FLOWRIDA (Totalt 28km)

Juhuu, nye sko, sa hun som hadde frigjort seg fra skoindustrien og var klar for å løpe i flipflops resten av karrieren. Per du lyver.


8 dager siden forrige rapport
, og jeg hadde egentlig tenkt å vente til imorgen. Nyinnkjøpet skal jomfrutestes ikveld og forhåpningene er skyhøye. De var gode på løplabbmølla, fantastiske på kjøkkengulvet og lette som fjær, men venter jeg til etter turen setter latskapen inn. GARANTERT.

Shopping:
Jeg trampet inn på Løplabbet med akkurat samme krav som forrige gang. - Jeg vil ha lette, no fiksfakserisko som ligger midt i mellom AdidasRide og Fivefingers -. Forrige gang ble jeg anbefalt Adidas Adios, sannsynligvis pga vekta. Denne gangen var selgeren mer på bølgelengde og det ble Brooks Pureflow. 4mm hæl/tå forskjell, og plasserer seg ganske så midt imellom Rides'n på 12mm og Fivefingers på 0. De er lette, pene og satt som støpt på foten. Støtdempingen er som en standard mengdesko, som var litt mer enn jeg ville ha, men den unge kjekke sa at jeg kunne subbe, avsted på asfalt i uendelige kilometer, uten bekymring eller tilvenning,

- også blir det så mye lettere å komme på forfot -
Noe som ble ytret cirka 10 ganger under løplabbetbesøket. Hadde jeg normalt landet på hælen ville jeg krøpet sammen i fosterstilling, bak tredemølla. For Løplabbets fokus på forfotløping er overraskende intens. Skokatalogen likeså - og nettsiden og de tilhørende bloggene tar den enda lenger. De sier de er inspirert av Born to Run - og ser ut til å ha lagt om hele bedriften etter McDougalls hode. Det burde gjør meg glad, for jeg er som kjent hjernevasket selv. Både angående Born to Run og minimalistiske sko - men istedet finner jeg det foruroligende.

Det er ikke lenger siden enn i fjorsommer/høst jeg handlet sko på løpelabbet og fikk ganske andre råd og tips. JEG kan bli hjernevasket, men en hel bedrift? Jeg klapper over at de snurrer 180 inn i noe jeg trur på, men det at de forkaster noe de hardnakket hevdet for bare 1år siden - forsterker min tro på råtne bransjer
(ikke bare sko - mat&kosmetikk industrien er like ille).
Nok om det.

Jeg sliter fremdeles med leggen (og ankel) og tøyer som en gal.

Jeg har trent
, men det er halvhjertet. Det skorter både på fysikk og mentalstyrke og ingenting planlagt blir fullført. Enten fordi jeg er: for sliten, for varm, for vondt her og der, dårlig tid, må på do etc etc. Jeg vet jeg sier det hvert år, men kommer jeg under timen på Sentrumsløpet iår er det kun de nye superflowsen som reddet meg.


Torsdag 22.mars
Totalt 7,72km, 6,30/km.
Hjemme/Eidsvoll
Stoppet på 1km. Stoppet på 2km. Gikk i flere minutter på flata. Stiv i leggene. Vondt i vilje og psyke og irriterende sekk på ryggen. 2 linjer syt er alt jeg har gitt meg selv lov til. Så jeg stopper her. - men kan legge til at avkommet ble spurt av noen som hadde sett meg - om det var årets første løpetur og om jeg hadde ligget på sofaen hele vinteren, med munnen full?. Sånn rent bortsett fra at det var uhørt frekt er det et godt bilde på hvordan turen føltes.

Lørdag 24.mars
Intervaller på mølle Totalt 7km
+ 1km barbeint + styrke.
Intervallene gidder jeg ikke snakke om. Jeg fullførte, som vanlig, ikke og var døden nær i oppvarmingsfart. Stort pluss derimot var styrketrening med både knebøy, armer og situps. Jeg er fremdeles støl - ei uke etterpå. Pluss også for barbeintlunting. 100m jogg på 7,5km/t og 100m gange - helt til jeg kom til 1000.

Mandag 26.mars
Totalt 9,09km. Jordbærløypa 6,30/km.
Måtte løpe hjem og skifte sko etter 1km. De nye adidasene gnager på ankelen og selv om det har gått ei uke siden 'skaden' oppstod er det ikke blitt bedre. Heldigvis går det bra i alle andre sko. Rides er høyere på ankelen enn noe andre sko jeg har eid - hadde samme problemet da gammelparet var nye. Stoppet hver 2.km for å snakke med naboen og ga meg en halvtime før jeg hadde planlagt. Skyldte på dårlig tid og bussen jeg måtte rekke, men vi vet alle at jeg bare var lat og lei.

Tirsdag 27.mars
4km Fivefingers rundt Mem'ry Bay.
8k sprang rundt Setreveien, jeg ble igjen i bukta. Første forsøk på fivefinger og asfalt siden alt gikk galt. Dessverre er alt det gale fremdeles på plass og det kom tydelig fram på tirsdag. Savner vinterdagene da jeg fivefingerfløy på mølle - kilometer etter kilometer. Ute er noe helt annet. Mølla lurer leggene. Trampet på noen store steiner og sleit med det meste, mens jeg håpet ingen så meg - selv om det var midt i handletida for oss bygdefolket.


Idag: Blir det Setreveien eller Råholt med nye sko og friskt mot. Beinet gnager etter tirsdag og gårsdagens høyhælte heldagsvandring, også kalt utepils med Line. Nei, det er ikke barhopping bare fordi man må flytte seg etter sola. Gikt. Men det går garantert over når jeg kommer i gang.
GARANTERT.

------------------------
Update: fredag 30.mars.
Fører på gårsdagens skotest her, det kan jo ta noen dager før neste rapport.

Jenta som ikke kom seg opp bakken.

Totalt 9,38km, 6,16/km.
Mem'ry Bay/Setreveien.
Kanskje distansen var i overkant for skotest, men jeg trodde ærlig talt ikke forskjellen mellom å løpe i 4mm og 12mm ville være såå stor. Skoene er fulldempet og i mitt hode var det kun vekta som ville merkes, ehh, skovekta. Har aldri løpt i 200g sko før - dvs, bortsett fra fivefingers og det teller ikke. De var så lette at jeg helt mistet kontrollen over beina. Floplandet i hytt og pine. Mye lenger bakpå enn i ordinære sko og MYE mer slitsomt.

Plattfot eller Flattfot.
Å løpe på for/midtfot i 12mm er en ting. Hælen er høy og tiden fra du lander til du setter ned hælen/veien til bakken, er kort. Det strakk i akillesen og jeg druknet i syre. Jeg må ha greid å regulere steget underveis, flyttet vekta lenger tilbake på midtfoten, for jeg hadde større kontroll på slutten, men det var vanskelig å finne rytmen, i og med at det gikk fortere og fortere, etterhvert som jeg fikk tilbake følelsen i leggene og nedoverbakken kom. Utslitt Bambi helt til mål.

Det blåste ekstremt underveis og hvergang jeg løp forbi et hus gikk farten fra 6,30 til 5,30. Jeg klarte rett og slett ikke å styre beina. Sykt. Jeg burde vært lur og tenkt fivefingers. De er jo enda lettere, men der er det så mye annet å tenke på, steiner, fotbuer og tåbein. Farten blir automatisk lav og steget forsiktig. Noe som selvfølglig er smart og ideelt. I flowsen var jeg som en ballong med kappet snor.
Virrende dunder i rykk og napp.


Mindgames?
Tror jeg må tenke når jeg løper i disse. I både ordinære mengdesko og fivefingers skjer ting automatisk, fordi jeg alltid har løpt slik. Det føles heller ikke unaturlig at steget forandrer seg fra 12mm til fivefingers, fordi når du først er barbeint eller har tatt på et par ff skjer ting av seg selv og føles innlysende.
I 4mm og demping - not so much.

Det lureste vil nok være å la fivefingersen være rådende og ta steget med over i flowsen, sette ned farten og glemme hva som foregår i andre sko. Noe som sikkert kommer til å bli vanskelig da de var FRYD å løpe i, numne legger, øm fotbue og mangel på kontroll tilside. Jeg er heller ikke så stiv i leggene idag som jeg trodde jeg kom til å være.
- og jeg løp i 12,7 ned asfaltbakkene (no control)


Stoppet 3 ganger de første 4km for å strekke høyreleggen. Den var nesten nummen av syre. Gikk opp helvetesbakken og noen minutter på ei flate. Ingen hvile nedover og jeg glemte nesten: La selvfølgelig i et par Soles. Et gammel par som var akkurat litt for små for skoene, kan ha hatt innvirkning på hvor sliten jeg ble under høyrefoten.

Ellers: Første km gikk på 7 blank, siste på 5,11.
Nå skal jeg ta det helt med ro og føle på senvirkningen.
OG: Det er de lekreste løpeskoene ever!
Noen som har 4mm erfaringer å dele?

TRENINGSUKA + SKO

Calling all skoexperts! Meld dere, la stemmene runge og visdommen råde.
Min variant av joggebloggernes skoporno.

Gårsdagens 7,75km fivefingers på mølle
Det er over ei uke siden sist og jeg har en nagende følelse av at jeg løper for sjelden og for langt. Subbende mot veiskillet - fornuft - eller for mye. Kjenner at det er lett å løpe mot 10, fordi bena føles ok og fotbuene tolererer - etterpå derimot er jeg leggstøl og det er stivt å gå. Det er rart dette med fotbuene. De blir slitne underveis - men vonde kun når jeg går - så jeg løper.

Burlesk mamelukke med utapåtruse - for jeg glemte tightsen.
Noen har ryddet bort Greteboka mi - så jeg improviserer. Har 1min gåpause mellom hver runde og øker med 1min hver gang - 2-1-3-1-4-1 - osv - helt opp til, 9 denne gangen - og ned igjen, så langt jeg kommer på 1 time.


Fornuften roper - ikke en hel time hver gang - men det er vanskelig å stoppe på 30min - når fart og puls er lav og beina ikke klager.
- som jeg sa - overdrivelsenes veikryss.

Før jeg ramser opp resten av treningsuka

Jeg har skoproblemer. (adidas ride 2)
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det har blitt gispet av sjokk over mine utløpte adidas - og at jeg har et par ekstra liggende i skapet - innkjøpt på salg da jeg anså disse skoene for å være gave fra oven. Det var tidlig i sommer - som ting forandrer seg.

Jeg tok de fram forleden. Tenkte det kunne være greit å sammenlikne, men begynte nesten å gispe selv. Jeg har jo slitt de gamle til margen. Dundret bort gummi, plastikk og vitenskaplig frambrakt aerodynamisk teknoloig (?). Jeg er som også nevnt i uendelige poster ingen lettløpt fjær, men at mine 70kg kunne gjøre slik skade - gjør at jeg nesten må revurdere dietten.

1 år og 5mnd, 123 timer og 1073km gamle.
Mest foruroligende. Stivheten, klakkende plastikk og stiletthælen.


Jeg brainstormer: (for det er altfor tidlig med bare fivefingers)
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle løpe i disse til det gikk hull på sålen, men tvilen råder.

• Kan det være at grunnen til at jeg har fått gradvis mindre skader og vondter er at jeg har klart å slite bort skohælen. Flatet ut det såkalte toe-heel droppet - og løpt bort hard plastikk?
• Eller er det mer sannsynlig at skoenen nåværende tilstand heller vil gjøre vondt verre med å komme snikende med skjevstillinger og piner jeg enda ikke vet noe om.
• Som - alle andre som løper med gamle sko?
• Vil det være gift for ben og hinner at jeg begynner å løpe med de nye. Tilbakeslag og kanskje til og med hælløping. Siden jeg ikke begynte å legge merke til eget løpesett før i høst kan det godt være jeg hælsyndet i disse ifjor. Er ikke sikker, men det kan forklare mye av den økende leggstivheten jeg har slitt med iår - og de er betraktelig mer slitt fra midten og bakover - enn foran.
• Meget seriøse videoanalyser av egen løping, nettopp i disse skoa, fra i sommer - viser at jeg lander på midten - som et fly på vann - og så kommer hælen slepende. Jeg kommer altså i et lavt sveip og drar foten midt/hæl langs bakken. Kanskje ikke så rart at skoene er vandalisert.
• Mye mer underholdende og flikke på andres teknikk enn forstørrelsesglass på egen.
• TELL ME WHAT TO DO
• Nye, gamle eller handle??

Ok - måtte få det ut
- regner nå med at autoritære svar kommer fra fjern og nær.

Resten av treningsuka i få ord og bilder.

Knall og fall og spøkelsesjogg.
Brukte forresten NB180 på begge disse snøturene.

Fredag 13: Intervallforsøk mølle - 10,5km (ble mest subb)
Onsdag 11: Subb rundt MemryBay - 8km 6,49km/t og blytungt.
Mandag 9: Coop/Hjemme - 11,2km og 13minus. 6,35km/t
- men løp opp alle bakker - igjen.
Ingen, styrke, ingenting alternativt.

Det er ikke rart at jeg knapt greide å løpe kilometerintervaller på 5,40. Jeg har subbet rundt på 7min/km - helt siden sykeuka i desember - og snøen gjør det ikke lettere. Blir stiv i lårene og kjenner hint av ankel og beinhinneømhet jeg ikke har hatt siden ifjor.

- men er det snøen, nedslitte sko
, dårlig form eller elendig teknikk?