Viser innlegg med etiketten KK Mila. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten KK Mila. Vis alle innlegg

søndag 16. oktober 2011

KK MILA 2011

Gjennomsnittstid - 5,46/km, (10,4)
Gjennomsnittspuls/Max - 163/174
Tallene gjelder garmindistansen på 10,29km.


Igår sprang jeg KK Mila 2011
Og for å ta det viktigste først:
Det var moro. Bygdøyløypa var fantastisk fin, ikke like flatt som påstått, men grus, sti, vann og løv, + en og annen arrig syklist. Misunnelig på byboerne og alle de pene parkene.

Offisiell tid 10km:
57.33
Offisiell tid 10,4km: 59.23 (mål)
Garmintid 10km: 57.57

Raskeste 10km, fra 0,275 - 10,275 - 57.14

Pssttt, løypa er 10.4km.
Var det så vanskelig å si ifra? Jeg observerte flere som stoppet ved det stusselige 10km skiltet og virre rundt på jakt etter sjampis og velkomstkomite. Selv var jeg forberedt. Klokka mi viste ca 150m for kort ved hver kilometerpassering, så når vi kom ut av 'skogen' og jeg så hvor langt det var igjen, ante jeg ugler i muffinsen. Trodde først de hadde feilmålt siste km med 500m. Nå det hadde vært en prestasjon.
Som det var hadde de kun lagt til 500 ekstrameter.

Regner med det er rekkefølgen på 10,4 som bestemmer resulatatlista, hvis det da i det hele tatt finnes en resultatliste med plassering og klassedeling? Lista som foreligger og kun viser startnummer og tid - er en vits. Vi vil jo vite hvem som var med, hvor mange i klassen vår, hvordan vi plasserte, så vi kan forbedre oss til neste år osv, osv. Den der med at folk ikke vil googles er veldig veldig tynn.
(edit) Kondis har nå lagt ut resultatliste med navn. Det hjelper.
Rant nr.1 over.





Løpet
Gikk som mot normalt bedre enn man skulle tro under oppvarming og forhåndsprognoser. Jeg er som vanlig min verste nevrotiske fiende. Kler på meg for mye, spiser feil og glemmer tiden. Skulle tro slik distre tåke var umulig med tightskledde på alle kanter, men sånn går det når man møter opp for tidlig og setter seg ned for å lese ut boka si. Benket på Kaffebrenneriet med nypresset juice, scones
og Darling River - toalett i siktet.

Alt var perfekt helt til jeg husket at planen var å løpe minst 5km oppvarming. Et ledd i trikset om å lure kroppen til å tro at den allerede hadde sprunget 10km og var klar til å sette opp farten. Halvveis suksess. Jeg rakk bare 3 før jeg måtte stille meg i aerobickø. Siste 10km under OM var raskere enn dagens 10km. MEN, foten dovnet ikke bort (løse lisser) og jeg slapp unna tøyinga. De 2 tingene jeg fryktet mest.


Aerobicoppvarminga

var så energisk at jeg datt av etter en øvelse. Stod å sparket meg halvhjertet i rumpa mens jeg lurte på hvor langt fram jeg skulle presse meg. MYE LENGRE FRAM var svaret. Speakeren rådet naturligvis de raske til å stille fremst, gikk automatisk utifra at det ikke gjaldt meg, men skal være mer offensiv neste år. Når startskuddet gikk var det juhuuu, vill applaus og FULL STOPP. Enkelte hadde knapt kommet ned fra brua før de lenket seg sammen og begynte å gå. Aldri har jeg løpt så mye sikksakk, puffet, albuet og presset meg fram. Det løste seg opp etter den første, men klumpet seg igjen hver gang det ble trangt. På den positive side
, for jeg er jo en positiv solskinnsløper
,
ble det bedre etterhvert, større rom
, for oss som, helt mot normalt, ville forbi.

Tilståelse: Jeg gikk. I bakken på km.5. Fordi de foran gikk, og laget kø, og når jeg først hadde begynt var det så enkelt å fortsette. Men bakken var bratt, right? Ser ut som ei minihump på grafen, men der og da virket den umulig. Heldigvis ble det nedover like etterpå og hjernen tok seg sammen. Note to Inga: selv om Born to Run påstår at det er teit å sprenges i oppoverbakker - er det forskjell på 50 CopperCanyonmiles og 10km på Bygdøy. Men jeg berget selvbildet ved å ta igjen flere av de som føyk forbi oppover - i nedoverbakkene. Fjær i hatten.

Den beste Osloløypa så langt!
Jeg våknet rundt 6km. Nedoverbakker og det føltes som jeg løp fra alle. Mistet spurtmotivasjonen da jeg passerte 10km skiltet, men det gjorde ingenting, for bena gikk av seg selv og jeg kom til mål - oppreist - og fornøyd. 57 er en fin tid med tanke på at jeg hadde 2 km-tider over 6.30 + gange. Jeg likte meg i Bygdøyskogen.

Når garderoben er en benk. Etterpåvasken ble tatt på Peppes handicapdo. Jeg pakket meg inn i ull, spiste spinat/feta calzone på OsloS. 10 browniebiter i pose og krangel med togkonduktøren. Jeg lar meg heller kaste av i fart enn å betale 20kr ekstra for å betale på toget.

Rant nr.2
Egentlig er dette den enest klagesangen som virkelig betyr noe, resten kun fislete irritasjoner. Bagasjeutleveringen. Det mest idiotiske amøbesystemet jeg har vært ut for. Jeg stod i kø i over en halvtime før jeg jeg innså at køen ikke beveget seg, låst - egen feil. Så vi (jeg + hu hyggelige som skulle kjøre til Telemark samme kveld), flyttet inn mot midten og fikk:

Svaret:
Utleveringen foregikk etter lengste-armer-høyeste-stemme-systemet. Damene hylte og viftet med nummerne mens gutta bak streken, stod med bager i været og ropte - hvem eier 2703? Da hoiet 2703 fra bakerste rad og bagen ble sent bakover. Dette førte til at mange ble stående oversett på første rad i evigheter - surere og surere. Det hjalp ikke hvor mange ganger de ble fortalt at de måtte gå etter nummerne til de første - på normalt vis.
Makten og gleden ved å få damer til å hyle og hoppe ved å holde sekker i været, må ha vært umulig å motstå.

Ellers?
  • Jeg fant ikke sjampisbordet
  • Holdt på å fryse ihjel etter først og ha stått i goodiebagkø og deretter bagasjeutlevering from hell.
  • Goodiebagen var imponerende, massiv og full, men jeg er ennå ikke funnet ut hva denne gummitingen fra bavac er, badeball?
  • Sosialisering? På bedringens vei. Selv om jeg fremdeles konverserer med enstavelsesord - i fart. Sa hei til Siri og snakket med mange fremmede i kø. Det er håp!
  • Jeg, tross heltights, langermet og nedsmeltet var ikke den som hadde mest klær. Jeg syntes litt synd på hun som stod ved siden av meg da speakeren advarte mot overbekledning. Hun så litt skremt ut, med jakke, lue, buff, hansker, leggvarmere og sekk. De beste sprang i skjørt og/eller orange, så nok sola og tenkte olsok.
  • Ei dame var så varm at hun hoppet av stien på 6/7 for å kle av seg. Trodde først hun skulle tisse og lo opp hele bakken - heldig sammentreff.
  • Noen som fikk stylet håret?
  • Så kjendisharene?
  • Drakk den champagnen som var ment for meg?

& dett var KK mila 2011

Tross nevnte flaws en positiv opplevelse.
Jeg blir nok med neste år også.
Dvs: Hvis de ordner med dusjmuligheter.

fredag 14. oktober 2011

TRENINGSGRUMS


I morgen skal jeg løpe KK Mila.

Og - la trompetene gjalle - jeg er ikke syk.
Leggene er overarbeidede og nekter mer enn en km i gangen. Venstrebeinet har en type strekk på baksiden, eller kanskje noe ligger i klem for det har blitt numment på de 2 siste turene. Mulige VFF plager, mulig at en kul på vrista klemmer mot skoa. Blir den større blir det snikendesykdom alarm. Noe superløp blir det ikke, også denne gangen skal jeg være fornøyd med å komme under timen.
Sa jeg at beina er overarbeidete?

Sutrende, negativ og trøstespisende.
Men ikke syk.

KK Mila?
Du kan fremdeles melde deg på. Alt du trenger å vite.
Et kvinneløp på linje med Iformløpet. Har ingen anelse om hvordan løypetraseen men de lover flatt med en blanding av grus/asfalt og starten går på AkerBrygge. Ikke Festningen som jeg først påstod. Takk til oppmerksom kommentator. Forventningene er beskjedne.
De frister med kjendisharer og servert champagne ved målgang
, men det må man ha kupong for
, hater kuponger, det er så tacky.

Bare de 2500 først påmeldte får goodiebag, ehh reklamepose, og det er ingen dusjmuligheter. Når jeg sendte en målløs mail, var svaret at:
de fleste bor på hotell og kan dusje der (???) .

De 3 siste:
Ikke mye å skryte av.
Here comes winter. Rim og frost, men nope, jeg var ikke ute å jogget, kamera og ullteppe på verandaen. Bena streiker og jeg har en possibly voksende kul på vrista.


Mandag
10.okt.
Hjemme/Eidsvoll, Totalt 7,82km (5.57/km)
Foreldremøte og hvorfor ta bussen når man kan løpe.
Pluss: Jeg fikk testet min nye løpesekk. 99kr på Europris.
Fungerte bedre enn forventet.
Minus: 3 stopp før 4km. Leggene er ødelagte etter lørdagens fivefinger overdrivelser. (stoopid).

Tirsdag. VFF Uke 1, dag 3.
Fremdeles 22min. Ute denne gangen. Mindre rom for selvdestruksjon. Mye langsommere og forsiktige landinger pga grus og stein
- og ikke minst leggene.
Pluss: Not much siden fornuften sier jeg burde ha hoppet over.
Minus: Ekstremt kalde tær, ble stående og prate med naboen og enkelttær dovnet bort. Dårlige vintersko.

Onsdag 12.okt
Lysløypa med 8k. (6.20/km)
Totalt 9km. Tøyinga er ekstrem. Måtte stoppe for hver km. Etter nedoverbakkene på vei ut av skogen bedret det seg - litt. Venstre foten var nummen men det skjer av og til og jeg tenkte det ville forsvinne på flata. Satte opp farten. 2km skogsvei og en mini spurt virket som en god ide - løp imorgen osv.
You know, fartstrening. Haha.

Jeg sprang som en gal, men greide aldri å løpe raskere enn marsfarten i OM. Foten ble verre og verre og da jeg begynte å nærme meg 2km, var det så ille at de numne nålestikkene begynte å spre seg opp leggen (?). Stoppet for å tøye - og satte ned farten til subb for de siste 2. Må innrømme jeg er litt bekymret - liker hverken kulen, nummenheten eller leggene, men satser på at 2 dager med sofa og tøying ihvertfall vil få meg igjennom 10km.

Igår og idag? Ingen verdens ting - litt tramping.
Har kun levd på skolebrød og sjokkis den siste uka, så kanskje en aldri så liten salat?

Noen andre som skal løpe kvinneløp imorgen?