DAGENS TRENING (Hele Uka)

Vorma tirsdag. Været kan jeg ikke klage på. Så varmt var det at både jakke og skjerf havnet kreativ tvinnet rundt drikkebelte. Typisk frossenpinn på joggetur.

Jeg har vært slapp med treningsinnleggene denne uka. Formen er fremdeles ustabil. Hals, hode og alt det vanlige, men jeg mistenker at det er en blanding av lett forkjølelse og en allergi som ikke vil slippe taket, hjelper ikke at det snart er jul når naboer fremdeles klipper gress og kattene ruller seg i høyet.
Får vel gå på tabletter til snøen kommer.
- men jeg har trent, lange turer i hjernevaskingens navn, for det eneste jeg snakker om, skal man tro onde tunger med påstått kjærlige hensikter, er nakne føtter og 'running form'.

Jeg har fotografert, filmet og plaget alle passerende til å kommentere landinger, rakhet, steglengde og graden av ekte smil og løpsglede.
- og konklusjonen:

Jeg er en tung, spenstløs, krumrygget midfotløper, med en lett subbende stil og hang til overstriding på mølle - og ingen trodde på bakkelatteren, så jeg holder meg til et mutt åsyn og skotupper, er man nesten barbeint er det greit å vite hva man tråkker på. Her stiller jeg med en stor fordel, for nærstudier av asfaltsprekker har jeg øvd på i flere år. Fallet under OM er et glimrende eksempel på hva som skjer når jeg prøver å skue horisonten.

Det positive her er at jeg ser ut til å være en naturlig midfotløper. Jeg løfter såvidt foten over bakken og klasker den ned, med en foroversveip som ville dratt all huden av tåballene hadde jeg vært barbeint. Form, form, form. Men, uansett gode nyheter da jeg slipper den slitsomme overgangen fra hællandinger. Kanskje har jeg alltid løpt på denne måten, kanskje har det sneket seg inn iløpet av det siste året med all subbing og nedoverbakker. Det kan ihvertfall forklare leggproblemene jeg har slitt(er) med i sommer.

Uka som gikk:

Mandag 3kt.
Totalt 14,77km, Hestestien tur/retur. (6,45/km)
Skulle egentlig være rolig langtur, men ble en oppstykket stakkato sak, full av pauser av ymse slag. Tissing, tøying, fotografering, filming, klatring og rolige studier av naturen. 3 x 5 i er en bedre beskrivelse. Klatre til topps, eller telle årringer?

Born to be barefoot? Helt uten sko og i tillegg til alt annet - kalde søledammer!


Tirsdag 4.okt.
Offisiell start på Fivefinger tilvenning.
Har bestemt meg for å følge GreteWs nybegynner program helt til jeg når 5km uten problemer. Uke 1, består av 1min gå/1 min løp x 6 + gange før og etter. Totalt 22min. Fram og tilbake foran huset holdt i massevis. Ute var noe helt annet enn på mølle, stener, grener og skuldrene limt til ørene. Tross gummisålen var det umulig å slappe av, livredd for skarpe steiner og snubletråder. Tror jeg prøver asfalt neste gang.

Det største problemet jeg har med Fivefingers så langt er å få på plass tærne. Trenger ikke oppvarming for når tærne endelig er brutalt separert og presset inn, er pulsen allerede over 160 og frustrasjonsadrenalinet klar til å blokke ut alt ubehag.

Fredag 7.okt
Totalt 17km, (6,11/km)
Råholt/Hjemme
Siden forrige langtur egentlig ikke telte og jeg hadde hatt 3 dager løpefri, ble det langtur igjen. Denne gangen av typen A-B. 8k slapp meg av på vei til jobb også var det opp til meg hvordan jeg kom meg hjem. Iskaldt morgengry men så kom sola og kuldegradebekledningen min ble ulidelig, omtrent samtidig kom selvfølgelig også tissetrang og melkesyre - og kun 2 av 17 var unnagjort, alt veialangs.

Gir utrykket soft in the middle en helt ny betydning.
Men jeg var smart, både telefon og penger var lagt igjen hjemme så taxi og syteringing var utelukket. Det er godt man har selvinnsikt.

Pluss: Jeg sprang opp 2 av bakkene jeg normalt går, i henhold til den ubrytelige regelen, - bare lov å gå på flata, dessverre ble jeg så selvforherligende stolt av denne bragden at jeg glemte å løpe opp de 2 siste.

Minus: Insanely stiv i begge leggene, mye mer enn etter OM, sannsynligvis pga asfalt og mange nedoverbakker, i overkant mange nedoverbakker, men liker det ikke da jeg trenger friske legger til fivefingerløping. Hadde et par runder med motivasjonssvikt men kviknet til på slutten.
Hesten, høyet og stallen.

Lørdag 8.okt (igår)
Styrke + Fivefingermølle
Totalt 2,2km. Følger fremdeles Grete, og dette var uke1, dag2. Meeen, i filmingens navn måtte jeg selvfølgelig overdrive. Hvorfor er det så umulig å være gradvis og fornuftig?? Forrige gang på mølle, løp jeg 1km i strekk med fart fra 5-8km/t. Denne gangen starter jeg rett på 8 og gikk til 10, idiotisk, selv om det bare var 1-2min i slengen, men jeg ville se forskjellen på hurtig og langsom.
Overdriving til ingen nytte, da kameraet likevel bare viser blur hvis det går for fort, på toppen av det hele gikk minnekortet fullt, så hele den hurtige sekvensen, ble ikke med. Det var tegnet, og nå er jeg tilbake til skynde seg laaangsomt.

Oppdaget en merkelig vridning på venstrefoten like før landing. Jeg vrir tærne oppover mot høyre, slik at landingen havner på utsiden av for/midfot. En forklaring på hvorfor venstre legg er så mye stivere enn høyre? Men det kan jo hende at jeg gjør det samme på høyresiden også, har nesten ikke tid til å løpe med all denne filmingen. Onetrack brainwash.

Idiotien: Ga meg en venstrelegg som er så stiv at jeg er tvunget til å gå i 10cm hæler hele neste uke, thankgod for kilehæle, fotbuer som skrek om hjelp og krampe i de to minste tærne. Gjorde i tillegg også leggøvelser, knebøy og utfall, så det er vanskelig å si akkurat hva som utløst hvilke smerter. Det får bli noen dager med subb i skogen før jeg prøver igjen.

- og det var uka som gikk.
Lekse og mantra til neste uke: Vi lister oss så stilt på tå.. når vi ska ut å....