Vidunderbarn (2009)
- Roy Jacobsen
Lydbok lest av (2009)
Helge Winther-Larsen
Finn, 10år bor alene med sin mor. Det er Oslo i de psykedeliske veggers tid og boka både åpner og slutter med opppussing. Innklemt i tapeten : Helten Finn, en leieboer, ei plutselig søster og sola han sentrer rundt - mora.
Denne boka hadde jeg bestemt meg for ikke å lese. Litt fordi jeg er lei oppvekstromaner og såre skildringer, men mest fordi jeg ikke er så begeistret for Forfatter Jacobsen.
Antipatien må være basert kun på trynefaktor, intervjuer og den teite reklamen med fiskemiddag, for bøkene jeg har lest tidligere har jeg likt, dvs jeg har bare lest 2, Seierherrene og ei med grått omslag jeg ikke husker navnet på. Ustadig steil i mitt 'forfatterhat' og flommen av overstrømmende blogginnlegg og anmeldelser prellet av og understreket situasjonen.
Så fikk jeg lydboka til jul, fra mor.
- nå har jeg lest den.
- & selvfølgelig liker jeg den.
Den er jo umulig å mislike, selv oppleser Winther-Larsen som barnesutret under Drageløperen var mye bedre her (men noen ganger fikk jeg flashback til Kabul). Den er stramt komponert, morsom og underfundig - men med en sterk understrøm av avmakt. Finns fordi han er liten og ikke vet nok og mors pga tiden, kjønn og egen barndom.
Rake motsetning av Knausgård. Her sløses det ikke, alle ord er valgt med omhu og står der med grunn. All info filtreres igjennom hovedperson Finn og det er hans opplevelse av verden, forandring og moren, vi får. Det Finn ikke får med seg, må vi selv pusle fram, gjette på med kun sporadiske og hintvise forklaringer til hjelp.
- If a writer knows enough about what he is writing about, he may omit things that he knows. The dignity of movement of an iceberg is due to only one ninth of it being above water - Ernest Hemingway
Underveis opplevde jeg en overraskende lettelse, det var en befrielse å lese. Etter å ha lest flere bøker der hver følelse og bi-tanke serveres på sølvfalt, eple i munn, etter 100vis av sider med detaljerte og forklarte nyanser - var det deilig å gå tilbake til noe kjent. Kjent formel, kjent genre og jeg slappet av, skuldre ned og det var kos hele veien, selv på joggetur.
Noe negativt?
Jo, at boka er 2 kapitler for lang. Jeg skjønner at de 2 siste har sin funksjon, men kapittelet før det som begynner med - 18.januar - var så oppløftende og perfekt for en happyending freak som meg. Jeg trodde faktisk boka var over.
- Rosenrød pirking fra en Hollywoodsjel.
Se min utgave av Vidunderbarn hos bokkilden.no
Ja det er jo umulig å ikke like denne boka :) Men jeg skjønner litt hva du sier.... Jeg bruker også å bli irritert når "alle andre" er overbegeistra for ei bok, da går jeg litt i vranglås og nekter å følge strømmen. Slik er det med "Min Kamp" som jeg foreløpig nekter å lese :D
SvarSlettJa, det finnes mange sære grunner for å ikke lese ei bok, for meg var det nesten mer forfatteren enn selve hypen denne gangen - det er et eller annet med mr.Jacobsen også hørtes den ut til å være svært like Seierherrene.
SvarSlett- denne gangen er jeg uansett glad jeg ombestemte meg.
Ellers har jeg også bestemt meg for ikke å se filmen Avatar - den som alle bare ELSKER (for se hvor lenge jeg holder ut).
Når det gjelder Kampene, ønsker jeg det lykke til (hehe)
Se der var du gjennom den også!
SvarSlettJeg tolker anmeldelsen som at boka fortsatt er anbefalt etter forhåndsanbefalingen jeg fikk. Og nå gleder jeg meg til Dan Brown-anmeldelsen, for den er søppel.
Så flott at du likte lydboka du fikk av din mor da, du pleier jo ikke å like akkurat det hun kommer slengende med, har jeg forstått deg rett. Vi har feiret både Valentine og morsdag, er gode og mette, og fisken var som vanlig nydelig.
SvarSlettVidunderbarn anbefalingen står, Little Bee derimot er ikke like god som jeg hadde trodd - sånn går det når man anbefaler bøker man ikke har lest :-)
SvarSlett- Dora Dora - hvorfor så bitter - her jeg hverken feiret morsdag eller valentine, muffinsbakingen ble omgjort til morsoffer i siste sekund, og hadde ikke mora klaget hadde de ikke visst det var morsdag engang.
- imellom negerbollene, muffins og eggesteking, tror jeg den familien som har konsumert mer smør enn oss i helga er vanskelig å finne - og da trenger man vel ikke valentines.
Nå skal jeg vie meg til ski på tv!