Fredag 1.november var jeg
- et knippe bokbloggere
og en sal full av journalister og kritikere, møtt opp på litteraturhuset.
Emnet var: Avis, blogg eller bokessay?
Hva er vilkårene for den offentlige samtalen om litteratur i Europa?
Referat fra denne ordvekslingen har vært og er fremdeles etterlyst. This is not it. Jeg har som vanlig tatt uleselige, svært lite relevante notater og kommer derfor kun til å ramse opp min navlebeskuende streamopplevelse, naturlig nok relatert til blogging. Ballen om detaljert og uhildret referat sendes derfor videre. Her er det kun subjektive inntrykk og springende hukommelse som gjelder.
Jeg noterte men skribleriene handler kun om at alle hadde like briller - som meg - og Silje - og at den svære røde planten som var plassert ved talestolen var svært forstyrrende og orangerød. Det var heldig for talerne at de fleste var svarthåret og kalde i fargene. See?
Deltakerlisten, klippet fra litteraturhusets nettside.
Vi har invitert litteraturredaktør i The Independent Boyd Tonkin, forfatter og tidligere litteraturredaktør i The Times Erica Wagner, litteraturkritiker i Weekendavisen og programleder i Danmarks Radio Klaus Rothstein, kultursjef i NRK Hege Duckert og markedssjef for nye medier i Cappelen Damm Anette Garpestad, også kjent som bloggeren Bokdama, til å diskutere vilkårene for den litterære samtalens fremtid. Moderator er Mikkel Bugge.
Utenlandsdelen av panelet var imponerende.
Den norske delen mer tilfeldig. Anette Garpestad, markedsjef i CappelenDamm, og Knut Hoem, litteraturkritiker fra NRK. Sistenevnte steppet inn i siste liten for Hege Duckert, som dessverre ikke kunne delta. Begge blir betalt for å blogge, på henholdsvis forlagsliv.no og blogg.nrk.no/bok.
For å starte med navlebeskuelsen.
Det burde vært en ren bokblogger i panelet.
Garpestad ble presentert som Norges ledende litterære blogger og startet sin egen introdukusjon med å fortelle om hvordan hun begynte med blogg i 2009, for å bli mer synlig på nett - som en del av Cappelens markedsføring.
Ikke spesielt representativt mao.
Nå leser hun ikke blogg, bare hvis hun finner spennende lenker på twitter og presterte samtidig å si at norske blogger ikke har noen betydning litterært fordi de hovedsaklig skriver om bestselgere. Hun framstod som svært salgs og markedsorientert med liten oversikt over bloggnorge, og følelsen jeg satt igjen med var at hun hadde forkastet mediet helt til fordel for twitter, der det virkelige litterære dialogen og muligheten for boksalg var å finne. Et medium som hun også hevdet hadde gjort henne til en bedre skribent.
Det er også verd å notere hennes reaksjon til et av spørsmålene fra salen som gikk på utdannelse. Hun framstod nesten fornærmet over at journalisten (muligens fra Morgenbladet) kunne hevde at kanskje, muligens, tror du ikke at utdannelse kan ha en betydning for hvordan man leser og behandler litteratur? Før hun hevdet at selv var hun ikke utdannet i faget.
Knut Hoem på sin side ankom i siste liten, lett andpusten og rufsete, et preg han beholdt debatten igjennom. Muligens kjedet han seg og fant hele seansen både søvndyssende og unødvendig. Jeg skal ikke så langt som å si nedlatende, men det virket som om han var overbevist om at alle glade bloggende amatører i sal og ved pc, satt med et brennende ønske om å bli opptatt og oppdaget av etablerte media - og framholdt flere ganger hvor enkelt dette var - bare man var god nok, hadde en redaktør og gjorde noe nytt. - Kom igjen, lille venn, kjære deg, lille blogger, sett oss på prøve, challenge, gjør noe slik at vi etablerte blir bedre og kommer oss ut av denne kjedsomheten og stagnasjonen vi vaker rundt i. Radio people. RADIO.-
Det var fascinerende og kunne vært sjarmerende, hvis jeg ikke hadde gjort meg ferdig med rufsete skruffeappeal, en gang, på et mørkt bakrom, i oppgang 3B.
Det var forrige århundre - og alle var skjeggete.
Gjestene
De utenlandske hadde en mer nyansert og åpen holdning til teknologiens muligheter. Blogg har tydligvis en mer befestet posisjon overthere og på kontinentet, som i dette tilfelle betyr DK & UK. En del av et større hele og ikke en trussel for the establishment som de liker å tro her på berget.
Det viktigste ble sagt tidlig av Tonkin, og gikk på at skillet mellom disse ulike plattformene var oppkonstruert. Uavhengig av hvor du snakker om litteratur, snakker du om litteratur. Medium ikke sjangre, og med uante muligheter. Han påpekte at han selv hadde vært onlinejournalist siden avisa hans fikk nettutgave og selvfølgelig jobbet på alle mulige plattformer.
Listmania
Det var endel snakk om lister hvordan disse, helt uavhengig av emnevalg alltid var de mest leste = fikk mest klikk i alles aviser. What the people want. 5 beste bøker til høstferien. 20 beste julegaver osv. Det ble dog understreket at dette med å fatte seg i korthet, jmf, lister, twitter ol, ikke var nymotens nyoppfunnede hjul men hadde eksistert siden kulturkritikkens opprinnelse. Oscar Wilde ble nevnt. Teaterkritikk, og en rekke gode eksempler på fordumst slagferdighet.
, blant annet fra Danmark (fritt etter hukommelsen)
- Teppet gikk opp klokken åtte. Jeg gikk kvart over.-
Danske Klaus Rothstein snakket også om at det er de gode bakgrunnshistoriene som selger bøker. Og brukte en ung dansk poet som eksempel. Yayha Hassan, som hadde gitt et kontroversielt intervju om sitt ghettofattige kriminelle innvandrer liv i Århus og fått ekstrem mediaoppmerksomhet før diktsamlingen var gitt ut. Bestselgerlyrikk. Dette helt uavhengig av diktsamlingens kvalitet, selv om han la til at den var god.
Spørsmål fra salen:
, bortsett fra bloggerne aner jeg ikke hvem som spurte om hva.
Fikk kun med meg at Morgenbladet og NRK var representert.
Ett om utdannelse som allerede nevnt over
, ingen fra panelet mente det var nødvendig, eller det var ihvertfall det de sa.
Ett om forskjellen på en glad amatør og en proff. (Elisabeth)
Visstnok ingenting annet enn at man måtte ha en redaktør for å bli antatt i feks Kritikerlaget. En redaktør eller ihvertfall en redigert tekst er derfor det eneste som står imellom undertegnede og proffstempelet. Sånn rent bortsett fra paycheck og arbeidsgiver. Marta Norheim fra NRK sa også at det var vanskelig å forholde seg til blogger fordi hun ikke visste hvem som betalte dem og hvor mye de hadde lest. Noe som igjen viser at kunnskapen rundt bokblogger er svært overfladisk. Det er vel ingen steder daglig sidekonsum er mer detaljert dokumentert enn på blogg, og igjen - med mindre du blogger for forlagsliv eller NRK - er det ingen som betaler den jevne blogger. Dessverre!
Ett om hvorfor ekstremfokus på lettvintheten
, eller ståa i forlagsbransjen. (Bjørg)
Høna eller egget? Er fokuset på bestselgere og overfladisk innhold ønsket av leserne eller påtvunget fra forlagene. Ikke noe entydig svar her annet enn at erfaringene fra både Danmark og England var at ALLE lesere elsket lister og at disse alltid fikk mer enn klikk enn noe annet online kulturinnhold. Og at det selvfølgelig krevde sin forfatter/skribent å skrive kort og poengtert.
Ett om hvorvidt det fremdeles var slik
at en kritiker kunne make or break en bok?
Det kunne de (eh vi) visstnok ikke. De eneste kritikerne med makt var teaterkritikerne. Og den aller beste anbefalingen en bok kunne få var fra din beste venninne - iflg. Erica Wagner. Hun sa også at i sitt eget forfatterskap var henne høyeste ønske å få leserne til å føle sterkt, og at det samme gjaldt for kritikken - og hvis bestevenninna sa - les denne - leste hun - leste alle.
, og see, der har du bloggeren, meg - alles beste online venninne
, du leste vel Catch22, når jeg sa du burde...kanskje leste du den uten at du visste jeg sa du burde, kanskje er du ikke klar over at hvis du lest Catch mellom 2010 og 2013 er det fordi jeg lekte i underbevisstheten din.
Color me powerful, akkurat som de lot som i Trondheim
All makt til bokbloggerne, mhuaha, den debatten får du referert hos Lattermild.
, eller på facebook hvis du er medlem i bokblogggruppa.
Som elegant bringer meg til neste punkt.
, som handler om facebook og de lukkede diskusjoner.
Ikke som Ibsen og Brandes som kranglet så fillene føyk i avisene, men på facebook i lukkede grupper, der deltakelse er basert på medlemskap eller hvem du er venner med.
Iflg. Hoem pågår det nå blant annet en spennende og intens diskusjon om Marit Christensens biografi Moren, der mange kjente kulturpersonligheter og forfattere forsvarer Christensen og taler media midt imot. Men det er et ingen som vet mm man er venner med such and such. Og da er plutselig det demokratiske nettsamfunnet ikke så all inclusive likevel og pendelen svinger tilbake til elitisk og innenfor - og almuen - utenfor.
, og hvis jeg skal være dystopisk - og late som jeg er like smart som Erica Wagner
, er jo det rett og slett en katastrofe, men siden jeg holder meg til debattens hovedstemning som gjentakende hevdet å være ikke-dystopisk, noe som burde få de aller mest observantes bjeller til å ringle mistenkelig,
setter jeg skylappene på og oppsummerer enkelt og greit med at hele panelet var skjønt enig om at litteraturen har aldri stått sterkere, mer variert og på flere plattformer
, selv om media til stadighet prøver å ødelegge med pengesug og bestselgere og den moderne verden av lett underholdning, realitysug og terningkast har gjort oss late.
Og norske journalister og kritikere
har fremdeles ingen oversikt over bokbloggerne.
Til slutt et boktips fra fabelaktige Boyd Tonkin, som jeg kunne hørt på i timesvis,
- You are not a gadget - Jaron Lanier
, en digitalpioner som forutså hvordan digitale media ville forandre
, the live, universe and everything - -
Og mens jeg er igang, for egen regning:
Bokelskerinnens innlegg om forlagenes overdreven fokus på bestselgerne
Og Frode Hemlich Pedersen om Litteraturkritikk før og nå
, et forsvar for den negative, frekke og uærbødige kritikken
, som jeg mener alle bokbloggere burde lese.
Det er alt jeg husker og fredagen for meg
, skulle det dukke opp mer havner det i kommentarfeltet.
Noe å tilføye?
Takk og takk for et fabelaktig og ærlig blogginnlegg.
SvarSlettVærsegod!, og siden jeg fremdeles er amatør tar jeg redigeringen i morgen -)
Slett, kom forresten på:
Hoem nevnte at han hadde lest en rekke blogger som ikke likte Vigdis Hjorth, og påstod at hun både for oppskrytt og kjedelig. Hvem er disse bloggene. Hvem. For har jeg gått glipp av dette må jeg dementere hele innlegget og innse at det er jeg som mangler oversikten.
(ærlig er my middlename, etter Ingalill og alle de andre -)
Eg misliker Vigdis Hjorth og synest ho er oppskrytt. Ikkje kjedeleg, men full av stereotypiar. Men eg trur ikkje eg har blogga om henne.
SlettHva var det jeg nettopp sa. Rystende og Indeed. Dette kommentarfeltet er fullt av brutuser.
SlettNå skal eg ikkje skryte på meg at eg har lese for mykje av henne, men eg har lese den boka med ho akademikardama som blir forelska i ein håndverkar og går gjennom side opp og side ned om kor vidt ei dame kan ha eit forhold til ein mann som har lågare status enn henne i den sosiokulturelle og intellektuelle hierarkiet. Ærleg talt! Den romanen ville ikkje blitt skriven med omvendte kjønnsrollestereotypiar.
SlettEg likte Jørgen+Anne, då. Som 11-åring skreiv eg til og med falske kjærleiksbrev i beste Vigdis Hjorth-stil. Så heilt brutus er eg ikkje.
Men, Bjørg, han var bilselger, ikke håndverker. Han hun klaget og bært seg slik over en snekker skulle jeg gitt deg rett, som det er kan jeg bare konkludere med, a) du har aldri vært full nok og b) du har aldri vært full nok.
Slett( og c), mannen din kan kommereglene -)
All nekting blir sensurert!
Ok, eg kjenner meg litt avslørt med tanke på at mannen min er betre i kommaregler enn eg. Men eg har vore full nok, eg har bare ikkje lese Vigdis Hjorth medan eg har vore full, det er kanskje der probelemet ligg? Bilselgjar? Eg syntet å hugse at han var bilmekanikar. Jaja, poenget står fast.
SlettDu er bare ikke sann. Hva ER det med deg og snekkere? Jeg har både vært full nok og full nok og kan kommaregler, men liker fremdeles ikke verken Vigdis eller snekkere.
SlettMen viss Vigdis må lesast i fylla, er ho vel neppe ein spesielt god forfattar?
SlettSom opposisjon
Slett, undrer det meg at you two, med hang til skjeggete, korrekt tegnsettende akademikermenn, undrer dere over Louises indre kamp og motstand mot ubeleste bilselgere?
Jeg undrer meg ikke over Louises indre kamp, jeg ville selv bare ikke ha klart å knytte den til status. Mer til "hva i all verden skal vi snakke om når han ikke snekrer?" (Akademikerskolen har ødelagt min evne til å snakke om ikke-akademiske temaer i mer enn fem minutter av gangen.)
SlettMan blir aldri ferdig med å snekre, man har kun sporadiske pauser, der verandaen, bokhylla og palasset kan beundres. Og snakking?
SlettFaller palasset i smak er det festninger, gruver og hornbrusk som gjelder. Eller ev. Lysistrata, hvis tårnet er skjevt.
, forresten tror jeg ikke Louise knytter det til status heller, under sliter bare med å forstå hvordan hun kunne falle for en mann hun har ingenting til felles med. Også skjemmes hun over seg selv og egen snobbethet.
Slett, ok litt staus da,
Hei og takk for sist! Det var koselig å se deg igjen.
SvarSlettDette var en god gjennomgang av seminaret, jeg synes du har fått med det meste. Jeg er helt enig i din vurdering av de utenlandske versus de norske paneldeltakerne. De førstnevnte var mye mer åpne og reflekterte rundt ulike typer medier.
Ønsker deg en fin søndagskveld. Narnia hilser til katter og hund ;-)
Takk det samme, og godt at du opplevelsen var den samme, det flytter seansen 1 cm bort fra ren subjektivitet.
SlettJeg klarer ikke å forstå hvorfor noen som ikke leser norske (eller utenlandske?) bokblogger kan få lov til å sitte i et panel for å diskutere bokblogging. Hva er vitsen? Utsagnet til Garpestad om at vi KUN skriver om bestselgere avslører hvor lite hun vet om hva vi egentlig driver med.
SvarSlettEr det noe bokbloggerne er flinke til så er det nettopp å kaste lys over smalere litteratur. Vi leser bøker fra 1001-listen, vi leser Bookernominerte, nominerte til Nordisk Råds Litteraturpris og Nobelprisvinnere. Vi skriver lidenskapelige innlegg om favoritter ingen andre har hørt om og får andre bokbloggere - og helt sikkert noen lesere - til å kaste seg over dem. Og nå skal bokbloggnorge dele ut pris. Også her vil jeg tro at ukjente perler kan få en del oppmerksomhet.
Jeg håper noen med bedre oversikt over bokbloggsfæren i Norge vil delta i slike debatter i fremtiden.
Enig! På neste bokbloggtreff velger vi en håndfull kandidater som vi sender rundt til alle debatter, seminar og fester som bare er perifert linket til bokblogg. Frivillighet eller tvangsverv -)
SlettTusen takk fra provinsens ytterste forblåste knagg (eller - fjordmunning!) For oss som ikke bor i Norges litterære navle så var det et opplysende og fantastisk bra innlegg fra innenfor Litteraturhusets vegger. Usedvanlig kjekt å bli oppdatert på hva som beveger seg der over, og jeg er 100% overbevist over at å lese innlegget ditt var mye morsommere enn hele debatten! Thx! -)
SvarSlettDu skulle vært der, nå som du vandrer rundt i akademias høyborg og knapt har tid til å lese sci-fi lenger hadde dette vært en energiinnsprøyting.
SlettDet handlert jo strengt talt mer om litteraturkritikk enn bokblogging og det var svært interessant og høre hvor enige de egentlig var, til tross for bakgrunn og nasjonalitet, selv om det virket som om åpenhenten var større blant gjestene - når jeg tenker meg om kom det meste av denne skepsisen fra salen - ikke panelet. (journalister/kritikere).
Slike energiinnsprøytninger takker jeg ikke nei til, det blir bare noe dyrt å pendle med fly fram og tilbake for disse kveldsmøtene... Kanskje jeg må finne meg en ny og uhorvelig rik mann, fortrinnsvis med privatjet? Når det er sagt så leser jeg nå sci-fi igjen. Neal Stephenson's SnowCrash dekker ifølge wikipedia "history, linguistics, anthropology, archaeology, religion, computer science, politics, cryptography, memetics, and philosophy." Energiinnsprøytning for sure - endelig! Jeg har pløyd semesterets bøker så nær som én - Jimmen (lyrikk) av Rimbereid. Den er kort og kjapplest. Sci-fi abstinensene blir nå behandlet for en kort stund -)
SlettInteressant å høre hva som beveger seg på litteraturkritikk fronten også. Jeg føler meg temmelig "uttafor" hele sfæren for tiden. Tiden strekker ikke til!
Du kommer til å gå strålende på disse eksamenene at senorene vil synge, servere småkaker og bygge en stavangerfløy i ditt navn. Det er selvfølgelig bare rett og rimelig at du sender æren videre til dine bloggkollegaer.
SlettJeg gleder meg. Og gleder meg til du er tilbake i full skrift. Sammen skal vi gjøre Vigdis til dronning!
- eller sagt med andre ord
, nå er det på tide du lesr Tredje Person Entall.
(ble helt svimmel av disse sci-fi termene)
Det er mye å ta tak i her, men aller viktigst å understreke er: Man redigerer da ikke på en søndag. Noe skal dessuten bokbloggkritikere ha å henge seg opp i, når alt annet de tenker og tror og synser og føler om bokblogging faller på steingrunn. De kommer til å gå i spinn av kommaene dine.
SvarSlettInteressant at Norheim ikke forstår at det går an å skrive om bøker når man har fri. Man leser bøker på fritiden, men å skrive om bøker, nei, det må man ha betalt for å gjøre, ellers går det ikke opp.
Eller hobby og hobby, fru Blom. Man har da inngått sine forpliktelser overfor allmennheten til å dokumentere hva man leser og ikke leser, hvilke lister man følger og ikke følger, og hvor mange bøker og prisvinnere vi har igjen å lese før vi dør, mett av dage. For ikke å snakke om alle lesetørkene og skrivesperrene.
Artigst: Garpestad jobber i Cappelen Damm, DET norske forlaget som utgir alle sine gode og smale og fine bøker i smug mens de utad skriker og skråler om Luremus og alt annet de vil selge folket, og Gørvell som blir snurt og fornærmet når Ellefsen er ute med kjeft om kosebøkene deres, og så er det liksom VI som fokuserer på bestselgere? Selvinnsikt, por favor? Jeg tror det ligger en nydelig ironi oppi alt dette her, men jeg er for trøtt til å formulere den. Det var noe med steiner og glasshus.
Men det ser ut til at hun har forvekslet Twitter og blogg, og ikke vet at bokbloggere sjelden bruker Twitter, men tror at hun er godt oppdatert på blogg fordi hun er godt oppdatert på Twitter. Leksjon én i sosiale medier (pensjonistversjonen): Twitter, Facebook og blogg er ikke det samme.
Hva er vel poenget med å henge på steder der man har maks 140 tegn til rådighet, når man kan ha rene bokstavorgier på blogg? Alfabetgjerrighet er en meningsløs gjerrighet. Vel vel. Vi får bare håpe at alle de profesjonelle litteraturmenneskene som har uttalt seg om bokblogging thus far in history er en tanke mer grundig i sine vanlige jobber. Enten de har relevant utdanning eller ei.
Du har Catch 22, men ikke glem Vigdis! Og biografiene dine. Jeg krever æren for deler av Woolf-bølgen, Atwood og Tolstoj. Labben får Claudel og Ishiguro. Rose-Marie får Stefan Zweig. Clementine gjør rent Booker-bord og alt annet som er verdt å lese i den engelskspråklige verden. Og hvor hadde vi vel vært uten alt Karin drar i hus av bøker hun finner gudene vet hvor?
(Jeg har på følelsen av at jeg har bidratt med noen kommentarer rundt omkring om at Vigdis-boken jeg har lest, var kjedelig. Jeg har forsøkt å gjøre det godt igjen ved å si opptil flere ganger at hun er morsom på ordentlig, og lover at jeg skal lese om alkismora og posthornet før jeg sier noe mer. Still friends?)
Ælsk@Artigst
SlettDen pakten vi dedikerte har tegnet med almuen og side, depresjon, vegring, tørke og listekryssing, får djevelen til å fylle oseaner med krokodilletårer. Hobby, min stump. Jeg har også bidratt til Vormaflom etter jeg innså, jmf, Heimlich Pedersen at vil man drive med ordentlig kritikk, blir man en uglesett, ensom og foraktet sjel. Litteraturkritikere med sosial godt omdømme har mislyktes. Det slikt man trøster seg med nederst i dalen når postkassa er tom for fest og julefyll.
SlettOg du har selvfølgelig rett, om steiner, glasshus, luremus og twitter. Noen av også liker også (pensjonistversjon it is) og begrense vår bruk av sosiale media og blir gammelkjerringsnurt bare ved tanken på at twitter skal være kunstens høyborg. Er du ikke der er du ikke her?
Når det gjelder Vigdis har heller ikke jeg vært like begeistret for alle bøkene jeg har omtalt, men noe storm av negativitet hennes vei har jeg ikke pisket opp. Og din jobb har vel vært mer å stikke en fornuftens finger inn i min heltinnedyrkelse. Disse bloggerne Hoem snakker om bedrev en helt annen sport
, hvor er de? Gjemt seg for mine Pauli ord?
Hvis det likevel er det du står vårt online bestevinneship i fare, mm du umiddelbart sender meg mer Vigdissladder gjennom lukkede og hemmelige kanaler.
(, og ingen vet hvor Karin finner bøkene sine)
Takk for en klok oppsummering av møtet. Kunne selvfølgelig ønske å ha vært der, men hadde nok hisset meg opp. (Ser den med brillene og blomsten) Du ga meg følelsen av å ha vært der. Det sier mye om hvordan du skriver - takk igjen!
SvarSlettVil alle med firkantede svarte nerdebriller
Slett, please stand up. Jeg følte meg virkelig i rett selskap, i rett rom, til tross for at jeg hadde lagt igjen brillene hjemme og ingen visste at jeg så ut akkurat som dem. Alt er best under radaren.
Takk for adjektivet klok'
, det tror jeg må være første gang, så nå er dagen min allerede lysere..
Æ ææææææææææælske innjlægge ditt!
SvarSlettNoe slikt. er det innafor? Noe jeg derimot ikke elsker fra nå og inn i evigheten er debattens bokbloggeralibi - host og hark - som er for opptatt med å innynde seg hos bokfiffen til å ta i den menige bokblogger med ildtang. Illusjonen om en viss interesse og samhørighet smalt i bakken like hardt som jeg deiser ned på isen vinterstid. Fornærmet, forbannet og særdeles ydmyket. Defriend både på Twitter (er det andre enn wannabes som bruker det ænywæy?) og Instagræm straks og umiddelbart. Makan!
- Ellers dypt imponert over at dere turte å rekke opp hånda i et sådant celebert selskap og gi dere til kjenne. Bokbloggere, ass!
(På streken!
Slett, du må nok lengre nord enn min opprinnelse for å bruke så mange æææ-er i elske. Eillsske ville ha bulls eye og langt innafor.)
Jeg blir så glad når du sier at twitter er wannabe og utenfor, for her sitter jeg og vurderer alvorlig om dette er noe jeg i bloggens interesse bør kaste meg utpå, for i det hele tatt og vite hva som foregår i verden.
Bjørg og Elisabeth var modige og håndsopprekkende. Jeg turte ikke tenke tanken engang og er bare tøff bak tastaturet.
Hærregud, jænte, du e nå velj trønder!?
Slett- Men gi meg nå honnør for stavelsen av innjlægge, da i det minste.
Innjnlegge, man er da ikke fra svarteste nordtrønderskongen eller!!
Slett(i byen snakker man pent)
Bare sånn at det ikke forsvinner i all vreden over mislykket bokblogg(re)presentasjon: Frode Hemlich Pedersens foredrag om litteraturkritikk må leses! Meget relevant for bokbloggere også, enten man definerer seg som kvalifisert personell eller glad amatør. Så skal jeg se om jeg ikke får sneket inn noen flere filosofisk-estetiske spekulasjoner i innleggene mine.
SvarSlettSpesielt relevant for bokbloggere med tanke på en av de nylige diskusjonene, hvem skriver vi for - forfatteren eller leseren?
SlettGleder meg til både estetikk og filosofi, gjerne både upassende og utidig plassert -)
Fantastisk innlegg! Synd jeg ikke fikk vært der. Stusser som vanlig over de mange pussige (og udokumenterte...) påstandene rundt bokblogging som kommer til overflaten under slike debatter.
SvarSlettYes, hadde de bare vært litt bedre informert, bare litt, kunne de med en enkel setning eller to, avblåst krisa og jeg kunne fått mer tid til å konsentrere meg om hva symposiumet virkelig handlet om. Litteraturkritikk i ulike medier
Slett, og hvorvidt jeg må spise sure epler og begynne å twitre.
(ikke Karin heller, de bare dukker opp av seg selv)
SvarSlettHar ventet og lengtet på en rapport fra fredagen, dypt skuffet over at ingen sprang hjem og hev seg over pcen med en gang, men når det først kommer så er det jo verd å vente på da:-)
Overrasker meg ikke at de har kommet lengre der ute i den store verden, i Norge høres det av og til ut som det skal være et valg - bloggere eller kritikere. Jeg har hørt de kan fint utfylle hverandre og at de ikke er noen motsetninger.
Og kremt, om jeg hadde nevnt Vigdis i en kommentar i et innlegg er det mulig det ikke er med positive fortegn altså.
Jeg håper jo fremdeles at noen kommer med et ekte referat, med sitater og objektive detaljer, for mye klokt og vittig ble sagt og det er jo alltid greit med flere synsvinkler.
SlettI den store verden ser det ut til at de har kommet lenger og at det faktisk er fredelig sameksistens, ihvertfall hørtes det slik ut fra gjestepanelet. Her til lands derimot....
Motsetningen er heller ikke så mye blogger-kritiker, som proff versus amatør.
OG DU, BRUTUS,
, er det du som er anti-vigdis bloggen?, lederen i anti-vigdis bevegelsen? if so kan du ivhertfall glede deg over at Knut Hoem har lest hver ord -)
Altså, før det blir oppstandelse og værre som er, jeg har aldri skrevet om Vigdis på min blogg altså, men om jeg hadde kommentert et innlegg om Vigdis, helt hypotetisk på din blogg feks, så hadde jeg kanskje ikke vært bare positiv. Så kanskje det er din blogg han leser? Dog, på den andre siden, jeg leser jo kun bestselgere så det kan jo være min;-)
SlettPS- ekte referat er oppskrytt:-)
SlettHehe - og amen.
Slett, det kan ikke være min for jeg sensurer alt uflatterende om vigdis.
Er eg sensurert!? Sjokk og vantru!
SlettJa, her er det bare kosekommentarer som slipper gjennom! Hatsk hevngjerrighet fra skjeggemenn går rett i filteret!
SlettPå vegne av en av de som var der og som hørte foredragene, bil jeg bare si at dette var mye morsommere enn samtlige foredragsholdere, enten de var fra Danmark, England, eller hentet inn i siste liten fra øverste etasje i Litteraturhuset.
SvarSlettJeg blir rett og slett ALLTID i godt humør når jeg leser dine skarpe og kvikke innlegg. Sukk! It's perfect.
Ganske interessant den konflikten mellom journalisten som alltid forsøker å søke opp "the good story" og litteraturkritikeren som vil fremme god litteratur som kom opp på symposiet. Jeg har vel ikke tenkt så konkret på det krysningspunktet før -- og det er et tankekors som vi bloggere også kan ta inn over oss, for vi blogger ofte om begge deler.
Tonkin var super, og jeg har spent tittet i spalten hans i "The Indie" om han har kommentert besøket i Oslo. Han kunne jo han nevnt den uvanlig oppegående gjengen på hele 2. rad? Jeg skal følge med i spalten hele uken!
hehe, til den strenge gjengen på andre rad,
Slett- den gode historien kontra litterær kvalitet er som du sier noe å tenke på, det var jo egentlig bare flaks at den danske Hassan diktsamling visste seg å være god, hvis den nå egentlig er det, kanskje det var det eneste alibiet etter all forhåndshypen? Som med Knausgård, der det til slutt nesten var umulig å vite hva som var hva.
Tonkin vant hele panelet!
(og takk for alle fine ord -)
Akkurat det har eg òg bite meg merke i, Clementine. Altså, ikkje bare den oppegåande gjengen på (mesteparten av) andre rad (for du meinte vel ikkje å inkludere NRK her?), men dette med den journalistiske jakta på god story over god litteratur. Erica Wagner var jo òg inne på det, med denne boka ho hadde hypa fram for ti år sidan, som ho neppe hadde klart å hype fram i dagens litterære klima, nettopp fordi det "bare" var god litteratur. Eg synest desse problemstillingane er både relevante og interessante. På mange måtar skulle eg ønske denne delen av diskusjonen, med fokus på journalistisk "story" i form av forfattaren si rolle som talkshow-gjest og intervjuobjekt, knytta opp mot underhaldningslitteratur og konsumorientering i bokbransjen hadde blitt løfta endå litt meir fram. Dette var velrkeleg interessant. Og eg har bestilt Yahya Hassan nå. Eg gleder meg veldig til å sjå nærmare på denne boka.
SlettNei, tenkte ikke akkurat på NRKs utsendte ;-)
SlettDet er et interessant tema, og jeg vet at mange "store" internasjonale forfattere faktisk bruker samme PR-firma som rockestjerner og fotballstjerner. Proffe "image" skapere. Så forfatterens rolle som internasjonal underholder, talkshow-gjest og intervjuobjekt blir bare større. Det er en fortvilende konsumorientering som du sier, og forflating. Og hva skal motvekten til den trenden bestå av? Så ble det litt dystopi her, likevel! Jeg gleder meg ellers til å høre hva du syns om Hassan.
Ja, det er veldig interessant. Og eg lurer framleis på om det er ei marknadsstyrt eller ei lesarstyrt utvikling. Gitte Balling skreiv i Ph.D-avhandlinga si for nokre år sidan at biblioteka har gått frå å vere dannelsesintstiusjonar til formidlarar av underhaldning. Og eg trur bare denne tendensen har blitt endå sterkare dei siste åra. Det er noko dystiopisk over det at det er forfattaren som blir merkevaren og ikkje boka.
SlettSiden jeg i innlegget lot som jeg var like smart som Wagner er det bare rettferdig at jeg nå tar en Tonkin og siterer fra fortida, da de også hadde hjul og sirkus.
SlettMin gode venninne Cora sa i 1939:
- - Det er en besynderlig norsk foreteelse som består i at forfatteren, foruten å skrive så godt han kan, også skal opptre utenfor teltet, demonstrere sin person og kommentere sig selv. Det samme gjør akrobaer, slangemennesker, sterke menn og klovner. -
Hun skrev et helt brev om emne, reklame, julesalg og pengejag, hunburde sittet i panelet.
1939 - tenk det. Så egentlig har dette kanskje alltid eksistert, at forfatteren skal opptre. Bare at det nå er så mye tydeligere siden vi har et mer globalt marked? - men at det egentlig alltid har ligget i forfatterens sfære? Man tillegger jo alltid forfattere flere egenskaper enn de fortjener. På mange felt. For eks Arthur and George, av Julian Barnes, er en helt vidunderlig bok om hvordan forfatteren av Sherlock Holmes, Arthur Conan Doyle, så ofte opplever å bli betraktet som en detektiv selv, og faktisk til slutt hjelper en indisk advokat som er blitt uskyldig dømt. Kanskje alt disse uklare skillelinjer mellom virkelighet og den fiktive verden har sitt utspring fra når forfattere opprinnelig var muntlige fortellere, og at fortellerkunsten innebar å underholde, trollbinde publikum? Forteller og underholder var en side av samme sak?
Slett..ehh, mente vel TO sider av samme sak ;-)
SlettDet er jo slike forfattere vi også vil ha, de som underholder og trollbinder. Cora skriver forresten også i samme brev om denne besettende trangen lesere/folk har til å blande hennes liv og virkelighet inn i tekstene, noe hun selvfølgelig mener er en uting.
SlettOgså en av dagens debatter og så vidt nevnt i debatten - at det ikke lenger er nok å bare finne på en historie.
Eg som heile tida har tenkt at dette var eit 2000-talsfenomen. Eg må revidere verkelegheitsforståinga mi.
SlettSom sagt Cora burde sittet i panelet.
SlettJeg fant ikke noe link til brevet på nett, men du finner det i Om seg selv biografien, og et bittelite utdrag i omtalen min.
http://moshonista.blogspot.no/2013/08/biografisirkelen-2-skribenter.html
Den boka har eg jo. Eg har til og med lese ho, men nå kjenner eg at eg må lese ho ein gong til, for dette la eg ikkje merke til.
SlettTusen takk for det herlige referatet! Så flott at bokbloggerne var så godt representert og at dere var kritiske! Jeg har notert meg at vi nå kan vente lister i hvert eneste blogginnlegg fra din side?
SvarSlettJa, jøss, listemanien har ankommet the building, det hjalp jo ikke med kjønnsorganer og lakk, så da prøver vi med julegaver istedet.
SlettAle bokbloggerne hadde spisse blyanter -)
Nå har eg humra meg gjennom både innlegget og kommentarfeltet, Ingalill! Eg kjenner eg liker den pennen din! Og eg er einig i det meste av det du skriv, men eg opplevde Hoem som meir sympatisk og vennleg innstilt overfor bloggarar enn deg.
SvarSlettEg noterte meg og forskjellen i haldningar mellom dei britiske og dei skandinaviske kritikarane (vil eg seie). Og bagatelliseringa av utdanning var nesten komisk, etter den sterke vektlegginga av redaktøren si rolle. Eg synest det er påfallande kor stor grad kritikken av bloggarane har rot i den etablerte og tradisjonelle kritikken, istadenfor å sjå på kva det er bloggarane faktisk bidrar med, i form av å utvide den offentlege samtalen om litteratur. Eg kjenner det gjer meg litt rysta, innimellom.
Takk for fint referat. Eg kjenner eg liker deg veldig godt, når du spisser den ironiske pennen din!
Ah, for en hyggelig kommentar.
Slett(Nå følte jeg meg både flink og smart -)
Ang. Hoem er du sikkert bare svak for menn med skjegg, en vanlig skavank hos de som var i feil alder både på 70 og 90-tallet. I rettferdighetens navn sa selvfølgelig også dansken det samme. Et forum med smarte, kløktige utdannede unge mennesker som kun drømte om å bli plukket opp av de etablerte.
Det mer jeg tenker på det det mer nedlatende høres det ut.
Rystende indeed!
Jo, eg ser at det kan framstå som arrogant. Men eg trur ikkje det var det (skjegg eller ikkje skjegg!), eg trur det var eit vennlegsinna råd med utgangspunkt i eiga karrieretenking og eigne ambisjonar. Eg trur gjerne mediefolk som har jobba ganske hardt for å komme seg dit dei er, ikkje skjønner at ikkje alle andre har same ambisjonane. Og gitt at du hadde dei same ambisjonane som Hoem og Rothstein, ville Hoem sitt innspel framstått som velmeint og ikkje arrogant. Det som gjer at dei framstår som arrogante, er jo at dei ikkje ser at blogging har eigenverdi.
SlettMen det er nettopp det som er rystende at de ikke ser blogg som egenverdi. Jeg har ingenting imot the establishment og hadde de troppet opp på trammen med pengesekk og karrieretilbud er det godt mulig jeg hadde vurdert det. Kanskje. Det provoserer meg likevel at slikt blir tatt for gitt.
SlettEg hadde garantert vurdert det. Pengar må ein tross alt ha! Og ja, eg er einig i at det blir tatt for gitt. Men eg ser det ikkje som eit uttrykk for arroganse, eg ser det snarare som eit uttrykk for manglande forståing av kva blogging er. Og det må vi nesten ta ansvar for å vise dei.
SlettEr det særs kranglete av meg og til nød gå med på at du kanskje har rett men at Hoem likevel var nedlatende?
SlettI min sjenerøsitet skal eg la deg få lov til å gå med på at eg har rett. Be my guest! Eg opplevde han ikkje som nedlatande. Eg opplevde Rothstein som nedlatande.
SlettAh, hvorfor var jeg ikke der på fredag? Så kunne jeg ha sagt nøyaktig hvem av dem som var nedlatende og ikke, og fått en slutt på diskusjonen. Eventuelt konstatert at verken Rothstein eller Hoem var nedlatende, mens Garpestad og Wagner derimot... (megetsigende blikk) og så hadde forvirringen vært total.
SlettGarpestad, ja. Wagner, nei, ho er såpass stor at ho skal få lov til å sjå ned på bloggarar. Og både ho og Tonkin var meir nyanserte.
SlettHar du sluttet å høre etter når sjarmerende menn med skjegg snakker, bare fordi de er sjarmerende menn med skjegg? Med mindre Hoem stod bak hva-det-nå-enn-var-som-skjedde på bakrommet i oppgang 3B den gangen du var langt mer mottakelig for sjarm og skjegg, er det i overkant strengt å rette baker for smed her. Jeg merker at jeg blir litt bekymret, for det høres ut som du stoler mer på glattbarberte menn uten sjarm? Som George W. Bush, Goebbels og Jean Claude van Damme. Mvh bekymret leser.
SvarSlettEr man sjarmerende er det ingen grunn til å ha skjegg - selvfølgelig med mindre testosteronet tok helt overhånd mens du stod der å snekret og høvelen var utenfor rekkevidde.
Slett(The nasty in the bakrom)
I mørket er alle akademikere skjeggiser og alle skjeggiser grå - eller noe slikt, ihvertfall er det umulig for meg å hverken fastslå eller benekte Hoems tilstedeværelse i oppgang 3B.
(jeg er sjokkert over at du ikke også brakte inn Hitler. Bush du lizzzmm -))
Du og dine onde hint om snekring. Talk to the hand, sier jeg bare.
SlettI hele ettermiddag har jeg prøvd å komme på én eneste akademiker jeg kjenner som er både a) glattbarbert, og b) sjarmerende, og jeg kom ikke på noen. Ikke en eneste. Alle sjarmerende akademikere jeg kjenner, har skjegg.
Så da må jeg nesten spørre: Hadde Rothstein skjegg? Ettersom han mangler utdanning, mener jeg. Jeg aner et mønster her. Og jeg er nesten helt sikker på at han nevnte i løpet av debatten at han alltid barberer seg før han snekrer.
Takk for at du byr på deg selv med dine (vage) bakromsmemoarer. Jeg ser fram til å lese selvbiografien din!
Og: Hitler hadde bart.
Eller var det Tonkin som manglet skjegg? Eller utdanning? Jeg henger ikke med lenger. Det eneste jeg vet, er at Vigdis-sensuren din er slapp.
SlettOg at Hitler hadde bart.
Slett(måtte bare gni det inn som hevn for all snekringen)
Det var god antydning til skjeggvekst hos Rothstein også, ja :-). Veltrimmet skygge, svært lite rufsete. Jeg er stor skjeggentusiast, for øvrig.
SlettTakk for den Silje, bra at du minner oss på at utdannelse og facial hårvekst ikke henger sammen. Skjeggeentusiasmen blir selvfølgelig sensurert slikt kan man ikke ha stående.
SlettOg Hitler hadde ikke BART, han hadde en Hitlerbart, det er noe helt annet.
Utover det: Hyggelig med female bonding i kommentarfeltet over! Hvis vi bonder enda litt mer, kan vi ta over verden. Mvh Norges fremtidige litteraturminister.
SvarSlettKan eg få bli rådgivaren din?
SlettI object. Kan ikke ha et litteraturstyret av vigdismotstandere. Opposisjonen er herved dannet!
SlettEg trur du gjer deg godt i oposisjon, Ingalill! (Sa ho, som akkurat hadde posta fire eller fem kommentarar i same kommentarfeltet).
SlettHvorfor diskuterer vi tre steder samtidig, egentlig? På den måten kommer vi jo aldri til å skjønne at vi for lengst har mistet tråden. Rådgiver? Opposisjon? Vigdis? Jeg forstår ikke hva dere snakker om. Var ikke temaet kulturkjerringer? Jeg liker dem ikke, jeg.
SlettDu skal bli litteraturminister, eg skal bli rådgivaren din og Ingalill skal forsvare Vigdis i opposisjon. Kva er vanskeleg med det?
SlettMed mindre establishmentet finner oss først, in which case, vi tar pengene, skjeggemannen og ler hele veien til debattpanelet.
SlettDet var selvfølgelig bare tull - glemte for et øyeblikk at opposisjonens rolle er å være imot alt. So, OBJECTION. OVERRULED
, som min yngre slektning sa det vi ble hanket inn for bakromsfyllebråk i oppgang 3B og hun hadde sett Lov og Rett (i LA).