MØeNS KLINT

Kongen av
Europa (2005)
- Jan Kjærstad

Lydbok lest av
Christoffer Staib (2005)




Alf I.Veber - mangler en V i etternavnet, mistet milten i en olabilulykke, en venn tar selvmord og hytta knuses. Moren synger slagere, faren drikker nycofruktsalt og skremmer med virus. Likevel tross savn, tap og mangel på retning går det forbausende bra med Alf.

Han er forutseende, en ekte visjonær - data&nett pioneer, rockestjerne, forfatter, keeperhelt, millionær og damemagnet. Likevel er det aldri nok - han må brenne bøker, gi bort pengene, dø og igjenoppstå som engelskmann før han finner svaret - kompasset og ro i sjelen. Godt hjulpet av popmusikk og en syngende månepike.

Historien fortelles på flere plan, barndom, ungdom, London, kvinnene, voksenliv - det hopper fram og tilbake eller fortelles parallelt. Venners og et mer offentlig syn på Alf kommer til uttrykk igjennom epiloger og taler fra begravelsen - jukseframpek, (tsk). Sikksnakk til tross det er aldri noe problem å følge utviklingen - har du lest Kjærstad før er det enda lettere.

Jeg likte boka godt men for meg er dette Jonas Wergeland og Forføreren all over. Overmennesket Alf i all sin påtatte svakhet, kvinnene som lærer og tilfører, Johanne som Nefertiti - og alle talentene. Sprinklet og tynget av flinkisteorier, litteratur, kunst og musikk. De kan så mye, er så flinke - overload (lemmer i kryss for letthet, usynlig ironi jeg har gått glipp av - da er det min begrensning på bålet - ikke selvhøytidelighet på blokka).

Digresjoner.

• Fjær i hatten for å hekte meg på nesten alle musikalske referanser
• Queen of Jupiters uncanny-e likhet med en annen Jupiterhit fra 2005.
• Siste Kjærstad bok jeg leste var i Forføreren i 1994 - rebelsk i ammetåka - ikke skulle mitt liv forandres av skrikende spedbarn - nei siree. (Erobreren ga jeg opp)
• Regner med alle innskutte sanglinjer gjorde seg bedre skrevet enn opplest.

Det måtte komme.
Siden jeg for øyeblikket leser Min Kamp4 og Kjærstad var fram med trompeten i Knausgårddebatten og ikke minst fordi det er så mye sammenfallende - var det umulig for meg å lese denne boka uten å tenke på Karl-O - på samme måte som jeg nå stadig tenker på Alf dypt hensunket i Karl-O fyll og klissete underbukser.

- men der jeg kommer under huden på Karl-O, vrir meg i flauhet og skam, medfølelse og gjenkjennelse er jeg på utsiden av Alf - underholdt men distansert - regner med at dette også er tornen i JKs pote - der Kongen er velskrevet fiksjon, raffinert med mål og budskap er Kampene (lissom)historien om Karl-O. Rått og primitivt.

Jeg blir sittende å undres på hva Kjærstad mener med dette og hint, what's the point, hvorfor nå igjen og hva skal nå Alf der å gjøre, telt i en park?
- mens Kampene utspilles uten min mentale inngripen - det er jo historien om Karl-O - fiktiv eller ikke - har er det ingenting å tolke, ingen undring - sånn var det, shit happens og please trekk for gardinenen. 2 framgangsmåter, en strak vei til Rom og en pakketur man ikke aner hvor ender, men nyter reisen desto mer.

Jeg kan jo se hvorfor Kjærstad er amper. 
Vi lesere skjønner jo rett og slett ikke forskjellen
- gjør vi?


Nesten gratis på svensk.
Hvorfor er bøker så mye billigere på svensk?
- glem flesketur med blåbussen, vi vi ha bøker (fra Sverige - på norsk :-)