SIKKERT SOM BANKEN??

Anger (2009)
- Arnaldur Indriðason

Lydbok lest av: Ivar Nørve (2011)
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken
Originaltittel: Svörtuloft






Bok nr. 8 om politiet i Reykjavik.
Hva jeg synes om de 7 første.
Myren, Gravstille
Røsten, Vannet, Vinterbyen, Fjellet, Irrganger.

Erlendur er fremdeles på fjellet, men etter flere blunte - hvor-kan- han-nå-være-tlfs- fra datter Eva, kommer han nok tilbake i neste bok. Elinborg ble ikke nevnt med ord. Skulle hun også på ferie?
, greier ikke å huske noen slike hint fra Irrganger.

Plot?:
Sigurdur blir oppringt av en venn som trenger hjelp med en utpressingssak. Det er partnerbytte, mord - og finanskrise på Island. En kjenning fra Vinterbyen dukker også opp.

Helten denne ganger er altså politimann Sigurdur Oli. Erlendurs, småhovne sidekick. På det personlige planet sliter han med forholdet til sine skilte foreldre, og greier ikke avfinne seg med bruddet med Bergtora.

Anbefalt?
Sigurdur er ikke spesielt likandes, dog mer interessant i sin surmagete arroganse enn alminnelige Elinborg (nr.7)
Laber spenning og lettvint slutt.
& Erlendur bør innfinne seg i bok 9.

Men,
Har du som meg lyttet/lest deg gjennom de 7 foregående, er det ingen grunn til å avstå fra denne, kronlogi trumper kjedsomhet når det kommer til manisk serielesing. Skal du derimot bare lese ei Arnaldurbok i ditt liv kan du godt hoppe over.
Gravstille er fremdeles min favoritt
& Ivar Nørve leser like godt som alltid.

Anger hos tanum.no
Småskuffet blogger: Anita

Kjære Arnaldur:
Jeg skjønner at det er vanskelig å pønske ut hvordan Erlendur skal løse dette problemet med missing bror på fjellet. Det er jo gått som en rød tråd gjennom serien og faren for lettvintheter og feilskjær er everesty,
MEN, nå har det gått 4 år, og jeg er snart villig til å godta Erlendur i spenstige gladsprang ned fjellsiden, med knokler i sekken og fred i sinnet.
(selv om jeg håper du har mer fantasi enn som så.)

2 MND PÅ ISLAND.

Røsten, (Rôddin 2002)
Vannet, (Kleifarvatn 2004)
Vinterbyen, (Vetrarborgin 2005)
Fjellet, (Harðskafi 2007)
Irrganger, (Myrká 2008)
- Arnaldur Indriðason

Lydbøker lest av: Ivar Nørve
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken


 
Bok nr. 3-7 i politiserien fra Reykjavik.
Hva jeg synes om de første 2 bøkene. 
Story? Politimann Erlendur etterforsker:
Mord, konemishandling, pedofili, kald krig, barnestjerner, blind vold, greed, afterlife, hevn og rasisme.

5 lydbøker på rekke og rad. Nesten 2mnd på Island
2mnd i selskap med en middelaldrende, surt gammelmodig, oldschool politimann. Jobben, barna, kjærlighetslivet, kollegaene, barndommen og ikke minst
snowden som falt i fjor,
- dvs broren som forsvant på fjellet da de var barn - never to return
- tenke meg til hvor irritert Erlendur ville blitt over alt dette fremmedspråket.


Denne broren går som en rød tråd igjennom alle 7 bøkene og får stadig større plass. I Fjellet er det stort sett det eneste Erlendur tenker på og i Irrganger har han selv forsvunnet, sannsynligvis for å lete etter broderlevninger og overlater øvrig mord og etterforskning til kollega Elinborg.

Forsvinninger er ifølge Erlendur den mest typiske av islandske forbrytelser. Folk blir borte, foul play eller eget bryst - og ingen bryr seg. Helt naturlig. Det er kaldt, blåst, snø og fjell - og borte i mørket blir de. Noen ganger kommer de tilbake - som et skuldertrekk - døde, levende, men oftere forblir de borte.

I hver bok er det en slik forsvinning. I hovedplottet, eg. en lenge savnet person dukker opp død, men som oftest er det en bisak Erlendur besatt pusler med på egen hånd.
Hemmelige fritidssysler.













Jeg er fan!
Ivar Nørve er bedre enn noensinne. Det er kaldt, mørkt og skummelt på en langsom og halvdepressiv måte. Frysende politi, smålige mord, borte på fjellet, druknet i isvann. Reykjavik er verre enn RipperJacks London og landsbygdas gamle = deliveranceverdige.

Siste boka (nr.7), skiller seg ut ved at det er Elinborg som står i sentrum. Hun leder etterforskningen i Elendurs fravær, noe som gir boka mer lys og ungdom. Hun har tenåringsbarn, internettproblemer og familielogistikk. Så lenge det varer.
- litt usikker på om jeg likte denne tvisten. Følte jeg brukte unødvendig mye tid på å lure på hva Erlendur drev med der oppe på fjellet.


Iflg. Wiki er det kommet nok en bok Svörtuloft. Usikker på om denne boka hører til serien eller er frittstående. Oversettelsene ser så langt ut til å ligge 2år etter originalutgivelsene, så da burde den dukke opp på norsk iløpet av 2011.
- mm du leser islandsk. I wish.

Bøkene er lånt på biblioteket.



Favoritter? Gravstille og Røsten.
Sitat: Røsten.
- hun hadde på seg en fargerik strikkejakke som var kneppet foran -
Sagt om Valgerdur, på vei til å sjekke spyttprøver.

ANBEFALES!

EVIL KAN EVIL.

Myren (2000)
Gravstille (2001)
- Arnaldur Indriðason

Originaltitler: Mýrin & Grafarþögn
Lydbøker lest av: Ivar Nørve
Oversatt fra islandsk av:
Silje Beite Løken


Jeg har begynt på nok en ny krimserie. Islandsk denne gangen.
Litt ekstra piff med alle - dur navnene, Erlendur, Sigurdur osv, men hver gang jeg speiset litt ut, var det vanskelig å holde alle disse -durene fra hverandre.

Begge bøkene har vunnet Glassnøkkelen for beste krim.Krimpris for skandinaver.

Rammen:
Dette er altså bok 1 & 2 om politiet i Reykjavik, med Erlendur som sentral etterforsker og Sigurdur Ouli som sidekick. Erlendur er tungsindig og singel med en narkoman datter, fjern sønn og en rasende eks han ikke har sett på 20 år. Sigurdur er heldigere og sliter foreløpig kun med en samboer som tikker etter barn og giftermål.

Bøkene er lagt opp rundt politietterforskningen
og et nytt mord introduseres i hver bok.

Myren:
En drept gammel mann og bilde av en barnegrav oppdages i en kjeller. Sykdom, arv og voldtekter - men selv om historien i og for seg var ok, var det altfor mye snikende sykdommer for meg. Det går langsomt og jeg greide aldri bli engasjert.


Bok nr.2, Gravstille,
likte jeg mye bedre.
Ei lita jente oppdages gravende på en knokkel i et barneselskap. De finner 2 gamle lik og spørsmålet er selvfølgelig, hvem var de og hvem gjorde det.

Det veksles på godt krimvis mellom nåtid og fortid og gradvis nærmer historiene seg hverandre.

Du vet hele tiden sånn ca hvem som er død, men kan ikke være helt sikker - hverken på fremgangmåte eller identitet. Tilbakeblikk kapitlene er rystende og i rammen er det problemer med narkodatteren og anger.

7 av Indriðasons bøker er foreløpig oversatt til norsk. Jeg er usikker på om de alle handler om Erlendur S - men har allrede hentet lydbokutgavene av både Røsten og Vannet på biblioteket.

Ivar Nørve - min nye helt - leser fantastisk. Spesielt er han god i Gravstille, hadde aldri trodd koselige mannen kunne høres så ond ut.


Artigst?
Da Sigurdur Ouli i Myren har et liten tale om hvordan man finner skjulte filer på en datamaskin. Netscape og kommoder - litt snålt for ei bok skrevet i 2000 kanskje, men politiet på Island hadde nok andre ting å drive med enn å gå på - windows95 kurs. Det hadde ikke jeg og har både diplom og skryterett.

Når jeg lånte lydboka av Myren hadde jeg glemt at jeg allrede hadde papirutgaven liggende - har nå registert den på bookcrossing.com.
Bokas Reise. - regner med jeg tar den med på morgendagens BC Treff.

VÅR

Blodleie (2010)
- Johan Theorin


Lydbok lest av: Ivar Nørve
Originaltittel: Blodläge
Oversatt av: Kari Bolstad



 
Dette er bok nr.3 og våren har kommet til Öland.

Gerlof har kranglet seg ut av gammelhjemmet og er tilbake i hytta. Tiden tilbringer han blant konas gamle dagbøker og øyas nye naboer. Rike sommergjester har bygd nye hus og en far har arvet vennens Ernest gamle hytte.

Som i de 2 første bøkene er det en 2 parallelle historier som flettes inn hverandre.
- og det rusles avsted, ting oppklares saaakte og gir oss god tid til å bli kjent med de involverte.
Pluss: Jeg lot meg ikke irritere av Gerlof denne gangen, sikkert fordi rollen hans var for liten og grepet med å la han tenke, grave og nekte å fortelle ikke var like fremtredende.

Kort oppsummert
synes jeg boka handler om illusjoner - og alle som seiler under falskt flagg (navn) - be it forfattere, fristerinner eller mordere. Alver og troll versus pornografi, og hvis man ønsker det nok og ofrer riktig er det ingenting man ikke kan oppnå (eller?)
- død over kyr og ektemenn -

Det er mindre løse tråder enn i de tidligere bøkene. Mysterier løser seg, sirkler sluttes og alt har en naturlige forklaring - ihvertfall nesten.

Jeg liker fremdeles serien GODT!
- men Gerlof kunne hatt en større rolle,
og jeg skjønte ikke opplegget med naboparet og ølet, anybody??


Blodleie hos tanum.no
Theorins hjemmeside
m/utdrag fra bøkene.

Siste bok som iflg. hjemmesiden kanskje
skal hete Rörgast (på svensk)
aner jeg ikke når kommer
- forhåpentligvis snart.


Artig? (bare for lesende løpenerder)
All joggingen til de 2 hovedpersonene - og hvor pumpa de er etter 4km :-)

Rock'n Roll Suicide.

Kollektivt (1990)
Selvmord
- Arto Paasilinna

Originaltittel:
Hurmaava joukkoitsemurha.
Lydbok lest av: Ivar Nørve.
Oversatt fra finsk av: Tor Tveite (2007)

Etter å ha lest Harens År hadde jeg egentlig fått nok av Paasilinna og hadde ingen umiddelbare planer om å lese mer - men det er begrenset hvor mange overstrømmende bloggomtaler man kan lese før man selv ensporet og hjernevasket ender opp med lydboka i hånden.

- for å ha sagt det med engang:
Jeg likte denne MYE bedre enn Harens År, morsommere, med lettere tilgjengelige poenger og samfunnsspark.

Manipulering:


Story: (spoiler)
En direktør og en oberst møtes på en låve etter hvert sitt mislykkede selvmord. Noen dype samtaler og alkohylisk bonding senere bestemmer de seg for å samle alle potensielle selvmordere i Finnland til et seminar - som pga for mye alkohol (igjen) går over styr da en proaktiv gjeng ivrig beslutter at det skal begås kollektiv selvmord. Hvem, hva, hvordan og hvor blir en uhyre morsom reise med lyxbuss rundt i Europa (inkl.Nord Norge), der det stadig kommer ting i veien som gjør at selvmordet må utsettes og nye planer legges.
- smått frafall til tross - ser det ut til at de fleste blir mer livskraftige og nytende det nærmere døden de kommer.

Morsomst?
Alle navnene, alle konsturerte hinder i veien, den finske folkesjela og Paasilinnas skeive syn på Finnland - hver og en kunne de blitt erstatte med Oluf.

Forbehold?
De er nå ganske like disse Paasilinna bøkene, ironiske, finsk fjernsynsteater og litt naive i stilen - så selv om jeg som alltid moret meg over svart humor og små samfunnsspark - blir det litt mye, litt for forutsigelig og ikke spesielt farlig.
- likevel er dette min favoritt så langt.

Kollektivt Selvmord hos tanum.no

VINTER.

Nattefokk (2008)
- Johan Theorin

Originaltittel: Nattfåk
Lydbok lest av:
Ivar Nørve (2009)
Oversatt fra svensk
av: Kari Bolstad

Nr.2 i Ölandserien og denne gangen er det vinter.

Joakim, Catherine & 2 barn flytter fra Stockholm til Åluddengård. Gården som har stått tom i mange år, sies å være bygd av gammelt vrakgods, det lyser kun i den ene fyret, noen dør og det spøker. Tilda - den nye politibetjenten, tar saken - etter sterkt påtrykk fra slektning Gerlof.

For:
Gerlof fra Skumringstimen har også her en sentralrolle - om enn litt mindre enn i første bok. Han løser mysterier, trøster og forteller historier - for denne gangen er myter og sagn like viktig som faktiske hendelser og - det er ikke alle bad guys eller heltinner du kan se og lukte - dette i tillegg til de med drapsvåpen og finnlandshetter.

Med vintervær og FOKKET som mørkt bakteppe, adventstid, fyrtårn, dopa innbruddstyver og spøkelser var boka både trist, stemningsfull og småskummel. Fokuset er på mennesker og relasjoner - med plott og stille action som annenfiolin - jeg liker det.
- selv om Gerlofs funderende tilbakeholdenhet fremdeles irriterer meg.



Gleder meg til nr.3 - Blodleie.

Theorin hos tanum.no
(nb - jeg må begynne å lese svensk)
Hjemmesiden m/utdrag.


Annet? - Skjønner ikke at de har skiftet oppleser - nå synes jeg Ivar Nørve var bedre enn Birgitte fra Skumringstimen - men hvorfor kunne de ikke bare la han lese fra starten, hvorfor bytte? Heldigvis ser det ut til at Nørve også leser Blodleie - kontinuitet = good!

OG LYSE LYSE RØD PÅ SNUTEN.

Harens År (1975)
- Arto Paasilinna

Lydbok lest av
Ivar Nørve (2007)
Oversatt av
Nøste Kendzior





(fra coveret)
Beretningen om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp
Vatanene redder en hare (jeg fant jeg fant), forlater kona, selger båten og legger til skogs. Tilbake til naturens enkelhet, strøjobber, eventyr 
og spennende fremmede på min vei.

- og jeg er ikke overbegeistret.

Riktignok er det innimellom fornøyelig, spesielt i spriket mellom de spennede fremmedes ord og handling, litt Kafka, litt Catch22
- men det er også altfor enkelt.

Enkelt på mannlig midtlivskrisenivå.
Fatter ikke hvorfor romaner om midtlivskrisemenn må være så forenklede.
Det er kjedelig og jeg føler meg tvunget til tolkning. Analysevegring, fordi jeg skjønner jo at det ligger mer under enn et koseliv med haren i sekken og at det er meningen at jeg skal sitte igjen med dyp livsvisdom.
Null lyst til å la stå - as is - og null analyseork.


- men for de som vil hive seg utpå:

• No going back style, forkast det gamle (som egentlig er det nye) og embrace ditt nye (gammeldagse) naturliv. Natur versus kultur.
• De forskjellige dyrenes roller.
• ahh bjørnejakt kan bety så mangt.
• Harens år, Kina og astrologi
• Eventyr?
• - og aldri så lite finsk fjernsynsteater.

De som har lest Erlend Loes Doppler (ei bok som alle ser ut til å elske), påstår Haren er inspirasjonen og at Doppler nå vil være min naturlige nestebok.

Dessvere har jeg allerede prøvd 2 ganger, på lydbok men har gitt opp og satt den på evig pause. En samlet bookcrossinggjeng var på forrige treff enige om at man aldri måtte finne på å høre Erlend Loe på lydbok (han leser selv), så jeg må vel kapitulere og starte på nytt - med papirboka denne gangen.

Likevel er temaet det samme har jeg mine tvil.



Noen som har lest Harens År og elsket den? Doppler?
- eller aller helst begge 2 og kan gi meg en fyldig sammenlikning og vekke begjæret etter midtlivskrisemenn og tilhørende leselyst?