onsdag 7. mars 2012

HALT OG HYSTERISK (totalt 27km)

Psstt, se hva jeg har på beina.
Fra mandagens fatale fivefingersprint på asfalt.



Skjebnen har innhentet meg
Når overmot og vårløyse kombineres med mangelende motivasjon og en form man føler burde vært bedre - er konsekvensene livsfarlige. 3 løpeturer på 4 dager. Alle på asfalt. Alle i forskjellige sko, inkludert gammellefsene og nå til sist rosa lettpåtå
- i bakker, på grus, oppover og nedover
, OG etterhvert i akkurat samme fart som i normalskoene

Totalt 7,75km (inkl. 0,8km gange oppvarming)
Jeg fulgte programmet
1-2-4-6-8-10-12, med 1min gåpauser.
I begynnelsen gikk det som en drøm. Farten var lav og pausene mange. Overveide å løpe 10, helt ned til butikken for å snu, men et blaff av fornuft tvang meg til å snu på 3,5. Takk og pris, for rundt 5 startet problemene. Dragene ble lengre, det ble mer nedover og farten gikk opp. Et gløtt på klokka viste 10,5 - jeg har knapt løpt så fort iår - ikke i vanlige sko engang.


Det var sikkert sokkenes feil.

Stive legger og ømt fotblad var det eneste jeg kjente mens jeg løp.
Halveis ned hjemmebakken hadde jeg stashet fjellsko og da jeg stoppet for å skifte kom realitysjekken. Venstre legg, eller sene, eller kne, eller dette utsidebåndet. Noe var - og er - veldig feil. Jeg kan gå - men hver gang jeg legger vekt på eller må opp på tærne gjør det vondt - inni leggen, på utsida, oppmot kneet.
Når jeg sitter gnager det.
Halt og hysterisk.

Ingen kommentar & ingen så meg, for jeg var helt usynlig med rød jakke og hvit rumpe bak treet. La de heller undre seg over bigfootsporene i snøen.

Igår daffet jeg bare rundt i sandaler uten bedring.
Idag skal jeg til Oslo og bytrampe, så får vi se om litt bevegelse varmer og løser opp. Dagens planlagte innkjøp av Adidas Adios går ihverfall ut. Når man er så dum at man spurter asfaltnedoverbakker - på såre legger - i fivefingers - kan man ha det så godt.

Et varsko - for ingen har vært mer gradvis og forsiktig enn meg.
Glemte bare denne forærderiske overgangen fra mølle/snø til asfalt.
Jeg fortjener hverken Adios eller Fivefingers. Lisensen burde inndras.
Jeg forjener ikke hårfarge heller. Jeg forblir gammelgrå til leksa er lært.

Resten:

Fredag 2.mars
Totalt 10km, 6,30min/km
Setreveien/Mem'ry Bay.
Identisk med onsdagens tur med 8k. Bare tregere og kaldere. Lå et tynt islag på asfalten og det var flere nære-på-situasjoner. På plusssiden stoppet jeg bare en gang og løp alle bakker. Minus: Egne vrangforestillinger om vår. Var ikke mentalt forberedt for isløping.

Søndag 4.mars
Totalt 9km, 6,11min/km.
Coop/Råholt med 8k.
Gangsti hele veien og 90% bart. Det meste av den resterende isen lå på kilometer nr.1, noe som forklarer åpningsfarten på 7,17. På tilbaketuren derimot gikk samme km på 5,35, men det var fordi jeg lurte meg ut i veien. Tenk hvor fort det hadde gått hvis jeg hadde sluppet grøfta og trailerne.

Øm i knærne og stiv i hofta, spesielt venstre. Sluntrer med tøyinga
.
Skrev jeg i Sportstracks da jeg la inn økta samme kveld.

Heftig trailerspurt med fart oppmot 12,4 - på asfalt i lefsesko - avsluttet søndagen
7km friskt i fivefingers - på asfalt i nedoverbakker - begynte mandagen.
Og nå sitter jeg altså her.
Halt og hysterisk.

27 kommentarer:

  1. Jeg holder en knapp på at det bedre seg FORT! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Knappen må ha virket, for jeg er litt bedre. Travet opp og ned KarlJohan i flere timer og foten ble mindre stiv. Blodgjennomstrømning og bevegelser gjorde godt!
      Jeg sov også med 2xu leggvarmere og tøyde i hver trapp og kantstein. Hysterisk er altså bare fornavnet. MEN, den leggen jeg ikke hadde leggvarmer på igår - er idag mye stølere enn den vonde, så om ikke kompresjon hjelper på legg/kne/ledd problemet jeg har pådratt meg - hjelper det ihvertfall på støle muskeler!

      Slett
  2. Argh!
    (Men dette må du forklare litt nærmere. Du lander på forfoten. Da skal man vel ikke kunne få vondt noe sted som helst? Skulle ikke det føre til Lykke&Frelse&GladeBein? - Tøyser ikke her altså, jeg våknet nemlig med vond legg i morges (%#"¤=!) og vurderte å ta meg en tur med Hattoriene neste gang, men nå vurderer jeg isteden stavgang i allværsjakke med Turistforeningen. Blir du med?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Neii, ikke du også!
      Forfotløping gir glade bein, bare ikke riktig ennå. Problemet er sikkert at jeg løper midtfot i tunge mengdesko ment for hællanding - i tillegg til generelt merkelig teknikk, legg til asfaltoverdrivelser og skjevlandinger i grøfta og man ender opp hysterisk - men litt mindre halt enn jeg var igår.
      Hele Oslo var forresten full av allværsjakker idag, og stavgang er sikkert akkurat hva jeg trenger. Ikke la mine dumheter holde deg borte fra Hattoriene.

      Slett
    2. Hm. Jeg synes dette er så komplisert. Må man ha doktorgrad i løpsteknikk for å mosjonere litt? I går kjøpte jeg meg et par Asics Kayano...

      Slett
    3. GISP, er det sant?
      Nå begynner virkelig desperasjonen å trenge seg fram. Man kommer jo ikke lenger fra ff/hattori enn Kayano. Jeg hadde et par engang. Nå bruker femmern dem i gymmen.
      ( - men jeg tror egentlig ikke på deg, hadde vært mer sannsynlig med lunasandalinnkjøp -)

      Slett
    4. Jeg har det med å være litt enten eller...
      - Det er sant. Ikke fordi jeg ikke tror på forfot lenger, men fordi jeg må ha noe skikkelig å lande på når jeg ikke løper forfot, som jeg tross alt nesten aldri gjør. Nytter ikke å subbe med superlette sko. Og så tror jeg på variasjon.
      På kortere turer skal jeg veksle mellom hattori, mirage, lunaracer, free. Herregud! Kan jeg kaste sko etter noen?

      Slett
    5. (- med hodet såvidt opp fra sykesenga.)
      Jeg er ikke den som bør fnise over desperate skovalg, for hva løp jeg i, på min 3km blytunge rehabilteringstur på fredag?
      Høyhælte Adidas Ride
      , og det var grusomt, men kropp, sjel, hode og hals viste seg å være et større hinder enn kroppen. Og siden har jeg holdt meg innendørs, man skulle tro at dårlige ben burde jublet henrykt - men aldri har jeg vært stivere, i rygg, hofter og legger.
      ERGO: Vi tror jogging på hardt underlag er farlig for beina,,,, sengeligging er MYE MYE verre. (Good news fra kjellerdypet.)

      Slett
    6. Det tviler jeg faktisk ikke på! Sengeligging er faktisk roten til alt vondt. God bedring, og dropp nå disse høyhælte skoene hvis du ikke liker dem - greia med meg er at jeg faktisk *liker* tjukke såler.
      Bamsemums og saltsild på resepten i kveld!

      Slett
    7. Tyrkisk Pepper (drops), vin og sjokolade, mener jeg burde kurere alt, bare man husker å skylle ned en hvitløksbåt i ny og ne. Går treigt denne gangen. Jeg er fremdeles innendørs og i karantene så jeg ikke smitter han som skal gå 7t på ski til helga.

      Begynner så smått og venne meg til Rides-ene nå som jeg har lagt soles oppi - det er som sagt enten eller.

      Men det med å 'like' tjukke såler hoppet jeg over - når man er i en intens hjernevaskingsprosess der målet er pavloske smil hver gang man setter bare bein på grus, kan man ikke tillate seg å lese om slike avvik -))

      Slett
  3. Huff, så mange vi er som har vondt for tiden da! Løping er angstskapende og farlig.
    Håper du blir fort bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går bedre. Har du også vondt, det har jeg ikke fått med meg. Jeg hevder hjernevasket og fremdeles at alt det farlige er skoene sine feil, hvis jeg slutter å tro på det kommer jeg aldri til å tørre løpe mer - ever!

      Slett
  4. Jeg har lest hva du har skrevet, men det eneste jeg bryr meg om er at det ser ut som om dere har VÅR!!!! Stemmer det virkelig? Ok, jeg bryr meg litt om at du har vondt også, men hvis du f.eks må operere kneet fordi menisken er ødelagt, så kan du jo sitte ute med kneet høyt mens du leser en god bok, eventuelt hører på en god lydbok.

    SvarSlett
  5. Vår - det var igår. Idag har det snødd hele dagen og er hvitt og dypt overalt. Det snør fremdeles. Følte meg merkelig kurert etter kommentaren din da jeg hverken trenger operasjon eller ny menisk (bank i bordet), hysteria setter inn på et ganske tidlig plan her i huset - dvs år før meniskutbytting. Det minste tegn til ubehag og deter ulv ulv og stakkars meg.

    (er det zumbaen som gjør det så hjerteløs?)

    SvarSlett
  6. Ok, du har avslørt meg, det er zumbaen :-), (som jeg ikke har danset på over en uke, kulturelle utskeielser og alfor mye jobbing er en dårlig kombinasjon, men i morgen!)

    SvarSlett
  7. Uff, god bedring! (Pst, har du sett avstemmingen i bloggen min... ;))

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har jeg stemt.
      Ja til flere maratonløpere!!

      Slett
  8. Jeg må belønne deg for din evne til å bygge opp jogge&smerte-innlegget som en meget god historie, komplett med bigfoot-bilder og alt. Smerten sier jeg ingenting på, for sånn går det når du insisterer på å slite ut helsa i all slags vær. *Hevet pekefinger*. (Ja, zumba skaper onde mennesker. F.eks. Latino-Line.)

    Takk for i går, forresten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ditto og likemåde.
      Aner jeg en framadstormende alterego?
      Latino-Line svingende med pekefinger og penn. Jeg skjelver allerede, men gleder meg mest.
      Slike alternative personligheter har det må å hale fram det verste, som ofte er det beste i en. -))

      Slett
  9. Jeg skumleser litt her, i håp om å bli inspirert. Må derfor hoppe over de mest detaljerte setningene om smerte.. Sjøl har jeg erfaring med at massasje funker mot stølhet/kommende kramper/lite samarbeidsvillig muskulatur hvis man får det rett etter den fysiske utskeilsen.

    Forøvrig er jeg en iherdig, men mest teoretisk tilhenger av framfotløping. Heia deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og velkommen.
      Du valgte feil innlegg til inspirasjon. (mm, noen vil kanskje hevde at du valgte feil blogg, jeg har en hang til sytejogging), men det hender at jeg liker meg på løpetur også.
      Jeg lover. Faktisk husker jeg engang ifjor som var ok, en nedoverbakke i skogen der bena gikk av seg selv og jeg smilte.
      Hva kan være mer inspirerende -)

      Takk for tipset om massasje. Jeg har knadd og presset og rullet, og det er bedre idag. 3 dager siden forrige løpeforsøk. Snøen har reddet meg fra asfalten, kanskje prøver jeg mølla i morgen. Det går framover og føles bedre.

      Slett
  10. Det beste er nok å få beina amputert. Godt mulig du kan gjøre løpekarriere i paraolympisk eller evt få satt på sånne blades. Da kan du løpe med hvilke sko du vil, eller uten forsåvidt, ikke skjenke legger og knær en eneste tanke.

    Eller så kan du ta på deg kompresjonsstrømpene og lese en god bok, nippe til et glass god rød og tenke over livets grusomme realiteter :-)

    Gratulerer med dagen!

    SvarSlett
  11. Her er det tough love skjønner jeg.
    Jeg er tom for vin, pizza og nå er jeg også sikret mareritt resten av uka. Amputasjon og blades, lizm. Så var det zumbasolgunn med meniskoperasjon og latinoline med pekefingern. Det er sannelig godt jeg har min egen selvmedlidenhet å velte meg i.

    (takk for gratulasjonen -)
    Nå skal jeg lete fram kompresjonsutstyret.
    Tenker meg du driver med litt afrikarytmer på si du også jeg?!

    SvarSlett
  12. Nope, jeg driver med NTC(app, last ned!) og hjemmekontor. Og drikker vin i skjul. Men, ikke si det til NOEN.

    SvarSlett
    Svar
    1. My lips are sealed osv.
      , og som jeg nettopp sa til familiemedlemmet som forstyrret meg i min fredagsdepresjon, man er ikke skapdranker selv om man drikker vin på kjøkkenet - alene. Man har bare forsøkt seg på mølle og sjekket vekta.

      Slett
  13. Spent på fortsettelsen her nå - noe nytt? Har beina skjerpet seg i frykt for kommentarer om amputasjon?

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare ordet er nok til å jage potensielle beinbetennelser på flukt. Vet rett og slett ikke hvordan det ligger an. Rett etter den bittelille testturen jeg hadde på mølle, som føltes sånn passelig - gikk jeg rett ned, i gulvet, for telling, med noe influensa, lunge, forkjølelsesgreier.
      Tvangsvelger å tro at beinet har leget seg selv - etter terrorkommentaren til Siri -)

      (Forfallet har satt inn og jeg har allerede glemt at jeg er en 'løper'.)

      Slett