Ignorer beistet i tauenden. IGNORER alt bad og belønn alt good. Lat altså som du går på det lille skuespiller der han ruller og aker så uskyldige og lekende ned bakken. Hunder som leker akebrett kan ikke ha vondt i sinnet. Nei? Ikke engang når de når bunnen av bakken og kaster seg over elva på jakt etter 'elgen' i skogkanten? Nesa virker jo like fint selv om man ligger på ryggen. Og ryggaking på skara lurer både vilt og hundeiere.
Vips er lina utenfor rekkevidde. Vips står man der alene på toppen.
GOT YA.
Gårsdagens Trening 8km + 6km gåtur.
Bare sånn at dette ihvertfall ser ut som et treningsinnlegg og ikke nok ei syteremse over dårlig helse, dårlig vær og dårlig hundekustus. De tomme løftene jeg har porsjonert ut over de siste månedene kan du bare glemme. Jeg sa ingen flere innlegg om hund, skog og snø. Jeg sa at dette innlegget skulle handle om mars og kilometer i god tradisjonell joggebloggånd med snitttider, pulsmålinger og bakkekart.
Jeg løy selvfølgelig.
Flere bilder av hund og snø:
Løping
Sist jeg dokumenterte var det bare sykdom og elendighet. Det var i januar. Nå er det snart april og jeg slimhoster fremdeles - ikke sånn til vanlig, men innimellom og når jeg løper. For, tross manglende dokumentasjon og turer uten gps - det første tegn på dyp depresjon?, har jeg løpt.
Årets 2 første måneder subbet jeg inn ca 140km, mutt sykeløping og lite kvalitet
, men nå i mars er det lys i tunnelen.
Ute sliter jeg, det er glatt, kaldt, og det er ikke alltid beistet er like samarbeidsvillig. Regner med dette blir bedre nå skogen blir bar og vi slipper og løpe langs isete bilveier.
No more døllemølle.
Men for første gang ever føles det lettere å løpe på mølle enn ute. Surrealistisk. Det er langt igjen til den formen jeg hadde i høst men har babysteppet meg fram med 2min jukseintervaller. 2min i stigende fart + 1 min på 8km/t. Dette har jeg holdt på med i hele mars, har rett og slett ikke vært istand til å løpe mer enn 2min i høyere fart enn 8. Det er egentlig ei superoppskrift som hjelper både på selvtillit, endorfinnivå og utholdenhet, i tillegg til at du får sniktrent på å løpe litt fortere enn du egentlig evner, 1min i slengen.
Det funker:
På lørdag løp jeg hele 10km i ett - rett under timen (59 noe)
Det er FREMGANG. Spiller ingen rolle da at det tar meg 55min og løpe 8km ute.
Skader? Jeg sliter fremdeles med knær og hofter, sannsynligvis for mye uvante bevegelser med å dra rundt på hundebånd på joggetur, for mye gåing, for lite løping og null tøying. Må ta meg sammen, for man kan ikke gå inn i maratonopptreningen med dårlige knær.
Der sa jeg det magiske ordet.
MARATONTRENING. (6mnd igjen)
Den starter nå, smått så snart veiene blir bare, på ordentlig når skogen åpner.
Når våren kommer, denne gangen lover jeg på ordentlig.
Ingen flere bilder av hund og snø før 2014.
(i 2014 kommer vinteren først i januar)
, og framover blir hver kilometer dokumentert.
Må bare finne et passende starttidspunkt.
hehe.. godt å lese at det finnes flere smarte hunder som har funnet ut at munnkurv veldig enkelt kan nektes! kreative KREK! = narkose og negleklipping med dertilhørende kostnad. Fillebikkje!... :-/
SvarSlettHund og katt gikk forøvrig amok i leken her idag morges, med det resultatet at jeg nå sitter her med en stk knust favoritt-kaffikopp og surmuler. "Mor, mor se - jeg er sjef over katta et lite øyeblikk!" *KRASJ!* Ittno' mer kaffi i mummi-påskegule-koppen i år nei. Og sjefingen over katten varte i nøyaktig 10 sekund før han tygget bikkjepelsen i øret, fikk vridd seg på beina og kastet seg over hunden igjen. På toppen, denne gang. "Leke"slossing er favorittsysselen, men det ender som regel med en fornærmet hund. Katten vinner jo alltid. Jeg mener, ALLTID!
Marathon? Eneste marathon jeg kommer til å delta i og fullføre er lesemarathon... Lat? Jei?
Jeg tenker med gru på en framtid med narkose for hver minst håndteringsting så jeg har jobbet som besatt med denne munnkurven de siste dagene. Prøver å fjerne bindingen mellom munnkurv og kloklipp, slik at begge deler betyr kylling og chops og ikke har noe som helst med hverandre å gjøre. Helt til SURPRISE, de sammenfaller helt ut av det blå.
SlettFikk på kurva hele 3 ganger i går så det går framover, men det koster, ingen devildog med selvrespekt gjør ting gratis, frosset beinete kotelettavskjær og store munnfuller kyllingfilet er prisen pr. påsettelse.
Det høres jo koselig ut med hund/katt lek, og jeg er sikker på at devild godt kunne ha tenkt seg å sette tennene i kattene - i lystig lek, kattene derimot er skeptiske, selv om Susse, sjefen over alle sjefer, angrep han gjennom gardina idag. Leken, med klørne ut og tenna på tørk. Kattene har merkelig nok ingen problemer med få han til å oppføre seg.
(her i huset er det barna som knuser kaffekopper)
Aah, jeg gleder meg sånn til jeg kan poste bilder av min veldresserte voffs, travende tett inntil mitt høyre ben, uten å ense noe annet enn sin eiers minste lille vink. (Det er jo lov å håpe?)
SvarSlettSa du maraton sa du? Hvor og når? Dette er jo revolusjonerende nyheter og så blir de knapt nevnt sånn helt by the way?!
Jeg gleder meg også!
Slett(men, host, host, det bør nok være ditt venstre ben så han ikke havner under trailerhjulene, akk så mye erfaring jeg har fått på disse 8 måneder -))
Innimellom løper han som en drøm, da er det fryktelig gøy!
Maraton skjer i Oslo, og bisetninger er det største volum jeg tør bruke. Det virker ennå litt fjernt og urealistisk, men halve moroa er jo å ha meg seg på.
(si ja!)
Smart du, som starter maratonoppkjøringen 6 måneder før, og ikke 6 uker! Dette blir så bra så :)
SvarSlett6mnd er det virkelig så kort??
SlettHer jeg sitter nå synes jeg det er ufattelig at dere kan komme i form så fort. Du skal se at når september rolls around ligger jeg fremdeles å vaker rundt 11 og ender opp med å bli nektet andre runden.
Får pulsforstyrrelser bare av å tenke på det.
Det er godt alle dere andre skal i ilden lenge før meg, så jeg får øvd opp mentaliteten litt - ved lesing -)