BIOSIRKELEN 4 - Silverscreens/Dirty Stages

For et Liv  (2012)
Historier jeg bare har fortalt mine venner
  -  Toralv Maurstad

Mitt Bidrag i fjerde runde av:
Biografisirkelen
Kategori: Silverscreens and Dirty Stages
, Skulespilllere, filmstjerner, regissører, manusforfattere, lysmestere, sufflører, produsenter, superstjerner, b-filmer og de som bare såvidt kom seg inn på teaterskolen.


Ok, jeg tilstår! 
Boka er halvlest.
Bokbloggjulebord og mursteinslesing var en dårlig kombo og jeg har like lite selvinnsikt som vanlig. Å kjenne egne begrensninger og besøkelsestid har aldri vært min sterke side. Hadde jeg gått hjem i normal tid, før sistebusser og stengetid kunne jeg kanskje berget og skviset inn de 200 siste på sengekanten, men den grimme realiteten er at vi skal alle være glad for at jeg i det hele tatt er oppegående og skrivende - og ikke ligger i en haug på badegulvet. 

Gårsdagens klokeste valg:  
At jeg tok taxi rundt parken 
i stedet for å gå tvers gjennom. 
Den satt langt inne.



235 av 429 sider.
Planen nå er å lese den ut iløpet av morgendagen og påføre eventuelle nye innsikter i kommentarfeltet. Jeg mistenker at det er ei sånn bok - der all livsvisdom er spart til de siste kapitlene, og det eneste jeg kan synse om halveis er den unge Toralv, som ifølge sin egen berømte far, Alfred Maurstad
, - skummet fløten av livet -.

Kjapt:  Toralv Maurstad
Teatermann, filmskuespiller, teatersjef og stjerne.
Sjarmør og urokråke. Debuterte ved Trøndelag Teater i 1949
og freelancer fremdeles, 87år gammel.


Han ble født i 1926 til skuespillerforeldre. Alfred Maurstad og Tordis Maurstad. Offentlighet, frihet og priviligert sølvskje i munnen. Far spilte fele og mor hadde landets mest klangfulle stemme. Han, er rampete vestkantgutt i villa, solbrun med ljå på landet og briljerer på kostskole. Han vingler rundt på jakt etter mål og mening med livet, men ender opp med skuespilleri og studier i London. Så står roller og kvinner i kø - de deilige pikene - han giftes, blir far -  og rollene og -  de deilige pikene - står fremdeles i kø. Resten kan du lese mellom linjene - eller på wiki.

Det er igjen en selvbiografi, med de utfordringer dette fører med seg.
Det selektive utvalget? Hva er viktig?  Og språket?
Dessverre er ikke Toralv noe mesterskribent. Det florerer av kjedelige gjentatte adjektiv, unødvendige småord - og muntlige frampekutbrudd av typen
 . jaja - så dum/feig/uvitende/egoistisk man kan være -
 - hvem skulle trudd, sånn kan det gå osv. Disse er hovedgrunnen til at jeg venter på visdommen. Han forteller anekdotisk om sitt unge jeg med glede og stolthet over tidligere bragder, men også skam og anger. Det er fint! Skal språket først være platt og enkelt hjelper det med tankevekkende alvor i innholdet - selv om dybden kommer iform av en dømmende pekefinger fra en eldre utgave.

Jeg liker hvordan boka er strukturert.
Hvert kapittel har fått tittel etter en person, epoke eller hendelse.
 - mor - far - ekteskap - London - Wenche (Foss) - Det Nye - sjef -
, og beveger seg kronologisk framover, selv om hendelsesforløpet innen kapitlene overskrider den ytre rammen. Det gjør det lett å følge med og holde oversikten, og kravet til rekkefølge og meningsbærende anekdoter blir mindre - ihvertfall fra meg.
Jeg tenker det skjedde slik:
London, Toralv? Hva husker du fra London?
Hmm, jo, det var denne teaterskolen da, og 
--  de deilige pikene - og den gangen jeg ikke fikk den opp.
Første ekteskapet da Toralv? Skjedde noe der?
Jo, hun kom jo fra Sverige da, styrtrik og fetert var hun, feriehus og bading, , ja og de deilige pikene i Tyskland - og Liv Ullmann
, som forøvrig høres splitter pine gal ut gjennom Maurstads filter.

Best er han når han snakker om skuespilleri.
Rollene, teateret, talentet, og alt det som foregår bak kulissene. De små nyansene som kan gjøre en rolle og forholdet til teksten bak. Skuespillet. Lyrikken. All tankekraften og arbeidet som inngår i å bygge en karakter.
Å forstå forfatterens intensjoner, samtidig som du skal fornye og underholde
-  og tjene penger.
 - som minner meg på at en gammel kjenning fra biografiinnlegget om Cora Sandel -  Harald Grieg - også dukker opp her. Som publikum. Noe jeg fant bemerkelsesverdige tilfredstillende etter å ha lest brevene mellom han og Cora Sandel - om penger, forfattere og forleggeri.

Størst vekt har foreløpig tilfalt Shakespeare og Ibsen - og da spesielt Hamlet og Peer Gynt, men også Brandt og hans til nå favorittrolle - dvs - fram til side 235. - Puck, i En Midtsommernatts Drøm.

Maurstad hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Kagge Forlag.
Foreløpig ingen andre norske bloggere


That's it
, og til nå liker jeg den, språk og småsjåvinisme til tross, men jeg er raus og ser gjennom fingrene, er man snart 90 skal ikke jeg komme å ødelegge førkrigsminner om - deilige piker med hud som skummetmelk -.
Også beklager jeg at jeg ikke gidder lete opp sitatene. Kanskje gjør jeg det i morgen når angsten har sluppet og tåka lettet. Da kan det også hende jeg nevner alle de fine bildene.
, forresten
, vil du høre lydboka, leser han selv!

Toralv og crazyliv. Bildet er lånt fra side2.no 
hvor du forøvrig kan lese hele historien om deres lidenskap.

 
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 
Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.

------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
KONGELIGE
Blått blod, krone på hode eller importert fra Hollywood.
Eller: fordi det er jul: 
Aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. 
Hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. 
Kjole med slep, men ingen prinsesse.
Bloggdato er 15.februar