SEE SHE RUNS (mars/april)

Fra dagens 6km morgentur. Sola er borte og snøen tilbake.
Hodet ned, båndet stramt og lat som ingenting. Neste uke er det meldt 10 grader.
Juhuuuu. 


Gårsdagens 13,5km på mølle.
1km oppvarming, 0,2km gange, 12km, 0,3km gange.
Farten lå i gjennomsnitt rundt 6,30/km. Det er maratonfarten min. Planen er å bli verdensmester i å løpe på 6,30. Egentlig var det full lapskaus og knappevirrvarr. Et trykk hver halve minutt. En kilometer gikk på 6,40 enn annen på 5,30, så et par rundt 6,00, så 6,40 igjen. Jeg sier det igjen. Min beundring for de som kan sette mølla på 10 og trave ivei er ubegrenset.

Når det er sagt har jeg blitt ekstremt flink til å mølleløpe. 1 time og 29min befant jeg meg på mølla igår. 10min lenger og jeg hadde ikke rukket bussen.12km i ett?? Det er uhørt, og skremmende. Før eller siden må jeg begynne med bakker igjen. Oppoverbakker. Ute
Stigning på mølla er utelukket.

Særlig nå som jeg endelig har somlet meg til å melde oss på Sentrumsløpet igjen. Ifjor var løpet en ren tragedie, Iår har jeg kun et mål. Jeg skal IKKE gå. Spiller ingen rolle om jeg kryper eller løper på 3t. Jeg skal IKKE gå. Når jeg tenker tilbake på løpet ifjor er det fremdelse ufattelig at jeg begynte å rusle på 9km. 200 meter spasertur like før mål. Sinnsyk i gjerningsøyeblikket kalles det. Det finnes inget forsvar, selv om jeg liker å forklar det bort med at jeg bare dager etterpå pådro meg en hostesyke som satt i i 2mnd og ga meg ribbebeinsbrudd. Se hvor sterk trangen til å unnskylde fadesen er - selv et år etterpå.

Oppsummering.

MARS:
I mars løp jeg 111km
Første uka var jeg fremdeles redusert, så gikk det bedre. Mesteparten av turene var 2min intervaller på mølle med stigende fart. Uteturene var med hund og godt over 7min/km. Tålmodigheten og dyden.
Jeg later som om mars reiste kjerringa
, og lar raviross i påskesol sette vinterpunktum.

Hæ, tar du bilde, VENT,,, rette opp ryggen, tørke snørra, blikket opp fra tiden som går. VENT
Der ja, energisk gladjogg, du har 3 sekunder før jeg faller sammen KNIPS NÅÅ!
Blurry perfection, som sagt, det viktigste er å ikke bli gjenkjent.


APRIL DE FØRSTE 2 UKENE:
, i tillegg kommer ca 6-8km daglig gange.

2.april: 8km med hund. 6,23/km
Løp til Eidsvoll, handlet og satt på med 8k hjem.

4.april: 11km med hund.  6,48/km
Hjemmefra til Statoil hvor vi ble hentet av 8k. Har enorme aversjoner mot å løpe i ring og timer alle løpeturer slik at jeg kan hentes med bil. Mye hundemas på denne turen. Devildog er redd for vann og nekter å løpe i  våte grøfter. Han trekker mot midten og jeg går i vinkel mot venstre. Sloss helt til vi kom til ca 6/7km og jeg kunne slippe opp båndet på landeveien.

7.april: 8km med hund og mann.  
Rundt Setreveien. La igjen gps-en hjemme og løp derfor usannsynlig fort. Hunden travet som en prins, og vi glemte for et øyeblikk at han hverken liker naboer eller andre hunder. Alt går bra så lenge vi passerer med avstand og rå koteletter i lomma. Jeg er en løpende salmonellabombe.
Merkelig oppløftende å ikke vite hvor fort (langsomt) det går.

9.april: 8km med hund.  6,07/km.
Egentlig helt identisk med 2.april, bortsett fra at jeg løp raskere. Da vi kom til nedoverbakkene lot jeg dyret løpe og bare hang etter. Vips dalte kilometertidene var 6,40 til 5,30. Det er juks, men deilig. Rude awakening hver gang han fant ut at han skulle sjekke inn og slakket båndet. Følelsen av å fly bortover asfalten forsvant og beina måtte jobbe selv.

Trippelvarsko. Det er farlig dette. Kan bli maratonkrise hvis jeg lar meg trekke i form gjennom hele sommeren og plutselig møter opp i Oslo og skal løpe selv. Kanskje en tanke å la mannen løpe med hunden? mhuaaha

11.april: 13km på mølle
, og vi er tilbake til start.
Knær, hofte og blærestatus spares til senere innlegg.

Det er 15 dager igjen til Sentrumsløpet.
5 måneder igjen til Oslo Maraton.
, på tide å legge bort åtterne og øke distansen.
Hvor lang tid trenger man egentlig på å gå forsvarlig fra 8km til 42? 
Noen som ikke skal løpe Sentrumsløpet?