mandag 25. april 2011
HOLD BRØSTHOLDER'N PÅ!
The Associate
- John Grisham (2009)
Lydbok lest av:
Eric Singer.
It's a deadly game of blackmail. And they are making him play.
Påskeferien er offisielt over og siden dette var boka vi hørte i bilen på vei til midtenpåske, får den hoppe over hele omtaleberget og snike i køen - alt så jeg kan bli ferdig med den, FORT.
Story:
Kyle McAvoy går siste års lawschool, eller skal vi fornorske til jusssss. En stjernestudent med gode verdier og advokatfar. Dessverre gjorde han kanskje dumme ting på college, noe badguysen bruker til å presse han inn i et storfirma for å gjøre unevnelige ting med usbkabler.
- og alt henger på den lille detaljen at han ikke forteller det til noen, for han vil jo ikke bli ydmyket og miste lisensen
- eller var det død og fengsel?
Side etter side.
Så forteller han det likevel (duh), pappa og myndigheter. Scheemingen og triksene kan begynne, eller som det står på coveret:
Full of twists and turns and reminiscent of the Firm. Vintage Grisham.
HAHAHA. For hva er tvisten, at skurken forsvinner?
for evig? for å dukke opp i en oppfølger?
Også går jusshelten inn i etisk korrekt framtid, nekter beskyttelse fra skurken som er borte men kan dukke opp, mind you,
NÅR SOM HELST.
- og snipp snapp snute.
Tro meg den er teit, og hvis jeg har spoilet, avslørt og ødelagt advokatmoroa for framtidige lesere er jeg uberørt, for denne boka er ikke verd tiden det tar å trykke på eject.
Selv om vi selvfølgelig hørte hele greia, i bil, på vei til Trondheim
og nesten helt tilbake til Lundamo.
Mest tvilsomt!
Kvinnesynet.
For hvis man nå er ei partyflokse med veska full av piller, som liker og kle av seg, hele tiden og med hvem som helst - betyr det at - hvem som helst kan hoppe på når som helst, selv om man er i koma, bevisstløs eller hadde sex med vedkommende igår og kompisen forrige uke? Grisham? Hvis jeg ligger bevisstløs på sofaen uten brøstholder (påskepåvirkning), betyr det at jeg er fritt vilt og free for all fordi jeg tok den av meg selv??
GrisH?
Ta deg sammen!
Dette er sålangt den siste boka Grisham har skrevet og jeg tror det må ha skjedd i søvne, autopilot eller pillerus, for han har da aldri vært så dårlig før? Så på wiki at han totalt har skrevet 22 bøker - jeg har lest 7, fra den første halvdelen av lista, men de var da ok, eller har jeg komplett hukommelsestap?
Sitat: (og høydepunkt)
Bad Guy: Your life is over (eller noe sånt).
Hero: Life as in dead body or life as in brilliant future?
The Associate hos tanum.no
Forfatterens hjemmeside
What else?
Random House Audio bør seriøst gjøre noe med opplegg og opplesere. Alle høres like ut. Dette er 3.boka nå hvor jeg fremdeles tror jeg hører Lost Symbol, det samme skjedde under Saturday. Oppleserne er identiske, like montone, samme diksjon, aksent og stemmeleie.
Get with it!
Etiketter:
2000s,
Bøker,
Eric Singer,
John Grisham,
Lydbøker,
USA
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jepp, du har nok kommet frem til nøyaktig samme konklusjon som meg da jeg dumpa Grisham for noen år siden. De første bøkene VAR gode, spesielt En tid for hevn, Firmaets mann, Pelikanrapporten og Dødskammeret. Men så begynte han å masseprodusere over samme lest. Det som gjorde at jeg likte de første bøkene var at Grisham skildret sørstatsmiljøene sine med vidunderlig presisjon (innbiller jeg meg, jeg har aldri vært der), komplett med sørstatskarakterer, -mat og -konflikter. Men så droppet han miljøene, og nå likner bøkene hans mest på utkast til filmmanus for middels actionfilmer med Ben Affleck i hovedrollen. Fysj!
SvarSlettHumret vilt til Ben Affleck, for han er virkelig
SvarSlettikke noe actiongud -)
Rainmaker var den første Grishamboka jeg leste og den ble slukt, hud&hår&perm. Dødskammeret har jeg ikke lest så kanskje burdre jeg prøve meg på den for å rette inntrykket.
Mest forunderlig?
At av de 2 engelske lydbøkene biblioteket kjøpte inn i 2010/11 var the Associate den ene.
Den andre The Lincoln Laywer, som jeg dessverre må levere fra meg halvhørt pga bib.kø, er derimot fantastisk. Nå er jeg som sagt bare halveis, men for en oppleser, og driv og stjerneadvokat.
ANBEFALES, setter meg opp på ny venteliste straks.
Nei, jeg kunne være fristet til å ymte frempå om at Ben Affleck heller burde stelle hjemme enn å jobbe som skuespiller. Men det hadde nok bare ført til at Jennifer Garner hadde spilt inn flere actionfilmer, og hun er ikke stort bedre med sitt repertoar på to ansiktsuttrykk (glad og bekymret/forurettet/såret/sint). De to burde egentlig holde seg hjemme, la jobb være jobb, og heller lage vakre barn.
SvarSlettOver til mindre fascistiske tanker: Dødskammeret likte jeg enda bedre enn Regnmakeren, så jeg tør absolutt å anbefale den. En av få Grisham-bøker med antiamerikansk slutt.
Bibliotekenes prioriteringer er rare. Kan det forklares med etterspørsel? Og er The Lincoln Lawyer også Grisham, eller en annen advokatromanforfatter jeg burde ha hørt om?
(Jeg legger for øvrig merke til at blogspot som vanlig ber meg taste inn et kodeord for å legge igjen kommentar, og ordet det ber om er "apati". Er det et hint?)
The Lincoln Lawyer er skrevet av Michael Connely, som er et helt nytt bekjentskap for meg, så jeg aner ikke om han er en vanlig actionfyr er advokater only. Eneste grunnen til at den ble med hjem var som sagt at den var på engelsk -)
SvarSlettAng. Garner/Affleck har jeg bare en ting å si, og jeg sier det litt surt fordi jeg prøvde faktisk å se
13 og 30, eller hva nå smørjefilmen het - det valgte ansiktsutrykket var forurettet/glad.
- tingen jeg ville si:
Jeg liker Matt Damon.
- og Dødskammeret er notert!