Sannheten om (2012)
Harry Quebert-Saken.
- Joël Dicker
Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt fra fransk av: Gøril Eldøen.
Et av de løftene jeg raust delte ut ved årsoppsummeringen var at jeg i år skulle holde meg unna bøker alle andre skrev om, selv om jeg i hemmelighet leste dem. Var boka omtalt 3+ ganger, skulle jeg plystrende gå forbi og heller grave opp ei ukjent bok fra leselista.
I dette tilfelle ville det nå vært naturlig og satt flomlyset på Jincy Willett og fjorårets Amy Falls Down. Ei strålende bok med flere av de samme elementene som Harry-boka = fornøyelig, bakvendt, kunstneroman, om skrivesperre, med krimelementer (oppfølger til ei krimbok) som retter nådeløs kritikk mot forlagsbransjen - og litteraturen.
Jincy og Amy må vente - igjen.
, for denne bloggeren holder ingen løfter, leser det andre leser, skriver i flokk og gjør som morra di sier, og da forlagets forespørsel om leser.eks landet i postkassa var det bare JA JA JA i svarmailen.
Jeg, alle andre under Norges bokbloggsol
- og resten av verden.
Men det er greit.
Noen smuler kan de få de som med snurpemunn hevder vi bare skriver om bestselgerne. Noen ganger er det bokbloggcrime å stå over.
Enter Harry-Quebert.
Fra baksiden:
Rettigheter solgt til 32 land.
Nesten 1.mill solgt i Frankrike
, på toppen av bestselgerlister i Italia, Spania, Portugal, Tyskland, Latin Amerika
, og garantert Norge - etterhvert.
Prisbelønt, feiret, bejublet, enten eller bok.
Truth: Det første jeg gjorde da jeg så 617s tykkelse var umiddelbart å bestille lydbokaversjonen på biblioteket. Boka var ferdiglest før bestillingen nådde Stjørdal, som kuriøst nok var eneste bib. med ledig bok.
Nok hype:
Historien:
Marcus Goldman, ung stjerneforfatter, lider av akutt skrivesperre og søker hjelp hos sin gode venn, professor og mentor Harry Quebert og oppdager at han som 30åring hadde et forhold til ei jente på 15, som forsvant for 33år siden. Like etter blir jenta funnet nedgravet i Harrys hage. Harry er eneste mistenkte.
Overbevist om sin venns uskyld involverer Marcus seg i etterforskningen
- og begynner å skrive, med forlag og media pesende i nakken.
Handling og oppklaring er så intrikat, snirklete og repeterende at jeg kunne skrevet en avhandling og fremdeles ikke nærmet meg plottet. Den bukter seg avsted, i forskjellige synsvinkler, i forskjellige tidsrom og fyller sakte og usynlig ut detaljene. 2008. 1975. År i mellom. Utdrag fra bøker, journaler og brev.
Svinger, spøler forvirrer.
Til tross for alle lagene - blir boka bedre det mindre man vet.
Sånn er det alltid. Så har du ikke lest den ennå. Stopp her.
Løp til bibliotek/bokhandel, og kom tilbake om noen dager.
Resten av innlegget er for oss som har lest ferdig og vil velte oss i krinkelkrokene
,og de som er immune for spoilere
, eller bare er på jakt etter gode sitater.
Brusende overskudd
, klassifisering og litteraturlek.
Sjangerblandende leselystinjeksjon.
Den døde femtenåringen - Nola Kellergan.
Dere tok vel den? Harry og Nola-Lola-Lolita?
Jeg leser boka som en parodi - på ramme alvor.
Ikke som Aftenposten som hevder parodien er ufrivillig
Det vakre her er at det gies ingen klar indikasjon på hva som er hva.
Rett fram på nøktern stram line, i sirkler.
- og det blir da opp til leseren hvilken hylle boka havner i.
Hvor satte du den?
I krimhylla?
Du har et mord. En tilsynelatende klar morder. Motivet. Bevis.
Så kommer tvisten - som i all krim med respekt for seg selv. Så en til, og enda en og til slutt så mange at hele historien blir snudd på hodet. Sannhetene har sunket i løgnen og det skrevne ord lyver like mye som talen.
Blant kunstnerromanene?
Du har vel egen hylle for slike?
Begge hovedpersonene er forfattere. Begge har skrevet en bestselger. I Harrys tilfelle kritikerost og kanonisert. Boka Det Ondes Opprinnelse befinner seg på alle pensumlister og regnes som Amerikas største roman. Harry er guru, foreleser, professor, Marcus' helt og læremester, og boka er strødd med filosofiske betraktinger og læresetninger om forfattergjerningen.
Som: - Jeg vil gjerne lære deg skrivekunsten, Marcus, ikke for at du skal kunne skrive, men for at du skal kunne blir forfatter. For det å skrive bøker er ikke bare-bare: Alle kan skrive, men aller er ikke forfattere.
Og hvordan vet man at man er forfatter, Harry?
Ingen vet at de er forfattere. Det er andre som forteller dem det. -
Som: - Første kapittel er avgjørende Marcus. Hvis ikke leserne liker det, vil de ikke lese resten av boka. Hvordan har du tenkt at din bok skal begynne?
Jeg vet ikke Harry. Tror du jeg får det til noen gang? Hva da?
Å skrive en bok. Det er jeg sikker på.-
Som: - Harry, jeg er liksom i tvil om det jeg holder på å skrive. Jeg vet ikke om det er bra. Om det er noen vits i...
Få på deg shortsen, Marcus. Løp deg en tur.
Nå? Men det pøsregner ute.
Spar meg den klagesangen, din vesle pyse. Litt regn har da aldri tatt livet av noen. Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. -
Dette er grunnen til at jeg trykker boka til mitt bryst.
Løping, boksing og virkeligheten kontra litteraturen. Det lekes med motsetningsbegreper - løgn/sannhet, virkelighet/fiksjon, hat/kjærlighet, good/bad. Hva er sant. Må litteraturen være sann. Er det sannere når det er skrevet. Blir det sant fordi det er skrevet. Fordi det blir lest? Når er litteraturen god. Hva er dårlig. Kan hvem som helst skrive. Spiller det noen rolle hvem som skrev. Ekte. Falsk. Etterlignet. Etc.Etc.
Både Marcus og Harry har skrevet 'gode' bøker. Marcus skriver også bok om Harry under etterforskningen. Sistenevnte + Harrys mesterverk og også Harrys/Nolas brev får vi smakebiter fra. Og det er så dårlig, så svulmende kjærlighetsfylt og pompøst. Følelser så medrivende og over the top at selv legeromanskribenter ville fnist beskjemmet. Det bedre bøkene påståes å være det mer følelsesdryppende og teenagesvulstige elende. Et spark til ståa blant dagens bokutgivelser - og hvordan såkalt følelseslitteratur kupper markedet?
, her hopper jeg over utdypningen, da det ville ødelegge hele plottet
, hint og påstand? , bøker bedømmes mer pga navnet på omslaget enn det faktiske innholdet
Samtidromanen?
Forlags/markedskritikk.
Sa jeg at kunstnerbiten var best? Ok, forlagsbiten er også best.
Redaktørene med sitt pengejag og reklame/mediamas.
Alt skal skje kjapt. Kvalitet er underordnet.
Sannhet uvesentlig. Hype og reklame er alt.
Forlegger Barnaski:
- Så ja, du må gjerne mene at jeg er en drittsekk, men jeg gir bare folk det de vil ha. Når det gjelder Sudan, så toer alle sine hender, sånn er det bare. Nå snakker alle om Harry Quebert og Nola, og det må vi utnytte: Om to måneder snakker alle om den nye presidenten, og boka di eksisterer ikke lenger. Men da har vi solgt så mye at du kan leve livets glade dager i det nye huset ditt på Bahamas. -
- fra telefonmøte med ghostwriterne -
- Vi har skrevet at Caleb gråter mens han graver ned jentungen, kunne Francois Lancaster fortelle.
Hva mener du med at dere har skrevet. Ja, han graver henne ned og han gråter. Tårene triller ned i gravene. Det blir gjørmete. Det er en vakker scene, bare vent og se.
Helvete heller! Har jeg bedt dere skrive en scene hvor Caleb graver ned Nola?
Vel.. Nei... Men, Barnaski sa at...
Barnaski? Hallok Roy er du der? Hallo? Hallo?
Oh.. Ja, Marcus, jeg er her..
Hva er dette for noe?
Ikke hiss deg opp nå, Marcus. Jeg kan ikke ta sjansen på at boka ikke blir ferdig i tide. Så jeg har bedt dem begynne å skrivelitt, for sikkerhets skyld. En enkel foranstaltning bare. Hvis du kke liker tekstene deres, bruker vi dem ikke. Men tenk om du ikke rekker å blir ferdig. Dette er redningsplanken vår! -
I know, I know, selvsagt,
I kjærlighetsrommet?
Gamle Harry og unge Nola. Ahh, the passion of forbudt lidenskap.
Humorhylla?
Parodiene, karikaturene og det latterlige.
Kvinnene, og da spesielt mødrene er som en saltshakermix av Austenmødre og Harowitz' Mor Sa. Giftesyke. Pengegriske. Ondskapsfulle.
Plutselig er vi over i gentryregler, comedy of manners, med happily ever after som eneste gyldige endemål. Jeg frydet meg, og fryder meg fremdeles - i tilbakeblikk.
Politi/Etterforskning.
Det sier seg jo selv at når en ung jetsetskribent med dype vennskapsbånd til den forhåndsømte morderen får styre og stulle med etterforskning - at det er ille stelt. Sløve, brumlende doughnutspisende amerikansk landsbypoliti. Munnrappe advokater. Papirer som forsvinner. Hemmeligheter som aldri blir fortalt.
, og jeg sier selvfølgelig alt for mye og burde ha avsluttet for lenge siden.
, jeg mente det når jeg sa at man bør vite minst mulig.
, må bare i full fart nevne, slapstick, throwback til b og sportsfilmer,
Mr.Myagi, karaktekid og alt som kom etterpå.
Wax off, Wax on.
Tilbake til toppen.
Vi sier det er krim. Kan du gjette morderen?
Kilde: lesereksemplar fra Pax Forlag.
Flere norske bloggere: Rose-Marie, Solgunn, Anita, Kasiopeiia & Tine
Skrik ut hvis jeg har glemt deg.
Den Makesløse:
Jeg krysser alle mine ti på at innimellom alle suksessintervjuene har han tatt seg tid til å skrive nr.3 og ikke går på samme smell som sin helt
, Marcus Goldman.
Jeg er fan!
Bildet er knabbet fra et tysk nettsted, der det eneste ordet jeg skjønte var Faust. Der ser du dype litterære referanser, og skal du bare ha med ei eneste bok på påskehytta?
, er dette det innlysende valget!
Jeg lar meg smitte av begeistringen din, selv om jeg ikke falt helt selv for denne boken, så ser jeg at alle andre har gjort det. Spent på om det kommer til å dukke opp en negativ omtale. Ikke alltid jeg gidder å lese en omtale av en bok for ørtende gang, men denne var skikkelig bra :) (Takk for linking)
SvarSlettJa, denne boka falt på godsida til de fleste, men det dukker nok opp litt surere versjoner etterhvert. Tror faktisk du er den mest negative jeg har lest, men nå har jeg ikke lest utenlandsomtalene da, kan jo godt hende det er anderledes mottak der.
SlettTakk for ros, velbekomme til linking, og ja tror nok bloggsfæren begynner å bli litt mettet av Harry - )
(Ser nå at omtalen ble veldig rotete - får orden opp i morgen - nå skal jeg se House of Cards.)
Som vanlig var omtalen din frydefull lesning. Og jeg har satt bibliotekets utgave på krimhylla og jeg hadde en ganske grei formening om hvem som var morderen. Og det er ganske forbløffende hvor ekstrem forblomstret språket i Det ondes opprinnelse er, og hvor dårlig den romanen fremstår.
SvarSlettHæh, satte du den ikke blant ungdoms-kunstner-romansene-med-samfunnskritiske-krimelementer? Hvilken hyllepolitikk er det dere bedriver i Alta?
SlettMå innrømme at det tok meg noen runder før morderen var på plass, og var nok mer opptatt av alle de harselerende elementene underveis. Spesielt likte jeg godt historien om Den Makesløse, - som jeg alltid har sagt - i løpesammenhenger - alt kommer an på hvem du sammenlikner deg med -)
Det Ondes Opprinnelse ville fått 80-tallets Romantikk-forfattere til å skamrødme. Jeg sliter litt med å forstå at noen anmeldere ikke skjønner det er med vilje. Herregud - det må jo være med vilje - mm - Dicker - fikk sin 12-årige nabo til å skrive kapitlene - som en ekstra farsebonus -)
Herlig omtale Inga-Lill, og jeg er helt enig i alt du skriver. :) LOve Harry! Og bildet av denne sveitsiske Dicker er da bare helskjønt.:) slurp...
SvarSlettShh, nå med cougarslurpene
Slett, dette er en seriøs bokblokk - må vite.
, eneste innrømmelsene herifra er
: takk og pris - uten skjegg!
Og takk for linking. :) Ps-- jeg tror blogglandi tåler mer om Harry- den er ikke såååå oversvømt.
SvarSlettNei, men det begynner å nærme seg nå, akkurat som den Rohde-boka. Først er det morsomt, så kommer det til et punkt hvor det skjærer i øynene. Samtidig er det synd - for når boka er god vil man jo fortelle om det.
SlettLeksa her: Hvis boka er god er all oversvømmelse god reklame - er boka dårlig, er hver omtale en ny spiker i kiste.
(dagens - stating the obvious -)
Jeg måtte stoppe ganske langt opp, selv om jeg eeegentlig er bombesikker på at jeg ikke kommer til å lese denne, er jeg ikke sikker nok til å risikere spoliere.
SvarSlettDerfor har jeg kun dette ene og si: YAY for at du er i gang med Midnight's Children. Og: jeg får litt angst hver gang du skriver en omtale, jeg liker at det finnes bloggere der ute med ca. like lav omtalerate som meg.
(Nja - sålangt har jeg 4 av 26, så her trenger du ikke jobbe deg ihjel for å bare bli nestsist.)
SlettJeg tror Harry vil glede deg, du kan jo prøve noen avsnitt ekstra og se om du liker utdragene. Siste halvpart er kun overfladisk spoiling - ingenting adoptivsønnmord avlører - jeg lover.
Midnattsbarn: Det skulle bare mangle, det var den boka alle påstår er det den beste på hele bookerlista - likvel har det tatt månedsvis - kanskje til og med over et år - og mesteparten av den tida har jeg stått i kø på bib. Dvs - papirboka fikk jeg tidlig - men rakk ikke lese. Det er jeg glad for nå - for denne lydbokutgaven er virkelig FANTASTISK lest - akksenter, tempo, innlevelse - nesten like bra som han som leste Freedom. (husker ikke navnet i farta - til tross for at jeg fremdeles mener han burde få statue). Mannen som leser Rushdie er derimot Lyndham Gregory. Memorer det!
Åh, så bra! Nå fikk jeg nesten lyst til å rereade Midnight's Children. Den finnes på audible også, i motsetning til Freedom, som jeg derfor aldri kommer til å få hørt. Sadface.
SlettJoja, Harry-utdragene ser gøy ut - og jeg ser jo at du sier at det er så lettlest og radig at man ikke trenger lydbokformat, men jeg tror ikke på deg. Høres ut som en perfekt lydbok, men finnes heller ikke på audible.
Altså - Freedom - har de på biblioteket - verdens beste nettbutikk - og der har de selvfølgelig også Harry - mm du krever å få hørt den på fransk. Freedom. Freedom. Freedom.
Slett(med Wham i bakgrunnen -)
Men hvordan hører man på lydbøker fra biblo, kommer de i cd-form? Jeg har ikke hatt discman siden jeg var tolv - og takler ikke å høre lydbok uten høretelefoner, for mange distraksjoner mellom meg og kilden. Eller kommer de som sånn, hm, digibok? digidit? Nei, vet ikke. Høres uansett tungvint ut. Audible = rett på mobilen = umulig å glemme.
Slett- Syteguri.
De går vel mest i cd/mp3 og sånn digi-greie - som jeg aldri har prøvd. Siden både mp3 filene og de ordinære cd-ene (som det finnes flest av) kommer på disc bør du jo helst ha en pc med cd-rom. Du er vel ikke blant de som lot seg lure til å kjøpe pc uten.
Slett(Digresjon: jeg var med datter på pc-kjøp for noen måneder siden og selger presset hardt på pc uten cd-rom. Hvem trenger det - lizm - hva du bruker du det til lizm. DUH DUH LYDBØKER. Sa jeg. Har rødmet - på en irritert -hold-kjeft-gammelkjerring-måte før han innrømmet at det var det siste igjenværende bruksområde - sånn rent bortsett fra å benytte de cd-ene man allerede eier - og/eller dele mediene sine med andre - med det er jo forbudt og bør helst ikke snakkes om.)
Ihvertfall - har du ikke cd-rom på pc-en - koster disse ca 200kr som ekstrautstyr (usb) - med mindre du har mac - da må du ut med ca 800kr.. (??). Med alt det der på plass er det bare å rippe, klipp og lime - til tlf, mp3spller, eller hva du nå foretrekker. Tenk på alle pengene du sparer!
Min mentale alder steg nettopp til 60. Så klart jeg har pc med cd-rom, ante ikke at det fantes uten. Er dealen at man låner på biblioteket, stapper inni pc'n og overfører til mobilen? Jeg har en følelse av at jeg burde ha skjønt at det gikk an selv, men akk. Nå skal jeg lydig gå til biblioteket, og ikke si et ord til (i frykt for å fremstå som ennå mer kunnskapsløs).
Slett(hehe)
Slett, forbehold, nå har jeg fremdeles 90s-mobil, så min kunnskap om de smartere variantene er skral, men går det an å overføre musikk til tlf - kan du også overføre lydbok - naturlich.
Eneste som er jobb her er at det ordinære cd-ene må koverteres til mp3 før overføring.
Derfor er det alltid lurt å sjekke om de ikke har mp3-utgaven på bib - da er det bare å stappe inn i pc - klippe og lime. En operasjon mindre og stadig mer belest.
(min mentale alder sank forresten til 22 etter denne kommentaren - for cd-rom er tydligvis gammeldags og på vei ut. Stream. Stream)
Fantastisk omtale, men en bok på over 600 sider tar fra meg motet av og til. Og jeg hører ikke på lydbøker, da mister jeg nemlig konsentrasjonen :) Men etter alle omtalene og spesielt din, så er lysten til å lese boka der altså.
SvarSlettJeg har det som deg med mursteiner - og det var derfor jeg var så kjapp med å bestille lydboka - men etter få sider hadde jeg glemt hvor lang den var. Det er i sånn bok der du tenker - skal bare lese 50s til - og neste gang du sjekker er du på 80.
SlettNormalen med meg er - ok 10s til - og så sovner jeg etter 5. Svært lettlest mao.
(Fremdeles sjokkert over at du som håndarbeider så mye ikke har dreis på lydbøkene???)
Jeg holder på med håndarbeid mens jeg ser på TV og da trenger jeg ikke å konsentrere meg så veldig. Det er verre med lydbøker, da må jeg følge med :)
SlettDette viser vel hvor mye jeg vet om håndarbeid - men min indre logikk forteller meg at siden man ikke trenger å se på lydboka - og kan ha begge øynene på strikketøyet - i motsetning til når Northug går på ski - vil lydbok være bedre for konsentrasjonen? Her tror jeg nok du har misforstått Gro - beordrer derfor et stk. spennende lydbok - NÅ.
Slett(Har du ingen i hus kan jeg sende deg Knausgård5 - ti og hi -)
He-he, nei takk Ingalill ingen Knausgård 5 til meg! :)
SlettJeg har aldri hørt på lydbøker, så jeg kan ikke uttale meg, men det har skjedd at jeg har satt på en CD og plutselig har den kommet til sang sju uten at jeg har hørt de siste fire..., da følger en lite med vet du :)
Jeg ser at jeg var ekstra lur og devious i den kommentaren - for boka jeg mente og sende var selvfølgelig ikke Knaus5 - den er jo ei flis - men selveste nummer 6. Regner med svaret fremdeles er nei?
SlettDødelig spennende krim er svaret på din lydbok problemer - og lengre løpeturer -)
Svaret er i hvertfall nei hvis det var nr 6 du mente, for den er litt av en murstein i bokformat :)
SlettDødelig spennende krim - ja, lengre løpeturer, må først komme meg ut. Har vært ganske lat i år sjøh... :) Og jeg har ikke meldt meg på 10 for Grethe heller....
:)
Så glad jeg ble for å lese anmeldelsen din. Jeg falt også for denne boka. Syntes den var sykt morsom! Jeg har tydeligvis "a thing for" Helge Winther Larsen, registrerte at han hadde lest inn lydboka, måtte høre den en ekstra gang etter å ha lest leseeksemplaret. Anbefales virkelig, i fall det skulle komme post fra Stjørdal.
SvarSlettLydboka gikk direkte i retur til Stjørdal. Det hadde mest med Nygårdshaug å gjøre - har hørt fem bøker på rappen med HWL som Fredric Drum. Det ville vært umulig å ikke blande, spesielt siden jeg har flere Drum liggende klare.
SlettFantastisk at du både hørte og leste
- det er virkelig et tegn på ei bok som treffer. Det er life imitating art dette - for tenk hvilket press unge Dicker nå har på sine forfatterskuldre når bok 3 snart burde være klar.
Whut? er det HWL som leser bøkene til Nygårdshaug?? Kanskje jeg skal gi Gert en ny sjanse da? Kanskje jeg "endelig" vil like bøkene om Drum? Takk for tips!
SlettYes, drummelum fortjener selvfølgelig en ny sjanse. Lydbokformatet passer helten utmerket. Og HWL er akkurat passe selvhøytidelig -)
SlettJeg holder på med denne nå, så jeg turte ikke lese innlegget ditt skikkelig. Men skjønte at du likte den. Det gjør jeg også.
SvarSlettHei, hei!
SlettDu får komme tilbake når du er ferdig, boka har så mange fasetter at man aldri blir lei av å sammenlikne alt som var/er bra. Spent på din vinkling!
Jeg trodde at jeg likte boken ganske godt inntil jeg leste dette innlegget. Nå lurer jeg på om jeg egentlig ikke likte den likevel, for jeg kjenner meg ikke igjen i begeistringen til noen av dere. So. Let me piss on your parade.
SvarSlettFor det første burde boken ha vært 200 sider kortere, og Dicker burde ha kuttet mesteparten av kose-mose-dulle-klappe-kose-dille-snakket mellom pappfigurene Nola og Harry, som er mindre troverdige karakterer enn selv Agatha Christies hovmestere og sure, gamle tanter. "Jeg elsker deg, søtnos! - Ikke like mye som jeg elsker deg, lille søte duen min! - Å, så lykkelige vi skal bli i dukkehjemmet vårt!" Osv, osv, osv, på never-ending repeat. Litterært sett vandrer romanen uanstrengt fra den ene klisjeen til den andre; språk, karakterer, kvasilitterære tanker og generelt innhold. Og forfatteren prøver altfor mye på en gang. Hvor mange ganger avslutter han egentlig historien - tre-fire?
Nei, det boken har, er et herlig innviklet plott og god driv. Alt annet er middels og helt greit. Sammenliknet med god litteratur faller den gjennom. Sammenliknet med dårlig litteratur er den selvsagt mye bedre. Det er en veldig god underholdningsroman, ingenting annet. At noen har funnet på å sammenlikne Dicker med Franzen og Roth, må være årets vits.
Men sånn ellers: Bra innlegg! Du er mye smartere enn både Dicker og boken, bare så det er sagt.
Siden jeg i en annen kommentar lovet Dickerkrangel, overrasker det kanskje at jeg er fullstendig enig i både at den burde ha vært forkortet og at kjærlghetsforholdet mellom Nola og Harry var papp og dilldallbrev.
SlettMen:
Det er jo hele poenget.
Parodien og pekefingeren mot alle disse bøkene som bedriver slikt på ramme alvor. Velter seg i synsvinkler, brev, glemtegjemte bøker, og svulmende føleleser. Det var jo litt slitsomt at han måtte skrive så langt for å vise hvor teite/dårlige/latterlige både bok/brev/kjærlighet var - hence forkortelse, men det at jeg kan kjenne igjen så mange andre bøker i Dicker gjør det hele verd det.
Eg. The History of Love
, som jeg nettopp er ferdig med.
Jeg er bombesikker på at den var på Ds inspirasjonsliste, bok, brev, død og ungdommelig lidenskap. Krauss' bok var helt ok. Jeg trodde den kom til å bli et mesterverk etter første cd, men så begynte det å dale i mortensk fart. Kvalitet etter hvilken synsvinkel.
Roth har jeg ikke lest - og Franzen sammenlikninen ser jeg kun i at begge mer enn noen annet er kritiske samtidsromaner, selve om de ikke alltid kritiserer samme ting og at Dicker er en slapstickvariant av Franzens mer sofistikerte humor. Jeg liker dem begge!
Djiiiiiiz, nå fikk jeg lyst til å lese Franzen også. Som om jeg ikke har nok å bryne meg på allerede av mursteiner. Men sofistikert humor er jo min kopp te, eller kaffe, siden jeg ikke drikker te.
SvarSlettMen Dicker er da ikke samfunnskritisk? Han er jo ikke engang amerikansk, der han sitter og plotter i vei i Alpene. Ikke parodierer han særlig bra heller, bortsett fra den dumme mora og kjipe forleggeren.
Enig om Krauss, den var helt ok. Derfor skrev jeg ikke innlegg om den, for det var virkelig det eneste jeg hadde å si om den, at den var helt ok. Og at jeg også forventet et mesterverk. Tror den må bookcrosses snart, den kan ikke forsvare en plass i min permanent collection. En bok man må ha lest før man dør, my ass.
((freedom))
SlettSnever samfunnskritikk da, siden han for det meste tar for seg litteraturen, og alt som hører med, smalt blikk på litteratur++, media osv.
Jødemødrene og forleggeren var jo slapstickgode, også alt dette med det overdådige dårlige mesterverket. Jeg hevder bestemt her at mesterverket ligger i at svært få skjønner at disse utdragene var elendige med vilje. Han kunne jo skrevet de mer i stil med forleggeren/mora - men valgte istedet tenåringssvulst. Bakdelen er at han gjør det så bra at det er en lidelse å lese. Så blir det enda bedre - for kan man virkelig hevde at noe så dårlig (selv om det er med vilje) (en parodi så god at ingen skjønner det, og er det en parodi hvis det er for virkelig?) likevel kan være bra?
Motsetningssirkel.
Leo Gursky var bra - resten standard feelgood!