GÅRSDAGENS TRENING (16km)

Gjennomsnittstid - 6,03/km, temp 9+
Gjennomsnittspuls/Max - 159/182
Hageprogress for spesielt interesserte.

Gårsdagens Totalt 15,66
Gardermoen/Sand
Etter en katastrofetur i lysløypa på fredag, der leggen måtte tøyes allerede etter 800m og deretter hver halve km til 3, var gårsdagens et lyspunkt. Ingen tøying, ingen tissing, gåing eller stopping. Flatt, jevnt og rolig med snittpuls under 160.

Så kun på klokka halvveis og prøvde å regulere farten etter følelsen. Latterlig, da jeg har ingen kropps/fartsfølelse whatsoever, og jeg ser nå at i de partiene jeg trodde jeg løp ekstra fort og slo av, sprang jeg i samme dur som resten. Prøvde også noen minutter uten musikk, jmf Janickes maratonforberedelser, men ble besatt av vonde knær og uregelmessig hjertebank, får øve på å bli i pakt med kropp og natur en annen gang.


Sidelengs fossregn absolutt hele veien.

Born to Run.
Men Caballo Blanco hemmeligheter messet jeg på hele veien. Hjernevasken er igang. Easy, Light og Smooth, også det med rett rygg, korte skritt og latter opp bakkene. Usikker på om han mener Easy som i isipisi, eller forsiktig. Satser på det siste, forsiktige skritt altså i en fart som skulle jeg løpt til månen. Heldigvis er det nesten ikke bakker i denne løypa, så å fake latter opp humpene var lett.
Psstt, Caballo Blanco = løper med hemmelig bakgrunn og vonde knær som konverterte til Mexico, fjell og sandaler etter fylte 40. Leser mao fremdeles Born to Run
, omtale kommer nok!

Jeg trengte denne turen.
Neste ukes halvmaraton hadde begynt å plage meg.
fordi: jeg har stort sett løpt nedover i skogen i hele sommer
fordi: jeg har skydd asfalten.
fordi: jeg var (er) usikker på formen, med for få og korte langturer.
fordi: leggen er uforutsigelig og jeg vet aldri når og hvor mye jeg må stoppe
fordi: knærne balanserer på grensa.
fordi: det er så mye tull underveis, mye stopping og triks.
MEN: Jeg har nå tvangsmessig bestemt meg for å ALLTID se de første 3km som oppvarming, jeg trenger tydligvis nesten 20min for å samle meg og bli varm.

All Good? Njaa.
Berg&dalbane. Igår hadde jeg greid en ekstra femmer i nogenlunde samme fart, på fredag greide jeg kun 1km i slengen.
Venstre beinhinne er øm, anklene såre etter langturen på mølla
, hoftene stokkstive og knærne skifter på å klage - som vanlig.
Men jeg har fremdeles trua på at det går over!
Så får vi se hvor mange ganger pendelen svinger før søndag.

DAGENS TRENING (19km)

Gjennomsnittstid - 5,57/km (10,1), temp -7.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 149/185
Mye tull med beltet i begynnelsen så regner med at pulsen
ihvertfall ligger over 155 (inkl.gange)

- throw dirt on me and grow a wild flower - (Lil Wayne.)

Totalt 18,80km.
Det ble ikke lengderekord men det nest lengste jeg noensinn har løpt, nr.2 etter Oslo Maraton.

Dypt inspirert av Astrid og hennes 25+ bakketurer ville jeg også løpe rolige langturer. Dårlig med skog og sti i dalen - så det fikk bli asfalt og fortau, ikke det lureste med tanke på hofte/kne problemene - men fraværet av alt for mange bakker burde veie opp. De 2 lange oppoverbakkene ut av Jessheim (11/12km) hadde jeg allerede forhandlet bort - rolig gange opp var forutsetningene for hele turen.
- men det ble også det eneste jeg gikk. 0,30km, 3,10min.

Denne gåinga var både lur og det mest idiotiske jeg kunne gjort. Lurt fordi jeg ihvertfall kom meg til døra uten ekstra stopp - braindead, for da jeg stoppet var hofta så stiv at jeg knapt kunne gå, tøyde - dobbel spaghetti rundt lyktestolpen - men foten var nesten ubøyelig. Løpinga gikk greit - gange var bortimot umulig. Gradvis verre de siste 5 - og jeg nekter å si et ord om hvordan tilstanden er nå.

Det var kaldt, bortinatta og minusene lot seg ikke jage av sola. Lår/rompe og til og med mage var skarlagensrød og selv ikke dusjen greide å varme lårene. Stilongs og mammelukke fra nå av - og ikke bare på trening.

Hurtig Langtur.
Nå er jeg kjempefornøyd med lang tur osv - men som Rolig Langtur var den komplett mislykket. Sprang jo i akkurat samme tempo som vanlig - fremdeles har jeg bare en fart - om det er 8km, 15, alene på veien eller nummer på brystet - samme subby speed.
- hadde virkelig tenkt å løpe ROLIG - men jeg mistet konsentrasjonen og bena var numne pga kulde, kjente ikke tærne de første 2km - gud vet hvor kaldt det var kl.8. Nediset og automatisk.

Sliten allerede på 3, overlevde så vidt langbakken på 4/5 og jevn groove til 11. Stoppet på 11,2 pga bakken - igjen rundt 12 - og deretter var det hofte, lår, hofte lår - helt til mål. Hadde det ikke vært for dette forbaska venstrebeinet hadde alt vært perfekt.



Etterpå:
Rakk jeg ikke toget. Hofta nektet. 1km gange til stasjonen tok 17min - som var akkurat 3 for mye. Fra løpende ungmø til gamlemor på 30min. Heldigvis hadde jeg bok, kaffe og Thornton ( som kamferdrops) - alltid beredt og boka var spennende.
Totalt 23km på beina.

Nå skal jeg krype under et teppe og vente på 71' Nord.

DAGENS TRENING (17km)

Gjennomsnittstid - 6,08/km (9,8), finvær.
Typisk at jeg glemte pulsbelte (og håndkle).

Totalt 17,60km
Juhuuu og bare knappe 3km til mål - hadde OM vært idag og hadde snittfarten holdt seg de siste 3, hadde jeg kommet under 2,10t - disneyspinn, med tanke på at jeg ikke engang greide til siste 400m til 18km, flat og nesten bakkefri som denne løypa er - er nok 2,20 fremdeles et mer nøkternt mål.

Positivt
Ankelen gjør fremdeles vondt i Adidas og Converse, kjenner absolutt ingenting i NewBalance, sandaler og høye hæler. Nå ble det en utfordring med disse hælene idag, men da de er de eneste akseptable skoene som ikke gjør vondt i hockeyen var det bare å snurre inn sår og blemmer i compeed og la det stå til - holdt helt til hjemmebakken der jeg skiftet til tøffelsandaler.
(sånn er det å være forfengelig og plastret på landet - 3 par sko i sekken).
- Compeed poster girl - alltid i lomma.

Enda bedre?
Skulle prøve å løpe litt raskere enn forrige langtur med fart fra 6-6,20. Gikk utmerket da snittfarten endte på 6,08.



Pain?
Hofta øm rundt 9/10 - noe som er strålende framskritt
+ alt det vanlige.

Ble fryktelig sliten/tung i beina på slutten og hadde en skikkelig nedtur rundt 8, der jeg rundet en sving og så bare oppover - og deretter like før 14&16 da jeg måtte passere dusjen (runden var for kort), denne ekstra sløyfa (4km) var motivasjonsdrap på elitenivå da hele kroppen forlengst var klar for STOPP.

Nydelig vær, hadde holdt med t-skjorte og veldig glad for å ha fått unna denne nesten 18-turen, gjennomføring av 21km ble litt mer oppnåelig og selv om jeg fremdeles er livredd er det håp i hengande - såfremt jeg ikke finner på noe tull de siste 2 ukene, eller under løpet - kommer jeg til mål!
- sa Pollyanna til Pippi.

Nå blir det tv-sofa resten av kvelden
- mye mer medtatt etter denne turen enn forrige uke.