Viser innlegg med etiketten eBokBib. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten eBokBib. Vis alle innlegg

mandag 25. mars 2019

2019: UKE 13 (Else går til Psykolog)

Influencer in training. Lesson 2. Nesten like viktig som baderomsslfien: Klesbutikken.

#thehousewifeofmemrybay
Har tatt blodprøver, løpt, og kjøpt, for små, bukser på salg.

25.mars
Bøker som skal leses ferdig.
Lullaby - Begynte i dag, 50s på venterom.
Night Watch -  Over halveis.
Utmarker - 3/11t igjen. Trått.
---------------------------------------

NB! Skriver dette samtidig som jeg prøver å se 71 Grader Nord på ekstremt dårlig internettlinje. Irritasjon og utålmodighet kan forekomme.


26.mars
Omsider ferdig med Else Går til Psykolog
Av Else Kåss Furuset  (2018)
Lest på telefon  (eBokBib)

Om: Folkekjær og prisvinnende standupkomiker som går til psykolog, tar opp på bånd og skriver ned.

Om:  Kvinne som har mistet både mor og bror i selvmord og er for blid, ikke kan si nei, og blir rådet til å være snillere med seg selv.



Eller: fra psykologens egen munn: (kontekst neste bilde)



Det er altså ei samtalebok.
Mellom Else og Terapeuten. 2 år med samtaler. Vet ikke hvem psykologen er. Kan google, men synes navnet burde stått på forsida, eller i tittelen. Han snakker like mye som Else, imotsetning til de fleste terapeuter jeg har sett på tv, som stort sett holder kjeft.

Digresjon
Leste ei annen bok, om mann som går til psykolog, tidligere i år, Philip Roths Pornoy's Complaint, der psykologen kun er tilstede som mottaker av endeløse talestrømmer, om sex, skyld, skam og jødiske mødre. Hele boka er adressert, som en forsvarstale, til terapeuten. Men det er en roman, (såvidt jeg vet), Else er sakprosa, (tror jeg), kan jo hende det står roman med itsybitsy skrift i et hjørne.
Orker ikke google her eller.

Giddeslausheta er sterk.
Mer i morgen. Vier meg nå til kjendiser som klatrer i fjell. Kan egentlig se for meg Else være med her, fordi hun ble spurt, og ikke fikk til å si nei, som den teksten hun skulle bidra med i lesbisk antologi, om å være lesbisk, selv om hun har innsett at hun ikke er det..
Tragikomisk høydepunkt..
------------------------------------

Apropos det å føle gladpress og alltid være blid. Kun de 2 første bildene av Else på google, viser andre ansiktsutrykk enn brede smil og latter.

27.mars
Har tenkt mye på Else idag.
Sannsynligvis fordi jeg har nistudert blodprøver på furstpasient.no (igjen) og tolket meg fram til forhøyet kolesterol, altså langt under referanseverdiene, men høyere enn anbefalt. Som sikkert er fordi jeg heller innpå presskannekaffe, velter meg i modne oster, kokosolje, egg og smørstekt og ikke greier spise nok avacado og nøtter til å veie opp. Som i seg selv burde sjokkere alle som kjenner meg.
Ingen spiser mer avacado og nøtter.

Hva har dette med Else å gjøre?
Kanskje ingenting. Kanskje det med maten.
Hun synes hun er for tjukk. Andre synes hun er for tjukk. Sjefen. Mannen i gata. Bestemora. Så da reagerer hun som Roxane Gay, blir rebell og storspiser rett fra skapet. Bingehandler sjokolade like før stengetid. Føler skyld og skam og er lei seg fordi hun ikke har kjæreste og/eller familie, fordi hun er tjukk, ikke lesbisk og/eller muligens for klengete, eller så hadde alt med broren å gjøre. Det er trist, men i denne egotrippsammenhengen ikke så viktig, for..

Det å være tjukk, (says google), har ingenting med kolesterol å gjøre, ergo burde ikke egne verdier få meg til å tenke på Else som smugspiser. Dette er fordommer. Tjukk = feit mat = høyt kolesterol.  Arrest me. Jeg er full av feilinformasjon. Likevel og alltid fascinerende hvor anderledes folk Else & I,  reagerer på mat. Angsten for å bli, eller forbli, tjukk, kontra, closer to home, syk, psyk, dødsangsten, som jeg (muligens igjen feilaktig og i sterk egeninteresse) vil hevde ikke har noe med hypokondria å gjøre. Kun opptatt av dramaet og ulempen det vil være å falle død om mens man løper intervaller på tredemølle..

Selvsagt. Eller. Selvopptatt.

Kanskje du heller burde lese Signes omtale.
Eller ty til avisene, boka har fått mye spalteplass.
Jeg oppsummerer i morgen
-----------------------------------

28.mars
Oversold and underdelivered.
Alt det jeg sa jeg skulle gjøre idag;
Imorgen
-------------

Slutt på isbalanseringa. Nå kan man vasse i søle helt fram til porten og veien er snøfri.  
Det er vår. Officially.  (Bildet er tatt mandag).

29.mars
Last words on Else Går til Psykolog
Hvorfor lese? Verd å lese? Hvem? Når? Else who?

Først:
Jeg liker Else bedre som menneske enn komiker?
Triste klovnerier har aldri appellert til meg. Det at hun bevisst spiller på egne komplekser og shortcomings, ler av ting før andre rekker, (og angrer iflg.boka), er ikke morsomt for meg. Feks, den episoden av Brille, da de gjorde ei greie ut av at hun hadde talefeil. Not funny. Eller det eksemplet hun selv nevner (også med Harald Eia btw), da de stappet henne opp i et rør, hun var for tjukk til å komme ut av.
(Uproar blant tv-seere, som heller ikke syntes det var artig).

Second:
Det er ei trist bok om selvmord, bipolaritet og ensomhet.
Ingen litterær perle. Null drama. Nada namedropping (Harald Eia teller ikke).
Ingen avsløringer. Ingen skandaløs slutt. Litt monoton. Mange gjentakelser.

Tredjer: men
Hvis Else er den morsomste du vet. Hvis du digger henne som person og ønsker å følge henne mot bedre tider. Hvis du er nysgjerrig på moderne terapi. Ønsker å være flue på veggen der problemer løses eller rett og slett liker å lese om kjendiser og/eller sorg og/eller leser/ser/sluker alt Else finner på. Ja, da, tror jeg dette kan være boka for deg, likevel..

Jeg? leste fordi jeg trodde det handlet om kroppspositivisme.
Er i etterkant glad det ikke gjorde det. Vet ikke hvorfor men slikt,  (positivisme, ikke kropp), irriterer meg. Akkurat som vaginafeiring. (Link til Amy Schumer (bio))
Noe med insisteringa og roping å gjøre.
- the lady doth protest too much - 
-----------------------------------------------

 #thehousewifefiles, eller en helt vanlig lørdag på bygda.

30.mars
Hvem skulle trodd at kokosnøtterskall var så god brensel, eller ant at den bittelille franske sensasjonen Lullaby skulle ta uker å lese ut. Fremdeles ikke ferdig. Den taper mot Sarah Waters and The Night Watch, som jeg blir mer forelsket i for hver side.  I byen, krigen og menneskene. Skjøre tråder, brutale tilfedigheter, og alle disse bygningene. Bombede. Kondemnerte. Treverk, vinduer og bad på gangen. Hvis det så faller seg at jeg aldri skriver mer om Sarah/boka, godforbid, sier jeg det her.  
Alle burde lese Sarah Waters, hele tiden...

Som minner meg på noe jeg likte godt ved Elseboka.
Avsnittene om leiligheten hennes. - Et mausoleum av minner -.
Fylt av døde personers ting, moras og brorens.
Et sted hun, stadig prøvde, men aldri greide, å flytte fra.
Hun kalte det hoarderaktig og patetisk (fikk reprimande av terapeuten).   
Min indre hoarder syntes det var vakkert.
Selv om jeg, teoretisk, skjønner trangen til å flytte. 
----------------------------------------------------------------

31.mars
Forblåst søndag. 
Trodde jeg hadde forsovet meg, men det var bare klokkestilling og sommertid.
Planen er å løpe intervaller på mølle. Så fort jeg kan. Å prøve å provosere fram pulsfall, slik at jeg har noe å vise hjertedoktor'n i morgen. Har logget puls siden torsdag, uten at det har skjedd noe ekstraordinært. Vil ikke at det skal skje noe. Vil heller ikke møte opp til frisk som en fisk. Vil bli erklært sunnest i Akershus. Vil de skal finne ut hvis/hva som er feil. Vil ikke skjemmes over å kaste bort spesialisttid med 100t nothing-feil-med-deg-data.

Eller, honestly, ført som sist, fra levra, hot-tea, no lusking rundt busken, jeg bryr meg ikke om jeg kaster bort tida.  Vil bli erklært fit for hvilket som helst gammeldamelandslag, full av d-vit  (siste måling 77) og friskeste, vindryppende leseren i landet..
Det er jo hele poenget!!

Bøkene? = Suksess!
Ferdig med Utmarker, Se meg, Medusa og Night Watch.
Nesten ferdig med Lullaby, på s119/207.
Hverken begynt på Vasquez eller Hustvedt.

Ukeslutt!

søndag 1. oktober 2017

2017: NORSKEBØKENE 1

Joggeblogg: Fremdeles betent/syk/cracked ankel. Etter 6 uker på rævva har jeg nå resignert og overgitt meg til alternativ trening. Ellipse, sykling, spinning, svømming, og senere idag, for første gang, with trepidation, aquajogg. Teknikk er finstudert på internett. Det er bare å snøre seg fast i metalltrappa, ta av brillene og late som om ingen ser meg  Nei, jeg har ikke vært til doktor ennå. Hun sier bare piller og foten i været.  Run through the pain - er beskjeden jeg trenger.



Over til norskebøkene.
Prepared to be inspired eller demotivert.
Jeg har, til nå, lest 11 norske, Bokbloggerprisnominerbare bøker, av året.
11 av 20. 9 igjen til måloppnåelse. Høsten har såvidt begynt.
1 av 11 er skrevet om, i bioomtale, Anorektisk 

10 bøker er altfor langt for en samleomtale.
Jeg gjør det enkelt. Begynner med sist leste og arbeider meg bakover.
-----------------------------------------------------



Barsel  (2017)
 - Kristin Storrusten

Kilde: Lesereks. Tiden
Sjanger: Dikt
Nominering?  Tja..
Bloggere? Neste alle f.ings sammen!  
Anita, Tine, Bjørg, Beathe, Elisabeth


Ifølge lista er Kristin Storrustens Barsel siste norske lest. Det er ikke helt sant, hadde bare glemt å føre den på. Føler vel også at jeg sa nok om den i forrige innlegg.  Gamle mødre, såre pupper.

Jeg likte den altså, bare ikke like godt som andre. Liker jeg det jeg har lest om den bedre enn selve boka.  Bjørgs omtale feks. Det er tydelig at den angår mange og at det er altfor lenge siden jeg fødte barn. Den er kanskje litt jacobsensk på den måten. Den treffer de som kan relatere, de som har opplevd lignende, pluss de som vurdere moderskapet og tror at et er slik det er, alltid, eller slik det kommer til å bli = de som detaljert familieplanlegger, eller av andre grunner har utsatt befruktninga.

De over 30. De er det enda flere av enn furet-værbitt-øy-born.
En bit av meg er der selv. Framtidsmormorbiten.

Favorittdikt:
Det om søsken.

Men hvilken kriterier er det du egentlig har?
spurte ekspeditøren  utålmodig
Han hadde vist frem åtte ulike mobiltelefoner.

Bare ett

Kameraet må være klart så raskt at jeg rekker å ta bilde av
søskenkjærligheten
-----------------------------

Fra barselspermisjon til bleiebukser




Nesten Menneske  (2017)
 - Biografien om Julius
 - Alfred Fidjestøl

Kilde: Lesereks. Samlaget.
Nominering?  JAAAA.
Bloggere? Ingen funnet.


Jeg hadde helt glemt at jeg var midt i apemålgruppa.
At jeg var den eneste som i sin tid gråt bøtter til We Are Completely Beside Ourselves, mens alle andre bare..  lettvekter.... skulle aldri vært på kortlista...  #bookerloosingitsedge.  Den handler også om chimps som blir tatt hånd om av vitenskapen, vokser opp i søskenflokk, vokser seg for store og sterke, og ender opp i bur. Vel, egentlig handler den om søstera til sjimpansen, men den var bare så forskrekkelig trist, der hun stod i buret og ropte - don't go -  alone -  på tegnspråk.
Drypper tårer bare ved tanken.

Jeg hadde aldri lest denne biografien om Julius hvis jeg ikke på forhånd hadde sjekket at han levde i beste happy velgående. Hvis ikke biograf Fidjestøl selv hadde troppet opp på Samlagetfesten og forsikret de vindrikkende masser om at Julius nå var king of the castle og alfamale med stort harem og tallrike etterkommere.

Handler om Julius: Oppsummert:
Kjendissjimpanse, født 1979 i Kristiansand Dyrpark.
Ble avvist av mora, ble syk og flyttet som spedsjimp inn hos 2 ulike menneskefamilier.  Dyreparksjefamilie Moseid, og dyrlegefamilien Glad. Planen med denne vekslingen var at Julius ikke skulle knytte seg for nært til et sett omsorgpersoner, og at en tredje familie, sjimpansene, skulle introduseres straks han var frisk.
Slik gikk det ikke.

Ulike komplikasjoner gjorde at tilbakeføringa til dyreparken stadig ble utsatt, som førte til at tilknyttinga til menneskene vokste seg sterkere, som igjen gjorde han mer fremmed for apelivet. Midt i denne utfordrende prosessen blir han barne-tv kjendis og dyreparktrekkplaster.

På tv-skjermen feiret Julius bursdag, lekte med menneskesøsken og levde fornøyd dagligliv.  Bak kulissen var livet langt mørkere. Apeflokken godtok han ikke. Julius var utilpass, utagerte, bet og rømte. Menneskene rundt, famlet i blinde, prøvde seg fram, jaktet vitenskap og nye eksperter, men måtte ta det meste på strak arm da det var lite forskning og erfaringer å bygge på. Normalen var å kvitte seg med  vanskelige sjimpanser.

Intensjonene var de beste, men ikke alle beslutninger var gode.
Tenåringsnykker og oppførsel ble dysset ned, og hadde det ikke vært for at selve dyreparkdirektøren var adoptivpappa og Julius selv profilert, er det ikke sikkert han ville levd i dag.


Alle rødstripete bleiebukser endte sine dager på midten fødeklinikk, believe me I know
oldtidssitat:  mamma sjååå, æ har på juliusbukse...


Som sagt, midt i målgruppa.
Var i den aller mest påvirkelig alder da Julius rulet tv-skjermen i rødstripet bleiebukse. Jeg har ingen distanse, filter, eller praktisk fornuft når det kommer til triste dyreøyne. Sjimpanser ser alltid sønderknuste ut. Jeg skal heller ikke underslå at skjer fæle ting mellom disse permene. Det verste skjer med andre, i andre parker og land, tidligere individer som har blitt utsatt for forskning og/eller underholdningsindustrien, og slengt bort når de ble for store og farlige. eg, Julius' bror, Ola, som ble solgt til Sverige, brukt i utallige teaterforestillinger, før de solgte han videre til Thailand.

Eller, flokkmedlemmer som blir avlivet i stillhet for de forstyrrer dynamikken i flokken.
Eller, mennesker og sjimpanser = grusomme med hverandre.
Eller, la oss fokusere på at det går bra med Julius. Han har folk som bryr seg
, det skjer verre ting med griser og høns...

Happy Endings!

----------------------------------------------------------
Fra bleibukser til nok en barselspermisjon. 



 Verda er en Skandale 
- Agnes Ravatn (2017)

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Essays
Nominering?  Yes siree..
Blogger? Enda flere enn Storrusten:
Tine, Anita, RoseM, Elida, Marianne, Elisabeth

 Ramme
Agnes Ravatn benytter barselspermisjon til å flytte på landet. Planen er 6mnd skriving og intervjuing av nabo Einar Økland.  Forutsigelig nok liker hun seg godt at hun aldri flytter tilbake til Oslo. Yet..
 - muligens er dette også en sånn 30+ ting

Jeg er boybandfangirl av Ravatns essayskriving.
Men hver gang jeg skal forklare hvorfor jeg liker skrivinga hennes så godt, blir jeg stum. Finner hverken ord eller noe konkret å sette fingern på. Ikke likte jeg romanen hennes særlig heller. Kanskje er det nettopp der det ligger?
Mangelen på overdrevet, svært, svulstig?

Luksusfellenyansen av språket - og livet.

Altså: Skulle jeg selv skrive om å flytte på landet, ville jeg fokusert på hvordan det IKKE fantes fiberlinjer, at man måtte venne seg til biodo og spare i 10år for så å bruke alle sparepengene på renseanlegg, at plankene faller ned, at støvsugern, ehm, ikke virker.. trailerthrash-landet, forførende og vakkert, men ikke moro for andre enn de som liker BigFoot og Domesdayprepp serier meg

Knekkebrødbaking, prokrastinering, forfatternaboer, penneshopping og fancy oster kan vi alle le av. Le lettet av.  Ravatn beskriver det livet jeg skulle ønske jeg levde på facebook, hvis forestillingevnen var bedre. Og hun gjør det liketil. Likandes.
Skriver lettbent nok til at jeg, sjokkerende, ler.
Ikke prøver hun å være morsom. Heller.

Eller. Hun er så finslepen at det framstår som om hun ikke forsøker. Finmotorisk. Elegante grep og vendinger. Her finnes ingen slitsomme - håhå hør denne vitsen.
Ingen krampeaktige artigheter.
Det ville blitt gudsjammerlig kjedelig standup.
 Men i bokform, i essays, er det perfekt.
-------------------------------------------------------

Fra landsted/hus på landet til hytter.



Elster, Andresen, Dahl
 - Per Schreiner  (2017)

Kilde: eBokBib
Sjanger: Roman
Nominering? Ja
Others?  Tone





Ære være eBokBib
Jeg har iløpet av høsten lest hele 3 Schreinerbøker. Årets og bakover, der den bakerste er en novellesamling, og best likt. Det mer fremmedgjort det bedre.

Likevel kan jeg se at han har utviklet seg gjennom bøkene
, moderert, flikket og normalisert.

Et Schreinermenneske anno 2017 er noe ganske annet enn det var i 2014. Fremdeles overtenkes, planlegges og vurderes det, manisk, kynisk, frenetisk, men årets hovedperson har ihvertfall tilnærmet normale relasjoner og omgir seg med mennesker.  Reaksjoner og utsagn er kalkulert med best mulig utgang for forteller/hovedperson, men det resulterer denne gangen i en tilsynelatende, utvendig harmoni, der novellesamlingmenneskene støtet fra seg og forble alene.
Ensomheten kan ingen unnslippe.

Story:
Det handler om hytter. Og Arv.
Hvis du tror det høres kjent ut har du lest for mange Vigdis Hjorth anmeldelser,. Her er hyttene allerede fordelt. Det er mine og dine hytter, store og små hytter, på fjell, ved sjø. Historier om hytter. Historier til hytter. I den grad det forekommer søskenproblemer er det basert på hvem har stor, blankest eller mest moderne. Massivt er sjelden best, autentisk er bedre, utsikt vinner kongerriket. Egentlig vil ingen besøke disse hyttene, ihvertfall ikke de ektefellen har arvet.

Man trives best på sin egen. Men innrømmer det ikke.

 - Hvis jeg må velge en favorittdag i året, vil dagen da vi drar hjem fra påskefjellet komme høyt på listen -

Det er svigermødre, gardinoppheng, tradisjoner, forventninger og irritasjoner.  Underholdende. Og veldig gjenkjennelig. Universalnorsk og folkesjel. Sånn det er og sånn det  burde være, (sier jeg som ifjor fant ut at jeg er den fødte norskenisse). Akkurat som man aldri bytter julegaver, selger man ikke hytta man arver. Igjen, luksusfellegreier, norskeveier, jeg tar for gitt at hyttesalg for å overleve bare skjer i andre land. Luksusfellen fungerer best når man fortrenger at man vet bedre.

Per Schreiner har også skrevet tv-serie sammen med Erlend Loe.  Kampen for Tilværelsen. Denne ligger på HBO og anbefales varmt. Liking av Erlend Loe er ingen forutsetning. Alle høstens 3 Schreiners har jeg likt bedre enn Tatt av Kvinnen  ( min favoritt Loe).

-------------------------------------
 

Neste bok ut skulle vært
Helga Hjorths Fri Vilje.
Det virker skjebnebestemt. Glidende overgang fra hytter og søsken. Åpningskapittelet i Juliusbiografien heter sogar Arv og Miljø. Det er bare det at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg synes. Jeg likte boka. Hadde en formidabel leseropplevelse Var på forhånd frustrert over Vigdis' stadig mer latterlige fornektelser. Likevel har jeg ikke landet. Følelser og hjerne spiller ikke på lag.

Sparer den derfor til norskrunde to, eller tre.
Skal ting først henge sammen kan jeg like gjerne parre henne med Helga Flatland. Berøringspunkter en masse.
Navn, søsken og forskjellig syn på virkeligheta.
Moderne Familier..

2017 er så langt er gledelig norskeår.
Bedre enn ifjor. Er stort sett positiv til alt jeg har lest, og har en stabel jeg gleder meg til. Morten Øen, Tore Renberg, Lotta Elstad, Carl Frode Tiller, Gaute Sortland. Utover det er jeg åpen for forslag. På sakprosasida skal jeg ihvertfall lese Berlinerboka , Hompland og Martha Norheim, kanskje noen dikt, eller ihvertfall noveller.
Forslag, forslag, kom med dem..

 Done!


tirsdag 27. september 2016

NORSK 2016; RYDDESJAU


Utenfor bildet sitter jeg (garantert) med tekopp og ullteppe, strålende fornøyd med at jeg fant White Teeth på bunnen, i tillegg til andre uleste/leste juveler (Jewell)  jeg hadde glemt jeg hadde. 
Ikke kaos, bare bunkekollaps og virkelighet.



Bokhøsten 2016 er igang.
Som vil si at peset for å finne den beste langlista til Bokbloggerprisen 2016 også er igang. For fullt.  Det  faktum at jeg i skrivende øyeblikk hører svensk og leser engelsk er tilfeldig, en glipp, alt jeg tenker er: norsk, norsk, norsk.  Så langt har jeg lest 12, men dessverre er bare en håndfull av disse verd å nevne. Da mener jeg ikke nødvendigvis nomineringsverdig, kun mentionable.

Har lest Espedal, Myhre, Fagerlund Aanes og Hjorth  (innlegg kommer, kanskje)
Planlegger Nina Lykke, Fosnes Hansen og Frode Grytten.
Hovedfokuset er på romaner
, forsøkene så langt på Åpen Klasse har vært nedslående

Derfor, før jeg tar  for meg mulige nomineringskandidater;
3 kjappe eksempler på 2016 bøker du bør hoppe over.
For ordens skyld: Alle 3 er lånt på eBokBib.
En ryddesjau:
---------------------


Mersalgsdronningen  (2016)
 - Ragnhild Gylver

Om dame som hater å jobbe på Nille og dør innvendig når hun må selge varer til kunder, spesielt hvis hun må foreslå selv, (ehmm, vi har tilbud på telys, hint hint).

Jeg mistenker at Gylver har forlest seg på amerikanske tilstander og prøvde  modellere boka si etter minstelønnsmottakere på Wallmart, på de som hverken har andre valg eller muligheter enn å bøye nakken for overmakta.  Å prøve å gjenskape samme drama i Norge, på Nille, med mersalg som den stygge ulven blir bare underlig.

Les heller Barbara Ehrenreich - Kjøpt og Underbetalt
---------------------------------------------------------------


Spring for Livet  (2016)
-  Kristin Roset

Slik blei eg frisk.

Om friidrettstalent som utvikler spiseforstyrrelser som tenåring etter en sleivete kommentar fra trener.  Utsprunget fra bloggen springerinne.no.

Bloggen er stor, fin og samfunnsnyttig. Den gir råd, hjelp og håp for spiseforstyrrede og inspirasjon til løpere. Det er en blogg, den er dynamisk, har kommentarfelt, innspill fra lesere, bilder. Som bok er det en tynn historie i flatt språk, med innklistrede blogginnlegg.

Advarsel:  Hør nå, bookbloggers, uansett hvor poppis bloggen er, uansett hvor mange som kommer med løfte om prestisje og penger i posten, uansett hvor mange som skryter av tegnsettinga di, av adjektivene, og sier du bør skrive bok. Ikke gjør det. DON'T!

Det kan selvfølgelig gå bra, (Linnea Myhre, Ida Jackson + diverse kakebakere), men mest sannsynlig går det på tryne. Hvis du må, Hvis bokutgivelse er din største drøm
; gro skjegg og finn et pseudonym.
------------------------------------------------------------------------



Føkk Lykke (2016)
- Marte Frimand-Anda  (essays)

Nok ei bok basert på blogg, casakaos.blogg.no
Det hender faktisk rett som det er at jeg leser bloggen
, den deles hyppig på facebook.

Frimand-Anda ble lei av glatt vellykket mammblogging og glansbildetframstillingen av foreldreliv på sosiale media, og pønsket ut mottrekket - se min grimme virkelighet, mitt casa med kaos -.

Det gikk et kollektivt lykkesukk gjennom glansbildemødrene, endelig noen som hadde rot, postgravid kropp med bilringer og barn som skrek. Antifotballfrueprosjekt ispedd litt feminisme og samfunnskritikk.  
Teller det alene som samfunnskritikk å være mot fotballfruer?

Jeg blir like irritert hver gang noen bestemmer seg for å blåse opp selvfølgeligheter.  Absolutt alle jeg kjenner har mer rot, flere bilringer, opppussingsproblemer, pengebekymringer, barnehageissues og ekteskapskrangler enn the Frimand-Andas. Ingen bekymrer seg eller nevneverdige over hvordan de ser ut på facebook. Hvem er disse menneskene som tror at fb-candlelight er ekte og lar seg provosere over rene gulv på instagram? I min verden er det forfatter Anda som er glansbildet.

Plutselig epiphany
 , er det de samme menneskene som blir sur over at Vigdis Hjorth ikke opplyser om hvorvidt det er hennes virkelighe far, eller romanheltinne Bergljots, som forgrep seg på Bergljot, ehm, eller Vigdis, i den siste vigdisboka (Arv og Miljø)? De realityforstyrrede?

Det er urettferdig men jeg hørte lydbok med Cailin Moran samtidig med at jeg leste Føkk Lykke, mye av den samme tematikken, bare mer gjennomtenkt
, mer musikk og mer humor. Drøyere.
Jeg sier det samme jeg sa om Springerinnen; les bloggen, glem boka!
, men står gummibåten klar til å frakte deg til den øde øya og valget står mellom disse 3
, ta den med!
-----------------------------

Soo, dette skulle egentlig bare være innledningen
 til innlegget om virkelighet og kjærlighetssorg, om Espedal, Myhre og Aanes-Fagerlund, sprinklet med Vigdis Hjorth, Morgenbladet og Kardashians
, men jeg skrev meg bort og det ble for langt.
Gidder ikke begynne på nytt eller slette.
Regn dette som et bonusinnlegg.
En samfunnstjeneste.
Jeg har gjort jobben.
Du kan gå rett på Hjorth og Renberg.
Som takk, kan du fortelle meg hvilke bøker jeg bør hoppe over....