Harens År (1975)
- Arto Paasilinna
Lydbok lest av
Ivar Nørve (2007)
Oversatt av
Nøste Kendzior
(fra coveret)
Beretningen om hvordan en liten hare kan forandre et helt livsløp
Vatanene redder en hare (jeg fant jeg fant), forlater kona, selger båten og legger til skogs. Tilbake til naturens enkelhet, strøjobber, eventyr
og spennende fremmede på min vei.
- og jeg er ikke overbegeistret.
Riktignok er det innimellom fornøyelig, spesielt i spriket mellom de spennede fremmedes ord og handling, litt Kafka, litt Catch22
- men det er også altfor enkelt.
Enkelt på mannlig midtlivskrisenivå.
Fatter ikke hvorfor romaner om midtlivskrisemenn må være så forenklede.
Det er kjedelig og jeg føler meg tvunget til tolkning. Analysevegring, fordi jeg skjønner jo at det ligger mer under enn et koseliv med haren i sekken og at det er meningen at jeg skal sitte igjen med dyp livsvisdom.
Null lyst til å la stå - as is - og null analyseork.
- men for de som vil hive seg utpå:
- No going back style, forkast det gamle (som egentlig er det nye) og embrace ditt nye (gammeldagse) naturliv. Natur versus kultur.
- De forskjellige dyrenes roller.
- ahh bjørnejakt kan bety så mangt.
- Harens år, Kina og astrologi
- Eventyr?
- - og aldri så lite finsk fjernsynsteater.
De som har lest Erlend Loes Doppler (ei bok som alle ser ut til å elske), påstår Haren er inspirasjonen og at Doppler nå vil være min naturlige nestebok.Dessvere har jeg allerede prøvd 2 ganger, på lydbok men har gitt opp og satt den på evig pause. En samlet bookcrossinggjeng var på forrige treff enige om at man aldri måtte finne på å høre Erlend Loe på lydbok (han leser selv), så jeg må vel kapitulere og starte på nytt - med papirboka denne gangen.
Likevel er temaet det samme har jeg mine tvil.
Noen som har lest Harens År og elsket den? Doppler?
- eller aller helst begge 2 og kan gi meg en fyldig sammenlikning og vekke begjæret etter midtlivskrisemenn og tilhørende leselyst?
Jeg har ikke lest Haren men lo ett herlig antall ganger da jeg leste Doppler:)Litt sær..enten enn bok man liker eller misliker tror jeg:)
SvarSlettHar iike lest harens år, men måtte bare spille Helene Harefrøken. Du er god, you are the best
SvarSlettJeg har faktisk ikke truffet/lest om noen som ikke liker Doppler, så kanskje blir jeg - enten - personen da, unntaket som bekrefter :-)
SvarSlettSiden du skriver så sjokkerende kort, kan jeg kanskje klare å overgå deg i kommentarfeltet. Jeg synes den nye lengden på innleggene dine kler deg, for du får ikke plass til så mange vitser og krispe adjektiver i stikkordsform. Men du får likevel - og dette uroer meg på grensen til søvnløse netter - plass til en del poenger om Harens år som gikk meg hus forbi mens jeg leste. Enten begynner hjernen min å bli sløv, eller så har Jacobsen forårsaket en lumsk hjerneskade.
SvarSlettHvordan kunne jeg gå glipp av harens år i astrologien?? Jeg som setter min ære i å kunne skille en jomfru fra en vannmann. Det må være fordi jeg ble født i apens år. Apene er så fulle av skøyerstreker at de ikke har tid til å konsentrere seg. Astrologiens svar på ADHD og evig nachspiel. Eller kan vi bli enige om at harens år er et *litt* for billig poeng (i en ellers poengløs bok) til at en seriøs litteraturviter burde nedlate seg til å registrere det?
"Det er også altfor enkelt". Agreed. Men jeg nekter å tro at det er meningen man skal sitte igjen med noe etter å ha lest boken, i hvert fall ikke i form av livsvisdom. Så tett og naiv kan Paasilinna umulig være at han tror dette er The Stuff. Da er han i så fall mer sprengt i pæra enn Coelho. Den beste livsvisdommen jeg fant var: Les bedre bøker.
Mannlig midtlivskrise ække så spennende å lese om, sikkert fordi den i årtusener har dannet midtpunktet i litteraturen, og middelaldrende menn fortsatt pumper den ut i sin egen intellektuelle versjon av menstruasjonssyklusen. Like forutsigbar, like kjedelig, like ubeleilig brysom. Jeg leser heller Vigdis om overgangsalderen.
Dyrenes roller, eventyr og finsk fjernsynsteater gikk meg hus forbi. Er du sikker? (Mulig jeg undervurderte Paasilinna fordi jeg kjedet meg så fælt.)
Men Doppler likte jeg! Ikke i nærheten så godt som Vareopptelling, men Doppler var boken som gjorde min nærkontakt med Vareopptelling mulig, etter fadesen med Naiv.Super og Tatt av kvinnen på videregående (det var før jeg utviklet en ironi som var kompatibel med Erlend Loes.)
Doppler er fin fordi det finnes spydigheter og lag av ironi der som er beyond det Paasilinna får til. Doppler er ingen fantastisk roman, men veldig mye bedre enn Harens år. Jeg hørte første halvdel på lydbok, og leste resten på papir. Overgangen skyldtes ikke Loe, men min utålmodighet med lydbøker generelt. I ettertid har jeg vært glad for å høre Loe lese selv, fordi jeg hørte stemmen hans i hodet mens jeg leste Vareopptelling og Stille dager i Mixing Part, og det gjorde bøkene ekstra fornøyelige.
For å gjøre uenigheten komplett: Jeg hadde en Erlend Loe-diskusjon med en kollega senest i forrige uke, og han sa (sitert ordrett): "Har du hørt Loe på lydbok? Det er så utrolig bra!"
Sånn. Der fikk du et ustrukturert mini-essay fra meg, helt gratis. Vi burde gjøre dette oftere.
Hvis dette er kommentarlengden og innhold man kan forvente av fremtidige korte innlegg, skal jeg finpusse min kortfatthet og bruke tiden på å lete etter de sjeldne multi-mening adjektivene. De som summer opp hele bøker på 3 ord, slik at jeg kan benytte all min tid til kommentarskriving. .
SlettSå:
Jeg stiller meg komplett uforstående til dere som likte (liker) å høre Erlend Loe lese - og tilskriver det dialektforvirring. JEG PÅSTÅR - disse preferansene er kun å finne hos ikke-trøndere. Det finnes ikke en true midten-born som kan høre Loe lese uten å få sår i ørene - selvfølgelig minus de har hatt adresse Byåsen/Singsaker i alt for mange år, eller har vært utflyttet lenge nok til å ha glemt hvordan såkalt fiiiiin-trøndersk høres ut.
De 3 som sålangt fysisk burde forhindres fra å lese egne bøker - Loe, Solstad og Ørstavik. Jeg hevder uten blygsel og skam at jeg sikkert hadde elsket Doppler hadde Renberg lest. En gang, en dag, skal jeg lese boka i papir. Må bare glemme stemmen først. (Boka ligger på gulvet og venter.)
Haren:
Jeg tror Paasilinna mente, og at mange lesere tror, at dette er livsvisdom. Det er en folkelig og helt alminnelig antakelse at forkasting av by til fordel for land tyder på et dypt og innsiktsfullt indre. I noen tilfeller, eg, middelaldrende byjenter som ender opp i daler, er det også en helt korrekt slutning.
Når det gjelder astrologien, eventyrene og fjernsynsteateret har jeg helt glemt de kloke tankene jeg tenkte for 4år siden. Jeg erindrer svakt noe om dyr, antall og strukturer og at det ALLTID er finsk fjernsynsteater når finske middelaldermenn flyr naken rundt i finske skoger og snakker med dyr. Han var vel naken?
Forresten likte jeg både Naiv Super og Takk av Kvinnen - hverken mesterverk eller makkverk. Førstenevnte skal være omtalt på bloggen et sted.
Sist: Ja til mini-essays.
Helt 3 pr. kommentarfelt.