I Sin Hånd (2009)
- Heidi Halvorsen
Debutbok.
Boka ble mottatt i forbindelse med en bokring på bokelskere.no - i regi av forfatteren.
Fotballproff Johnny tar en Carew eller er det jomfrufødsel? Gal kvinne myrder voldtektsmenn, kjærligheten er flyktig, navn forvirrer, det tilgis og kysses ømt.
DILEMMA.
- Jeg kommer aldri til å ta imot bøker fra forfattere igjen. Følelsen av begrensing, høflighet og folkeskikk ødelegger hele fundamentet for ærlige bokopplevelser - men jeg vil ikke være den som sender livsløgner til idolaudition så etter noen runder bjørkeris til egen bak - vant sannhet over silkehansker.
- Det er rettferdig - med tanke på at jeg har slaktet, sakset og brent småbiter av andre som sammenliknet med denne framstår som litterære mesterverk - (Marstein og Granateplene feks).
- (trekker pusten og aksepterer rollen som bittersureste bokblogger)
Hardnakket subjektivt.
Det er en god grunnide.
Plottet kunne ha fungert hvis det hadde vært mer gjennomtenkt, gjennomarbeidet. Men det er latterlig lettvint. Alt hviler på en navneforvirring, karakterene er ikke troverdige, grunne og alderen til Renate i de første kapitlene er håpløs - en 6åring som tenker og handler som en tenåring.
Viktigst! - men det som ødelegger hele boka for meg er språket - to the point at det er ingenting jeg kan si om det uten å virke ondskapsfull - alle kyss er ømme, all dialog avsluttes med - sa han ertende/flørtende, klisjeer i kø, brukt i fullt alvor uten humor. (nesten leserfornærmet). Det er skolestil og rødblyanten skalv. Har man ikke språkvaskere til slikt??
- og mer vil jeg ikke si!
Forfatterens hjemmeside og blogg.
Boka kan også kjøpes hos bokkilden.no
Andre som har deltatt i bokringen(for å gi et litt mer nyansert syn).
Vestlandets Leirgjøk, Beate
og Teskjekjerringa som er nestemann på lista.
Mange liker altså boka godt og selv om jeg er uenig stiller jeg meg i køen som ønsker lykke til videre - så lenge fortellerglede og historier er til stede er det absolutt håp for fremtiden - bare ikke glem språket!
Jeg er faktisk enig med deg i at det er et dilemma å ta imot bøker fra forfattere. Opplevde det også som vanskelig å si noe negativt når jeg visste at forfatteren selv ville lese det jeg hadde skrevet. Jeg endte nok opp med å legge vekt på de tingene som var positivt, og forsøkte å hinte til at dette ikke var en bok man leste for språket sin del.
SvarSlettSynes det er flott at du er modig og ærlig, og sier det nøyaktig slik du oppfatter ting. Jeg har store planer om å følge ditt eksempel heretter :)
yay til ærlige bokomtaler :-).
SvarSlett- men jeg var faktisk overrasket over hvor mye vanskeligere dette var enn å motta bøker fra forlagene - trangen til å moderere snek seg stadig fram.
Ja, jeg var også veldig overrasket over det. For ellers har jeg følt at jeg kunne være ærlig, og har skrevet negativt om bøker veldig mange andre liker uten at det har gjort meg noe. Men jeg forstår veldig godt hvordan du følte det her. Jeg var nok ikke direkte uærlig i min bokomtale om denne boka, men jeg må innrømme at jeg trakk frem de positive tingene og overså de negative. Meeeen... det skal ikke skje flere ganger, nei! :)
SvarSlettTøft skrevet Ingalill, men veldig bra. Jeg vet hvor vanskelig slikt kan være, og tok engang i mot en bok fra en forfatter, tenkte jeg skulle være snill. Jeg fikk sjokk da jeg åpnet boka. Skrivefeil i første setning, jeg tok frem rødpenna (virkelig), og jeg tror jeg hadde 100 streker på første side. Han kunne ikke skrive! Og han kunne ikke norsk; gulrot stuing, eple skrått, menske, hune valp - ja, regne med at du skjønne tegninga. Jeg sendte en vennlig melding til han der jeg sa at det var helt umulig for meg å nevne boka på bloggen min, den var bare for dårlig. Innholdet forsvant i elendig språk, og jeg klarte ikke å lese mer. Da begynte han å trakkasere meg! Helt utrolig, men jeg brydde meg ikke om alle sykdommene han og familien var rammet av, og ønsket han lykke til videre. Men stort var sjokket da jeg kom hjem fra en Trondhjemstur forrige fredag, og fant en mail fra han i innboksen min. Æsj, jeg ba han pent om å holde seg langt unna meg, og så håpet jeg at jeg aldri mer ville se noe til han, men en lærepenge har jeg også fått! Aldri mer ta imot anmeldereksemplar direkte fra forfatterene!
SvarSlettSjokkert! og mer bestemt enn ever på å aldri ta imot direkte.
SvarSlettDet er jo nesten skummelt og fortsetter det må du anmelde (hvis du ikke har gjort det allerede).