Ahh-hee-ah-hee-ahh

Tarzans Tårer (2003)
- Katarina Mazetti

Originaltittel: Tarzans Tårar
Oversatt fra svensk av: Kjersti Scheen

Vilt forelsket som jeg ble i Katarina Mazetti etter å ha lest Gutten i Graven ved Siden Av før jul - ble det straks og utålmodig bestilt en bunke fra biblioteket.

Enter: Tarzan - også kjent som Mariana.
Første gang Mariana og Janne møtes kommer hun deisende i slengtau. Andre gang er det han som flyr. De støter sammen og innleder både bok og forholdet med et - ahoahaoha, me tarzan, you Jane - moment, nede i sanden. Hun er Tarzan.

Hun er også alenemor med tidsklemme, pengeproblemer og forsvunnet gal ektemann. Han, barnløs, styrtrik og enslig IT gründer. Plain Jane og Søta Bror, mao Pretty Woman på svensk.

Men: Mazetti har fjernet alle klisjeer og tilløp til svulstig romantikk. Fjernet det så grundig at hverdagsligheten i all sin kjedsommelige traurighet nesten blir en klisjee i seg selv. Istedet for hete kyss er det bæsjebleier, oppkast og is i bilen. Beste eksempel? Janne beskriver Marianas attributter som - dachshundører -.Her er det ingen yppig barm eller spretne topper, kun varme slappe hunderører - som han ser ut til å foretrekke. (sannhet eller ønsketenkning?).

Hun sliter med alle pengene hans, vil ikke bli avhengig. Han sliter med unger og kliss og forlater henne flere ganger - uten at hun viser større begeistring når han stadig kommer tilbake. Innimellom går det bra. Han kjøper oster, tømmer kjøleskapet, krøller laknene og prøver å innynde seg hos barna. Det er nesten så man tør håpe på fioliner og bryllup, - helt til ektemannen ringer midt i hyrdestunden og Janne glemmes bort.

SPOILER ALERT - for jeg klarer ikke la være.
Jeg skal ikke røpe hele slutten, annet enn at Janne saves the day. Ridder på hvit hest - uten at jomfruen hever så mye som et unappet bryn - og jeg synes Janne fortjener mer.

Boka er bygd opp på samme måte som Gutten i Graven. Alle har sine egne stemmer og kapitler, tom barna. Det er morsomt og man kommer nært innpå. Dessverre greier jeg ikke helt å opparbeide spesielt varme følelser for Mariana. Jeg skjønner at poenget er at hun ikke skal falle flatt for helten selv om han har penger og liker henne - men det blir så halstarrig og se henne kjempe imot. Stolthet og havregryn.


Kanskje er genreforventningene så store og Pretty Woman mønsteret så rotfestet, at tanken på å forkaste rike, tiltrekkende og kjærlige menn til fordel for fattige driftsløse galinger - så urealistisk fremmed - at den ikke engang finnes som alternativ.
- i mer tradisjonell litteratur dør kvinnene heller enn å ta slike valg.
Hopper fra fjell eller vitrer hen i consumption og skarlagensfeber.

Jeg burde klappe - Go Girl - , men istedet synes jeg synd på Janne.

Deretter burde jeg synes synd på Tarzan og rope:
Nei til fordumst fornuftsekteskap
- men jeg synes fremdeles synd på Janne.
Selv om Janne, iflg. han selv, får det som han vil.

Jeg anbefaler.
Godt skrevet, ekte underholdning.

Tarzans Tårer hos tanum.no
Mazettis Hjemmeside
Karin - eneste norske bloggomtale jeg har sett & den som anbefalte både Tarzan og Mitt Liv som Pingvin (som jeg ikke har lest ennå - det kommer.)