VINTER HELE ÅRET

Fra dagens formiddagstur. 2 timer på glatta i 14 minus. Udyret er forøvrig pålagt båndtvang til evig tid ettersom rådyrlukt har ødelagt hjernen hans. Full transe i timesvis. Igår ble jeg reddet av 3k som etter at hunden hadde rast rundt i ring som et hjernedødt jagerfly i 45min - fikk kastet seg inn fra venstre og keepertaklet. 
Den som kunne vært like rask og uredd som en fjortenåring.....


Igår løp jeg 13,5km på mølle. , bukker for applausen.
1km oppvrm. + 0,2km gå + 12km + 0,5km gå.
12km sammenhengende var litt for langt og tangering av møllerekorden. Planen var å holde seg på mølle minst 1,5t og forsøke å holde pulsen under 160. Inspirert av Siljas innlegg om rolige langturer tidligere i uka holdt jeg faktisk øye med hjertet denne gangen - og fikk svar.
Tidligere erfaring med pulsbelte har vist at 164-167 = marsjfart.

Som vanlig trikset jeg uavbrutt med mølleknappene. Et trykk pr.30s. Å løpe et helt minutt i samme fart er kjedsomhetsdrepen. Teoretisk kunne jeg satt mølla på 9km/t og holdt meg der en time
, men SERIOUSLY. Hvis noen er istand til slikt vil jeg ha bevis.
Trykkesekvensene er kompliserte matematiske formler som skinner logisk kun i trykkøyeblikket  - men long story short, gikk farten fra 8,5 - 10,5. ( 0,1 opp/ned hver 30s.)
Startet på 9. Løp til 10,1. Ned til 8,9. Opp til 10,2. Ned til 8,8 osv osv. 

Jeg lærte at på mølle - ute er en helt annen historie.
Bikker pulsen 160 rundt 10km/t
og faller under 150 i åtterfart.
Satser på at det oversettes til 6,30 i marka.

Jeg pøser på med vinterbilder, for selv om det er desember er jeg som vanlig satt ut over hvor fort utsida forandrer seg. Plutselig var det kaldt og vips var det tilbake i de vanlige vinterproblemene. Glatte sko? Sjelden det er for glatt.
Hva skal man ha på seg? Ull Ull Ull .
Plutselig har man igjen så vondt i lårene at man snubler i dørstokken.
Samtidig er det som om det aldri har vært sommer. Mandag hele året opplegg, og man sukker og  tar fram ullbuksa. Man får aldri for mange
- følger du med julenissesekretær?

 Jeg gir det underste bildet skylda for at de siste 3 turene har gått på mølle.

(egne fotspor i nedoverbakke)
Det var forrige mandag og jeg skulle enkelt og greit levere nabobarn i barnehage og løpe hjem. Da jeg sa ja var det barasfalt og vårstemning. Mandagsmorgen var det slapsefest. Det så pent ut fra vinduet men var livsfarlig glatt og sleipt. Prøvde å løpe der det var mest snø og endte opp med to ankelvrikk av englevakttypen. Tegn fra oven, så jeg gikk.
 - og har siden løpt kun på mølle.

Nå som det er kaldt er det forøvrig helt bart på hovedveien så det er kanskje på tide å komme seg ut igjen.




Oppsummeringslista over antall turer og kilometer siden sist utgår.
Det er uansett ikke mye å skryte av. Kneet som jeg løgnaktig kurerte i forrige innlegg nekter fremdeles å løpe nedoverbakker. Hunden sliter meg ut og det har aldri vært tydligere at jeg suger som pedagog.  
På disse 4 månedene har jeg ikke maktet å lære beistet EN ting - annet enn at av og til lønner det seg å se hva mennesket gjemmer bak ryggen - det kan jo være vaffelkak, som er det eneste man gidder jobbe for. Vaffelkak og bilkjøring. Når man tar med i ligninga at vafler er elendig hundemat og aldri serveres - er man like langt. Men den ene gangen dyret fikk et sniff av statoilvaflene mine...., sverger - hadde statoilvafler vært godkjent som hundekost ville jeg hatt akershus lydigste sirkushund.
(jeg lyver, nafset til seg vaffelplata og lagt på sprang er den grimme realiteten.)

Bær over med hundepratet
, sånt skjer når alle joggeturer er identiske
og jeg ikke har utviklet meg på 3år.
Nå snør det forresten, there goes morgendagens asfaltstur.

Hvem omfavner og var forberedt på vinter?
Hvem har prøvd Nordic Grip broddene?

GÅRSDAGENS TRENING (10km)

Gjennomsnittstid - 6,16/km, (9,6), temp 21+
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 159/172
Snittpuls under 160 med et nødskrik.

Gårsdagens Trening.
5km sykkel - 10km løping - 5km sykkel.
Fulgte 3k til trening, løp og syklet hjem. Planen var pulstrening. Jeg hadde på forhånd lest entusiastiske rapporter om rolige langturer og lavpuls, hos lynjoggerne Jannicke og Silja. Herme, herme så gåsa,
å løpe som om man føler seg snytt sa Silja.
Den følelsen kjenner jeg godt, oppstår jevnt på vinteren da man spøler rundt og ikke tør sparke fra. Noe som alltid gjør meg sur, men jeg skjønner jo at det sikkert er anderledes hvis man forhåndsplanlegger.

Steg 1, var å tukle med Garmin, stille inn slik at vinduet viste kun puls. Denne tuklingen endte med katastrofe. I tell you - DISASTER. Modeknappen falt av, den var trykket så langt inn at den uansett ikke virket og mine iherdige forsøk på kontakt gjorde at hele greia falt av. Klokka virker fremdeles, men jeg er stuck med dagens innstillinger til evig tid.
Dvs, helt til jeg får meg en ny, som leder meg til følgende alfa/omega spørsmål:
Garminelskere,
hvis deres elskede 305 plutselig avgikk ved døden ville dere da:
- kjøpe ny 305?
- eller 310?

Snittpulsen min ligger normalt mellom 160-170. Under Sentrumsløpet lå den over 170 hele veien, med 183 i snitt på oppløpet. Tenkte derfor at puls under 160 ville være et fornuftig utgangspunkt. Det nærmere 150 det bedre, men regnet med at allergi, sviktende form og fuktige 21+ ville gjøre det vanskelig.

Mem'ry Bay løypa er lett, stor sett flat, med kun 1 oppoverbakke, noen humper og mye slakt nedover - mesteparten er asfalt.

I begynnelsen gikk det greit. Kun puls på displayet. Var ok oppvarmet av syklingen, men beina var vonde og stive og farten begrenset seg selv, trengte ikke jobbe for å holde pulsen nede. Helt til den første bakken. Jeg prøvde å løpe så sakte som overhode mulig, men under 160 var umulig, på toppen fortsetter det slakt oppover - og jeg jogget så sakte at en bil tutet på meg, så etterpå at det var kjente (som sikkert lo høyt), men bestemte meg uansett for å prøve en mer normal fart på neste runde.

Andre gang opp bakken, tok det laang tid før jeg fikk pulsen ned og 3 gang ga jeg opp. Pulsen var nå godt over 165 og ville ikke under. Prøve å roe helt ned på nr.9, men da det ikke gikk ga jeg - føle seg snytt ideen - på båten og løp 'normalt'. Siste km hadde et snitt på 167.


Greide altså ikke å styre unna dopaminene, høyt over alpene, noe man lett kan lese seg til fra bildene, serohigh.
+ for delvis pulssuksess
Generell stemning og inspirasjon:
- it is ten past ten, another sixpack in,
I can feel the rumble like a cold black wind. -


+ også for at det var fin variasjon
og ikke ane hvor langt eller hvor fort det gikk.
Sjekket distansen første gang på 8.
- Leggene var livløse og vonde de første 5, deretter gikk de over til å kunne være slitne. Låret er bedre, selv om sykkelturen hjem var pyton. 3k føyk ifra og var sikkert hjemme 5min før meg. Vi snakker kun om 5km her. Umulig å stå i oppoverbakkene, bena skalv.

Ellers?
Løp jeg på mølle på mandag. Lapskaus restitusjon. Løpedelen holdt i 3km + oppvarming og en lunte kilometer til slutt - resten ble fjelltur - med stigning fra 0-10%. Hele greia ble 9km.

Idag skulle jeg egentlig ha step/styrke + mage, men sovnet av, til tross for at jeg la meg rundt 22. Allergiskit. Uansett hvor mye jeg sover blir det aldri nok.

Oppsummert: (((garmin)))

DAGENS TRENING. (8km)

Gjennomsnittsfart - 6,19/km (inkludert 3 gåpauser)
Gjennomsnittspuls - 169, Maxpuls - 178.

Ja du leste riktig. For første gang ever har jeg gått underveis. Men med en gjennomsnittspuls på 169 - inkludert 3 lange gåpauser - ca 2-3min hver - sier det seg selv at det er mer på ferde enn en vond fot. Mentalt & fysisk short-circuit og kanskje har Homla rett i at jeg burde få meg en ny hobby. Tvangsoptimistisk (igjen ) vil jeg likevel hevde at - det var mange uheldige omstendigheter akkurat idag.

Total gåtid var forresten 5,07min.

Trøsteliste (og hardnakket bevis på at det går bedre neste gang.)

1. Sterk motvind nesten hele veien.
2. Har kun sovet 3t de to siste nettene. Lest The Host og ikke klart å legge den fra meg - er heldigvis ferdig nå.
3. Lite mat ? - igjen skylder jeg på - The Host - rakk ikke å spise middag og det ble bare noen brødskiver i farta. Pure carbs jeg sikkert hadde brukte opp på første km.
4. Vondt i foten - selvfølgelig - (men tror ikke det spilte så stor rolle i dag)
5. Enormt stiv i låra, skuldre og rygg etter gårsdagens styrkeøkt. Kjente det ikke så godt når jeg løp men desto mer når jeg gikk.
6. ALLE disse tingene kan fikses og dermed BLIR det bedre neste gang! Hvis ikke legger jeg opp. Værste tur ever.
   

Uansett - første gang jeg gikk var like før 3km - deretter både på 5km og rundt 6km. Dvs at jeg gikk opp de 2 eneste bakkene og at mesteparten av turen derfor ble flat med mye nedover. Eneste grunnen til at jeg kom meg ned til Minnesund var 2km nedoverbakke.

Selve løypa var kjempefin. Asfalt fram til 2,5km og deretter kun grus hele veien til 6km. Etter den første bakken jeg gikk opp - kjentes det også ut som det stort sett gikk nedover. Faktisk litt overrasket over løypeprofilen og mangel på helling fra 3-6km. Kommer helt sikkert til å løpe her igjen - tross alt.



Pulsgraf from hell. Det vises ihvertfall godt hvor jeg hadde mine små breakdowns. Imorgen skal jeg hvile og sove. Sykesøster, vaskedame streik.

Syting slutt!!

Skolestarten gikk etter planen - ingen sovnet av og boktrekket eller bokbind som det heter på disse kanter er samvittighetsfullt teipet på alle slitte bøker.