TRACKS OF MY TEARS.

Min Kamp 3 (2009)
- Karl Ove Knausgård


MK3 er Karl-O som barn - fra liten (3-5?) og til ca 13. Mye av det samme som i første del av MK1. Forholdet til faren står i sentrum, venner, lære koder, tilhørighet - å finne sin plass i flokken.


Unge Karl-O er hverken spesielt empatisk eller sympatisk, selvtilliten er lav men selvhevdelsestrangen er sterk og evnen til å såre stor. Det meste av dette hobbypsyker og tilskriver jeg far og oppdragelse,
- alt blir feil uansett hvor hardt man prøver, så prøve man litt til, legger planer for å lure seg unna vrede også blir det bare enda værre - i frustrasjon over det uovervinnelige, sparker man nedover, verbalt og fysisk, hvis man kan. - (hjertesukk over det universielle).

Instinktivt og tilfeldig.

• Faren er en kompleks og sammensatt karakter. Ja han er grusom, oppfarende, dominerende kontrollfreak og voldelig - men har også spede forsøk på kontakt, normalt liv med mor, musikk og ungdomskolejobb. Frustrasjon og tårer spruter ut av sidene og han står som en årsaksbauta til mange av Karl-Os handlinger og tankemønster - også i MK2 - men: hvorfor er han slik?, hvorfor slår Jeppe? hvorfor bare når han er alene, er det overlagt, ukontrollert, trist, ondt?
  
• - Kommer svaret i neste episode?
• Alle gutter heter Geir.
• Mange av beskrivelsene av Karl-O på skole og sammen med venner bærer preg av selektivt voksenfilter og gir mer distanse enn følelser, litt overkalkulert - men som en pekepinn og bilde på hvordan barnehjerner (og voksne for that matter) formes av misbruk og tyranni - (alltid prøver å ligge noen skritt foran, spå reaksjoner, lese tanker, redd, snikete, fomlete) - fungerer det jo.
• Best er scenene med faren - ekte og umiddelbart - frykten det å miste en sokk kan utløse.
• Tears - from heaven, for fears, on my pillow, over spilt melk - i bøtter og spann.
  
• Er smågutter (vi snakker 8-9-10) virkelig så opptatt av avføring og porno?
• Avslutningen -angrepet av 13års bryster er vel også litt far out - men det er mulig at jeg har levd et altfor beskyttet liv - jeg får lese det som et symbol og frampek på den utsvevende ungdomstiden som komme skal.
  

Jeg er litt lei oppvekstromaner (har Vidunderbarn på vent) og dette var den jeg har likt minst av MK bindene så langt.

Det ble kjedelig iblant og jeg falt i genre-fella, satt og lurte på hvorfor er dette interessant, hvilken betydning har dette ?. I god romanånd betraktet jeg hver utvalgte hendelse som meningsbærende og forventet en forløsning, den kan jo enda komme i senere bind - men mer sannsynlig er det at mye er tilfeldigheter, historier og anekdoter i løse luften. Det skal uansett bli spennende å se framover.

Jeg ønsker meg en helhet.

En artig tvist ved å lese MK3 er at du leser barndommen til noen du 'kjenner' - du vet hvordan det gikk med Karl-O som voksen, du vet han surrer rundt i Sverige og skriver bøker, familielivet, svigermora, hvordan faren endte opp - og det blir automatisk trukket slutninger - ahhh det var derfor, da skjønner jeg osv. (merk at jeg snakker fremdeles om Karl-O - ikke Kalle på hjemmebane).


Forfatter Knausgård.
Et steg bort fra Karl-O.
Jeg så de 10 siste minuttene av Knaus på Nrk, søndag (reprise) og fikk med meg 'nyttig' informasjon - joda fremdeles - død over forfatteren - men her i dette grålandskapet imellom highbrow og bigbrother - har man lov til alt.
- innadvent stirrende og hva sa FForfatteren?

• At ikke alle bindene er like gode - noe er kun tomme transportetapper på veien til noe bedre. Noe er møl - annet er strålende genialt.
  
• At han forstod faren sin bedre når han selv fikk barn (sann klassisk klisje).
• - og mye mer jeg ikke fikk med meg fordi jeg som sagt bare så de siste minuttene og ble opphengt i tellingen av - ikke sant - og - lissom - . Shock!
• Ikke sant som avslutning på nesten hver setning - krydret med hyppige lissom - er det mulig - lissssommm??
  

Som icing på kaka har FForfatteren også kommet med en aldri så liten uttalelse og siden det dreier seg nettopp om genre og de kontekstene Kjærstad etterlyser - serverer jeg.
- hva sier han: - at verkene hans ikke er nyskapende og at han bruker seg selv som et eksempel på hvordan verden er - oppriktig men vinklet. (jajagjesp - men interessant like fullt).

Til slutt:
- et blogginnlegg fra Fløy en liten Blåhval jeg likte godt, presist, poengtert og handler om alt det jeg ikke bruker å bry meg med, sosialkontekst, paratekst, forord og dedikasjoner, you name it..

MK4 kommer i Februar
og er ungdomsutgaven av Karl-O.

MK3 hos Bokkilden.
Forhåndsbestill MK4