og ferietid. Pluss til mannen på løplabbet. Han gjemmer seg nok neste gang jeg dukker opp.
Noen erfaringer med Adios? Andre favoritter?
((gasp, først nå så jeg det stod konkurransesko))

lørdag 4. februar 2012

UKA SOM GIKK

On or off? Nysko på jomfrutur. Gjett hvor mange (kilo)meter jeg løp før jeg skiftet. Eller kanskje vi skal regne i minutter?

Det ergrer meg at jeg stadig må ty til oppsummeringer.

Igår: 12km på mølle. (Sko: NewBalance 1080)
Takk og pris for at jeg sjekket gradestokken.
Hvis ikke hadde det blitt -20 kveldsjogg.

Økta var todelt. Først 6,4km i håpløse NewBalance sko. De fungerer ute, men på mølle er de klamme og klumpete. Føttene hovnet opp, merkelige humper dukket opp inn i skoene og tærne ble numne. Såvidt jeg greide fullføre.
1km oppvarming
5km som SKULLE være under 30

, det er jo håpløst som jeg suller rundt i åtterfart.

Etterpå satt jeg mølla på pause og styrtet inn i garderoben for å skifte til fivefingers. Men å presse de svette, hovne inn i tålommene - i fart - gikk ikke like smidig som ønsket. Selv om jeg grep skoene og spurtet barbeint, barbeint, over gulvet, hadde mølla slått seg av.
Begynte på nytt.

Del2. 5,5km fivefingers.
6 x 5min, fremdeles med gåpauser på 1min.
Farten gikk enten fra 8 og opp - eller fra 10 og ned. Fungerte greit.
Overraskelse: hvor behagelige de var etter de tunge varme klossene. Det hadde jeg aldri trudd i høst. Fikk litt vondt under venstre fotblad på slutten, men alt småplukket som jeg prøvde å fortrenge på de første 6 var borte. Jeg kjente hverken knær eller stive hofter.
Nå - hvis jeg bare kan gro vett og begynne å trene legg og hoftestyrke
, tror jeg dette bli en sommersuksess.

Neste år løper jeg barbeint i skogen med hund og kvikklunsj.

Ut med det: GRRR til han influensasyke på sidemølla, som hostet og nøys og snøt seg, mens han forsøkte å løpe geriljaintervaller. Etterpå forlot han mølla uten å tørke over?? Aldri har jeg følt meg mer bitchy gammelkjerring.

Tirsdag 31.jan
12km i jordbærløypa. 6,24/km. Temp -9.
Etter alt maset med gamle kontra nye sko - og alle rådet meg til å kaste/selge/pensjonere de gamle - har jeg løpt i lefsene på hver eneste tur. Ute. På mølla. Langsom subb og forsøksvise intervaller. Jeg innbiller meg økt komfort for hver tur og lukker øynene for alle mulige bivirkninger. Tidligere har jeg hatt som vane å bytte sko for hver tur. Nå: løper jeg i adidas hver eneste gang. Tenåringsbarnslig rebel without a cause. Ensidig og sta.
Et blaff av selvinnsikt - og jeg tok meg sammen.

Nye adidas på beina. De gamle i en plastikkpose i snøfonna.

I akkurat 4min og 6sek varte det. Løp tilbake til snøfonna og byttet sko. Iskalde, steinharde gammelsko, som formet seg perfekt etter foten og sikkert ga meg vonde knær.

Tabbe nr1 var at jeg ikke byttet såler. Tenkte at det sikkert gi bra uten Soles nå som jeg begynner å mestre fivefingers. Man skulle jo tro at hvis man kan løpe på tynne gummisåler blottet for støtte, trenger man ikke spesialsåler i mengdesko? Nix. Her finnes som vanlig ingen gylden midtrabatt. Enten tilnærmet barbeint - eller tunge, oppbygde mengdesko med ekstrasåler. Null logikk. Men jeg bøyer meg og prøver med såler neste gang - på mølle.

Det største problemet, bortsett fra vondt i ankelen, fotbuen og innsiden av leggen, var ubalansen. Det var ujevnt brøytet og glatt, og 2 ganger vrikket jeg foten i ei snøfonn. Hadde ikke kontroll på underlag og bein, og ble mer og mer anspent for hvert skritt. Det var også den største fordelen med å bytte tilbake
- jeg slappet av.



Vinter, vinter, vinter - og 8k i farta.

Søndag 29.jan:
Gikk jeg igjen 6km PÅ SKI i lysløypa. Tok i overkant av en time og er lengderekord (tsk). Fram og tilbake på flata, med bare antydninger til helling, der jeg, uten at noen så meg, krøket meg sammen og øvde på hockey (og ploging.)

Lørdag 28.jan:
Mølleintervaller som var identiske med forrige ukes intervaller
og kjapt kan sorterers under: gamle sko, vond vilje og stor frokost.

Idag: Er det -21 og dagen 3k bestemte var passende for å friske opp slalomkunnskapene. 3år siden sist. Bare 13-åringer anser -20 for å være en strålende dag for nedoverski.
Jeg
skal til Oslo og lære om hvorfor Charles Dickens fremdeles huskes og leses - i 3 lag ull og verdens tjukkeste stilongs.
Nåde den som hoster på meg.

Hvem løper ute i kulda?

søndag 4. desember 2011

DAGENS TRENING (Totalt 26km)

Tenk at en slik solskinnsdag kan være desember? Jordbærstarten onsdag etter at jeg hadde stoppet for å fjerne jakke, lue og skjerf.

Onsdagens 30.nov
Totalt 11,34km
Først 7,6km oppe på asfalten, resten i Jordbærløypa. Helt korrekt oppsummering vil bli 7,6km jogg og resten søndagstur. Sprang 2 runder jordbær. 4km inkl. 2 lengre nabostopp, som varte dobbelt så lenge som jogginga. Meter løpt er meter løpt, uavhengig om man tar en halvtimes kaffepause mellom hver kilometer.
Pluss/Minus: Hei og hopp, tunge kropp - la oss heller snakke om bakken. Den jeg løp opp for aller første gang. Nå har jeg ikke prøvd siden i sist vinter - men den er lang - bratt - og langt fra så slitsomt som antatt. Noe som betyr at uansett hvor pyton det kjennes ut, er det framgang.

Fredag 2.des
Fivefinger uke5 - totalt 4,2km i Jordbærløypa.,
Jeg skal vel egentlig begynne å nærme meg 5km nå, men siden jeg ikke logger oppvarminga, og fremdeles jukser på gåpausene, ligger jeg fremdeles og vaker rundt 4.
Må være tidenes langsomste tilvenning.
Blir ikke jeg minimalistløper i løpet av 2012 - blir ingen det!

Pluss: Det gikk lett. Pausene kjentes eviglange og ble halvert. Farten ligger mellom 8-9km/t, og det er koselig. Skoene er såpass lave at den merkelige kulen på vrista ikke gnager, plagsomt i vanlige sko.

Lørdag 3.des. (igår)
Totalt 11,3km
Mølle - og jukseintervaller.

3 x 3km + gåpauser og oppvarming.
En mellomløsning fordi jeg var for lat både for normale intervaller og sammenhengende distanse. Da er det like greit å ta en gåpause hver 3. kilometer.

Følte meg ganske lur. Greide ikke helt å gjennomføre i bestemt fart, men pluss for at jeg holdt meg på mølla i over 1t.
ALLE vet vel hvor vanskelig det er.
Mer pluss: Det kneet jeg trodde jeg hadde vondt i var slettes ikke vondt.
Minus: Kulen på vrista og svak psyke.

Ellers?
8k har meldt seg på Birken
, mens jeg er sjeleglad for at gårsdagens snø er smeltet vekk.

onsdag 30. november 2011

DAGENS TRENING (nok ei oppsummering)

Forrige onsdag. 8k mente bestemt dette var en alpakka. Jeg er enig, basert på intet annet enn at det er hverken sau eller lama. Overrasket over det nysgjerrige uttrykket, minnet egentlig mer om ei geit. Ullkongen.


Confessions of a sofaholic

Det er mørkt, forblåst og 4 dagers siden siste tur.
Bortsett fra en fivefinger halvtime på mølla, søndag.
Høyt oppe under solen, etasje 35 eller noe på OsloPlaza. Det hemmelige treningsrommet. 2 heiser, låste dører, vindeltrapper med ganger som minnet mer om østblokkpensjonat enn plazapenthouse. De hadde 2 møller + ellipse og flere svettende menn, som ikke tørket av apparatene etter seg. Bad form. På den positive side landet ingen av disse uhygeniske på hælen. Good form. Den ene sprang faktisk så høyt på tå, at jeg tror det begynte å svi i leggene til samtlige oppmøtte.


Jeg skulle egentlig skrive denne oppsummeringen igår, etter jeg kom hjem fra langtur. Kom meg aldri over dørstokken og havnet i sofaen med bok og pepperkakeboks - det er jo snart jul. PlanB var å sitte på med 8k idag å bli sluppet av ca 20km hjemmefra.
Meen
8k er dratt og her sitter jeg fremdeles.

BeritBlåst holdt meg våken i hele natt og jeg har spist for mye kalkun.
Tanken på å løpe 20 i storm fristet ikke. Kunne jo ha sittet på til Spenst og tatt mølla, men jeg var for trøtt, lat, mett, slapp og tiltaksløs. Hvorfor skal det være så vanskelig?
I morgen er det desember. Bar asfalt og plussgrader.
Burde ikke være noe å tenke på - en hel bonusmåned.


Forrige uke gikk det bedre.

Brua rett ved Eidsvollbygningen. Like før vi snur inn i medvinden.

Onsdag 23.nov
Eidsvoll/Råholt, 8,6km, (6,14/km)
Sur vind og yr. Vi startet på Coop og snudde ved Eidsvollbygningen. Kraftig medvind hele veien tilbake. Bakkene har aldri vært lettere og jeg hadde snitt fart over 12, de siste 600m. Det var flatt og hellende og medvinden har skylda - men flyfølelse er magi uansett.
Alt jeg vil si om de første 4 er at jeg stoppet 1 gang. pr km. Beina nektet å samarbeide. Men som sagt til det kjedsommelige
- de første 3 er oppvarming. Utropstegn.


Ekstrapluss: Opplyst gangsti hele veien
så her kan man til og med løpe om kvelden
(hvis man tør)

Tilbake i jordbærløypa. Strålende vårsol. En time senere famlet jeg i mørket. Eneste lys kommer fra huset, langt der oppe.

Fredag 25.nov
Jordbærløypa 12,1km (6,16/km)
Hunden bjeffet, men spiste bestikkelsesservelaten. Bør vel trappe opp hyppigheten for at den skal huske meg fra gang til gang, men vil jo ikke drive jordbærnaboene til vanvidd heller. Vi er en gjeng einstøinger i dalen. Trå meg ikke for nære. Piggtrådgjerde. (yo)
Igjen tok det 4km før jeg kom igang. Stoppet for hunden, for leggen, for blæra og klesjusteringer. Hadde jeg ikke også stoppet klokka hadde tiden vært nærmere 10min/km.
Minus: Stiv i legger og hofter, men ellers greit.

Søndag 27.nov
4km fivefingerjogg på mølle.
Denne økta ble nevnt innledningsvis - men jeg kan jo legge til at jeg spiste ENORM middag kvelden før. DIGER hotellfrokost - og selv om jeg var moden og voksen på bytur, setter det spor. Er jo vant til å legge meg klokka 10.
Positivt: Tyngste ff økta yet
, men den var tung pga andre årsaker enn legg og fotbuer. Framskritt.


Nå? Skal jeg umiddelbart iføre meg joggeutsyr. Et plagg av gangen så psyken mister tråden. Så skal jeg late som jeg går med søpla. Og når jeg først befinner meg der oppe i blåsten i løpeutstyr, kan det alltids hende jeg tar en tur.
Smartemarte., kanskje lar jeg meg lure.

tirsdag 22. november 2011

DAGENS TRENING (Hele Uka+++)

Krysser fingrene for at været holder seg slikt fram til jul.
I'm dreaming of a green christmas



10 dager siden forrige treningspost
Og 6 treningsøkter. 3 i fivefinger. 3 i vanlig sko. For det meste slappissubb og finvær. Bortsett fra torsdag, da det var vinter og en forsmak på glatt snøspøling. Fornøyd med innsatsen og sjeleglad for at været holder seg på tørr høst.

Let the oppsummering begin:

Mandag 14.nov
10km i jordbærløypa, 6,07/km
Dørstokken var tung og det var allerede skumt på vei ut døra. Svart på de siste 5. Ingen gatelys, kun svakt skjær fra husvinduer. Hadde aldri turt å løpe så mørkt på ukjent sted, men jeg har vært opp og ned nok ganger til å vite hvor steiner og hull befant seg. God trening å løpe slakke nedoverbakker i mørket.
Alt annet enn lett-på-tå er livsfarlig.
Pluss: Hunden tok servelat på første forsøk
Minus: NewBalance skoene er for trange for ullsokker = numne tær.

Tirsdag 15.nov
4km fivefingerjogg på mølle
Uke 4 - økt1. Jukset mindre på pausene enn vanlig da det føltes tungt. Seig og dorsk og alt for 7km/t var pyton. Følte meg synlig rosa og beglodd - og veldig proaktiv. Håper de på nabomøllene gikk hjem, googlet, og tropper opp barbeint neste uke.
Pluss: Økt gjennomført
Minus: Forsøk på styrketrening. Maktet kun 1 mageøvelse. Mister all energi bare ved tanken og jeg tror rockbottom er nådd på styrkefronten.
Var mye sterkere før jeg begynte å jogge.


Tidlig torsdagmorgen på Jessheim. Freezing fog central.



Torsdag 17.nov
11km Jessheim. (5,47/km)
Kun et stopp, leggtøying midt i en nedoverbakke. Merkelig følelse, for det var kaldt og beina gikk av selv, helt til de ga opp. Etter tøye/fotostoppen var det bly i 2km til alle plager var bortløpt og jeg seilte i berusende småfog til mål.
Positivt: Høyere fart, uten å gi opp.
Bad: Vinterglatt og isete.


Vinterfaren er over. Uforberedt med alt for mye klær, men deilig med mildt duskregn sent i November.

Søndag
20.nov
10km, Hjem/Mem'ry Bay, (6,17/km)
Rett etter frokost, med blybein, hivende pust og utallige stopp. Satser på at det var barnebursdag og lite søvn som ødela. Blir alltid så nedtrykt når jeg har over 2 dager løpefri uten å oppnå ekstra overskudd. Et lykketreff at jeg lot muffins og kaker vinne over Jessheim maraton. Hadde sikkert løpt ennå. (fegis)
Pluss: Tidlig ute - og kom meg opp hele sistebakken.
Minus: Alle de andre bakkene jeg gikk + generelt dårlig form.





Mandag 21.nov
4km fivefingerjogg i jordbærløypa. Still uke4.
Sjokkert over hvor mye lettere det er å løpe ute. Sannsynligvis terrengvariasjon, nedover, oppover, grusvei. Like sjokkert over hvor stiv jeg ble i leggene. 4km i ff = 12km vanlig, minst.
Pluss: Hunden var ikke hjemme.
Minus: Iskald på beina, første 10min, deretter nummen, før sokker og sko endelig slo seg til ro. Juryen er fremdeles ute på sokkefronten - men hun tror det blir bra. Tok akkurat like lang tid og presse sokketærne inn i skoene som 2 runder i jordbærløypa.

Nå? Sjokoladekakerester og treningsfri. Opphavet, også kalt anonymeDora er reist hjem til midten og jeg er mor til 2 tenåringer. På tide å drukne alderdomskvaler i fiskegrateng
og forberede seg til bestemordagene,
- og aldri la det gå 10 dager imellom treningsrapportene igjen. (puhhh)

Kom plutselig på at jeg kjøpte ski ifjor
, forpliktet til å glede seg til snøen???

onsdag 9. november 2011

SLAPPENFISKERI

Gjennomsnittstid - 6,14/km. Første km 7,04. Siste 5,11.
Fornøyde med at farten lå godt over 6.

Laber uke
Ikke blir det trening idag - og ikke løp jeg igår heller. Dagens faller ut pga. bookcrossingmøte og igår var det helsa og sønnens hårklipp
, som han ikke møtte opp til.
Hadde jeg vært i bedre form med fungerende hjerne, hadde jeg hoppet inn og overtatt
- opppussing in demand.

Skjønner ikke helt hva det er som feiler meg. Har hatt vondt i hode ei hel uke+. Bihulevondt og har knasket chili og hvitløk som operamints i håp om at ting skal løsne. Kroppen er så stiv at jeg må røre meg i sakte kino - alle musklene virker angrepet og raske bevegelser gir kink. Ting som å bøye hodet, se til siden og krumme ryggen er neste umulig. Stikker jeg fingeren inn i skuldra rykker det i øyenlokket. Bøyer jeg nakken blir jeg kvalm.

Tirsdag: (tøyespion)
- men 13km i jordbærløypa greide jeg å gjennomføre. Montro om det er derfor ingen vil høre på klagesangene mine. Jordbærløypa ble valgt nettopp fordi det er 2km runder og jeg kan hoppe av når som helst - og er aldri lenger enn 1,5km hjemmefra.
Opp og ned. Lomma full av skinke - igjen, men hunden er like sær.

Jeg ble ikke verre (metinks),
men garantert ikke bedre.


Pc-lys, sittestilling og stive typingskuldre hjelper heller ikke, så jeg har prøvd å begrense meg. Blir det ikke bedre
- får jeg ta både data/lese/løpefri til det går over.
Eller ihvertfall skrive ultrakorte innlegg.
Her og nå er ihvertfall grensa nådd
- må hvile - på gulvet - til bussen går.

Ellers: Fivefingerjogg på mølla lørdag. (4km)

fredag 4. november 2011

JEG DOKUMENTERER

Gjennomsnittstid - 5,49/km, temp +7
Bildet er fra hjemturen.



Gårsdagens Totalt 11,22km
Krampetrekning da jeg ser at økter hoper seg opp uten dokumentasjon - og uten dokumentasjon, avslørende grafer, og et par beskrivende ord eksisterer ikke turen. Sånn er det og alle vet det. Kanskje hadde det hjulpet hvis jeg kunne fortelle om det, daglig, til noen som overbevisende kunne hostet om noe mer entusiastisk enn hmm, åja og jasså. Overstadig behov for å detaljert beskrive hva som skjedde rundt 4,56km og variasjon i smertenivå.

Rant over - tilbake til gårsdagens.
11km på Jessheim. I regn. Akkurat nok regn til at jeg trengte regnjakke. Akkurat kaldt nok til at jeg beholdt ulltrøya under. Langermet. - og akkurat nok luretemperatur til at jeg overopphetet etter 2km. Holdt ut til 4, før jeg åpnet og brettet opp, men da jeg stoppet for å gå på 4,5 (legg&lår), ble det plutselig kaldt igjen.
Stoppet også på 10, men fordi jeg var sliten og ikke gadd mer, tok 50m med rusling før jeg tok meg sammen og subbet den siste kilometern.


Rykk og napp løping ser ut til å være standarden på alle ukas turer. Løper for fort og har hverken kondis eller mental styrke til å holde ut - noe som fører til deppestopp, istedet for senking til et mer fornuftig tempo.

Schizoforhold til egen fart - for jeg tror jeg tar det med ro - det føles jo lett og greit - helt til det ikke gjør det lenger. Ekte subbelangturer ordineres, og det må skje mens det ennå er bart.

Sjuerfart blir redningen.

På plusssiden er både knær og legger under kontroll. Leggene er såre og ømme og jeg kjenner at knærne er det der - men ingenting har blitt verre. Stølhet tilskrives fivefingerjoggen.
Mer pluss - høstvær ruler.


Onsdag 2.nov
Fivefinger Uke3-2, Mem'ry Bay.
Turene begynner nå å nærme seg 4km - med overvekt av jogg. Ja, jeg innrømmer det, jeg jukser. Programmet sier 3min jogg, 2min gå - jeg løper 3/4 og går 1. Det går jo så rolig - og skoene fungerer bedre til løp enn gange. Har aldri gått i helt flate sko - ever - og det er når jeg går ubehag i hæler og fotbue dukker opp.


NB - føler hele tiden at jeg må bremse
, har nettforlest meg på horrorstories og overdrivelser.

Eksempler jeg plager omgivelsene med:
Kjent Fivefinger problem (+ bf og andre mininmalist sko)
TMTS - Svært utbredt og står, selvfølgelig for Too Much Too Soon. Årsaken er at de aller fleste som ifører seg såkalte barfotsko blir overlykkelige over at joggeplager forsvinner, hvor lett det er å løpe, beina som flyr og hvor fantastisk alt nå skal bli:
- at de glemmer all sunn fornuft og at føtter som er oppvokst i sko trenger tilvenning, opptrening og styrking.
Derfor sier også ekspertene at det er lurer å begynne helt barbeint
- fordi beina da vil bli så såre og vonde - og trenge så langt tid på herding - at snegleprogresjon kommer naturlig.

- men det får bli til våren, vinteren kommer.

En annen kjent plage er TOFP - Top of the foot Pain
, som oftest er et resultat av TMTS.
Foten får rett og slett litt sjokk over å være ubeskyttet og bevegelig.
Slow, slow, slow and easy. Men jeg skjønner det, det er ufattelig lett å overdrive - og foten blir øm på oversiden.

Forresten ble jeg veldig våt på beina denne turen. Det var mørkt og jeg så ikke alltid hvor jeg landet. Sølepytter, 2 skarpe steiner og ekstra skummelt at det bare var et tynt gummilag mellom meg og verden. Og: Oppoverbakker i ff er insanely tungt


Jeg nekter å tenke på hva de ser der ute. Farlige ting i mørket aggreverer meg, for egentlig er det koselig med gatelys og hagelykter - og da er det for jævlig at man må bekymre seg for elg, råkjørere og slabbedasker.

Mandag 31.okt
Totalt 10,1km i Jordbærløypa. (6,05/km)
Hadde skinkeskiver i drikkebelte for å lure hunden i bunnen. Naboen sa den hadde bitt postmannen, men hun sier så mye. Hunden er redd, liker ingen og nektet å ta imot. Jordbæreieren valgte til slutt og stenge den inne. Vi får jobbe med forholdet. Jeg bli venner med den hunden, for når snøen kommer, skogen stenger og veiene blir glatte, kan det hende jeg jordbærløper oftere.
Håper jeg ikke blir like møllefeig som ifjor.
PMS: Hadde glemt at klokkestilling gir mørkere kvelder, så den siste runden gikk i blinde.

Søndag 30.okt
Fivefinger jogg til kafeen for å spise skolebrød.
Lengste tur til nå, med bakker og asfalt. Ble i overkant av 4km og veldig moro. Ikke minst med alle nysgjerrige blikkene. Skiftet til vanlige sko før jeg gikk inn. Dette er igrunnen rart, fordommene må sitte dypt. Uforståelige fordommer.

Jeg skiftet altså fra fivefingers til vanlige joggesko før jeg gikk inn døra. Svett ulltrøye og løpetights derimot ble ikke skiftet
- (8k påstod jeg stinket, men jeg nekter)
Ergo må jeg på et eller annet nivå tro at folk tar anstøt av bare føtter, og som en forlengelse, sko som ser ut som føtter.

Spørsmål: Noen som tar anstøt av nakne tær på kafe?
På vinteren? I flipflops? Er det bare meg?


Dokumentasjon slutt!

tirsdag 25. oktober 2011

DAGENS TRENING (18km)

Gjennomsnittstid - 6,13/km (9,6)
Burde kanskje hatt pulsbelte men det gnager og jeg er tom for plaster.
Etter OM kunn jeg ikke bruke brøstholder på ei uke.


Dagens, Totalt 18km, på beina 19,5km
Hjem/Minnesund/Setreveien/Hjem
Suksess og failure på samme tid. For jeg skulle jo egentlig løpe flatt, rolig og over 20km på Jessheim. For trøtt. For kaldt. For langt.
Senga var varm, kaffen god og bussen gikk uten meg.
Dørstokk blues.

Istedet ble det bakker og asfalt og 18. Burde nok løpt i skogen, men føler meg skvetten og nevrotisk etter mulig biljakt forrige uke. Venter til gressenkestanden tar slutt og jeg slipper og terrorisere 17.åringen med geografi meldinger.
Nå drar jeg til Oslo, nå løper jeg i skogen, på bussen, ved elva.

Det er viktig å gå foran med et godt eksempel.
Fortell alltid hvor du løper og hvilket offentlig transportmiddel du befinner deg på.


Turen:
Skulle gå i 6,30 fart. Under 6 var forbudt og gåing i oppoverbakker landsforræderi, bortsett fra i Kirkebakken, der kan man jo ikke løpe
- og helvetesbakken, for jeg ville ikke slite meg ut før 7.
Under!!
- jeg løp opp sistnevnte, tror det er første gang iår. Problemfritt.

Farten var verre. Løp for fort og ble sliten. Subbet og ble utslitt. Det var rett og slett tungt - og langt,
- og helt uten kontroll.


Hver gang jeg så på klokka var farten ny - og helt uten sammenheng med hvordan ting føltes. Egentlig er jeg ganske flink til å løpe jevnt, men idag var det rykk og napp og hat hele veien. Bakker og vind.

Stoppet på 18 akkurat - da hadde jeg 200m igjen til toppen og mål, men helt tomt både i hode og bein. Tok meg 2,5min å gå opp
- irriterer meg voldsomt at jeg ikke har psyke til å holde ut det siste minuttet.


Det er jo ikke rart man roter seg bort. På plusssiden holder de på å lage gangsti, og det er vi ikke bortskjemt med på landet, flere gangstier = mindre sjanse for hit/run og trailermos. Større sjanse for vold og veskenapping
- pga alle som nå skal ut å gå.


Stopp?
Planlagt tøying på 1km.
Helt uplanlagt dill da jeg rotet meg bort rundt 11. Veien var gravd opp og jeg hoppet over sperringa for å ta en snarvei over sanda. Endte opp løpende mot trafikken på E6 - før jeg valgte feil gangsti og retning. Surret så mye at en veiarbeider måtte trø hjelpende til.
(jeg har jo bare løpt her i 3år).

Siste stopp var på toppen av Kirkebakken, like før 14.
Gange? Kun opp Kirkebakken
- og den kommer jeg ALDRI til å løpe opp.
18 i dag var et mesterstykke. Dørstokken har sjelden vært høyere.



Mandag 24.okt (igår)
Totalt 3,45km - Fivefingertrening, uke2 - 2.
Ca 2,5km er løping, resten gange. Greteprogrammet veksler mellom gå/løp, og max løping er fremdeles bare 2min i slengen. Føles utmerket. Det er akkurat så lite at jeg ikke rekker å få vondt eller bli sliten. Det biter jo uansett godt i både legger og lår. Forskjellen nå er at jeg kjenner det først dagen derpå - det gjør ikke vondt underveis, bare grus og tåballvondt.

Det var mørkt.
Pluss: Skoene er nå mye lettere å få på. Endelig har jeg skjønt det. Jeg greide også å slappe av nok til å lande normalt på midten.
Det beste? Hvor enkle disse turene er. Stresser hverken med vannflasker, klær eller løyper.

Det forandrer seg nok når distansen blir lengre - men jeg husker hvor mye mas det var med de første programukene da jeg startet karrieren. - døden-nær opplevelser.
Juhhuu, til framgang.



Søndag
23.okt.
Totalt 10km, på beina 11km.
Jordbærløypa - 6,06/km.
Opp og ned - 5 runder.
Litt pinlig da jeg måtte hilse på hestefolk hver runde.
Første gang er ok, smil og nikk. (sprek)
2.gang - flau latter. (sprek?)
3.gang - hei sann. (irriterende)
4.gang - der er hun sannelig igjen. (idiot)
5.gang lot jeg som ingenting. (sensurert)
Muligheten for et potensielt lett og naturlig vennskap med hestefolket er lost.

Var det virkelig nødvendig å stå på samme sted en hel time?

& done.
Kanskje løper jeg Jessheim Vintermaraton - noen andre?

mandag 12. september 2011

KNÆR OG NERVER (10km)

Gjennomsnittstid - 6,30
Morgenstund i subbefart.


Lørdagens Totalt 10,1km
Jordbærløypa, på beina 11,1km
Det er laaaangt mellom øktene these days.
Stod opp i grålysningen. Barnebursdagshelg med utenbysbesøk, tett program og den eneste måten å få tid til trim mellom kaker og kafebesøk var earlymorning, men så er det alt man må gjøre, alt man skal ha på seg, missing kamera og utladet mp3. Klokka ble godt over 8 før jeg kom meg ut, såvidt før resten av huset våknet.

Skranten form. Sårhalset og forkjølet. Onde tunger vil ha det til ha det er maratonnervene som kommer sigende, og at jeg alltid blir syk i forkant av påmeldte løp. Pøh. Skal influensa utelukkes er det mer sannsynlig at det er ukespausen i allergipiller som slår ut. Det har fossregnet i evigheter og jeg kuttet pillene, men så kom sola, hyttenaboene med gressklipperne, og på'n igjen. Halsen ble litt bedre med piller, så jeg får vel klamre meg til vårmantraet:
Jeg er ikke syk, ikke syk, og ihvertfall ikke nervevrak - bare allergisk.


Knefiendtlig jordbærløype
Fint vær og mye tull
Prøver å legge av meg dillingen på de første km, men det er alltid så mye som skjer og ting som må fikses.



Vannflasker som faller ut, tissepauser, jakke som må av, hunder som ikke lar deg passere, naboer å vinke til. Tok ca 3km før jeg var igang, men da gikk det også greit, god subb og da jeg satte opp farten på siste km, føltes som jeg kunne fortsatt i timesvis.

Helt til etterpå.
Høyre kne ble stivere og stivere og da kvelden kom kunne jeg knapt bøye det. Normalen er vondt på utsiden og stramming på baksiden, nærmere det klassiske langdistansekneet, og så langt holdt i sjakk med ekstremtøying av hofta. Dette nye problemet sitter under kneskåla og strammer over selve kneet. Vondt hvis jeg bøyer foten bakover, går i trapper eller på tær. Moderbesøket hadde veska full av voltaren og donerte et brett, så nå har jeg vært knedopet de 2 siste dagene. Kneet føles ømt, bedre tidlig på dagen, så øker stivheten på utover.

Men akkurat , mandagsmorgen, her jeg sitter, kakestinn, rastløs, med et OM som nærmer seg med lynspeed, er jeg fristet til å skrive kurert. Det gjør ikke vondt, men er ømt, stivt og lager små klikkelyder. Kanskje tar jeg et itsy bitsy testløp senere idag, de lange oppholdene mellom hver tur stresser meg og dreper både motivasjon og lysten på alternativ trening.

Skulle jo tru jeg har hatt nok hviledager
til at denne kneskiten kunne fikset seg selv.
Har jo bare løpt 4 ganger i hele september.

tirsdag 14. juni 2011

DAGENS TRENING (8km)

Gjennomsnittstid - 6,10/km (9,7), temp 14+
Gjennomsnittspuls/Max - 156/178

Jungeldal - er det rart man pollendepper.

Denne bakken er ikke en del av løpeturen, men oppvarminga.


Dagens Totalt 8km
Valget stod mellom, delvis flatt på asfalt eller opp/ned på våt sølegrus. Jeg valgte grusen i den forhatte jordbærløypa. Tenkte den ville gjøre det enklere å holde farten nede. Ingen vits å bry seg med pulsen siden det bare er opp eller nedoverbakker.
1km opp - 1km ned.


Greide ikke å holde farten nede idag heller. Altfor fort nedover og altfor sliten oppover. Neste uke, derimot er det slutt på lapskausen, da kryper jeg tilbake til Greteprogrammet og langturen skal SUBBES


, helst over 6,30.
Så er jeg fri til å løpe +-6 på de kortere.


Scena, trappene og bankplassen på Eidsvoll holder på å drukne.
Det er ikke lenge til jeg kan stikke tærne i Vorma rett fra kjøkkenvinduet.


Regn?

Det pøste ned fra tidlig morgen og fosser fremdeles. Akkurat under løpeturen derimot, gikk det fra fuktig dusk til stekende sol. Det ble varmere og varmere
og de siste 500 var jeg som en løpende stekepanne
Typisk, 2 regnjakker hadde jeg føre varet, og jordbærløypa ble valgt fordi jeg ville ha kortest mulig vei hjem, klissvåt,
- også ble det sol... Typisk.

Ellers måtte jeg som vanlig tøye høyreleggen, denne gangen like før 4km. Det gjør bare vondere og vondere, men etterpå, etter en kort stopp, er den god som ny. Må vel bare finne meg i det.

Ikveld? Siste barneskoleavslutning for 3k.