Middagen (2009)
- Herman Koch
Originaltittel: Het diner
Lydbok lest av: Ola G.Furuseth
Oversatt av: Hedda Vormeland
Denne boka leste jeg for første gang om borte hos Karin i juni. Jeg var kjapp med å bib. bestille, litt fram og tilbake i forhold til format, hva velger du når du står med lyd i den ene hånda og papir i den andre? Truth?, man velger ikke. Man tar begge med hjem og lar tilfeldighetene råde. Jeg endte opp med lydboka.
Story:
Moralsk Dilemma?
Paul og kona skal møte den berømte politkerbroren Serge + kone på ekslusiv restaurant. Paul vil ikke, men føler han må. Hvorfor vil jeg ikke si. De må snakke om noe viktig, men hva vil jeg ihvertfall ikke si. Alt du får av meg: Sjalusi, drama og konflikter i lufta, ting er sjelden som de framstår og snøballer ruller fort, og galt.
, som Donald og snøllkrigen på julaften?
Tilbakeblikk
Boka er delt opp etter middagsrettene. Drinker, forrett, main, dessert. Dette holder den røde tråden og hindrer full oppløsning, for imellom gourmet og middagskrangling, nøstes resten av historien. Oppstykket tidslinje, korte glimt av det jeg nekter å fortelle om, og lyset som gradvis slås på, både hos hovedpersoner og leseren.
Beware
, googler du vil hele leseropplevelsen forringes på sekunder. Iløpet av den tiden som har gått mellom Karins og min omtale, har de fleste bokblogger i eteren rukket å si sin mening, de fleste nettbutikker, de fleste avisene - og ikke alle er like hemmelighetsfulle, men istedet for nok en stemme til koret, serverer jeg på sølvfat:
En håndfull utvalgte: Karin, Solgunn,
Jannicke, Rose-Marie & AnnHelen.
, vi er jo stort sett enige alle sammen:
God bok, overraskende, småekkel, men utmerket underholdning.
- og kansje bittelitt oppskrytt
Middagen hos tanum
Min er lånt på biblioteket
Know your writer:
Herman Koch hadde jeg aldri hørt om før denne boka, men jeg ser jo på wiki at han har produsert romaner og fortellinger nesten årlig siden 1985, inkludert 2011. Det var det eneste jeg forstod, bortsett fra at han muligens er født i Amsterdam og har studert russisk i Finland? Dutchen er litt rusten muhhahah, kanskje jeg startet et rykte nå
, trending, viral, peep, peep, little birds.
Dobbelpluss for jomfrutur til Nederland
, måtte det bli flere.
Jeg skriver meg bak øret at det er ingen som har lest boken etter meg som har likt den like godt som meg. Jeg lurer litt på om at effekten av å ta opp ei bok man virkelig ikke har hørt noe om og bli overrasket har ganske mye å si?
SvarSlett(Ellers så kan man jo lure på om jeg fryktelig lettlurt og lett å imponere - og det er jo jeg, innimellom).
Men ikek mistforstå meg, jeg synes fortsatt det var en brutal leseopplevelse og er glad så mange har lest den.
Viktig poeng.
SvarSlettDet ER en forskjell på å plukke opp ei ukjent bok, helt uten forventninger, og det å lese ei bok elsket av mange som du vet inneholder en overraskelse/twist.
I mitt tilfelle var bare det å vite at jeg kom til å bli overrasket nok til å sette meg i høy beredskap, da er det mye vanskeligere å la seg imponere, uavhengig hvor lite jeg visste om hva som egentlig kom til å skje
, og den handlet på langt nær om det jeg trodde den skulle.
Anbefale den kan jeg glatt!
Jeg tror ikke jeg har leset andre anmeldelser enn din og Karin sin. Allikevel sitter jeg litt på gjerdet når det gjelder denne. Kommer ikke over omslaget og følelsen av kokebok, jeg er ikke glad i å lage middag(så da bør jeg kanskje styre unna he he).
SvarSlettDu har rett i at omslaget ikke er av det mest fristende, jeg liker ikke hummer engang, oppskrytt hardt arbeid, og mye bedre med reker.
SvarSlett, muligens er det der hele overraskelsene ligger, det du tror du kommer til å lese basert på coveret og vips er du i moralsk-dilemma-land -)
Omslaget er kanskje noe av det værste jeg har sett i år når det gjelder bøker. Jeg innbiller meg at jeg har sett det utenfor Norge også, så jeg tror ikke vi kan skylde på det norske forlaget. Men grellt, det er det.
SvarSlettÅ vite at det kommer en tvist, kontra å ikke vite noe som helst setter nok sine spor i leseopplevelsen ja. Av og til, når mange nok i bloggosfæren har lest ei bok føler jeg ofte ferdig med boka, selv om jeg aldri har lest den.
Jeg har det litt på samme måte, derfor prøver jeg så godt som mulig og ikke lese omtaler hvis jeg har planlagt/lyst å lese boka,
SvarSlett, men noen ganger er det ikke til å unngå, vil jo ikke gå glipp av livsviktige lesetips.
Tricky business.
Et typisk eksempel på ei bok jeg har lest alt for mange omtaler på og endte opp med å levere tilbake ulest var Helene Uris siste, plutselig ble jeg bare lei hele boka. Jeg leser den nok til slutt, men har ingen hast.
Glemte å si:
SvarSlett, det er stor forskjell på klassikere, der du ofte kjenner hele historien, før du har åpnet boka, og nyere underholdningslitteratur.
Helt klart. Klassikere kjenner man jo oftest historien, men veien din er ofte bra. Mens når det gjelder de bøkene som ikke blir klassikere da så blir det jo annerledes, om man visste om tvisten i denne boka så er det jo nesten ikke noe vits i å lese den.
SvarSlettKonklusjon: Vi må holde oss til klassikere... Og her har jeg jo utrolig flaks med timingen siden jeg i går startet å lese De besatte, og er hele et kapittel på i gang....
Jeg mente--- veien dit og i gang (ikke på i gang).
SvarSlettHilsen
regjerende verdensmester i skrive fort og gærnt
Jeg skulle gjerne lest denne, men innser at jeg aldri kommer til å få tid. Jeg blir derfor nødt til å google meg frem til svar på hva denne veldig overraskende overraskelsen består i. Men kred til deg for å holde tett, en taushetens kunst jeg selv overhodet ikke behersker (når det gjelder bokomtaler). Hvis bloggen min hadde hatt en undertittel, ville det vært "spoilerbloggen".
SvarSlettDet er bare å forkaste samtidslitt. og vie oss til klassikerne til evig tid, form over innhold, og overraskelser kun i form av spenstig grammatikk -)
SvarSlettLine: Da synes jeg du skal endre nick til spoilerline, bare sånn at vi er advart og kan ta på skylappene før vi leser.