Jordmora (2013)
- Katja Kettu
Oversatt fra finsk av: Turid Farbregd
Originaltittel: Kätilö (2011)
- Jeg så inn i den åpningen kvelden hadde etterlatt. Med panna mot den kjølige vindusruta ba jeg: Min Gud den mannen vil jeg ha. Gud hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.-
Boka skulle vært tilbake til biblioteket igår. Folk står i kø og jeg er lei av å betale purregebyr. Så jeg rabler ned tilfedlige sitater. Noe som viser råheten i språket, gufset fra ishavet og den mørke gestaposkyen. Men ensomme sitater blir så tafatte. Krafta ligger i helheten. Innpust!
Utpust!
Jeg leste den ut i natt. Halve boka i et sveip og plutselig skjønte jeg alt jeg sleit med de første 50 sidene. Hvem dødemannen var. Hvordan jeg skulle ordne kronologielementene. Den naturlige rekkefølgen.
Hvem som var på lag med hvem.
, og nå må jeg skrive det ned i full fart, før boka leveres inn, mens den ryker fersk og jeg ennå husker følelsen den ga meg der jeg lå i mørket og leste på et øye. Det andre sov. Vilt og skjevt.
Villøye. Skjevøye. Jordmora.
Form og farge.
Det er verdenskrig, og aldri har jeg vært bedre informert med WW2s indre dynamikk
klarere for øyet, takk til Knausgård for det.
Boka er tredelt. Villøye. Johannes og Dødemannen, aka Brannfjes.
Villøye skriver brev/memoraer til Johannes. Brannfjes skriver brev til sin datter. Johannes forteller. Men de ulike delene er ikke begrenset til hver enkelts viten. Teksten vet alt, og det viser seg i etterkant at det er en overordnet forteller som doserer ut historien. Hvem skal jeg ikke avsløre.
Lapplandskrig (wiki)
1944 og sommer i Lappland. Til nå har det vært Finland og Tyskland mot Russland, men det er på hell. Finland sliter seg løs og går imot.
Det er på tide å velge side.
Villøye er jordmor med evner fra gud. Datter av en utstøtt kommunist. Utenfor. Hun forelsker seg hinsides i SS-Johannes med krigstraumer og narkoproblemer og følger etter han til fangeleiren. Først som sykesøster, deretter når krigen blusser opp mellom Finland og Tyskland, som fange. Tysk kjølig kalkulering i leiren, vold og vitenskapelig forsøk. Brutaliteten. Mangelen på menneskeverd. Samene. Russerne. Mennesker som forsøkskaniner. Svik og blod.
Boka målbinder, alt jeg kan er å ramse substantiver.
Katja har sitt eget språk. Rått og poetisk.
Begjær,
Jeg trodde det var en alminnelig kjærligheteshistorie, så alminnelig norddystert som det kan bli i krigstid, og i nord. Sex, krig og mørketid. Det jeg fikk var bedre. Intensitet. Hvaltenner. Fosterdrap.
Dødmannskiste. Og ei flaske med ormesprit
De ytre rammene er kjent verdenskrig. Tyskerne. Motstandsbevegelsen. De tenker strategi og tegner store linjer. Seieren. På innsida handler det bare om å overleve. Sider velges tilfeldig, etter hjertet eller hva som lønner seg der og da. Kjærligheten er sterkest
, og det er mye man er villig til å utsette seg selv og andre for
- for å få det og den man vil ha.
- Fräulein Schwester, hva gjør du?
- Ikke vær redd. Jeg vet hva som skal til -
Jeg sugde så lenge at blodet begynte å presse på under tåneglene og du skrek av smerte. Jeg holdt ikke opp. Jeg gikk over til å slikke fotbladene og hælene som luktet av salt, flintstein, gjennomvandrede verdenshjørner og fotsopp. Jeg fortsatte til det pulserte og sprengte under huden. Så pakket jeg deg inn i et reinsdyrskinn og sa du skulle ligge der mens jeg gjorde opp ild.-
Det er ikke sikkert jeg hadde lest den hvis ikke Solgunn hadde misjonert på bokbloggtreffet. Sjelden har jeg opplevd mer lidenskaplig bokformidling. Det var damp, gufs og is. En brennende organisk sammensmelting mellom bok og blogger. Å nekte ville være det samme som stampe ut midnattsol og krigens kvinneskjebner.
Hadde jeg mislikt ville jeg hoppet over omtalen
og servert løgn til bloggeren
Bastant!
Jeg elsker finsk litteratur.
Jeg elsker også at slutten var tilfredstillende og at etterordet, jeg nekter å kalle det epilog, var kort. Det finnes ikke happily ever after i fangeleir.
Hvordan det gikk med de to elskende til slutt får du google
Alt du får av meg er - mot alle odds gikk det bra med Lispet.
- På vårparten hadde Lispet begynt å ese ut og spiste sand og leireunder kaia i havna. Aune knep øynene sammen og påsto at jenta hadde framskreden tannråte og forstoppelse, og hun doktorerte lungesotten hennes med melbær og gurglevann av syreplanter. -
Jordmora hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere norske bloggere: Solgunn, Rose-Marie, og Monika
Know your writers tattos:
, og bare for å ha sagt det, alt du trenger å vite om Lapplandskrigen finner du bakerst i boka, dessverre husket jeg ikke det før jeg var ferdig. De første 50 sidene var derfor unødvendig forvirrende.
Hyyyyyyyyyyyyyl! Av glede fordi du likte og elsket og omfavnet, å, må nesten gråte litt. Nå drar jeg på fest. Må lese omtalen din en gang til når jeg kommer hjem. Åhh!
SvarSlettwow, det var kjapt - rakk ikke å redigere engang, muligens finner du en helt annen omtale når du kommer hjem -).
SlettGod fest! Du kommer vel på julebord?
Du er fremdeles den som har lært meg verdens mest nyttige partytricks, jeg klarer det bare altavin.
Heldigvis fant jeg ikke en annen omtale - eller anmeldelse, hehe, for denne her var jo helt perfekt. Julebordet blir uten meg i år. Har bare lyst til å være hjemme og kose meg med bøker og hunder og fine turer i lysløypa, tror jeg har fått dekket reiselysta mi for noen ÅR. Men man vet no aldri. Har ingen planer om noen turer ut av Finnmark i år. Skal bare til Karasjok - 20 mil og Øksfjord - 14 mil i november - og det får være nok. Men jeg vil jo egentlig drikke vin og skravle med deg - for det er jo høydepunkt. Alltid. Men julebord, nei, for herrejemini hvor jeg skulle ha kranglet med enkelte. Slemme. Bokbloggere. Ha! Jeg holder meg her. Nå skal jeg slutte å spamme kommentarfeltet ditt, og heller lese litt (om Finnmark selvfølgelig).
SlettKommentarspamming gjør meg glad, mm den er på engelsk eller består av for magne xyz-er.
SlettAt du ikke kommer på julebordet derimot gjør meg mindre glad - tenk for en diskusjon det kunne blitt - jeg skulle lent meg tilbake med trippeldose altavin i glasset og latt meg underholde helt til stengetid. Kun kastet inn en og annen fyrstikk hvis lidenskapen forlot ordvekslingen. Vi er alle slemmebokbloggere - du også -).
Jeg er bokbloggingens Mor Theresa. Eller noe sånt. Kanskje litt slem noen gang. Men det fortrenger jeg. Ja, jeg tenker på for en diskusjon det ville blitt og jeg blir utmattet bare av tanken. Og du og dine fyrstikker kunne virkelig å nøret opp - og det hadde sikkert endt med utmeldelse og nedlegging av bloggen min. Evig sletting eller noe sånt. Nei - best å holde seg nært til lavvoen, her er det bare nordlyset som blafrer.
SlettIkke altervin? :)
SvarSlettLikte omtalen din. Jeg har også fått boken i hus, men gruer meg litt hvis det er mange forvirrende fortellerstemmer. Dere, og flere er begeistret, så det blir sikkert jeg også :)
hehe - til altervin,
SlettDet som var mest forvirrende var at jeg visste så lite om Lappekrigen, så jeg skjønte ikke helt forholdet mellom tysk, finsk og russisk - og samene. Det kunne vært unngått med litt googling eller å slå opp bakerst i boka. Jeg visste jo at det stod der, hadde til og med blitt advart, men -- you know.... noen skal fikse alt selv...
Fortellerstemmene er ikke så forvirrende, det er hovedsaklig jordomora og johannes, med noen få kapitler fra dødemannen - som Solgunn påpekte i en annen kommentar, er det ikke meningen man skal skjønne hvem han er, før mot slutten av boka. Gled deg!
Må si jeg ble fengslet av omtalen din, er den noe for meg?
SvarSlettSiden jeg er autonom, autoritær og har kontroll over all anonym lesesmak, hevder jeg bestemt at den er for deg.
Slett(Hvis du mot formodning er morra mi som har glemt å logge inn, vil jeg advare mot urkraft. Det inneholder alt det krigsbøker pleier å inneholde men i mer kraftull og dyrisk språkdrakt. Men det takler du selvfølgelig.)
Finsk litteratur er det beste jeg vet, og Jordmora skal selvfølgelig leses. Jeg skaffet meg et eks på pressekonferansen og slipper å bekymre meg for gebyrer. Derfor leser jeg neste år, når jeg har som lesemål å lese mer finsk. Oksanen, Paasilinna, Hotakainen - og Jordmora. Det er sannsynligvis det smarteste lesemålet ever, og kommer til å gå av seg selv. Etter dette innlegget er jeg overbevist!
SvarSlett(nok en runde med opprenskende typoretting er utført og jeg har nå bestemt at jeg ALDRI skal lese igjennnom egne innlegg igjen - men leie meg en korrekturleser. Montro om det finnes slike som jobber frivillig, gladelig og gratis for bloggere?)
SlettJeg har bare lest ei bok av Hotakainene og det var en vakker kjærlighessak om en middelaldrende politimann og en like middelaldrende lovbryter-ske. Middelage is the new 30. MEN - du har glemt Pirjo. Du må aldri glemme Pirjo, til tross for at emnevalget foregår på andre tilsynelatende mindre mørke arenaer enn Oksanene - liker jeg henne faktisk bedre.
Det er så kjølig og ulmende.
Finsk er et inspirert lesemål.
Jeg håper du finner splitter nye, uoopdagete supertalenter, store og kanoniske i Finland, men som vi aldri har hørt om. Rett og slett travesty at det tar så lang tid å oversette. Jordmora feks - ser ut til å ha tatt 2år.
Jøje meg, skjønner at dette er en bok som må leses en gang. Men nå er det norsk litteratur og biografier som prioriteres, men jeg merker meg boken og din gode omtale. Solgunns omtale er også notert - så forventningene skrus opp mange hakk nå :)
SvarSlettDet gleder meg selvfølgelig at du prioriterer biografier. Har du valgt til desember? Filmstjerne, eller sufflør? Jordmora sniker du bare inn i mellom -)
SlettJeg har ikke valgt til desember enda, egentlig hadde jeg tenkte Kenneth Sivertsen, siden han døde på julaften, men så ble det kanskje litt for grotesk. Jeg skal prøve å finne en annen å lese :)
SlettHar du valgt?
:)
Jeg tenkte kanskje på Toralv Maurstad, vet nada om norsk teater, så det det blir nesten som skolebenken -). Har også lyst på den Oatesboka om Marily, Anne nevnte, men den er kanskje bedre å spare til en annen kategor.....
Slett