Natten Drømmer
om Dagen (2012)
- Ingvar Ambjørnsen
Lesereksemplar fra CappelenDamms
Jeg leste den mens jeg hørte Jonathan Franzens Freedom på lydbok og det er jo typisk og passende, for det er nettopp frihet det handler om.
Frihet.
Vill og farlig som i naturen. Mangel på frihet, som i fengsel.
Frihet uten ansvar. Frihet under ansvar. Frihet for loven, utenfor loven.
I skog og tråkk og seilbåt.
Tror du det er en tilfeldighet at når jeg ikke leste Ambjørnsen eller hørte Franzen så jeg episodevis av Sons of Anarchy. 4 episoder motorsykkeloutlaws hver kveld. Tror du kanskje også det er en tilfeldighet at navnet Sune, som jeg aldri har hørt før, ikke bare er Ingvars lite tiltalende helt, men også dukket opp i boka jeg leser nå - Song for Eirabu 2?
Nei, selvfølgelig er det ikke tilfeldig.
Like lite tilfeldig som at vi alle vet at frihet bare er fornavnet til - nothing left to loose -.
- but freedom itself - og alt man trenger å frykte er - fear itself -.
Freedomlessons
Helten Sune vandrer i skogen eller i tråkket som han kaller det. Han bryter seg inn i hytter, spiser suppeposer og hermetikk. Drikker opp brennevinet og hogger ved. Innimellom gjør han noe strøjobber for likesinnede. Hvem disse vennene er eller hva de gjør er ullent. Det hintes til forlatt familie og barn, til ulovligheter og gjentjenester og det er hysj hysj og mye man ikke snakker om.
Fortiden ligger tung i møtene med mennesker. Man vet ting om hverandre, man mener og formaner, men ting man ikke snakker om, ting som sårer, ting som skjedde før - er ikke like viktig som NÅ, skogen og friheten.
Å være alene, være fri og ubundet. Å være i fred.
Det er alt Sune ønsker - helt til han møter et annet menneske i skogen. En skadeskutt kineser med voldelig fortid og frihet i fare. Han tar henne motvillig med seg. Begrenser sin egen frihet for å ta vare på hennes.
Det høres heltemodig og uselvisk ut, men er ingen av delene.
Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig hvor omsorgsfull, hjelpsom og tilsynelatende uselvisk man kan være og likevel ikke få helteglorie. Knirk har bemerket i sin omtale hvor usympatisk hun syntes Sune var - jeg likte han bedre - men det er likevel interessant hvordan de tingene han gjør for Vale (kineseren) ikke bidrar til at han framstår som et bedre menneske - eller gjør han mer likandes. Muligens fordi det er egeninteresse som ligger under. Det er ikke medmennesklighet eller ønske om å hjelpe, men et spark til samfunnet, frihetsberøverne og outlawpolitikk. Vi tar vare på hverandre vi i mc-klubben, oops det var Sons of Anarchy - jeg mente selvfølgelig vi gutta på skauen
- vi som gjorde ulovligheter dengang da
, oss i tråkket.
I ungdommen var jeg fan.
Hvite Niggere er fremdeles den eneste boka som har fått meg til å glemme å gå av bussen og Døden på OsloS komer alltid til å holde meg vekk fra oppbevaringsbokser.
Siste Ambjørnsen jeg leste var Ellingbøkene.
Elling i lyseblå slacks på sydenferie og Rigemor, som faktisk ble inspirasjonen til min første (og eneste) fake facebookkonto. Usynlig spionerende, som Elling på Rigemor. Du ser han har satt merker Ambjørnsen.
Han er en av disse myrstråforfatterne som skriver melankoli og håpløshet med kjærlig og optimistisk hånd. Tenk bare på Rita i Hvite Niggere, det er forskrekkelig hårreisende stygt og vakkert på samme tid. Kreft og dop. 2 elendigheter som bringer forskjellig sett følelser. Det selvforskyldte og det uheldige. Det man kan kanskje kan verge seg mot, julekvelden på kjerringa - and the wisdom to know the difference.
Kompliserte følelser.
, som vi også finner igjen her.
Han skriver seg sakte innpå deg. Så sakte denne gangen at det tok nesten 150 sider før jeg var med. Nå orker jeg ikke sjekke det eksakte sidetallet, men jeg våknet ikke før Vales ansikt presset seg mot hytteruta. Det ble ikke interessant før hun dukket opp. Et taktskifte. Plutselig skjedde det noe.
Plutselig presset verden seg på. Valg, beslutninger
, en endelig sprekk langt til havs
, og freedom to loose.
Så kan man diskutere til tråkket blir mosegrodd om hvorvidt:
- man må være utenfor for å være fri?
- om skogen kontra sivilsasjon?
- om frihet = flukt?
- om fysisk kontra mental frihet?
- om selskap makes ufri ?
- om jeg overhode hadde hevet meg på dette freedomtoget
hvis det ikke hadde vært for Franzen?
, og om det kommer oppfølgere?
Kilde: lesereksemplar fra CappelenDamm
Flere norske blogger: Knirk, Solgunn og Skrivehula
Know your writer:
Min favorittIngvar kommer for alltid å være Hvite Niggere, fordi Erling hoppet av og lånte bøker på biblioteket, leste på sofaen hele sommeren.
Førøvrig er han født i 1956
, prisvinnende
, massefilmatisert
, langhåret
og bosatt i Hamburg.
Boka blir så snart jeg får tid, registrert og sendt ut på bookcrossingreise, sammen med Hvite Niggere.
Må nok lese denne ja,,,,, Likte Hvite niggere i sin tid, men da var jeg jo tenåring selv.. Så var det noen andre bøker av ham som kom, og så Elling---og så ble det slutt på en måte mellom Ambjørnsens forfatterskap og meg.. På tide å friske opp litt?
SvarSlettJa, du kan godt friske opp med denne.
SlettSom nevnt synes jeg den var treg i starten. Ingenting forklares, men bare hintes var det vanskelig å holde styr på alle 'karakterene', for mye undertekst og for lite info eller bare jeg som ikke fulgte godt nok med? Har du derimot sansen for skog og vakkert poetisk språk er den like god hele veien.
Jeg har bare lest bøkene om Elling og Pelle og Proffen, men de leste jeg med desto større iver og innlevelse. Hvite niggere har jeg ikke lest, for jeg synes fortsatt det er skummelt med narkobøker, selv post-Trainspotting. Hjertet brister og alt det der. Men jeg tror den passer bedre for meg enn vakker skoglyrikk. Etter 50 sider Mysteries of Udolpho har jeg lest nok om trær og fuglesang for de neste fem årene. Dessuten er jeg ikke fan av for mye undertekst for tidlig, da skjønner jeg ingenting og kjeder meg bare.
SvarSlett(Trær og fuglesang i Udolpho? Jeg trodde den skulle handle om mørke borger, mørke trappoppganger og mørkemenn på jakt etter lyse ungmøer?)
SlettJeg er elendig på landskap og det sier seg jo selv at jeg ikke kom inn i boka før ting gikk over i en mer handling. Har lest flere som fikk krim fornemmelser av boka, selv ser jeg bare film. Jeg er bombesikker på at det blir både filmer og oppfølgere. Åpen slutt, bygdeslusker og fåmælte karakterer som vil gjøre seg så mye bedre på film da sånne som meg som sjelden forstår eller oppdager undertekst kan lese alt vi ikke forstod i ansiktsuttrykkene.
Hvite Niggere er forresten ikke ei narkobok - ihvertfall ikke på samme måte som Trainspotting og ChristianeF. De bare røyker hasj og har skriveambisjoner. Diktere og forfattere av den forgagne freaka typen som ikke passet inn, og ikek ville passe inn. Du vet da alle forfattere var beatniks og hadde langt hår.
(og forøvrig så ut akkurat som ambjørnsen -)
Det er klart du skal lese den.
Du får min.
HAHA - jeg må bare komme med en ikke-Ambjørnsen kommentar: trær og fuglesang ER Udolpho! 25% in, og jeg har fremdeles ikke truffet på en eneste mørk trappeoppgang! Men jeg har en følelse av at det nærmer seg. Det må jo nærme seg?
SlettJeg har ikke lest Ambjørnsen siden Pelle & Proffen og Døden på Oslo S. Det føles som en evighet siden. Han traff meg da, men jeg vet ikke om "Natten drømmer om dagen" er for meg. Prøvde meg på Elling også dengang, men jeg husker ikke at jeg leste ferdig. Ikke varig inntrykk på meg, kan man trygt si. Setter meg litt på gjerdet på denne, men har jo lest både Knirk og Solgunn sine omtaler. Til neste år kanskje? (jeg skal jo strengt tatt ikke kjøpe flere bøker i år... haha... :)
SvarSlettSom jeg sa til Line tror jeg dette blir en langvarig serie og da er det jo like greit og hoppe inn med engang. Det er jo som regel sånn at når disse begynner å rulle på kino er vi jo allrede lei og har funnet noe annet.
SlettEr du heller ikke glad i lyrisk skog kan du jo prøve Hvite Niggere i stedet, og hoppe over det kapittelet der Erling er på landsens folkehøyskole -))
Ja, Hvite Niggere tror jeg faktisk er mer for meg. Lyrisk skog overdoserer jeg også på hos den godeste Anne Radcliffe. Nei gi meg noe narko så skal du se jeg er mer enn klar! Udolpho er iferd med å ta knekken på tålmodigheten min..
SlettJeg er på vei til å lese sirkelinnleggene om Udolpho nå. Skal bli spennende å se om det ble blafrende nattkjoler og trekkfulle ganger til slutt (eller etter ca 400s)
SlettJeg er veldig enig i at det tok en stund før boka virkelig grep tak og at den først ble ordentlig lesbar da hun jenta dukket opp.
SvarSlettOg jeg tenker at alle de små tingene han gjør for henne, gjør at han framstår bedre i boka - hvis ikke hadde jeg jo ikke begynt å interessere meg for han. Det er jo nettopp i møtet med henne han viser sider som gjør lesingen interessant. Men likevel - den samtalen han har via hytteboka viser at han ikke forstår hvordan hans handlinger virker inn på andre. Hjelper så veldig lite at han hogger ved hvis han har ligget i senga mi på en måte....
Jeg humrer ganske mye av den der sengakommentarern. Og så får jeg noe flashback til en barnebok jeg leste i syvårsalderen der det er noen bjørner som ligger i senga til noen. Men jeg husker ikke mer. Og så humret jeg litt til.
Slett(hehe), det var veldig Gullhår det der.
SlettPsst, gullhår og de 3 bjørnene, du vet?
Hvem har spist grøten min, knust stolen min, men så tilgir vi alt for du er så vakker når du sover.
Knirk: Jeg er fremdeles ikke sikker på om jeg faktisk ble interessert i hovedpersonen. Jeg ble nysgjerrig på Vale. Likte godt at hun aldri svarte på spørsmål. Men Sune? Ikke det at han var direkte usympatisk, men jeg tror jeg trenger en durabelig backstory for å kjøpe dette forlate-barn&kone-å-bare-gå-i-skogen opplegget.
(selv om jeg skjønner øyeblikksfølelsen -)
Som voksen (æh, hvor kom det fra?) så får jeg ikke til Ambjørnsen. Som ung derimot, Pelle og Proffen og Oslo. Det var liksom der vi fikk alle Osloinntrykkene våre fra da vi var unge uten internet og Facebook.
SvarSlettEnig. Døden på OsloS gjorde uslettelig uttrykk og er hovedgrunnen til at jeg aldri beveger meg inn dit man oppbevarer bager.
Slett- ehh, bagasjeoppbevaringen, mener jeg -)
Jeg leste Ambjørnsen i min ungdom. Og deler av min ungdom ble tilbringt i et miljø Ambjørnsen ville likt. Derfor var det å lese Hvite niggere obligatorisk for meg. Jeg liker virkelig Ambjørnsen, fordi han har et stort hjerte for samfunnets outsidere og fordi han ikke fordømmer mennesker som velger å leve på yttersia av samfunnet.
SvarSlettDet er rart hvordan vi alle leste Ambjørnsen da vi var unge. Gjelder det alle generasjoner montro, eller bare oss knapt over 25?
SlettVelger er et godt ord.
, for de aller fleste (ok, dårlig empirir I know) hovedpersonene hans velger vel, som du sier, å være på utsida, i motsetning til å bare havne der? Et antropologsik blikk?
På første spørsmål tja. Det er ganske mange i min generasjon, og din - vi evig unge du vet, som alltid har tenkt at Ambjørnsen er en raddis. Og raddisforfattere tar noen avstand ifra, utrolig nok :-)
SvarSlett