SUGAR AT SUPPERTIME

One-hit Wonder (2001)
- Lisa Jewell

Det er nok mange bøker i køa mi som fortjener en omtale mer enn denne, men jeg holder meg til forsettet om å prioritere 2012 bøkene, så får etterslepet fra ifjor komme når (hvis) jeg får tid.



 
Året åpnes med chicklit.
Lisa Jewell er en av mine favorittforfattere innen genren.
- like a poppy in a cornfield - som det står på coveret. Men også denne sjangeren (bare sånn at dere vet at jeg nå kan begge ordene), er uoversiktlig uforutsigelig. Fra de shoppegale (kinsella) til de deprimerte (keyes), bortsett fra at de alle før eller senere finner og/eller mister, en mann. Det er ikke alltid hovedfokuset, men det er alltid med.

So, også, her.

Story:
Glamvakre Bee Bearhorn hadde en superhit på 80-tallet, før glemselens slør senker seg og hun blir funnet død i 2000. Halvsøsteren, akward Ana, vår heltinne, reiser til London, for å pakke og ordne eiendeler. Omgitt av glitrende kjoler, eksentriske naboer og Bees blendende venner, avslører hun gradvis søsterens dobbeltliv

- og, i god chicklit ånd, blomstrer hun opp og finner meningen med livet, seg selv - og en mann, i prosessen.

Historien forteller i tidsprang. Noen kapitler fra 80-tallet og gjennom Bee, men det meste fra Anas quest og tilbakeblikk.

Lisa Jewell kan skrive og hun kan dette med tiden som går og de sære som består. De slående vakre får ofte gjennomgå, mens de langbente, klønete, og sent blomstrende, som ikke skjønner hvor fantastiske talentfulle og skjønne de er - vinner hjerter og kongeriker. Dette ser ut til å være et gjennomgangstema
(sa hun, med kun 5/10 bøker på samvittigheten).

- også er det igjen dette med skjebne og timing.
Hvordan han og hun aldri er helt i sync, aldri elsker til samme tid - og ofte går forbi hverandre på gata uten å skjønne at der går my one and only. Kanskje ikke så fremtredende i denne boka, selv om det vagt blir ytret:

- You were going to say - do I ever think that Bee died so you and I could meet? -

Egentlig både malplassert og upassende i forhold til Bee, plott og det som skjedde i 1986, men så sterk er altså Jewells tro på skjebnen i kjærlighetsanliggender. Et helt liv, en helt karriere og ei helt bok må skrive bare slik at Ana, kan innse at hun er modellpen og fortjener bokas kjekkeste.

Likevel, jeg liker Jewell og jeg liker bøkene hennes.
, selv om moras helomvending var moronsk urealistisk
og slutten sukkersøt.
Jeg gråt til og med, under minnestunden da heltinnen sang unplugged.
, ok gråt er kanskje litt overdrevet, men det trillet definitivt tårer.


Mitt eksemplar er kjøpt brukt
Flere bloggere?: Fant ingen
Boka sendes herved ut på bookcrossingreise.
, kanskje finner du den på OsloS iløpet av jan/feb.

Know your writer:
På jakt etter bildet av Lisa kom jeg over følgende sitat, fra et intervju, forøvrig et intervju som fikk meg til å like både Lisa og bøkene hennes enda bedre. Det hjalp selvfølglig at også hun ser ut til å være småforelsket i Nick Hornby.
Flere: som har lest Lisa, eller liker forfattere uten hår?


What part of the writing process, do you find the most difficult?
Writing. I hate writing. I hate finding words to get the incredible things going on in my head down to the page. I read a fantastic quote from Iris Murdoch the other day: Everybook is the wreck of a perfect idea`. I feel useless the whole time, convinced I could be doing it better, hating myself for not being a better writer, for allowing myself to be distracted by other things, constantly. I hate writing. Everything else about being a writer is great though!
Jeg tror henne!