NORA GOES TO HOLLYWOOD

Worst Fears  (1996)
 - Fay Weldon

Første setning:

'I've never seen a dead body,' said Vilna. 'Can I come too?' 'I don't see why not,' said Abby, and the went down to the morgue together.'

Hjemme sitter enken Alexandra. Hun var på jobb da mannen døde.
Hun er den siste til å se liket og den siste som skjønner hva som foregår.
Livet rakner, smuldrer
og vender seg mot henne.

Først er det hunden, så mannen, så naboen, venninna, svogeren, så barnet, jobben og leililigheten. Alle lyver, vet alt og ingen er de og som hun trodde. Det rulles opp og ut - bit for bit og til slutt har det gått så langt at man egentlig bare venter på at den stakkars enken skal henge seg i fjøsbjelken

, og alt man kan gjøre er å håpe.
Et håp om at Fay tar en Weldon og shedjevler over hele landsbyen.


Assosierte sammentreff:
Jeg har jo alltid gnålt om den mønstrede tilfelighetene i bøkene jeg velger. Myrstrå, Lolita, djevler eller meta. Helt uten planlagt innblanding. Derfor er det morsomt at dette sitatet står på baksiden av boka.

......  But it is a terrific read and, for those of a misanthropic bent

, a primer in human callousness and perfidy. (Sunday Telegraph).

Juni står i misantropiens tegn og det sier jeg igår kun fordi jeg var på bookcrossingmøte og blant annet diskuterte Cocka Hola Company med Line - om misantropi og pornografi - og hva tror du dukket opp i det første kapittelet av De Skjødesløse, boka jeg leser nå?, valgt kun fordi den var finsk og kanskje like god som Pirjos - Historien om mannen som filmet det første gangbang og døde
- fiktiv oppspinn eller ikke, tilfeldigheter har en sammenheng og i juni er det meningen jeg skal gruble over pornografien og det mennesklige.

Noe som får meg til å tenke på Beate Grimsrud og det fantastiske diktet hun gjesteblogget på forlagsliv.no i forrige uke.
Det var 5 millioner som ikke gjorde det.  
Et spørsmål om hvorfor vi ikke gjør unevnelige ting selv når vi kan
 = den andre siden av misantropiflisa = filantropi lot jeg meg igår fortelle.

Digresjon over:

Jeg anbefaler:

Worst Fears løftet meg ut av allergitåka og satte fyr under leselysten.
Det er mine favorittbøker. de som rister opp når du begynner å bli lei.

Den er underfundige, kanskje enda mer enn jeg skjønte, for jeg har en snikende fornemmelse av at heltinne Alexandra kanskje hadde wee mer grums i melet enn hva som kom fram i boka  
-  min løpske fantasi og angst for å ikke absorbere alt.
Den er morsom - nesten kafkatragisk
& den er kort - som er vikig for progresjon og selvtillit

Det hadde heller ikke vært Fay Weldon
hvis det ikke hadde vært en dans rundt kvinner og kjønnsroller.

Alexandra er i London og spiller Nora i Et Dukkehjem da mannen dør
, mens han har sex, med enten naboen, venninna eller tjenestepiken.
Dette kommer fram stykkevis og delt (for å holde oss til Ibsen).

Kvinnene danser rundt døde Ned og penisen hans, la oss kalle han gjøkalven. Fra Ibsen til Bibelen. De karrer til seg og vil eie, mannen, minnet og eiendelene. Selv ligger han symbolsk og erigert i midten - dvs han ligger egntlig på likhuset, men dømt etter alle besøkende lakenløftere kunne han like gjerne vært bauta i hagen.

Hva er leksa?
Kanskje, at selv når man som Nora endelig tar tøylene
er kontrollen over liv og rollebesetning overfladisk og tilsynelatende.
Men bare kanskje, for der Nora-vikaren på scenen, kveld etter kveld pynter og blotter seg, snur Alexandra endelig ryggen til illusjonen av et landsbydukkehjem
, trer ned fra scenen
og drar til Hollywood
Der illusjon er sannhet og tenner naturlige hvite.

Siste setning:  '

Ned was dead. And she was off'

Og om det betyr hevn, oppreisning eller flukt holder jeg hemmelig.



Boka hos tanum.no
Min er kjøpt på freetex
og fortsetter sin verd via bookcrossing:
Bokas Reise 
Tar den med på neste Oslotur.


Know your writer:

Fay er født i England i 1931, vokste opp på NewZealand, har vært gift 3 ganger og har 4 sønner. Hun har en enorm produksjon bak seg fra 1967 - 2009 = wiki. Plutselig slo det meg at hun har rukket å bli 81år.    
Måtte hun skrive til over 100.



Som vanlig har jeg lest mye mindre enn jeg tror og premien for det
blir et mulig  Fay Weldon prosjekt til neste år.  
Anbefalinger?