Gjennomsnittstid - 5,46/km, (10,4)Gjennomsnittspuls/Max - 163/174
Tallene gjelder garmindistansen på 10,29km.
Igår sprang jeg KK Mila 2011
Og for å ta det viktigste først:
Det var moro. Bygdøyløypa var fantastisk fin, ikke like flatt som påstått, men grus, sti, vann og løv, + en og annen arrig syklist. Misunnelig på byboerne og alle de pene parkene.
Offisiell tid 10km: 57.33
Offisiell tid 10,4km: 59.23 (mål)
Garmintid 10km: 57.57
Raskeste 10km, fra 0,275 - 10,275 - 57.14
Pssttt, løypa er 10.4km.
Var det så vanskelig å si ifra? Jeg observerte flere som stoppet ved det stusselige 10km skiltet og virre rundt på jakt etter sjampis og velkomstkomite. Selv var jeg forberedt. Klokka mi viste ca 150m for kort ved hver kilometerpassering, så når vi kom ut av 'skogen' og jeg så hvor langt det var igjen, ante jeg ugler i muffinsen. Trodde først de hadde feilmålt siste km med 500m. Nå det hadde vært en prestasjon.
Som det var hadde de kun lagt til 500 ekstrameter.
Regner med det er rekkefølgen på 10,4 som bestemmer resulatatlista, hvis det da i det hele tatt finnes en resultatliste med plassering og klassedeling? Lista som foreligger og kun viser startnummer og tid - er en vits. Vi vil jo vite hvem som var med, hvor mange i klassen vår, hvordan vi plasserte, så vi kan forbedre oss til neste år osv, osv. Den der med at folk ikke vil googles er veldig veldig tynn.
(edit) Kondis har nå lagt ut resultatliste med navn. Det hjelper.
Rant nr.1 over.



Løpet
Gikk som mot normalt bedre enn man skulle tro under oppvarming og forhåndsprognoser. Jeg er som vanlig min verste nevrotiske fiende. Kler på meg for mye, spiser feil og glemmer tiden. Skulle tro slik distre tåke var umulig med tightskledde på alle kanter, men sånn går det når man møter opp for tidlig og setter seg ned for å lese ut boka si. Benket på Kaffebrenneriet med nypresset juice, scones
og Darling River - toalett i siktet.
Alt var perfekt helt til jeg husket at planen var å løpe minst 5km oppvarming. Et ledd i trikset om å lure kroppen til å tro at den allerede hadde sprunget 10km og var klar til å sette opp farten. Halvveis suksess. Jeg rakk bare 3 før jeg måtte stille meg i aerobickø. Siste 10km under OM var raskere enn dagens 10km. MEN, foten dovnet ikke bort (løse lisser) og jeg slapp unna tøyinga. De 2 tingene jeg fryktet mest.
Aerobicoppvarminga
var så energisk at jeg datt av etter en øvelse. Stod å sparket meg halvhjertet i rumpa mens jeg lurte på hvor langt fram jeg skulle presse meg. MYE LENGRE FRAM var svaret. Speakeren rådet naturligvis de raske til å stille fremst, gikk automatisk utifra at det ikke gjaldt meg, men skal være mer offensiv neste år. Når startskuddet gikk var det juhuuu, vill applaus og FULL STOPP. Enkelte hadde knapt kommet ned fra brua før de lenket seg sammen og begynte å gå. Aldri har jeg løpt så mye sikksakk, puffet, albuet og presset meg fram. Det løste seg opp etter den første, men klumpet seg igjen hver gang det ble trangt. På den positive side
, for jeg er jo en positiv solskinnsløper
, ble det bedre etterhvert, større rom
, for oss som, helt mot normalt, ville forbi.
Tilståelse: Jeg gikk. I bakken på km.5. Fordi de foran gikk, og laget kø, og når jeg først hadde begynt var det så enkelt å fortsette. Men bakken var bratt, right? Ser ut som ei minihump på grafen, men der og da virket den umulig. Heldigvis ble det nedover like etterpå og hjernen tok seg sammen. Note to Inga: selv om Born to Run påstår at det er teit å sprenges i oppoverbakker - er det forskjell på 50 CopperCanyonmiles og 10km på Bygdøy. Men jeg berget selvbildet ved å ta igjen flere av de som føyk forbi oppover - i nedoverbakkene. Fjær i hatten.
Den beste Osloløypa så langt!
Jeg våknet rundt 6km. Nedoverbakker og det føltes som jeg løp fra alle. Mistet spurtmotivasjonen da jeg passerte 10km skiltet, men det gjorde ingenting, for bena gikk av seg selv og jeg kom til mål - oppreist - og fornøyd. 57 er en fin tid med tanke på at jeg hadde 2 km-tider over 6.30 + gange. Jeg likte meg i Bygdøyskogen.

Rant nr.2
Egentlig er dette den enest klagesangen som virkelig betyr noe, resten kun fislete irritasjoner. Bagasjeutleveringen. Det mest idiotiske amøbesystemet jeg har vært ut for. Jeg stod i kø i over en halvtime før jeg jeg innså at køen ikke beveget seg, låst - egen feil. Så vi (jeg + hu hyggelige som skulle kjøre til Telemark samme kveld), flyttet inn mot midten og fikk:
Svaret:
Utleveringen foregikk etter lengste-armer-høyeste-stemme-systemet. Damene hylte og viftet med nummerne mens gutta bak streken, stod med bager i været og ropte - hvem eier 2703? Da hoiet 2703 fra bakerste rad og bagen ble sent bakover. Dette førte til at mange ble stående oversett på første rad i evigheter - surere og surere. Det hjalp ikke hvor mange ganger de ble fortalt at de måtte gå etter nummerne til de første - på normalt vis.
Makten og gleden ved å få damer til å hyle og hoppe ved å holde sekker i været, må ha vært umulig å motstå.
Ellers?
- Jeg fant ikke sjampisbordet
- Holdt på å fryse ihjel etter først og ha stått i goodiebagkø og deretter bagasjeutlevering from hell.
- Goodiebagen var imponerende, massiv og full, men jeg er ennå ikke funnet ut hva denne gummitingen fra bavac er, badeball?
- Sosialisering? På bedringens vei. Selv om jeg fremdeles konverserer med enstavelsesord - i fart. Sa hei til Siri og snakket med mange fremmede i kø. Det er håp!
- Jeg, tross heltights, langermet og nedsmeltet var ikke den som hadde mest klær. Jeg syntes litt synd på hun som stod ved siden av meg da speakeren advarte mot overbekledning. Hun så litt skremt ut, med jakke, lue, buff, hansker, leggvarmere og sekk. De beste sprang i skjørt og/eller orange, så nok sola og tenkte olsok.
- Ei dame var så varm at hun hoppet av stien på 6/7 for å kle av seg. Trodde først hun skulle tisse og lo opp hele bakken - heldig sammentreff.
- Noen som fikk stylet håret?
- Så kjendisharene?
- Drakk den champagnen som var ment for meg?
& dett var KK mila 2011
Tross nevnte flaws en positiv opplevelse.
Jeg blir nok med neste år også.
Dvs: Hvis de ordner med dusjmuligheter.









