Fredag sprang jeg 16,06km (6,5km skog, resten asfalt)
Hestestien tur/retur 6,29/km.
Suksess, for jeg la opp til 6,30 tempo som jeg har gjort på alle langturene de siste ukene. Problemet var at alle andre turer over 15km har gått flatt på Gardermoen - dette var i sølete og bakkete skog. 6,30 var et slit og den eneste grunnen til at jeg greide det var høyere fart i nedoverbakker og på asfalt.
Positivt. Kjente ikke så mye til kneet som har plaget meg helt siden OM og blitt gradvis verre etter de jeg begynte med lengre turer.Kneet er også hovedgrunnen til at jeg ikke deltok på Jessheim Vintermaraton igår.
Kneet og det faktum at jeg hvert år påstår jeg skal delta og aldri gjør det. Det har blitt tradisjon. Ville vært blasfemisk og møtt opp. I sannhetens navn hadde jeg ingen andre unnskyldninger. Jeg hadde nok ikke kommet under 2t - ei heller i nærheten, men det var nydelig regntungt løpevær og jeg har løpt nok 16/17km turer i okt/nov til at jeg skulle taklet et halvmaraton.
Kneet. Bank i bordet. Men 2-3 og 4 fridager imellom turene ser ut til å ha hjulpet.
Takket være Shadow og all gåinga har det heller ikke så mye å si for formen (tror jeg). Holder meg i bevegelse, og går - selv på løpefrie dager, 5-10km.
Nesten en måned since my last confession
, og det sier seg selv - oppsummering, av det korte slaget - i bilder.
(enda flere tøyebilder? ja hva skal man ellers gjøre
når man fotograferer seg selv i skogen og folk kommer forbi?
Man later plystrende som om kamera ikke eksisterer og man plutselig ble veldig stiv i låret.)
Det holdt på å bli mørkt, og når man utsettes for et slikt syn glemmer man selvfølgelig steiner og slimete søleløv og begynner å se seg om etter eieren. Og hva skjer når man løfter blikket fra skotuppene? Stup og klask ned i bakken. Landet på vanlig mirakuløst vis med kun BLØDENDE skrubbsår. Hender og albuer. Beina overlever alt. Verre var det at jeg på de resterende 2 skogskilometerne, der det stadig ble mørkere
, så overfallsmenn med krakk bak hver gran.
Jeg har nå det skal sies og skrytes vært ekstremt modig i høst. Skogsløping i duskmørket. Veialangs i svarte natta, der farene er blendende lys og hull i veien over forstyrrede sjeler. Jeg har satt på høy dundrende musikk og lagt ut på de mørkeste grusveier.
Siden sist: (i maratonsagaen)
Lengste tur: 17km, SAS 6,27/km.
Raskeste tur: 10km, Lysløypa+, 5,55/km
Mest bemerkelsesverdig er at dette var turen i skogen hvor jeg falt og hadde flere km rundt 6,30 og til og med en over 7 - må ha løpt som en vind for å slippe unna krakkemannen.
Vanligste distanse: 8km - i mange forskjellige løyper.
Intervaller? En eneste gang på mølle.
Summarum: Langturene har gått programmessig på 6,30/km +-, de kortere på 6+-.
Trege starter og raske avslutninger. Standarden har vært 2-3 dager mellom hver tur.
Jeg har prøvd å løpe på følelsen, uten å se på klokka. Tanken var at det skulle føles komfortabelt, en slags gladgodfølelse - og på flere av de kortere turene har det virket.
Pluss for det.
INGEN ALTERNATIV TRENING
INGEN BAKLENGSGANGE I TRAPPA (sorry Ania)
Idag: Skinner vårsola, og det ville være joggekriminelt og bli i sofaen
, men det er mye som tyder på at det er den veien det går.
6km med hund er ihvertfall unnagjort.
Resten får bli bonus! (også krysser vi alt vi har på at SAS overlever)
Du er så sprek at jeg blir skikkelig imponert! Og det var veldig rart med den krakken i skogen! Eller egentlig var det skummelt.
SvarSlettVeldig skummelt.
SlettNoen må jo ha sittet på den!
Fine, gode, lange turer:-) Herlig terreng også - til å bli inspirert av.
SvarSlettHei der ultraqueen.
SlettJeg tenkte etter 16 runden min fredag, kunne jeg gjort dette en gang til
og så enda en gang?
Svaret er hemmelig -)
Vått på Eidsvoll også kan jeg tenke meg. Ja, det med skotuppene er viktig, ha ha.
SvarSlettEr ikke lenge siden jeg krabbet med søle i fjeset:-)
Vått og vårlig!, men så på tisseturen at det var blitt glatt og isete over natta. Vinteren ligger og lurer.
SlettJeg får stadig kritikk for at jeg er så fokusert på egen bein når jeg løper, men nå ser dere altså hvordan det kan gå, hvordan det går hver eneste gang, jeg prøver å skue horisonten.
sikkert en stol de har brukt på post under elgjakta
SvarSlettvinterkarusell igår(22.12)3 sek bedre enn sist
fine bilder
følger med spenning SAS
RAVIROSS
Man sitter da ikke på en krakk og jakter elg midt i lysløypa? Pluss for logisk og mindre skremmende forklaring, men her er det nok skumlere ting i emning.
SlettRask fem km for en gammel mann
, og SAS har fremdeles ikke bestemt seg.
Kneet dit trenger nok ikke gå baklengs i trappa siden det ble bedre ved litt pauser! Turer på 16 km og over i terrenget (i tillegg i mørket) bemrkelsesverdig. De løp som er nærmest de har vi god tid til å delta, det blir nok en JEsheimmaraton på deg en gang.
SvarSlettJeg må si at jeg hater å gå turer, løpe derimot... Så jeg går ikke mer enn 2 km med hunden. Her vinner du nok med mange med dine lange turer med Shadow
Du løper med hunden, så langt har ikke jeg kommet ennå. Venter på at han skal bli over året og bedre i bånd
Slett(forhåpentligvis over natta, at han bare våkner opp en morgen og tenker at nå er jeg lei av alt dette trekketullet, pent ved fote er mye morsommere).
Jeg like å tro at i tillegg til pausene hjalp det på kneet (det er fremdeles ikke kurert) at jeg kjøpte ny baseball. Har nå ligget med den presset inn i hofta siden onsdag, og jeg merker allerede forskjell.
Selvnaprapatering.
(off to reguleringstannlegen, noe som gjør at den stakkarshunden må være hjemme alene hele dagen, skal bli spennende å se om det er noe gulvbelegg igjen når vi kommer hjem)
Nå ble jeg så sliten av å lese om all mosjoneringen din at jeg tror jeg må gå og legge meg igjen. Det er for mørkt ute, for sent på året til å drive med fysisk aktivitet. Sofaen og Udolpho kaller, må adlyde. Fine bilder, forresten! Du bor jo i paradis.
SvarSlettParadis så lenge det er bart og snøfritt.
SlettUdolpho kan kun leses på denne tiden av året, bortkastet å sitte med ei sånn bok i lys og solsteik.
(((zumba)))
Jeg synes dette virker veldig bra jeg!! Å løpe på følelsen er det beste synes jeg; dessuten lærer man sin egen kropp og kapasitet mye bedre å kjenne enn om man alltid skal løpe på tid. Håper kneet fortsetter å oppføre seg!
SvarSlettHadde du spurt meg igår ville jeg skrytt av kurert kne og løpeglede. Nå, derimot etter 8km med sekk der kneet kom tilbake for fullt i nedoverbakkene, er jeg nedtrykt og tvunget realistisk. Styrketreninga kan ikke skoftes lenger.
SlettÅ løpe på følelsen derimot er interessant. Jeg er så dårlig på det at det er umulig å vite hva farten er (var) før jeg sjekker klokka etterpå. Godfølelse er relativt -)